Nei

Hvilken skala og sporvidde?
Hva menes med "noe i nærheten"?
Du nærmer deg med en Mogul 2-6-0. 

Du kan da ikke for alvor mene at type IV har noen som helst likhet med type XXIII? Vel, de er begge samlsporte damploktyper, men der stopper også likheten.

Det blir lettere å gi noen svar hvis du forklarer litt tydeligere hva du egentlig er ute etter.
Tidligere har du spurt om forbildene til normalsporede personvogner i H0, men i denne tråden spurte du om et helt konkret smalsporet lokomotiv. Derfor fikk du svar om storskala/livesteam, men det er sannsynligvis ikke det du er ute etter?

Hva er det vil bygge og/eller samle på?
- Målestokk (H0, N, Z eller storskala)?
- Sporvidde (normalspor eller smalspor)?
- Tidsepoke (førkrigs, etterkrigs, 60-tallet, 80-tallet, nåtiden)?
- Materiell for selvbygging eller ferdigmodeller?
Foreløpig er bare det at du er interessert i norsk materiell som er noenlunde klart.

Det var interessant at det fantes byggesett av IoM-lokene som ligner svært mye på type IV. Hvilken skala er de i? Du skriver H0m, men siden det er britisk forbilde kan man kanskje mistenke at det er i 1:72?

Gjensatte lokomotiver var i hovedsak Stortyskeren (Type 63) som var i bruk i mange år etter krigen, men også Type61 selv om bruken etter krigen var begrenset.  Av godsvogner finnes det mange muligheter og det var en artikkelserie i På Sporet for flere år siden.  Akkurat nå har Brawa en Opeln vogn som enkelt kan fornorskes litt maling og decaler (Flere forhandlere i Norge selger den og decalene på nett).  I tillegg finnes det andre tyske G vogner fra Brawa og Roco og blant annet tyske L vogner fra Fleischman som ble stt igjen i Norge etter krigen.  Dette forumet har noen tråder om ombyggingen av disse.  Her er et par av mine:

Det fantes to varianter av litra G3. Den "egentlige" er den norskbygde, levert mellom 1908 og 1928, som bildet nedenfor viser. Den har ganske flatt tak, stående panel og har de to karakteristiske små vinduene helt inntil hver side av skyvedøra. Noen vogner (ca 150) fikk bremserhus i tillegg (litra Gf3). I 1930 hadde NSB ca 2000 G3 og Gf3.
G3 hadde lasteevne 15 tonn. Det fantes en rekke vogner med lignende utseende, men som bare hadde lasteevne på 10 tonn. De eldste og minste av disse ble fra 1930-tallet benevnt G1 (bygget fram til 1895) og de litt større G2 (bygget fra 1897 til 1910).



Under første verdenskrig anskaffet NSB 50 vogner fra Tyskland etter vanlig tysk byggestandard med lasteevne 12,5 tonn. De fikk også litra G3 da indeksene ble innført tidlig på 1930-tallet. De skiller seg fra de norskbygde ved at de har utvendig stenderverk og liggende panel. De fikk nummer på 31-tusen og 32-tusentallet. Her er bilde av denne typen - nesten i hvert fall:



HVorfor jeg sier "nesten" er at den avbildede vognene er ikke en av de NSB kjøpte i 1915, men av tilsvarende vogner som ble etterlatt i Norge i 1945. Det var et betydelig antall og de gjenkjennes ved at de fikk nummer på 33 og 34-tusen, men ble ikke litrert G3, men bare G.

Litt om indeksene 1-5 som var i bruk fra ca 1932 til ca 1966, da UIC-litra kom. (Mange gamle vogner i 1966 som ikke skulle brukes utenlands, fikk aldri UIC-litra og beholdt derfor sitt litra med indeks 1-5 helt til de ble utrangert eller ble internvogner.)
Indeks 1 er vogner med inntil 9 tonns akseltrykk og liten vognkasse.
Indeks 2 er vogner med inntil 9 tonns akseltrykk og større vognkasse
Indeks 3 er vogner med inntil 12 tonns akseltrykk
Indeks 4 er vogner med inntil 14-15 tonns akseltrykk
Indeks 5 er vogner med mer enn 15 tonns akseltrykk

Er det foresten noen gode nettsider som tar for seg norske godsvogner, særlig de eldre i treverk.

På Krøderbanen finnes Norges største samling av museale godsvogner, herunder flere G2- og G3-vogner. En del av dem er restaurert til forskjellige tidligere tidsepoker, mens en del venter på å bli tatt hånd om.

En oversikt over alle godsvognene med "gamle" nummer som er på Krøderbanen finnes her. I venstremenyen på denne siden er det også en lenke til mer moderne godsvogner med UIC-nummer som er på Krøderbanen, men det er vel ikke fokus i denne sammenhengen.

Det er også en egen side med omtale av G2-/G3-vogner.
G2 og G3 er egentlig samme vogntype, men G3 har kraftigere aksler og dermed større lasteevne enn G2.

Som Svein S sier er det i utgangspunktet to hovedtyper av litra G3. Mange av vognene av den norske grunntypen ble gjennom årene noe endret (forsterkninger og påbygging av trykkluftbremser), men det ble aldri satt i gang noen større ombygginger som endret grunnutseendet. Det finnes imidlertid flere litt spesielle vognvarianter som også fikk litra G3.

Noen G3-vogner av grunntypen er eksempelvis 5658 og 14092.
Eksempel på en G2-vogn er 14088, som engang i tiden mistet sitt opprinnelige bremserhus og derfor nå har endeplattform.
Noen spesielle varianter som ikke passer med grunnstandarden men som allikevel har G3-litra er RjB 101 og 13014.
Det ble også bygget en del G2-vogner i boggiutgave med et lite konduktørrom, som 10241.
En av de tyske vognene som ble innkjøpt av NSB i 1915-16 er 31035.

På Krøderbanen finnes også noen tyske vogner som ble etterlatt i Norge i 1945. 33602 er en av vognene som bare fikk litra G og nummer i 33-tusenserien. Siden disse vognene ikke hadde litraindeks ble de i dagligtale som oftest kalt "G33-vogner", selv om korrekt litra bare var "G".
En annen slik etterlatt vogn er 33144, som er av den den gang relativt moderne tyske typen "Oppeln". Disse vognene hadde stor akselavstand ("ett hjul i hvert hjørne") og egnet seg derfor spesielt godt for å gå som ekstra reisegodsvogner i persontog. I motsetning til de fleste tyske G-vognene som bare fikk litra G fikk disse litra Gp4 (p for bruk i persontog, 4 fordi de hadde lasteevne som norske indeks 4-vogner).
Krøderbanen har også en vognkasse etter en tysk vogn som brukes som lagerskur, 33035.

Alle godsvognene på listen befinner seg på Krøderbanen, men det varierer hvor tilgjengelige de er. En del av dem er i dårlig stand og er dekket med presenninger for å bremse forfallet.

Edited by H. Lindholm - 28 mars 2016 at 23:43

Så det er bare to som hadde buet tak av samme typen som de med flatt tak?

cmi wrote: Så det er bare to som hadde buet tak av samme typen som de med flatt tak?

Nei, det var haugevis av vogner med både flatt og buet tak, og det var flere forskjeller enn bare takformen. Se godt på bildene.
Grunnen til at Materielldatabasen bare viser to med buet tak er nok at det bare er to eksemplarer som man har hatt tilgjengelige bilder og data på og som derfor er lagt inn. Mens disse vognene fantes var det ikke så mange som var interessert i å fotografere gamle godsvogner, så det er dårlig med kjent bildemateriale.

Dette med de tyske vognene som ble etterlatt i 1945 var en ganske uoversiktlig affære. I praksis var det nok omtrent som om du har leid ut huset ditt i noen år på grunn av utenlandsopphold, og når du kommer hjem og leieboeren har flyttet ut så er garasjen og kjelleren full av ræl som han har latt stå igjen og som du ikke vet noe om opprinnelsen til.

NSB gjorde nok som best de kunne for å få brukt det som var brukbart, men på den annen side visste de nok at mange disse vognene ikke kom til å være i trafikk så veldig lenge. Ikke passet de helt inn i NSBs litra og klassifikasjonssystemer heller. Det var nok mye av grunnen til at de fleste bare fikk en enkelt samlelitra uten indeks, selv om det egentlig var veldig mange vognvarianter.

Edited by H. Lindholm - 29 mars 2016 at 00:11

Jeg sikter til at det er en vogn som er lik den på bilde, ikke på bilde, men betydelig mer buet tak, sikkert andre små forskjeller også, men vognsidene og endene ser identiske ut for meg hvertfall.

Kjell H. wrote: ses wrote: Det var interessant at det fantes byggesett av IoM-lokene som ligner svært mye på type IV. Hvilken skala er de i? Du skriver H0m, men siden det er britisk forbilde kan man kanskje mistenke at det er i 1:72? Modellen er 88,5 mm fra "buffertbjelke til buffertbjelke" (nå har den jo ikke bufferter). Da modellkoblinger kan variere, er det nok mest korrekt å bruke dette målet. Type IV er oppgitt til 7105 mm. - eller rundt 81,5 mm i H0 - MED koblinger. I 1/72 ville det være 98,7 mm. Er koblingene 3,5 mm i hver ende, så stemmer dette bedre med H0 i stedet for 00. IoM-lokene har flere kjeleskift bak seg. Derfor er de mest iøyenfallende forskjellene at loket har Ramsbottom sikkerhetsventil i stedet for den typiske Salter-ventilen (opprinnelig) og firkantede vinduer i hytten.

Det er britisk 4 mm scale, og det er vel 1:76,2. Branchlines har visst flere IoM-lok og de oppgis å kjøre på 12 mm gauge, så det er vel samme sporvidde som H0m. Burde være mulig å bygge om til norske lok, men tror ikke jeg skal begynne i med slike små skalaer. 

De bildene er så knøtt små at det er ikke så lett å avgjøre.

Nei jeg har ikke cad vogner, men tenkte få meg det :)

Her er større bilder
http://www.risormjk.net/images/Vogner/Skandinavia/roco%20NSB%20G3%2033%20060.jpg
http://www.risormjk.net/images/Vogner/Skandinavia/roco%20NSB%20G3%2031%20031.jpg