Ingenting er som det verbale bikkjeslagsmålet som oppstår med jevne mellomrom når det skal diskuteres hva som er best av 3R eller 2R!

Nils Gullhav får korreks for å bidra til trådens ufruktbarhet. Det er ikke lite frekt, all den tid tråden kan oppvise frekkheter og nedlatenheter langt verre enn den Gullhav oppviser – om han i det hele tatt utviste noen. Begrepet «Misjonær» er meget treffende.

Det later til at noen har stort behov for å fremheve sine egne motiver for å drive med modelljernbane som De Eneste Sanne Mål, ikke ulikt hva noen religiøst motiverte individer argumenterer med når det gjelder å skille tro fra vantro, frontet med et fromt ønske om at alle ser det samme lyset som dem selv. At noen kan drive med MJ uten å dele den samme fundamentalisme, synes aldeles ubegripelig – med mindre man betrakter dem som en slags annenrangs utøvere, eller noen slags «umodne mj-ere».

Tråden "Verv meg som AC-utøver!" fremstår til å begynne med som et tilsynelatende saklig spørsmål om hvorfor Märklins treskinnesystem bør være å foretrekke, men, det skal jo være et men; «[..] under den reelle forutsetning at jeg foretrekker forbildenærhet [..]».

Dette lille «men» gjør at hele det tilsynelatende saklige, åpne spørsmålet blir en farse, der resultatet er gitt på forhånd. Hvis premissen er forbildetrohet – da er det håndlagt spor som er vinneren. Det finnes INGEN produsent – heller ikke i 2R som fabrikkerer forbilderiktige modeller av norske spor. Til tross for det bygges det både moduler og svære klubbanlegg med norsk forbilde – uten at sporet er etter forbilde. Svilleavstand er feil, sporvekslene feil, skinnebefestigelse er feil, profilet er feil, ballasten feil, og skinnehøyden er feil.

Heldigvis «skal det ofte ikke mer enn en rød postkasse eller telefonkiosk i landskapet før tilskueren føler seg hensatt til Norge.», sitat fra boken «Modelljernbane på Norsk».

Treskinnesystemet "lider" selvsagt under et alvorlig handicap når det kommer til realisme, eller forbildelikhet. Alvorlighetsgraden for den enkelte vurdere selv, men det dreier seg altså om at det er kontakter til bruk for slepesko.

I denne farsen kommer det (forutsigbart nok) flere innlegg med sitater der det hentes frem bilder fra andres selvbygg med baner med nevnte kontakter, for å illustrere hvor urealistisk de mener dette er. De samme skribenter unnlater heller ikke å spore av hele tråden med å forherlige sine egne Mj-valg, og de forfinetheter de måtte inneholde – til tross for at det da ikke handler om å bygge noe anlegg(!), men heller putte modeller i vitrineskap! Tenk det, Hedda!

Igjen; 3R-systemet har et handicap i forhold til to-skinnesystemet. Ja, ja, ja og ja. Hvis det er deilig å høre, kan jeg godt gjenta det så mange ganger som ønskelig. Bare hyggelig.

Er det sånn at hvis man velger driftssikkerhet og 3Rt, så er all annen innsats mot forbildetrohet bortkastet? Å lage landskap, detaljere sportraséen er kvaliteter som diskvalifiseres av midtledere - "Gjelds" bare valg av skinner når det skal vurderes forbildetrohet??

Når enkelte insisterer på å bare forholde seg til egne premisser når det skal diskuteres saklige valg, blir det en pseudo-diskusjon – resultatet er gitt på forhånd, den eneste usikkerheten er hvor usaklige enkelte klarer bli i løpet av «debatten».

Selvsagt kan ingen verves som AC-utøver hvis BARE forbildetrohet er eneste gyldige betingelse.

«Farsen» kommer etterhvert til et slags diplomatisk nivå, hør bare: 3R kan være et «kortsiktig valg» på veien der man «modnes som mj-er». Jo takk. Jeg er altså kortsiktig i mitt valg av mj-system, og jeg er heller ikke (helt) moden. Paternalistisk?

Jeg kan vanskelig tenke meg noe mindre modent enn å være nærmest patologisk fiksert på sporet i en totalitet der så uendelig mye mer inngår for å gjøre et MJ-anlegg komplett. Når det ovenikøbet må stjeles bilder fra andres anlegg og «disse» dem for deres valg, blir umodenheten komplett – omtrent som småjenter som bedriver nettmobbing. Anonymt.