Rødberg
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=8658
Printed Date: 22 november 2024 at 17:23
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Rødberg
Posted By: kokken
Subject: Rødberg
Date Posted: 17 juli 2014 at 19:17
Er det noen her som vet når dette ekstra sporet kom på rødberg stasjon, mellom lokstall og utkjøringssporet? Jeg har sett på flere sporplaner, men nevnte spor er ikke oppført på noen av dem. Dette er den nyeste/siste sporplanen som er registrert. ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Replies:
Posted By: ses
Date Posted: 17 juli 2014 at 21:12
|
JEg tror det er større sjanse på å få et svar dersom du stiller det på NJKs forum. Om noen i det hele tatt kan svare på dette. |
Posted By: kokken
Date Posted: 17 juli 2014 at 21:51
|
Da skal jeg prøve der, 1940 er den siste sporplanen fra. Men da har jeg et annet spørsmål ang sporet. Hva kunne grunnen være for at de la et spor der. Var ikke så mye trafikk på stasjonen? ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: MY1201
Date Posted: 18 juli 2014 at 00:41
|
Kanskje det ble brukt som uttrekk slik at hovedspor og skive ikke ble berørt? ------------- Magne H.L. Norsk, dansk og det som er artig. |
Posted By: eika
Date Posted: 18 juli 2014 at 06:25
|
Kan det ha vært brukt for å parkere en vogn med kull til damplokene på? ------------- Når går toget fra Skråvika? |
Posted By: kokken
Date Posted: 18 juli 2014 at 07:06
|
Det er jo såklart en mulighet, kan også ha vært for å få vogner generelt bort fra stasjonsområdet? ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 18 juli 2014 at 09:11
|
Man har nok hatt et behov for å plassere vogner på dette sporet. Vogn med kull kan være et svar, bygningen mellom dette "nye" sporet og stallsporet var muligens kullrampe eller kullskur? Uttrekksspor for skifting var det neppe ment som. Sporet er så kort at man ikke oppnådde noe som helst i den sammenheng, og trafikken på banen var aldri større enn at man trolig heller ikke hadde noen problemer med å få gjennomført nødvendig skifting uten å forstyrre toggangen. |
Posted By: ses
Date Posted: 18 juli 2014 at 09:23
| Det har nok vært noen endringer i sporplanen som ikke framgår av tegningen, for sporveksel nr. 3 mangler. Den har nok vært der en gang. |
Posted By: kokken
Date Posted: 18 juli 2014 at 09:56
------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
ses wrote:Posted By: kokken
Date Posted: 18 juli 2014 at 09:58
------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: ses
Date Posted: 18 juli 2014 at 10:41
Ante meg. Da var sikkert den vekselen merket som nr. 3?
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 18 juli 2014 at 11:43
Det kan den muligens ha vært, men sannsynligvis lå den utenfor (til høyre for) den nåværende nr. 1. Etter normal sporvekselnummerering skulle den da hatt nummer 1, og den nåværende nr. 1 skulle hatt nr. 3. Det er også noe rart med nummereringen av sporvekslene 6 og 8, etter normal nummerering skulle disse vært nummerert omvendt. Det skyldes sannsynligvis at nr. 8 er lagt inn mye senere enn nr. 6. Hvis det ikke er noen spesiell grunn til det omnummerer man ikke sporveksler ved mindre endringer i sporplanen. Generelt er ytterste sporveksel mot linjen ved kjøring fra Oslo alltid nr. 1 (og i motsatt ende av stasjonen nr. 2). Siden disse vekslene inngår i stasjonen sikringsanlegg (her var det vel C-lås?) er kanskje det grunnen til at den tidligere nr. 3 ble omnummerert til nr.1. Det var (er?) en enderampe på godshussporet, den var neppe der opprinnelig. Byggingen av denne kan muligens ha vært årsak til at godshussporet ble "snudd"? |
Posted By: kokken
Date Posted: 18 juli 2014 at 14:13
Her er et bilde av den andre sporplanen som er laget før den fra 1940. Her vises sporet til godshuset andre veien som nevnt før. ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 18 juli 2014 at 14:34
|
Javel, jeg trodde kurve- og plassforholdene gjorde det vanskelig men de hadde altså klemt inn sporvekselen til rampesporet innenfor den nåværende sporveksel nr. 1, som dermed har vært nr. 1 hele tiden. Det står påført "Prov. rampe", så godshuset ble tydeligvis bygget senere. Det er kanskje grunnen til at rampesporet først ble anlagt denne veien, og at sporet ble "snudd" når godshuset kom? |
Posted By: kokken
Date Posted: 18 juli 2014 at 16:09
|
Kan hende at de prøvde sporet den veien først og fant ut at det ble litt kronglete for å komme til godshuset/rampa. Så da la de det andre veien, men det er litt dårlig løsning med at godssporet går ut fra spor 1 synes jeg. Men det kan hende at det er en helt annen grunn for dette også? ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: Bhal
Date Posted: 18 juli 2014 at 20:01
|
I tilknytning til det sporet denne tråden startet med; Når begynte man med dieseldrift på Numedalsbanen: Mvg, Skd og/eller baneavdelingen? Og har det vært noe anlegg for dieselfylling på Rødberg? Tenker da på flatvogn m/påmontert tank og/eller tankvogn og "bensinstasjonspumpe" ved siden av. Dette ville vel eventuelt fint ha fått plass på den aktuelle sporstumpen. Kraftutbyggingen på Nore 1 har periodevis resultert i større trafikk der oppe enn vi kanskje tenker på, har det periodevis vært stasjonert Skd der oppe for å ta nødvendig skifting? med hyttehilsen Bjørn |
Posted By: kokken
Date Posted: 18 juli 2014 at 22:44
 Jeg har fått tilatelse fra Snøtun å legge ut disse bildene fra Rødberg, tildligere i år. Dette er vel en slik vogn som Bjørn tenker på. Når det gjelder dieseldrift så er det bilde av en skd220 med en lenke Ø2 vogner, tatt i april 1969. ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: Bhal
Date Posted: 19 juli 2014 at 12:16
|
Sett en tank på vogna og en dieselpumpe på enden så har du akkurat det jeg tenkte på. Men om det har vært noe slikt på Rødberg må andre svare på. Den avbildete "skrothaugen" kan jo ha vært hva som helst. mvh Bjørn ------------- mvh Bjørn |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 19 juli 2014 at 12:35
Det ble brukt Skd i godstogene. Godt mulig det gikk Di2 også. Men vill tru skd var stasjonert Kongsberg, og gikk opp ved behov?. Ellers gått både Di3,Tmy,Di8 og TMZ opp til Svene(pukk) eller Flesberg(tømmer) ------------- A matter of life and death |
Posted By: ses
Date Posted: 19 juli 2014 at 21:54
|
Di 2 til Rødbørg? Neppe. Det må i tilfelle ha vært langt senere enn på 1970-tallet og banen må ha blitt forsterket. Ble den det? Det var en grunn til at Numedalsbanen var den med damplok lengst i drift, og det var på grunn av det lave akseltrykket. Type 21 gikk i godstogene helt til sommeren 1970. Da overtok Skd 220. |
Posted By: kokken
Date Posted: 19 juli 2014 at 23:26
|
Banen har ikke blitt forbedret til å tåle større akselsstrykk lenget enn til flesberg. Videre oppover til Rødberg er det ikke gjort noen slike utbedringer. Etter det jeg vet har det aldri gått Di2 til Rødberg. ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: MY1201
Date Posted: 20 juli 2014 at 02:07
|
Skd 220c 202 har vært så langt nord som Gvammen med kipptog i 1988. ------------- Magne H.L. Norsk, dansk og det som er artig. |
Posted By: kokken
Date Posted: 20 juli 2014 at 12:12
|
Skd 220 har vært helt opptil rødberg, det er det bilder på i boka fra numedalsbanen. Etter litt nærmere sjekking av papirene mine så har både skd214, 220 og 221 vært på numedalsbanen. Bm86,87,91. Y7 og Cmb 13,14,15 og 16 har vært på besøk ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: Bhal
Date Posted: 20 juli 2014 at 23:01
|
Jeg fant, jeg fant osb----. På NJK,s forum, i underforaet Quistværelset er det en tråd fra 8.nov 2009 som heter "Stasjonsvogn." Langt nede i denne tråden er det bilde av dieselfyllingsanlegget på Rødberg, tatt av Rool i sept 1988, "Tankvogna for 21 år siden". Stasjonsvogn X 15539 med påmontert tank og dieselpumpe. Litt lenger ned i tråden under "Dieselfylling" er det bilde av skd 220.202 som slukker tørsten. Nå er det bare å sette igang å bygge Kokken. mvh Bjørn ------------- mvh Bjørn |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 21 juli 2014 at 00:18
|
Direkte link: http://medlem.njk.no/forum/forum.php?modul=innlegg&innl=35010&rom=29" rel="nofollow - http://medlem.njk.no/forum/forum.php?modul=innlegg&innl=35010&rom=29 |
Posted By: Bhal
Date Posted: 21 juli 2014 at 10:03
|
Takk for linken! Må nok skjerpe meg litt med sånt. Det eneste er at bildene, og et annet fra Rødberg tatt av Erik Borgersen viser at "tankvogna" står på en sporstump til venstre for tørnsporet, ikke til høyre som jo var det sporet kokken spurte om i trådstarten. fortsatt i hyttemodus Bjørn
|
Posted By: kokken
Date Posted: 21 juli 2014 at 12:35
|
Dette var ny informasjon for meg, det er slike detaljer som er morsomme å finne ut av når man begynner og modellere ting. Bildene er nå dokumentert og ligger klare til byggingen. Den vogna som tanken ligger på, er det en t3?? ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 21 juli 2014 at 14:20
Dieselokene har nok ikke gått lenger enn til Flesberg. Mens SKD har gått helt til Rødberg. Men å huske at det er et bilde i et av på sporet med SKD og vogner. Sånn ca nord for Veggli?? Har du ikke prøvd dressin, er Numedal en fin anledning. Tågab på Flesberg i sept 2009.  ------------- A matter of life and death |
Posted By: kokken
Date Posted: 21 juli 2014 at 14:49
|
Dressin har jeg prøvd der for mange mange år siden. Nå stopper sporet rett før broen inn til rødberg sentrum ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: ses
Date Posted: 21 juli 2014 at 15:49
Som sagt, Skd 220 overtok for damplokene i godstogene fra 1970, godstogene til/fra Rødberg, altså. Men det var vel bare ett godstogpar i uka. |
Posted By: pkonc
Date Posted: 21 juli 2014 at 18:10
| I tømmer sesongen gikk det dobbel SKD 220C i togene i flere år, det finnes bilder av både røde og grønne traktorer sammen foram tømmertog........ til og med på et post kort om jeg ikke husker helt gæli........ eller var det i et PS jeg så det ? |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 21 juli 2014 at 23:25
|
Helt uten at vi egentlig hadde noe spesielt ønske om det har vi i år fått anledning til å sammenligne trekkraften til 1 stk damplok type 21b mot trekkraften til 2 stk Skd 220c i samme type kjøring på Krøderbanen. Trekkraftdiagrammene viser at type 21b skal kunne trekke ca 160 tonn i 20 km/t i 22 promille stigning. Dette er maksimal trekkraft, om togvekten blir større vil man ikke komme opp. 220c alene kan i samme stigning trekke ca 170 tonn, men da vil hastigheten ikke bli større enn ca 5 km/t. Hvis man vil opp i 20 km/t kan ikke togvekten være større enn ca 60 tonn. 2 stk 220c kan følgelig klare å få med seg godt over 300 tonn. Da må man imidlertid ha god tålmodighet, full termos og stor matpakke. Så stor belastning i lang tid har den neppe godt av heller. Ved samme maksimaltogvekt som type 21b klarer i 20 km/t greier 2 stk 220c bare ca 15 km/t. Våre erfaringer viser at dette stemmer bra. 220c kan dra med seg nesten utrolig mye til å være et så lite lokomotiv, men da er det bare så vidt det kreker seg fremover. Allikevel kan det nok tenkes at de som var lei av damploktjeneste så på den som et fremskritt, 220c er jo enkel og behagelig å betjene. |
Posted By: kokken
Date Posted: 22 juli 2014 at 15:09
|
Det er et bilde fra 1986 i numedalsboka som viser dobbel skd 220 med 28 vogner lastet med tømmer på veggli stasjon retning Kongsberg ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: pkonc
Date Posted: 22 juli 2014 at 17:50
Det skulle vel utgjøre ca 670 tonn med 12 tonns akseltrykk som var det som gjaldt........ skulle være nok på to traktorer det
 |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 22 juli 2014 at 22:34
Sydover er bestemmende stigning bare 6 promille, men selv om ikke aksellasten var fullt utnyttet måtte det vært to traktorer for å få med seg et så tungt tog. Det som er mer overraskende er hvis man kjørte så store tog med 220c, siden de er utstyrt med førerbremseventiler som bare er tillatt for toglengder opp til 28 aksler (14 toakslede vogner). |
Posted By: kokken
Date Posted: 24 juli 2014 at 09:46
|
Er det noen som vet om det har stått en vannstender på Rødberg stasjon og evt hvor? Har kikket på flere bilder men ikke funnet noe. ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 28 juli 2014 at 15:19
|
Jeg har en vag formening om at jeg har sett en vannstender på Rødberg for 30-40 år siden, men det kan jo være feil (en såkalt "erindringsforskyvning"). Det ville være merkelig om det ikke har stått minst en vannstender der, og siden det var regulær dampdrift dit helt til høsten 1970 ville det være like merkelig om det ikke var en virksom vannstender til siste slutt. Å drive regulær dampdrift uten tilfredsstillende vannfyllingsmuligheter på passende steder er nesten utenkelig. Hvordan det ble fylt vann på Rødberg i 1974 da UHB arrangerte en tur dit med lok 252 husker jeg ikke. Hvis man leter i bilder fra den tiden kan det kanskje avklares. Da vi kjørte til Rødberg med 236 i 1978 var det med sikkerhet ingen virksom vannstender der, vi måtte fylle vann med brannslange borte ved kraftstasjonen. Så vidt jeg vet ble det også fylt vann ved kraftstasjonen de to gangene etter 1978 som det gikk damplok helt til Rødberg. Noe vanntårn har det neppe noen gang vært på Rødberg, i så fall hadde det nok vært inntegnet på stasjonsplanene. Behovet for vanntårn var nok heller ikke tilstede, de topografiske forholdene ligger til rette for tilførsel av vann med god kvalitet, stor kapasitet og høyt trykk rett fra vannledningsnettet. |
Posted By: ses
Date Posted: 30 juli 2014 at 06:52
Dette bildet er fra UHB-turen i 1974. Den viser at man hentet vann fra en brannkum. Rødberg 20.10.1974, 21b 252 med UHB utfluktstog. Foto: Svein Sando |
Posted By: kokken
Date Posted: 30 juli 2014 at 15:59
|
Var slik påfylling av vann på 40-60-tallet også eller ble dette en løsning mot slutten av driftstiden? ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: ses
Date Posted: 30 juli 2014 at 16:02
|
Jeg vil tro dette var en særordning, for å tilkalle brannvesenet hver gang loket skulle ha vann i regulær drift ville vært for komplisert. |
Posted By: ses
Date Posted: 30 juli 2014 at 16:07
|
Det kan hende at man hadde brukbar tilgang på vann inne i lokstallen. |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 30 juli 2014 at 16:25
|
Så lenge det ikke er dokumentert noe om vannstender og/eller vanntårn på Rødberg blir jo det meste antagelser. Det er imidlertid tilnærmet 100% sikkert at det har vært ordinær vannfyllingsmulighet (sannsynligvis med vannstender) på Rødberg fra banens åpning og nær opp til slutten av dampdriften i 1970. Noe annet er helt utenkelig. Da banen ble bygget var dampdriften det normale, og da var det en selvfølge å sette opp vannstendere og/eller vanntårn på endestasjoner og andre steder hvor det var hensiktsmessig. Vannfyllingsmulighet med stor kapasitet inne i lokstaller har ikke vært vanlig. Når lok stod i stallen kunne man ved behov legge en vanlig vannslange oppi tenderen, og så kunne den stå og fylle langsomt. Å måtte kjøre inn i lokstallen for å fylle vann er svært upraktisk. Vannstendere/vanntårn var normalt plassert ved togspor for at man skulle kunne fylle uten å måtte flytte loket. På endestasjoner var de gjerne plassert i nærheten av svingskiva, dit skulle man jo allikevel for å snu loket. Å fylle fra brannkum er heller ikke akseptabelt i alminnelig drift. Som en midlertidig løsning kan det dog ha forekommet, man trenger ikke tilkalle brannvesenet for sånt. Det holder å sette ned en kumstender på vannuttaket. Det er mulig at vannstenderen på Rødberg ble skadet på en eller annen måte (kanskje frostskadet?) på slutten av damptiden. Hvis man da så for seg at dampdriften ville opphøre om få år kan det godt tenkes at man brukte brannkum for fylling i stedet for å koste på en reparasjon. Om vannstenderen var blitt ødelagt mange år tidligere, eksempelvis på 50-tallet, ville det vært ytterst merkelig om den ikke ville blitt reparert. |
Posted By: Bhal
Date Posted: 31 juli 2014 at 21:05
|
Har benyttet sommervarmen til å lete etter vannstenderen på Rødberg, og fant den. I det minste på papiret. Men kombinasjonen sund jernbanefornuft og kilden tilsier at den helt klart har eksistert. Kilden er Teknisk Ukeblad nr 46, 18 november 1927. Her er det en større artikkel "Numedalsbanen" av Overingeniør S.A Lund om forhistorie, utførelse etc. som går fra side 445 til side 560. Hvis jeg lykkes så er dette linken: http://www.numedalsbanen.no/default.aspx?ArticleID=41625&MenuID=8700" rel="nofollow - http://www.numedalsbanen.no/default.aspx?ArticleID=41625&MenuID=8700 Om vannstasjoner finnes følgende; side 451: foruten Rødberg har to mellomstasjoner vannstasjon og en finnes i reserve på fri linje. side 459, stasjonene: Lampeland og Veggli er utstyrt med vannstendere. Rødberg stasjon er utstyrt med nødvendige omløpsspor og et kortere buttspor med lasterampe for frilast. Her er oppført lokomotivstall for 2 lokomotiver og med tilbygget betjentrom, dreieskive og vannstender. Så er det bare å finne ut eksakt hvor vannstenderen sto, når den forsvant og hvorfor. Tillegg kl 21:24 I sin "reisebeskrivelse" Damp på Numedalsbanen i 1970, en tur EWJ og CFT gjorde tur-retur skriver EWJ kun om vannfylling på Veggli begge veier. Indikerer kanskje at med damplokene stasjonert i Kongsberg var ikke vannfylling i Rødberg noen kritisk faktor. http://medlem.njk.no/forum75/forum.php?aut=0&modul=innlegg&innl=21917&rom=66" rel="nofollow - http://medlem.njk.no/forum75/forum.php?aut=0&modul=innlegg&innl=21917&rom=66 Tillegg slutt For spesielt interesserte kan også nevnes at stasjonsbygningen på Rødberg opprinnelig var kraftanleggets handelsforening, og artikkelen sier også at "I direkte fortsettelse videre østover et par hundre meter ligger kraftstasjonens sporgruppe med innløp i selve kraftsstasjonen." Man skilte altså opprinnelig på hva som var NSB's spor og hva som var kraftverkets spor. med sommerhilsen Bjørn |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 31 juli 2014 at 23:37
Formuleringen "Her er oppført lokomotivstall for 2 lokomotiver og med tilbygget betjentrom, dreieskive og vannstender" kan tyde på at den stod i nærheten av dreieskiven og lokstallen. Det er jo også naturlig på en endestasjon. Den mest hensiktsmesige plasseringen sett fra lokdriftens side ville være langs sporet før man kom frem til svingskiven slik at man kunne oppnå best balanse ved snuing. At det i 1970 ble fylt vann på Veggli indikerer vel ikke at vannfylling på Rødberg ikke var kritisk, tvert imot. Med tunge tog og skifting underveis var nok ikke de 7,7 tonn vann som en type 21 har med seg noe utpreget overskuddsforetak. Banen er 9 mil lang, og ved skifting går det med utrolig mye vann. Strekningen Veggli-Rødberg er 32 kilometer, og har banens sterkeste stigninger. Hvis man har grei mulighet til å fylle vann underveis på 64 kilometer gjør man det. Reisebeskrivelsen forteller jo også indirekte om stort vannforbruk fra Rødberg til Gvammen, og med skifting og opphold på Rødberg var det nok greit å fylle opp. |
Posted By: kokken
Date Posted: 01 august 2014 at 20:09
|
I dag har jeg vært en tur på Rødberg i forbindelse med hjemreise fra hytta. Jeg leita rundt og fant en sokkel mellom svingskive sporet og det ekstra sporet. Jeg skal legge ut bilde senere. Men når denne forsvant det er ikke lett og si, men søken etter svar fortsetter☺ ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: Bhal
Date Posted: 01 august 2014 at 22:27
|
Som Helge skrev så er det driftsmessig fornuftige området for plassering av en vannstender langs sporet inn til svingskiva, og hvis du har funnet en sokkel i dette området som kan ha vært til en vannstender er jo det helt topp. Til Helge: Gikk ut i fra at EWJ hadde nevnt det om det var fyllt vann på Rødberg, og tenker som så at største togvekt på strekket Veggli-Rødberg-Veggli er fra Rødberg og tilbake. Hvis det var vogn som ikke skulle til Rødberg hadde i det minste jeg ganske enkelt latt dem stå på Veggli. Stigningen opp fra Veggli krever vann, men da er også det meste gjort. Kneika opp fra Rødberg igjen har helt klart gått langsomt, men damp og vannforbruket behøver derfor ikke vært ekstremt stort. Derfor min konklusjon om at vannfylling på Rødberg kanskje ikke var kritisk. Og hadde det vært ansett som driftsmessig kritisk så hadde det nok vært stender der og vann haddde blitt fyllt, uansett om EWJ skrev om det eller ikke. mvh Bjørn
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 01 august 2014 at 22:49
|
For å få klarhet i dette må vi spørre EWJ som har skrevet artikkelen det henvises til, men det er jo ikke sikkert at han husker absolutt alle slike detaljer etter 44 år. EWJ skriver også at det var vannfylling på Lampeland på oppturen, det er bare 20 kilometer fra Kongsberg. For meg indikerer det at lokpersonalet gjorde det som er helt naturlig - man fyller opp med vann alle steder hvor man stopper og hvor det er mulig å fylle på en noenlunde grei måte. Da ville det også være naturlig å fylle vann på Rødberg, men for de fleste (les: sånne som oss) er det å fylle vann på en endestasjon hvor loket også skal snus så naturlig at det ikke er så merkelig om EWJ ikke nevner det. At noe ikke nevnes betyr jo ikke at det ikke har skjedd.... 
|
Posted By: kokken
Date Posted: 02 august 2014 at 01:03
Her er det bilde av det som jeg mener er rester etter en vannstender. Man ser tydelig et hull for selve vannrøret, skinnestumpen som ble brukt til å stoppe vannstenderen fra og svinge rundt, samt denne trelemmen. ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: Bhal
Date Posted: 02 august 2014 at 09:25
Og det gjorde jeg i går kveld via mailfunksjonen i "Stasjonen", og her er svaret jeg fikk;
Hei Bjørn!
Dette er så lenge siden at jeg ikke er så skråsikker på
hvordan det var, men her er hva jeg mener:
Det var bare vannfylling i Kongsberg og på Veggli (begge
veier). På Rødberg tror jeg ikke det var noen vannstender ute, men jeg tror det
var mulighet for vannfylling i lokstallen.
Mvh. Erik Og nærmere en fullstendig avklaring kommer vi nok ikke. Som du er inne på Helge, 44 år er lang tid. Men fundamentet som Kokken har funnet virker jo lovende, og til bruk på et MJ-anlegg ville nå jeg tatt dette som bekreftelsen på at "her sto den"., Men det hadde jo vært interresant å finne ut når stenderen på Rødberg forsvant, og hvorfor. mvh Bjørn |
Posted By: kokken
Date Posted: 02 august 2014 at 09:41
|
Det skal jeg være enig, hadde vært interessant å finne ut når den forsvant. Men når det gjelder vanntilførsel inne i lokstallen så var ikke dette tilfelle før dampen forsvant. Da den ene lokstallplassen ble ombygget til å lagre buss. Hvertfall hvis vi skal tro på NSB's byggningsbeskrivelse av rødberg stasjon. Men hvem kan ha informasjon vedrørende vannstenderen, jernbaneverket? Eller jernbanemuseet? ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 02 august 2014 at 11:01
|
Ja her har vi nok svaret. Fundamentet passer til de senere typene vannstendere. Det hadde vært fint med et bilde som viser hvor i landskapet den befinner seg. Her et bilde av samme type stender på Ski i 1979:  Utsnitt av samme bilde:  De to skinnene som var boltet sammen fot-mot-fot var søylen som bar selve stenderrøret. De eldre typene stendere var av støpejern og "selvbærende", mens denne typen hadde et tynnvegget jernrør som ikke var kraftig nok til å bære utliggerrøret. I utgangspunktet var det ikke noen "stopper" på toppen av bæresøylen, men der det var nødvendig ble slike satt på for å hindre at utliggerrøret svingte ut til uønskede posisjoner (som på Ski hvor det var kontaktledning på nabosporet). Trelemmen dekker over kummen hvor selve fylleventilen var plassert i frostsikker dybde. Helt inntil trelemmen ser det ut til å være et rundt hull som er gjenmurt, litt mindre enn hullet etter stenderrøret. Der var antagelig søylen med rattet for fylleventilen plassert. Flere utsagn tyder på at stenderen ikke var i bruk helt til siste slutt på damptiden. Så lenge man ikke har noen sikker kilde vet vi jo ikke hva årsaken kan være, men det er nærliggende å tro at frost er årsaken. Fylleventilen er plassert frostsikkert dypt nede i en kum hvor det skal være et ekstra kumlokk omtrent halvveis nede i kummen som ekstra sikring. Like etter fylleventilen skal det være et dreneringshull som skal tømme hele stenderrøret for vann etter bruk. Hvis dette hullet ikke etterses og holdes åpent kan det stoppes til av rustflak e.l. Det kan da bli stående vann i stenderrøret, og det sprekker når frosten kommer (nettopp dette skjedde på Ski rundt 1980-81). Om det skyldtes frost eller noe annet, så kan jeg ikke se noen annen årsak til å slutte å bruke vannstenderen enn at den ble utsatt for en skade som det ble ansett som for kostbart å utbedre når man allikevel snart skulle slutte med dampdriften. Hvis man hadde vanntilførsel med god kapasitet i lokstallen var det nok enklere å sette opp en kran med stor dimensjon og slangetilkobling der. Etter at dampdriften opphørte ble mange vannstendere stående i mange år, og flere av dem var brukbare inntil de ble ødelagt eller fjernet av en eller annen årsak. Personalet som drev med ugressprøyting var spesielt glade i vannstenderne, det var den raskeste og enkleste måten å fylle sprøytetankene deres på. |
Posted By: kokken
Date Posted: 02 august 2014 at 12:29
Der hvor den rød pilen er ligger denne sokkelen, så den er plassert på svingskive sporet. Når det kommer til modellbyggingen av denne stasjonen, skal man gå ut ifra at det er var en slik vannstender som du viser til på bilde ovenfor eller skal man gå utifra at det var en av de stenderne som Steinar & Steinar kom med i byggesett? Denne typen stender som er på bilde når ble disse tatt i bruk, hvis de er av eldre type? ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: ses
Date Posted: 02 august 2014 at 14:20
|
Jeg vil tro at stenderen fra Ski er omtrent fra samme persiode som Numedalsbanen ble bygget, og siden fundamentets rester virker å passe godt med den på Ski, er det vel gode grunner til å tro at det var en slik en. S&S sin vannstender er vel mer forsegjort, så vidt jeg husker, og den tiden var vel forbi i 1927 at de spanderte slike påkostede vannstendere, selv ikke på Ski, og langt mindre på en sidebane som egentlig ikke skulle blitt driftsbane engang. |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 02 august 2014 at 18:37
|
Ja se der kom plasseringen - akkurat der jeg mente den burde ha vært.... Jeg vet ikke hvordan vannstenderen til Steinar & Steinar er, men den er muligens omtrent slik som den som stod på Hønefoss? Det var en støpejernstender, her fotografert i 1977:  Når man gikk bort fra støpejernstendere og over til de enklere med skinnestolper vet jeg ikke. Det kan jo også ha forekommet flytting og gjenbruk av vannstendere. Vannstenderen i bakken ovenfor Verma på Raumabanen ble ikke satt opp før tidligst på begynnelsen av 20-tallet, men den er av tilsvarende type som Hønefoss-stenderen (dog med litt avvikende utliggerrør). Stenderen ved Verma er for øvrig litt interessant av flere grunner. Den står ikke på noen stasjon men ute ved linjen, og den har vanntilførsel fra en liten dam litt lenger oppe i lia. Gjennom dammen renner en liten bekk, så det er alltid nok vann der. Tilførselsledningen har stort tverrsnitt og er ikke lang, så kapasiteten er stor. Hvis man er litt for sen med å stenge for vannet blir det vått over alt. Veldig vått..... Her tømmes Vermastenderen for rustvann før en vannfylling i 1986: 
|
Posted By: kokken
Date Posted: 03 august 2014 at 12:00
Hva stod det på dette skiltet som er på toppen av vannstenderen? Ikke lett og lese utfra bilde. ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: jevistad
Date Posted: 03 august 2014 at 13:29
Kanskje et slikt, dialektvarianter forekom. Det er vel ikke så aktuelt med en slik advarsel på Rødberg :-)
 ------------- Hilsen Jon Einar  https://www.facebook.com/IndreStambane" rel="nofollow - https://www.facebook.com/IndreStambane |
Posted By: ses
Date Posted: 03 august 2014 at 13:29
|
Høyspenning livsfare. Det er sikkert et generelt skilt som fulgte med elektrifiseringen av Østfoldbanen som ble satt opp alle steder hvor det var fare for at man kunne komme i nærheten av høyspenningsledningene. Det virker å være av emalje. Mener teksten videre er noe slikt som "Ledningene med fester må ikke berøres-" |
Posted By: Bhal
Date Posted: 03 august 2014 at 13:36
|
Vil anta det er samme advarselskiltet som sto på damplokene, diesellokene og traktorene. De to øverste radene er "Forsiktig, Høyspenning". På de fleste skiltene mener jeg dett stod i to rader, men det fantes også skilter hvor dette sto på samme rad. Deretter en regle om ikke å komme nær ledningene eller beftigelsene deres med ildverktøy, vannslange eller annet. (Husker ikke teksten i detalj) mvh Bjørn
|
Posted By: kokken
Date Posted: 03 august 2014 at 15:53
|
Nei du har nok rett i det Jon Einar. Ville det stått noe som helst på Rødberg, i og med at det ikke er en elektrifisert bane? ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: Bhal
Date Posted: 03 august 2014 at 16:55
|
Med 93 km til nærmeste kjøretråd stod det nok ikke noe slikt skilt på vannstenderen på Rødberg nei. mvh Bjørn
|
Posted By: ses
Date Posted: 03 august 2014 at 16:55
Nei |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 03 august 2014 at 23:25
Nå er det jo ettertrykkelig slått fast at det selvfølgelig ikke ville stått noe høyspenningsskilt på Rødberg, men siden det var spørsmål om skiltet på mitt bilde er her et utsnitt av bildet. Bildets oppløsning er dessverre ikke bedre enn dette, men teksten er: Forsiktig! Høispenning! Det er livsfarlig å berøre de elektriske ledninger eller deres fester. Berør derfor ikke disse hverken direkte eller med nogen som helst gjenstand. Her ser man dessuten tydelig at stoppeanordningen som skal hindre utliggerrøret i å svinge ut mot kontaktledningen over det andre sporet er noe som er satt på etterpå, det er ikke en del av den egentlige stenderkonstruksjonen. |
Posted By: kokken
Date Posted: 20 november 2014 at 13:04
|
For litt siden var jeg inne på siden til digitalmuseum og så at det er blir lagt ut noen flere bilder som kaster litt mere lys over denne vannstender saken. Bildene er beskrevet fra 1968-70. Legger ved link til siden http://www.digitaltmuseum.no/search?type_filter=Photograph&query=r%C3%B8dberg" rel="nofollow - http://www.digitaltmuseum.no/search?type_filter=Photograph&query=r%C3%B8dberg Så da er det bare bygge etter forbilde. Men hva er den trekassa til som står ved siden av, kan det ha vært et slags sluk eller en "vaskebøtte"? ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 20 november 2014 at 15:07
|
Det lønner seg å kikke på DigitaltMuseum av og til, der kommer det stadig nye (gamle) bilder. Det ble diskutert når stenderen forsvant, og her ser vi jo bevis for at den har vært i bruk til helt på slutten av 60-tallet. Da er det mest sannsynlig at den av en eller annen grunn er blitt ødelagt (rustet i stykker, frostskadet e.l.), at man da visste at dampdriften snart ville opphøre, og at man derfor ikke ville bekoste noen reparasjon. Hvis den ikke var blitt ødelagt ville den garantert ikke blitt fjernet så lenge det gikk damp på banen. Trekassen er åpen på toppen, den er traktformet, og den er plassert nøyaktig under der hvor tuten på utliggerrøret står når stenderen ikke brukes. Dermed kan det ikke være noe annet enn sluket for spillvann, som vannstendere normalt skal ha. Som oftest er dette sluket bare et litt nedsenket hull i bakken med en rist over. Hvorfor det her er bygget en trekasse rundt sluket vet jeg ikke, men det kan muligens være for å redusere isdannelser om vinteren. Oppe i dalen her kan det vel være ganske mye snø og lange kuldeperioder, og hvis det søles vann fra stenderen vil det med et vanlig sluk sprute ganske mye rundt omkring. Vannsøl og sterk kulde i lange perioder er en lite attraktiv kombinasjon. Stenderen er for øvrig litt merkelig plassert, vanligvis pleier det rektangulære fundamentet ligge parallelt med sporet. At det ikke er sånn her bekrefter vel bare at det finnes forbilder for det meste. |