MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  FAQ FAQ  Søk i forum   Arrangement   Registrer ny bruker Registrer ny bruker  Logg inn Logg inn

Lynghei-banen

 Svar Svar Side  123 6>
Forfatter
  Tråd Søk Tråd Søk  Innstillinger for tråd Innstillinger for tråd
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (1) Thanks(1)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Tråd: Lynghei-banen
    Sendt: 04 februar 2019 kl. 18:57
Det skjer stadig ting rundt Lynghei Stasjon . Nylig ble stasjonsmesterens hus gjort klart for innflytting, selv om det må innrømmes at noen viktige detaljer mangler.



Boligen ligger rett ved sør/vest enden av stasjonen, i gangavstand. Stasjonsmesteren har god oversikt over aktiviteten på stasjonen fra stua si, og sier seg godt fornøyd med det.



På bildet ovenfor er lokaltoget fra Arendal nettopp på vei inn på stasjonen, like utenfor husets hage. Bildet nedenfor er tatt litt lenger unna fra den andre enden av stasjonen.



Hilsen Halvor
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 desember 2018 kl. 14:48
Et riktig Godt Nytt År ønskes dere alle fra Lyngheibanens direksjon .

Samtidig viser vi stolt frem et bilde av siste tilskudd av skiftelok på Lyngheibanen, en Skd221 som hovedsakelig er tiltenkt oppgaver på Lynghei stasjon.

Her i skiftetjeneste på stasjonen.

Førøvrig har nå stasjonsbyen Lynghei fått nytt posthus, plassert praktisk like i nærheten av Stasjonen:


Hilsen Halvor
Til toppen
TorsteinS Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 25 januar 2011
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 999
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér TorsteinS Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 21 august 2018 kl. 17:43
Sitat: H. Lindholm H. Lindholm skrev:

Siden litraindeksen ikke ble innført før i 1933 stemmer det sikkert at vognen helt til venstre er angitt som "Tl type 1" hvis den skal være i leveranseutførelse. Disse vognene fikk litra Tl3 type 1 etter 1933.
"Tl type 1" har også vært brukt senere som betegnelse på tidligere tyske G-vogner med 4,50 meter akselavstand som ble bygget om til plattformvogner med nedfellbare jernlemmer i årene 1959–62. Disse hadde nr. 38400–38599 og 38395–38399. Jfr. artikkelen om tyske godsvogner i På Sporet nr. 63 (kan leses online av NJK-medlemmer), evt. byggeveiledningen for Steinar&Steinars byggesett.

Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1012
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 21 august 2018 kl. 16:32
Det er lett å snuble i betegnelsene. Så vist jeg vet har det aldri eksistert noen Tl1, slike vogner med lemmer kom vel mange tiår etter at det var slutt på å bygge vogntypene som senere fikk litraindeks 1 (som var vogner med "liten vognkasse".
Siden litraindeksen ikke ble innført før i 1933 stemmer det sikkert at vognen helt til venstre er angitt som "Tl type 1" hvis den skal være i leveranseutførelse. Disse vognene fikk litra Tl3 type 1 etter 1933.
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 20 august 2018 kl. 14:45
Du har nesten rett...

Vogna til venstre er angitt som "Tl type 1", og er vel sikkert ganske lik Tl3. Vogn nummer to er selvsagt en T4, jeg hoppet over den...

Teksten ovenfor er rettet.

Hilsen Halvor
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1012
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 20 august 2018 kl. 08:55
Flotte bilder og flotte vogner.
Men stakevognene til venstre på det første bildet er vel en Tl3 og en T4, ikke Tl1?
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 august 2018 kl. 17:39
Lyngheibanen har nylig fått et tilskudd av åpne godsvogner som hovedsakelig er tiltenkt ved- og tømmertrafikken fra Furre. Her ses de "nye" vognene på Furre sidespor.



De eldre vognene (Tl type 1 til venstre og N2 til høyre) har lenge vært ute av drift på grunn av koblingsproblemer. Disse er nå løst, og dette baner også vei for flere vogner av tilsvarende typer fremover. T4-vogna er av nyere dato. Vognene er fra den kjente vognfabrikken S&S.

På Lynghei er trafikken fortsatt stor, og dette bildet viser to godstog inne samtidig, mens skiftetraktoren holder på med sitt. Et lengre persontog står i spor 3, og motorvogna til Arendal er klar i spor 17.



Hilsen Halvor

Endret av halvors - 20 august 2018 kl. 14:43
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mai 2018 kl. 20:59
Det er vel det som kalles dubletter?

Hilsen Halvor
Til toppen
KGB Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen


Medlem siden: 30 januar 2018
Status: Utlogget
Points: 29
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér KGB Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mai 2018 kl. 18:08
.

Endret av KGB - 28 mai 2018 kl. 19:45
Til toppen
KnuT Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 362
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér KnuT Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mai 2018 kl. 01:02
Gratulerer med nytt lok, Halvor!
Takk for at du deler flotte bilder med oss! 

hilsen KnuT

mvh

KnuT

The Peavine and Santa Fe i H0

Digitrax DCC
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 13 mai 2018 kl. 20:22
Denne bloggen har vært stille lenge, men Lyngheibanen lever i beste velgående.

Et lenge etterlengtet tilskudd til lokaltrafikken på banen er nå satt i prøvedrift, etter mange år med forberedelser og arbeid. Lok 173, et type 20 lok fra S&S lokfabrikk i Asker er omsider på skinnene, og ser ut til å kunne bli et bra tilskudd til trekkraften på Arendalsbanen. Dette loket er tiltenkt en dubleringsrolle for lokaltogene ut fra Kroken stasjon, og for forbindelsen til Arendal. Loket ble egentlig utrangert på 50-tallet, men ble tatt vare på og er nå satt i driftsstand igjen.



Lok 173 klart for avgang på Lynghei Stasjon med et lokalgodstog til Kroken. Og nedenfor er toget sett i godt driv over heiene ved Syndle.



Loket går godt i sporet, og har fin gange, men krever nok en del mer innkjøring for personalet er helt fornøyd.

Hilsen Halvor
Til toppen
DagfinRognstad Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 12 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 129
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér DagfinRognstad Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 10 juni 2017 kl. 13:31
Jeg var skiftelokfører på Arendal under en sesjon av det nevnte treffet og jeg er iallfall glad for at stasjonen var med!
Dagfinn Rognstad
Til toppen
b e pedersen Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1036
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér b e pedersen Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 10 juni 2017 kl. 00:27
Jeg er sikker på at det gleder de tilstedeværende fremoistene også Big smile
... som det ville gledet oss 'utenforstående' ... Wink
Bjørn Egil
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 09 juni 2017 kl. 09:19
Arendal stasjon ute og tilbake
Arendal stasjon er jo egentlig en FREMOdul, og som sådan tas den ut fra Lyngheibanen fra tid til annen. I begynnelsen av april 2017 var den i bruk på FREMO-treffet i Arendal, da med alle tilleggsmodulene for godsområdet i Barbu.
 
 
Det er flott å kunne bruke den på denne måten, og ikke minst få oppleve hvordan den fungerer med alle spor og muligheter som den opprinnelig hadde. Den utvidede godskapasiteten gjør at trafikkbildet blir et helt annet, selv om vi på et treff som dette nok overskrider den trafikken som var i virkeligheten.
 
Etter stasjonen har vært ute på treff benytter jeg gjerne sjansen til å gjøre en del arbeid som er vanskelig å få til med stasjonen på plass i anlegget, både på modulen og på Lyngheibanen, som antydet ovenfor.
 
Men så kommer jobben med å montere Arendal stasjon på plass i anlegget igjen, og det tar noen timer med "hardt arbeid" å få alle seksjonene på plass, koplet til og kjøreklare Tongue.
 
 
Noen ganger tenker jeg nok at dette blir for mye jobb, men det er jo gøy å ha stasjonen med på treff også da Embarrassed
 
Hilsen Halvor
Til toppen
TorsteinS Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 25 januar 2011
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 999
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér TorsteinS Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 april 2017 kl. 19:56
Så lenge man bare skal drive vanlige LEDs, som ofte ikke skal ha mer strøm enn 20 mA, spiller det ingen rolle om du bruker BC557 eller BC327. BC557 tåler maks 100 mA i følge ON Semiconductors datablad, så om man f.eks. skal drive store reléer, er sikkert BC327 et bedre valg.

Området for strømforsterkning for de to typene er ganske likt - og stort. Om det er viktig, må man passe på hvilken undertype man bruker (BC557A, B eller C, BC327-16, -25 eller -40 hos ON). Strømforsterkningen er forresten spesifisert ved en mye lavere strøm for BC557 (2 mA) enn for BC 327 (100 mA), i alle fall i ONs datablader.
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 april 2017 kl. 09:41
Du har selvsagt rett! Ouch
 
Det er forskjell på BC547 (og BC 557 som er pnp-varianter) og BC327 (og BC337 som er npn-varianten) ved at den første har lavere max strøm og høyere strømforsterkning enn den andre. Førstnevnte bør derfor egne seg bedre i "detektordelen", mens sistnevnte egner seg bedre som driver for LED, rele eller lignende.
Transistorene kommer fra et transistor sett fra Velleman. Andre tilsvarende typer kan selvsagt brukes.
 
Hilsen Halvor
Til toppen
TorsteinS Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 25 januar 2011
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 999
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér TorsteinS Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 april 2017 kl. 00:47
Transistor-betegnelsene på tegningene er nok feil. "BD547" antar jeg skal være BC547 (eller en nesten hvilken som helst annen småsignal NPN-transistor), mens "BD327" sikkert er ment å være BC327 (eller en annen småsignal PNP-transistor, f.eks. BC557).
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 18 april 2017 kl. 16:33
Nå har jeg fått tak i mine fra en god MJ-venn, men jeg ser at de finnes bl.a. på AliExpress, kalt: "Micro precision current transformer, 5A/5mA sensor". De selges der for snaue $9 for 10 stk.
De ser ut til å være tilsvarende de jeg har brukt.
 
Hilsen Halvor
Til toppen
Kleindorf Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 20 desember 2008
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 84
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Kleindorf Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 18 april 2017 kl. 14:56
Spennende - i dobbel forstand! Strømtransformatoren, eller strømspolen hvor ledningene går gjennom, eller hva NCE kaller "coil" på sin BD 20 detektor. Hva heter den og hvorfra kan den kjøpes?

Skala Design sin "signalstyring for norske signaler" er jo ikke å få tak i lenger, og jeg ønsker å få til noe liknende med slik detektering med en Arduino etter hvert. Ønsket er bla. at tog "river" signaler ved passering, ikke helt ukjent i Fremo-sammenheng Wink
Your mind is like a parachute - it doesn"t work before it is open : Frank Zappa (norsk HO, Fremo, US O skala)
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 18 april 2017 kl. 14:26
Ja, det er selvsagt enkelt å legge til en ekstra transistor for å få "open-collector" på utgangen, noe slikt som dette:
 
 Jeg har brukt samme formotstanden på 6,8k, den er ikke kritisk så lenge den kan drive transistoren i metning.
 
Hilsen Halvor
 
Edit: Rettet transistorbetegnelsene


Endret av halvors - 19 april 2017 kl. 09:44
Til toppen
ses Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Medlem siden: 09 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 3844
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér ses Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 18 april 2017 kl. 13:55
Flott! 
22k-motstanden kan vel da erstattet med et 100k potmeter for lett å justere følsomheten.

Hvis man skulle gjøre om denne slik at den har open collector-utgang, kan man gjøre det ved å erstattet leddet med LED med en passende saturerende formotstand til en base i npn-transistor med emitter rett til jord?


Endret av ses - 18 april 2017 kl. 13:58
Svein S
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 18 april 2017 kl. 13:05
Kretsen som brukes for detektorene er ganske enkel, og er ikke finberegnet på noen måte. Men den ser ut til å fungere greit på de detektorene jeg har montert så langt. Det er klart flere måter å lage denne kretsen på.
Litt "justering" kan være nødvendig med tanke på følsomheten. Dersom man har parallelle ledninger fra sporet og fram til flere detektorer kan man få en viss "overhøring" slik at flere detektorer begynner å "blinke" når det kjører tog på et sporfelt. Da må følsomheten reduseres.



Motstanden på 22k kan økes for bedre følsomhet, innen rimelighetens grenser. Jeg har brukt verdier fra 22k til 100k med brukbart resultat, avhengig av ledningsføring. Eventuelt kan den reduseres for mindre følsomhet...

Utgangen er lite følsom for ledningslengder, i alle fall opp til 5-6 meter.

Hilsen Halvor


Endret av halvors - 18 april 2017 kl. 13:05
Til toppen
ses Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Medlem siden: 09 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 3844
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér ses Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 17 april 2017 kl. 20:50
Interessant! Kunne du røpe koblingsskjemaet for detektorkretsen?
Svein S
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 17 april 2017 kl. 19:58
Deteksjon på skjulte spor
Som tidligere når Arendal stasjon har vært ute på treff så benytter jeg nå sjansen til å gjøre en del arbeid i området bak stasjonen, nærmere bestemt på Borte og andre bortgjemte steder på anlegget. Jeg har fra starten tenkt at jeg skulle ha indikasjon av belagte spor på den skjulte delen av anlegget, og monterte detektorer på de fire sporene på Borte oppstilling for lenge siden. Video-overvåking har for så vidt dekket behovet, men jeg ønsket å fullføre opplegget med sporindikatorer på hovedkontrollpanelet.
 
Påsken er en fin tid, spesielt om været er kaldt og dårlig (i dag fikk vi 5 cm snøOuch), så de siste dagene har gått med til koplinger og ledningstrekking i de delene av anlegget som er vanskelig tilgjengelig til daglig. Seks nye detektorer er laget, en enkel krets med en "strømtrafo", et par transistorer, og en håndfull andre komponenter på et "Veroboard".
 
Den tykke brune ledningen er ene lederen for kjørestrøm til sporfeltet. Den føres gjennom strømtransformatoren. Dette er eneste tilkoplingen til anlegget... Detektorkretsen trenger 12V forsyningsspenning, og tenner lysdioden på kretskortet og panelet når det trekkes strøm gjennom ledningen til sporfeltet.
 
Fordelen med en slik krets er at den er helt uavhengig og elektrisk isolert fra kjørestrømmen på anlegget. Jeg bruker den kun til å tenne lysdioder på kontrollpanelet, men den kan klart brukes til andre ting som for eksempel automatikk, signalkontroll, osv. Kretsen fungerer kun med digitalstyring av togene.
 
Her er kjørestrømledningen lagt to ganger gjennom strømtransformatorene, mest for å få en litt mer stabil montasje.
 
Heldigvis hadde jeg planlagt for dette allerede da sporene ble lagt, så det var bare et par steder jeg måtte sette inn isolasjon i sporet for å få delt opp "detektorsonene". Men det ble allikevel en del kryping under anlegget for å finne ut hvordan jeg hadde tenkt da jeg la sporene for en del år siden Tongue.
 
Men resultatet ble omtrent slik jag hadde tenkt, med blå lys på panelet for indikasjon av hvor togene befinner seg. Men det er nok uansett lurt å være kjent med anlegget og sporføringen... Wink
 
Grønne lys for vekslene ser også blå ut på bildet...
 
Hilsen Halvor
Til toppen
Johannn Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 09 april 2011
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 94
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Johannn Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 25 februar 2017 kl. 17:21
Sitat: H. Lindholm H. Lindholm skrev:

Finnes BaneNORs ordinære trafikkregler på nett tilgjengelig for allmennheten?
 
 
Det finnast ope på veven, lenka over går rett til signaldelen


Endret av Johannn - 25 februar 2017 kl. 17:23
Norsk H0 2005-, Digitrax Xephyr Xtra, Z21, foreløpig lagra i skap pga oppussing, samt settrackbane sporadisk oppsatt for at junior skal få køyre tog.
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1012
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 25 februar 2017 kl. 12:32
Finnes BaneNORs ordinære trafikkregler på nett tilgjengelig for allmennheten?
 
Til toppen
eika Se rullemeny
FREMO-forummedlem
FREMO-forummedlem
Avatar

Medlem siden: 01 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1578
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér eika Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 24 februar 2017 kl. 23:35
Sitat: H. Lindholm H. Lindholm skrev:

Jeg betviler ikke at dette står i skriften, men hvilken skrift er det? Jeg fant ikke dette i Togframføringsforskriften, men det står kanskje i noen tilleggsbestemmelser som er fastsatt av Jernbaneverket (nå BaneNOR)?
Da er det kanskje også gjenstand for vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor stor avstand det kan være fra dvergsignalet til hovedsignalet for at det skal kunne "tilhøre"?


Med litt dårlig samvittighet for å kuppe tråden om Halvors nydelige anlegg

Dette er ikke noen "tilleggsbestemmelse". Det står i Bane NORs ordinære trafikkregler for jernbanenettet de har ansvar for.
Togfremføringsforskriften er kun et overliggende regelverk eid av Statens jernbanetilsyn. Der står det bl.a. klart at infrastrukturforvalter som for det offentlige netts del er Bane NOR er ansvarlig for å utarbeide og bekjentgjøre regler som gjelder for sitt nett (togfremføringsforskriftens paragraf 2). Så er du på jakt etter komplette regler for JBV/BNs nett så er du på feil spor om du forholder deg til togfremføringsforskriften

Endret av eika - 24 februar 2017 kl. 23:36
Når går toget fra Skråvika?
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 620
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 23 februar 2017 kl. 22:43
Flott!Tongue
Takk for klare svar.
 
Hilsen Halvor
Til toppen
ses Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Medlem siden: 09 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 3844
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér ses Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 23 februar 2017 kl. 19:27
Hvis du ikke kjører i avvik over noen sporveksel, er to grønne lamper korrekt signalbilde.
Svein S
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1012
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 23 februar 2017 kl. 19:23
Sitat: eika eika skrev:

Det er nok ikke noen fastsatt grense for avstand mellom Dverg og indre hovedsignal/utkjørhovedsignal.
 For å sitere rett fra skriften:

"Når et utkjørhovedsignal eller indre hovedsignal ikke har et dvergsignal på samme mast, er det det dvergsignalet som er plassert nærmest foran hovedsignalet som tilhører hovedsignalet, også når det finnes sporveksler mellom dvergsignalet og hovedsignalet."

DCs beskrivelse av "å venne seg til det" tror jeg er den samme mentale sperren jeg selv følte de første gangene, og det dreier seg om lokføreres mentale sperre mot å passere et rødt lys. Den ligger alltid i bakhodet, selv når man har tillatelse fra et dvergsignal til å skifte.
 
 
Jeg betviler ikke at dette står i skriften, men hvilken skrift er det? Jeg fant ikke dette i Togframføringsforskriften, men det står kanskje i noen tilleggsbestemmelser som er fastsatt av Jernbaneverket (nå BaneNOR)?
Da er det kanskje også gjenstand for vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor stor avstand det kan være fra dvergsignalet til hovedsignalet for at det skal kunne "tilhøre"?
Til toppen
 Svar Svar Side  123 6>
  Del innlegg   

Forum: Forumtillatelser Se rullemeny

Forum Software by Web Wiz Forums® version 11.06
Copyright ©2001-2016 Web Wiz Ltd.

Denne siden ble generert på 0,109 sekunder.