Det var jo et veldig bra tilbud. Men ingen av de kan fornorskes? Uansett tror jeg at jeg går for denne.



Og takk for svar!

Hei Folks hvor ble det Endestykke som er er overskriften for denne linken

Thobbe skrev: Jeg har rota det til. Kanskje jeg bør bytte tittel? Så vidt jeg skjønner får man ikke skaffet endestykker her i landet.

Etter det jeg forstår skulle tog butikken slutte å selge fremo.

Morten Jacobsen skrev: Det finnes også "norske" G3 fra Roco på markedet, selv om jeg ikke har sett dem i butikk på mange år. Her har Brawa en modell som er mer detaljert, men med en pris som i utgangspunktet synes å være for høy i forhold til dine krav.

Litra G3 er en helnorsk konstruksjon etter norsk byggeskikk med utvendig panel.
Unntaket er en del lukkede vogner som ble innkjøpt brukt fra Tyskland under 1. verdenskrig. Disse vognene var bygget på slutten av 1800-tallet etter daværende tysk standard, men ble - sannsynligvis av praktiske årsaker - allikevel litrert som G3 i Norge selv om de var avvikende på mange måter.

De vognene som Roco kom med modeller av på 80-tallet var vogner som kom til Norge i 1940-45. Dette var vogner av mange varianter, noen med flatt og noen med hvelvet tak, de fleste bygget i tiden 1900-1925. Alle disse fikk litra G (uten indekstall) og nummer i 33xxx-serien. Fordi de ikke hadde indekstall ble de i dagligtale gjerne kalt "G33", men korrekt betegnelse var bare "G".
Noen av disse vognene er bevart, i diverse tilstander:
G 33035 (bare vognkassen)
G 33602

Et unntak er Gp4 33144, som er en mer moderne "Oppeln"-vogn. Disse vognene fikk litra Gp4 fordi de var spesielt egnet for å gå i persontog (Gp) og de fikk indekstall 4 fordi de hadde tillatt aksellast opp til 15 tonn. Liliput kom med et par varianter av slike vogner i 1991 (riktignok med UIC-litra).

Endret av H. Lindholm - 25 januar 2014 kl. 23:26

Denne sporplanen ser helt grei ut for en liten stasjon på en landsens sidebane hvor det er lite trafikk. Som du sier er det en ulempe å måtte bruke det ene av to togspor til skifting, dersom et tog skal stoppe for å sette ut og inn vogner vil fort hele stasjonen blokkeres. Dette går som sagt helt greit på en sidebane, men på en tett trafikkert hovedlinje vil stasjonen din fort bli en flaskehals.

Endret av hsa77 - 04 mars 2014 kl. 14:33

Informasjonen på nettsiden til Skala Design om "Enkelt innkjørsignalapparat" (som nå har skiftet navn til "Enkelt innkjørsignal") er noe misvisende.

"Enkelt innkjørsignalapparat" ble opprinnelig benevnt "Fremskutt elektrisk håndsignal" fordi det sikringsmessig stort sett dekker samme oppgave som håndsignal (flagg eller lampe) vist ved ytterste sporveksel. I likhet med håndsignaler er det ikke avhengighet mellom "Enkelt innkjørsignalapparat" og sporveksler eller sporfelter på stasjonen.
Signalet ble brukt for å forenkle togekspedisjonen ved at stasjonsbetjeningen ikke var nødt til å gå ut til ytterste sporveksel for å vise innkjørsignal, det kunne stilles enten fra stasjonskontoret eller fra et enkelt stillerapparat ute ved sporvekselen.
På stasjoner med "Enkelt innkjørsignalapparat" kan det også skiftes mellom ytterste sporveksel og signalet selv om tog ventes, på stasjoner med håndsignaler kan det ikke skiftes utenfor ytterste sporveksel i de siste 15 minutter før tog ventes.

Hovedsignaler fantes lenge før "Enkelt innkjørsignalapparat" ble tatt i bruk. "Enkelt innkjørsignalapparat" ble satt opp på stasjoner hvor man ikke fant det formålstjenlig (les: for dyrt) å bygge sikringsanlegg og sette opp hovedsignaler.

På stasjoner hvor innkjørsignal vises med håndsignal eller med "Enkelt innkjørsignalapparat" er det ikke noe begrep som heter "utkjør". For tog som skal passere stasjonen uten å stoppe gis kjøretillatelse videre fra stasjonen og frem til neste stasjon av togekspeditøren med grønt flagg/grønt lys fra håndsignallampe ved stasjonsbygningen (signal "Passer").
For tog som har stoppet på stasjonen gir togekspeditøren avgangsordre til togføreren, som i sin tur gir "Avgangsignal" til lokomotivføreren (dette er reglene som gjaldt inntil for noen år siden og fortsatt gjelder på museumsbanene, på det nasjonale nettet gis det i dag "Kjøretillatelse" fra togekspeditøren til lokomotivføreren).

Begrepet "fuglekasse" (eller "stærkasse") brukes om stolpen med en høy smal trekasse som står ved ytterste sporveksel på stasjoner hvor innkjørsignal vises med håndsignal. "Fuglekassen" er ikke noe signalapparat, den er bare et stativ for flagget/lampen og fungerer også som oppbevaringskasse for signalflaggene når de ikke er i bruk. På stasjoner med "Enkelt innkjørsignalapparat" står/stod det ofte også "fuglekasser" ved de ytterste sporvekslene som kunne brukes hvis signalapparatet var i ustand. Signal for å gi tillatelse til å kjøre fra eller passere stasjon gis aldri fra en "fuglekasse". Normalt brukes et flyttbart stativ, men det kan også være satt opp en permanent stolpe med flagg/lampeholder.

Under midlertidige driftsforhold (ombygginger m.v.) hender det at det blir anordnet spesielle signalsystemer mens de ordinære signalsystemene er ute av bruk. Da forekommer det av og til at det blir satt opp både "Enkelt innkjørsignalapparat" og "Enkelt utkjørsignalapparat", men dette er særordninger som kunngjøres spesielt for personalet og som aldri brukes ved ordinære driftsforhold.

Kjempestas med tilbakemeldinger! Søker litt på dvergsignaler. Nå kommer vel dette snart i salg? Når ble slike tatt i bruk?

Altså brukbart å min sporplan?

Aha ja. Da grubler man videre. Blir ikke byggestart på en liten evighet. Har ikke plass til å praktisere mj ennå.

H. Lindholm skrev: Under midlertidige driftsforhold (ombygginger m.v.) hender det at det blir anordnet spesielle signalsystemer mens de ordinære signalsystemene er ute av bruk. Da forekommer det av og til at det blir satt opp både "Enkelt innkjørsignalapparat" og "Enkelt utkjørsignalapparat", men dette er særordninger som kunngjøres spesielt for personalet og som aldri brukes ved ordinære driftsforhold.

Endret av hsa77 - 05 mars 2014 kl. 14:54