JEg tror det er større sjanse på å få et svar dersom du stiller det på NJKs forum. Om noen i det hele tatt kan svare på dette.

Kanskje det ble brukt som uttrekk slik at hovedspor og skive ikke ble berørt?

Det er jo såklart en mulighet, kan også ha vært for å få vogner generelt bort fra stasjonsområdet?

Det har nok vært noen endringer i sporplanen som ikke framgår av tegningen, for sporveksel nr. 3 mangler. Den har nok vært der en gang.

H. Lindholm wrote: Man har nok hatt et behov for å plassere vogner på dette sporet. Vogn med kull kan være et svar, bygningen mellom dette "nye" sporet og stallsporet var muligens kullrampe eller kullskur? Uttrekksspor for skifting var det neppe ment som. Sporet er så kort at man ikke oppnådde noe som helst i den sammenheng, og trafikken på banen var aldri større enn at man trolig heller ikke hadde noen problemer med å få gjennomført nødvendig skifting uten å forstyrre toggangen.

Byggningen mellom disse sporene var til kull og påfylling. Mens byggningen på oversiden av svingskiven ble brukt til vedlager.

ses wrote: Ante meg. Da var sikkert den vekselen merket som nr. 3?

Det kan den muligens ha vært, men sannsynligvis lå den utenfor (til høyre for) den nåværende nr. 1. Etter normal sporvekselnummerering skulle den da hatt nummer 1, og den nåværende nr. 1 skulle hatt nr. 3.
Det er også noe rart med nummereringen av sporvekslene 6 og 8, etter normal nummerering skulle disse vært nummerert omvendt. Det skyldes sannsynligvis at nr. 8 er lagt inn mye senere enn nr. 6.
Hvis det ikke er noen spesiell grunn til det omnummerer man ikke sporveksler ved mindre endringer i sporplanen. Generelt er ytterste sporveksel mot linjen ved kjøring fra Oslo alltid nr. 1 (og i motsatt ende av stasjonen nr. 2). Siden disse vekslene inngår i stasjonen sikringsanlegg (her var det vel C-lås?) er kanskje det grunnen til at den tidligere nr. 3 ble omnummerert til nr.1.

Det var (er?) en enderampe på godshussporet, den var neppe der opprinnelig. Byggingen av denne kan muligens ha vært årsak til at godshussporet ble "snudd"?

Javel, jeg trodde kurve- og plassforholdene gjorde det vanskelig men de hadde altså klemt inn sporvekselen til rampesporet innenfor den nåværende sporveksel nr. 1, som dermed har vært nr. 1 hele tiden.
Det står påført "Prov. rampe", så godshuset ble tydeligvis bygget senere. Det er kanskje grunnen til at rampesporet først ble anlagt denne veien, og at sporet ble "snudd" når godshuset kom?

I tilknytning til det sporet denne tråden startet med;

Sett en tank på vogna og en dieselpumpe på enden så har du akkurat det jeg tenkte på.

Di 2 til Rødbørg? Neppe. Det må i tilfelle ha vært langt senere enn på 1970-tallet og banen må ha blitt forsterket. Ble den det? Det var en grunn til at Numedalsbanen var den med damplok lengst i drift, og det var på grunn av det lave akseltrykket. Type 21 gikk i godstogene helt til sommeren 1970. Da overtok Skd 220.

Skd 220c 202 har vært så langt nord som Gvammen med kipptog i 1988.

Jeg fant, jeg fant osb----.

Edited by Bhal - 20 juli 2014 at 23:22

Takk for linken! Må nok skjerpe meg litt med sånt.

kokken wrote: Banen har ikke blitt forbedret til å tåle større akselsstrykk lenget enn til flesberg. Videre oppover til Rødberg er det ikke gjort noen slike utbedringer. Etter det jeg vet har det aldri gått Di2 til Rødberg.

Dieselokene har nok ikke gått lenger enn til Flesberg. Mens SKD har gått helt til Rødberg. Men å huske at det er et bilde i et av på sporet med SKD og vogner. Sånn ca nord for Veggli??

Har du ikke prøvd dressin, er Numedal en fin anledning. Tågab på Flesberg i sept 2009.


Edited by Wickerman - 21 juli 2014 at 14:26

Wickerman wrote: Mens SKD har gått helt til Rødberg. Men å huske at det er et bilde i et av på sporet med SKD og vogner. Sånn ca nord for Veggli??

Som sagt, Skd 220 overtok for damplokene i godstogene fra 1970, godstogene til/fra Rødberg, altså. Men det var vel bare ett godstogpar i uka.