Lyngheibanen

De fleste modelljernbaner er et resultat av byggerens drømmer, muligheter og begrensninger. Lyngheibanen som jeg nå har under bygging er et resultat av mine.

Etter nesten 15 år med aktiv FREMOdulbygging, og mye moro sammen med gode venner, har jeg en stund hatt ønske om igjen å kunne bygge et fast anlegg hvor jeg kan kjøre tog når og slik jeg selv ønsker det uten å være avhengig av andre. Så når mulighetene la seg til rette etter bytte av bolig for noen få år siden så «måtte» jeg jo bare få realisert denne drømmen.

Jeg ønsker å bygge et anlegg med utgangspunkt i norsk landskap og struktur, basert på NSB’s materiell og trafikk på 1960-70-tallet. Gjennom 12 års skolegang måtte jeg krysse Arendal stasjon på vei til og fra skolen, og opplevde mange forskjellige situasjoner der, fra malmtogene som skiftet til og fra havna, fram til opphøggingen av det siste damploket på et sidespor i Barbu. Arendal stasjon skal være en sentral del av mitt nye anlegg, og dette var også en av tankene bak å bygge FREMOdulen av denne stasjonen. Modulen brukes på anlegget, og kan rimelig enkelt tas ut for bruk på treff når jeg ønsker det.

Jeg ønsker at anlegget skal ha trafikk på en aktiv sidebane, fra forgreningen fra en hovedlinje ned til havna i Arendal. Hovedlinja må da rimeligvis være Sørlandsbanen, men jeg har ikke noe ønske om å bygge en av de eksisterende stasjonene på denne banen, så derfor blir det forgreningsstasjonen «Lynghei» som sannsynligvis ligger et sted mellom Nelaug og Kristiansand. Denne stasjonen har sporkapasitet til håndtering av godstrafikken til og fra Arendalsbanen, og det har også vokst opp en liten stasjonsby med en del lokal virksomhet som benytter banen for transport av varer.

Jeg synes også det av og til kan være trivelig med litt avslappet kjøring på anlegget, så derfor er det viktig at anlegget har en fleksibel struktur som kan tillate avvekslende kjøring når jeg er alene med togene, eller når jeg skal vise frem anlegget til andre. Det er også viktig med et rimelig antall oppstillingsspor som kan genere og ta imot trafikk, slik at ikke alle togene må være «i drift» hele tiden.

Rommet

Rommet jeg har til rådighet er på ca. 26 m2, relativt romslig. En trapp opp nedenfra er med på å styre bruken av deler av rommet. Det samme gjelder en dør i den ene enden av rommet, og et vindu i den andre. Men alt i alt er det et bra utganspunkt for et MJ-rom.

Den mest begrensende faktoren er at det er et loftsrom, med skråtak. Dette betyr at det er vanskelig å utnytte arealet fullt ut inntil langveggene. Kne-veggene er 1 meter høye, så i praksis har jeg begrenset høyden på sporene til å ligge mellom 70 og 95 cm over gulvet. Dette betyr at anlegget er et «sitteanlegg», og jeg har da også funnet ut at etter alle årene med «stående kjøring» på modulanlegg er det deilig å kunne sitte på en god stol og se togene kjøre forbi.

De lave kne-veggene betyr også at sporføringen i stor grad må gå langs med veggene, for det er kun mulig å stå fullt oppreist i midten av rommet. Dermed er det ikke mulig å ha for mye utstikkere midt i rommet, og dybden på landskapet inn mot langveggene kan lett bli stor. Dette må tas hensyn til ved den praktiske oppbyggingen av anlegget.

Rommet er isolert og stort sett ferdig, med teppe på gulvet og malte vegger. Elektrisk opplegg er lagt slik at jeg kan slå av og på all strøm til anlegget med en bryter på veggen, og belysningen er så langt besørget av 20 LED-spoter. Dette gir et helt greit lys for hoveddelene av anlegget, og jeg kan eventuelt supplere etterhvert.

Struktur

Som nevnt ovenfor skal anlegget vise en sidebane til Sørlandsbanen, med Arendal som endestasjon, og med en krysningstasjon underveis. I tillegg skal en del av Sørlandsbanen være med, i alle fall representert ved Lynghei stasjon og oppstillingsstasjoner.

På linja fra Lynghei til Arendal skal det være en del virksomheter med sidespor underveis, og selvsagt virksomheter knyttet til stasjonene.

Basert på mine ønsker og krav har jeg designet et anlegg med følgende struktur:

 De stiplede linjene er ekstra-forbindelser for å gi flere kjøremuligheter.

 Anlegget i rommet

Med rommet slik det fremstår vil det være mest optimalt å la banen(e) gå langs veggene rundt rommet, en eller flere ganger. En hel runde rundt rommet, langs veggene, gir ca. 20 meter kjørestrekning.

Plasseringen av Arendal stasjon er avgjørende for plasseringen av de fleste andre elementene, og derfor ble den fastlagt først. Fra Arendal er går linja først en halv gang rundt rommet, bak Lynghei til Kroken i det motstående hjørnet. Fra Kroken krysser linja foran døra og videre langs veggen bak Arendal, på et høyere nivå. Den krysser foran vinduet i andre enden av rommet, og ankommer Lynghei som ligger på langs av rommet, midt imot Arendal.

Fra Lynghei går Sørlandsbanen nordover og sørover, til henholdsvis Oppstilling Øst og Oppstilling Vest. Øst vil ligge under Lynghei, og Vest under Arendal Havn. Begge disse oppstillingsstasjonene vil bli tilgjengelige langs kanten av anlegget, og er endestasjoner med mulighet for omkjøring.

I tillegg er Sørlandsbanen nord og sør for Lynghei knyttet sammen med den skjulte oppstillingsstasjonen Borte, som gir mulighet for oppstilling av for eksempel persontogstammer som kan brukes flere ganger i løpet av en kjøresesjon. Borte er plassert bak Arendal, under linja mellom Kroken og Lynghei. Fysisk tilgang til Borte er enten nedenfra (innbefatter kryping på gulvet), eller ved å løfte vekk landskapsdeler bak Arendal. Litt krøkkete, men forhåpentligvis ok i praksis. Videoovervåking er planlagt.

Det er to separate «ringer» på anlegget, en på Sørlandsbanen Lynghei – Borte – Lynghei, og en på sidebanens øvre nivå via en egen linje bak Lynghei. Disse kan også kombineres til en lenger rundbane som går to ganger rundt rommet, Lynghei – Borte – Torsbu – Kroken - Lynghei.

Bildet over viser "kilen" som knytter Arendals-modulen til resten av anlegget. Denne blir liggende inni en tunnel.

Status ved slutten av november 2012

Det er litt over et år siden jeg begynte å forberede rommet. Et halvt år med snekring, isolasjon, tetting, maling osv. førte frem til at jeg kunne begynne på selve anlegget i april 2012. Det er viktig å kunne ha et varmt og trivelig sted å drive med hobbyen, så dette er vel anvendt tid og penger.

Arendal stasjon ble omgående plassert på sin planlagte plass, på et rammeverk skrudd i gulv og vegg. Dette rammeverket er laget slik at når stasjons-modulen tas vekk kan jeg enkelt komme til de bakenforliggende landskapsdelene og sporene. Sporene til Arendal Havn er i hovedsak lagt, og er kjørbare.

Det neste som er bygget ferdig er Borte og sporene som leder til opstilling Øst og Vest. Disse delene er knutepunkter i sporarrangementet, og derfor viktige elementer å få på plass tidlig. Sporetraseene var nøye planlagt, og to store seksjons-kasser, omtrent som moduler, ble laget slik at alle spor og ledninger kunne monteres på arbeidsbenken, uten å måtte krabbe rundt under anlegget. Nå står disse kassene fast, og fremtidig vedlikehold vil nok eventuelt medføre en del mer akrobatiske øvelser.

Forøvrig er alle delene av anlegget bygget på samme måten, med relativt store seksjoner som er pre-fabrikert med spor og elektriske koplinger, for så å bli montert på plass på anlegget.

Området rundt Torsbu har fått alle gjennomgående spor på plass, og sporene frem til Lynghei stasjon er forberedt. Flere sidespor er også på plass her, eventuelt forberedt slik at de enkelt kan gjøres ferdig når landskapsbyggingen tillater.

Linja fra Torsbu til Kroken ligger klar, en del av denne vil etterhvert bli skjult bak Lynghei stasjon. I tillegg er ekstraforbindelse for rundbane på sidebanens øvre nivå klargjort. Her er også landskapsbyggingen så smått igang i form av landskaps-seksjoner pre-fabrikert på verkstedet.

Kroken stasjon på linja mellom Arendal og Lynghei

Kroken stasjon er ferdig sporlagt og koplet. Her gjenstår landskapet, men plattformene er vel underveis. Videre fra Kroken skal linja krysse en døråpning, og der vil det nok foreløpig være en midlertidig «bro». Den lange linja som skal gå bak Arendal og lede videre mot Lynghei er sporlagt og kjørbar, men noe «finpussing» gjenstår.

Hoved-kontrollpanel for ruting av trafikk på anlegget. Passasjertoget "bak" Arendal er på vei fra Kroken til Lynghei. 

I det hele tatt ser jeg at det vil være viktig å få prøvekjørt anlegget mest mulig på dette stadiet slik at jeg kan få luket bort sporproblemer, elektriske problemer og eventuelt strukturproblemer på anlegget før det er for sent.

Fortsettelse følger .
Hilsen Halvor

Å passere en dør

• Må være fullstendig stabil og lukkes til samme posisjon hver gang
• I lukket stilling må den være stabil både horisontalt og vertikalt
• Kunne åpnes og lukkes enkelt, helst uten slåer eller låsemekanismer
• Stå fast i lukket posisjon
• Kunne løftes helt vekk om nødvendig

Løsningen ser slik ut:

• Det er viktig at det isolerte stykket er langt nok i forhold til lokomotivenes bremsestrekning
• Det er ikke nødvendigvis noe sjakktrekk å ha lang bremsetid på loket, det vil i beste fall kreve ytterligere programmering av andre CV-verdier.
• Noen dekodere er mer "kilne" enn andre, dvs. følsomme for amplitude-endringen som diodematrisen lager.
• Noen av dekoderne mine var for gamle og hadde ikke ABC implementert