Thobbes tråd om Fremo og Inglenook
Printed From: MJF Forum
Category: FREMO-snakken
Forum Name: FREMO-snakken
Forum Description: Diskutere det meste innen FREMO
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=8293
Printed Date: 22 november 2024 at 15:42
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Thobbes tråd om Fremo og Inglenook
Posted By: Thobbe
Subject: Thobbes tråd om Fremo og Inglenook
Date Posted: 25 desember 2013 at 10:03
|
Denne tråden her tidligere "endestykker ". Tråden sklei litt ut og måtte derfor få et nytt navn. _________________________________________ Hællæ! Og god jul! Jeg lurer på om endestykker er å få kjøpt noe sted? Har noen prøvd eller mener noe om nmj sitt modulsystem? |
Replies:
Posted By: Ludefladen
Date Posted: 25 desember 2013 at 10:25
|
Endestykker er ikke noe problem, de får du hos Tore i Togbutikken.no ------------- MJ-hilsen Ludefladen R.Norheim |
Posted By: kokken
Date Posted: 25 desember 2013 at 10:35
|
Var inne på nettsiden hans nå og fant ikke noe modulsett eller endestykker ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 25 desember 2013 at 10:35
| Jaha? Kunne ikke finne det på nettsiden tidliger. Jeg må lete igjen. |
Posted By: Ludefladen
Date Posted: 25 desember 2013 at 10:37
|
Send en mail eller ring, Tore har langt mer enn det som ligger på nettet. ------------- MJ-hilsen Ludefladen R.Norheim |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 25 desember 2013 at 10:37
| Akkurat ja. Det starte vi samtidig. Men det var det jeg også kom fram til. Finner ingenting på søk etter hverken fremo eller endestykker. |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 25 desember 2013 at 10:38
| Ok. Takk for svar Ludefladen!! |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 25 desember 2013 at 13:49
| Da er mail sendt, og vi venter i spenning. Tenker kanskje å bygge et slik Inglenook skiftepuzzle. |
Posted By: Stian
Date Posted: 25 desember 2013 at 22:18
|
mulig jeg har et par liggende til overs om ikke ------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: Svein_H
Date Posted: 26 desember 2013 at 08:40
Inglenook er kult, og med FREMO grensesnitt åpner det jo også opp for en industrimodul på treff Noe spes tema eller type industri du har tenkt deg?Vedrørende de M-Play-modulene NMJ selger har jeg vært i kontakt med Mikael Hansson hos M-Play, trivelig fyr med god serviceinnstilling, de lager også spesialmoduler på bestilling i tillegg til standardmodulene som NMJ har 2 versjoner av. Har også sett flere som bygger med disse modulene på diverse svenske MJ-fora, men har ikke fått prøvd de selv ennå. ------------- H0, norsk på 50-tallet en gang http://www.hjemstad.no" rel="nofollow - Min hjemmeside |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 26 desember 2013 at 10:03
|
Hvor mye vil du evt. ha for de Stian? Blir en type industri ja Svein. Men dette er helt i starten av grublestadiet. Jeg er meget åpen for forslag. Har aldri bygd noe før. |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 26 desember 2013 at 17:25
| Sitter nå her og grubler jeg da, siden jeg er på grublestadiet. Vurderer å ha en stasjon i tillegg til dette Inglenookgreiene på modulen min. Denne stasjonen tenkte jeg at skulle ha to spor. Har lest her på forumet at man bør ta høyde for toglengder på to meter. Er dette noe man absolutt bør følge, eller er det mulig med mindre? |
Posted By: ses
Date Posted: 26 desember 2013 at 18:28
|
Det er sikkert mulig med en kortere stasjon, men så veldig anvendelig som kryssingsstasjon på Fremo-treff vil den jo ikke være da. Men den kan jo fungere som et stoppested der man kan sette ut en vogn eller to, så aktivitet på stoppestedet kan det jo være. (Jeg følger her NSBs tradisjonelle betegnelse på stoppested, som et ekspedisjonssted der man ekspederte stykkgods og/eller vognlast og/eller reisende, men ikke togmeldinger; dvs. at tog kunne ikke krysse på et stoppested. Stoppesteder hadde ekspedisjonsbygning(er), men gjerne av noe mindre format enn på fullverdige stasjoner.) ------------- Svein S |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 26 desember 2013 at 21:24
|
Hmm. Tror kanskje jeg går for et stoppested. Jeg har klusset litt på et ark. Åpen for innspill og ideer. Trengs signaler? Hva blir i såfall riktig oppsett av dette? 
|
Posted By: Thobbe
Date Posted: 27 desember 2013 at 23:56
|
Var mitt forslag så stusselig/på jordet at ingen gidder å komme med litt tilbakemelding? Eller ligger alle og ruller i ribbefettet og ikke orker løfte lft-fingeren? Jeg lurer på om det må ligge et mesdingblåserverksted der. Mottar messing, gull og sølv og sender ut fine trompeter. ( Er selv trompetist). Tenker også at jeg kan dele denne modulen i to omtrent midt mellom stasjonsbygningen og godshus på tegningen min i innlegget over,slik at jeg eventuelt senere kan sette inn en dobbeltsporet modul slik at man får mulighet for kryssing med toglengder på to meter. Finnes det ikke egne endestykker med dobbeltspor? |
Posted By: halvors
Date Posted: 28 desember 2013 at 00:51
|
Hei Jeg tror nok helt sikkert at stasjonen din kan fungere med den sporplanen. Men jeg vil anbefale at du tegner den i målestokk for å se hvor mye du faktisk får plass til, slike skisser er alltid optimistiske med hensyn til plass.  Husk også på at godshus gjerne skal ha plass for lastebiler o.l. på baksiden eller enden. Med hensyn til messingblåserverkstedet kan det jo være interessant å vite at Togbutikken.no delte lokaler med dette firmaet i Grimstad tidligere http://www.trakt.no/ Tanken din om å lage en midtseksjon er god, og kan løse evt. plassproblemer. Slike skjøter trenger ikke følge noen grensesnitt-standard siden denne seksjonen uansett blir unik for denne plassen. Hilsen Halvor |
Posted By: ses
Date Posted: 28 desember 2013 at 08:57
Et stoppested har per definisjon ikke signaler - det ekspederes jo ikke tog her. Lokstall vil det helelr aldri være på et stoppested. Slikt finnes/fantes bare på de større stasjonene, typisk der baner møtes, og endestasjoner. Traktorstall har det derimot vært ved mindre stasjoner dersom stasjonen har betjent så mange sidespor at det har vært nyttig med et eget skifteaggeregat for stasjonen, for å forkorte arbeidstiden for godstog som betjener stasjonen. Dersom du vil forlenge stoppestedet slik at det kan fungere som en stasjon, har du fire mulige løsninger for signaler etter norsk forbilde på enkeltsporet bane: 1. Ingen signaler. Stasjonen sikres med at togekspeditøren (txp) setter opp flagg ved ytterste veksel. Avgangssignal gis muntlig til togfører fra plattform, eller ved grønt flagg utenfor ekspedisjonshuset for tog som ikke skal stoppe. 2. Enkle innkjørsignalapparater. Egentlig samme ordning som over, men flagget erstattet av en enkelt lavt signal med rød og grønn lampe som styres fra en bryter på txp-kontoret. 3. Stasjon med komplett sikringsanlegg, men ikke fjernstyrt. 5-lys innkjørhovedsignal i hver retning 200 meter utenfor ytterste veksel. Signalene markerer stasjonsgrensen. Skiftebevegelser på stasjonen når innkjørsignalene står i stopp kan skje innenfor stasjonsgrensen. Et 3-lys utkjørhovedsignal i hver retning plassert rett utenfor sporvekslene der togsporene går sammen til ett togspor. Hvert enkelt togspor har gjerne et dvergsignal i tillegg som viser hvilket spor et kjør-signal vises for, selv om det for stasjoner med 2 togspor normalt vil gis av seg selv om det er 1 eller 2 grønne lamper som lyser. 1 grønn vises for togvei over avvikende sporveksler, mens 2 grønne krever at det ikke ligger avvikende sporveksler i togveien. Dessverre finnes det ikke operativer modeller av dvergsignaler etter norsk forbilde. 4. Stasjons med komplett sikringsanlegg og fjernstyrt. Som over, men felles utkjørsignal erstattes med utkjørsignal for hvert enkelt togspor, og dverger brukes ikke. Dette er slik det er mest vanlig å finne på norske stasjoner i dag. En stasjon med 2 togspor vil da som oftest ha disse signalene: -2 stk. 5-lys innkjørhovedsignaler, ett for hver retning. -2 stk. 3-lys utkjørhovedsignal, ett for hvert spor som ikke går over avvikende sporveksler, ett for hver retning. -2 stk. 2-lys utkjørhovedsignal, ett for hvert spor som går over en eller flere avvikende sporveksler, ett for hver retning. ------------- Svein S |
Thobbe wrote:Posted By: hsa77
Date Posted: 28 desember 2013 at 14:26
|
I tillegg til variantene ses listet opp finnes det også "enkelt sikringsanlegg" - dette er i prinsippet likt som enkelt innkjørsignal - forskjellen er at man har et skikkelig innkjørhovedsignal med forsignal (enkelt innkjør har ikke forsignal). Innkjørhovedsignalet kan vise både "kjør" og "kjør med redusert hastighet". Sporvekslene på stasjonen er håndbetjente og kontrollåste. Et slikt anlegg er fortsatt i bruk på Gjøvik. ------------- Håkon N-skala, 32mm hagejernbane, Roco Multizentrale Pro |
Posted By: ses
Date Posted: 28 desember 2013 at 14:52
|
Ja, det glemte jeg. Haltdalen er også utstyrt slik. ------------- Svein S |
Posted By: Svein_H
Date Posted: 28 desember 2013 at 16:58
|
Sporplanen din er ikke så gæli den, sitter og pusler litt med den i XtrkCad nå. Men som Halvor sier, det er nok mulig den skissen din er en smule optimistisk med tanke på å få plass til alt i lengden på to seksjoner (med mulighet for ekstra seksjoner mellom disse). Derfor har jeg etpar spørsmål: Hva er maks lengde på seksjonene slik du ser for deg? Husk at de bør være håndterbare for én person, og gjerne også like lange slik at de kan stables oppå hverandre. Vil du ha en ekte Inglenook, eller bare et sporarrangement som ligner? En ekte Inglenook er jo ment som et puslespill, med konkrete lengder på de ulike sporene basert på vognlengden. Norske vogner varierer jo endel i lengden, så hvilken vognlengde ser du i så fall for deg? Når du nevner FREMO grensesnitt i hver ende, tenker du da at du vil ha med denne stasjonen på treff i fremtiden? I så fall er det bl.a. minstekrav for kurveradier, og sporveksler med stor nok radius tar stor plass i lengden. ------------- H0, norsk på 50-tallet en gang http://www.hjemstad.no" rel="nofollow - Min hjemmeside |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 28 desember 2013 at 17:03
| Takk for masse fin informasjon!! Kjempemoro! Jeg tror jeg går for stoppested i første omgang. Og utvider en gang seinere med midtmodul og signaler. Det var stall for skiftetraktor jeg mente ja. Er det mulig å bedrive skifting på sidesporene eller må jeg da ha signaler? |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 28 desember 2013 at 17:09
| Der kom det ett svar til ja. Vil bygge en ekte Inglenook jeg kan leke med med mine egne vogner. Om de så ikke passer med andre vognlengder så gjør jo ikke det noe på fremotreff. Tenkte på treff en gang i fremtiden ja. Hvor små radier kan jeg benytte på et sidespor? |
Posted By: Svein_H
Date Posted: 28 desember 2013 at 17:21
|
Industrispor har minsteradius på 700mm, mens det er 1000mm som gjelder ellers. I ditt tilfelle betyr det at du kan klare deg med kortere veksler ut til traktorstallen og de to sidesporene til høyre, mens for togmøte må du ha lengre veksler i begge ender av møtesporet samt der sidesporet fortsetter rett frem (over godshuset). Dette har jo betydning for hvor mye plass du har til rådighet ellers, det var derfor jeg lurte på hvor lange vogner du har og hvor lange seksjoner du kan håndtere. Lurer også på hva slags veksler du tenker på å bruke, siden de ulike produsentene har ulike mål. F.eks kan du bruke Pecos medium veksler ut til stallen og de to sidesporene, mens du må bruke Pecos lange veksler ellers på stasjonen din. ------------- H0, norsk på 50-tallet en gang http://www.hjemstad.no" rel="nofollow - Min hjemmeside |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 28 desember 2013 at 18:20
|
Har igrunn ingenting. Det eneste jeg har av mj er to digitale startsett fra roco med fire passasjervogner og et arbeidstog. Må kjøpe inn alt. Har også lyst på en skiftetraktor. Finnes skd 206 son ferdigmodell? Regner med å gå for peco ja. Størrelsen på modulene har jeg ikke sett på ennå. Jeg har en Subaru forester. ganske ok plass baki. Ser for meg ganske korte toakslede vogner. |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 28 desember 2013 at 23:49
|
Nei, kun som byggesett. Av ferdigmodeller av norske skiftetraktorer finnes såvidt jeg vet bare Skd 224 (fra NMJ), når vi holder dyre Superline-modeller og modeller av skiftelok som El 10, Di 2 og Di 5 utenfor. "Klesskapet" fra Breuer, som NSB hadde et par av, og som Rivarossi hadde som modell, er også å regne som en liten skiftetraktor, men de tror jeg helst ble brukt på de store verkstedene, og er neppe særlig relevant på en liten stasjon i "dalstroka innafor". |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 29 desember 2013 at 14:29
|
Jo mindre jo bedre skiftetraktor vil jeg si. Hva med køf? Finnes kanskje ikke i norsk design uten at man lakkerer og ordner dekaler selv? |
Posted By: Tog
Date Posted: 29 desember 2013 at 14:50
Collector Modell v/ Bjørn Bratz omproduserte Køf'en til norsk variant. Men den finnes bare sporadisk til salgs på nett som bruktmodell. Men jeg tror ikke at den ble benyttet andre steder enn Heimdal og Oppdal. Noen hevder det skal ha eksistert en Køf nummer 2 i Norge, men dette har jeg ikke fått bekreftet. Spør eventuelt på NJK-forum. Skd 214 er en adskillig mere utbredt skiftetraktor i Norge. Den er temmelig lik den svenske Z43 og er også til salgs på Tradera.com eller QXL.no fra tid til annen. Den svenske må du selvsagt omlakkere/omlitterere med norske dekaler. Gutta på Romerike Modell Verksted har en del dekalsett om de ikke er utsolgte. |
Posted By: Stian
Date Posted: 29 desember 2013 at 22:55
|
om jeg har så får du komme med et bud skal sjekke i garasjen senere ------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 30 desember 2013 at 19:00
| Da fikk jeg negativt svar fra togbutikken. Da står alt og faller å ha din garasje skjuler Stian! Ikke snøring på hva fremoendestykker koster... Noen som kan hinte litt? |
Posted By: steinbp
Date Posted: 30 desember 2013 at 19:20
|
Min anbefaling for et lite skiftelok er køf fra Lenz. Den er tysk, men kan ommerkes til norsk utgave. Det som gjør den så spesiell er at den har en pendelakse og en stiv aksel og kondensator koblet til den originale dekoderen. Det gjør at den "aldri" mister kontakten med styringen, og om du skifter standard vogner har den styrbare koblingshaker med koblingsautomatikk. Om det kan ombygges til å virke med trådkobbel vet jeg ikke. ------------- Stein Johannessen NJK Kråkstad |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 30 desember 2013 at 20:02
|
Oi! Det høres meget interessant ut! Takk for tips! |
Posted By: totenmann
Date Posted: 30 desember 2013 at 21:38
|
Jeg har 8 stk. endestykker + 2 stk. ferdigbygde moduler,( 1 sving og en rett modul) hvis du er intressert. Alt er kjøpt i Togbutikken. MVH Rune
|
Posted By: Thobbe
Date Posted: 30 desember 2013 at 22:11
| Nå har jeg googlet litt etter lenz köf og finner egentlig ikke helt ut av hvor den er å få kjøpt. Tysk skjønner jeg ikke noenting av, så det kan godt hende jeg har gått glipp av noe der. Har noen et tips? |
Posted By: totenmann
Date Posted: 30 desember 2013 at 22:38
|
Hei, ligger 2 stk Lenz Køf ute på tysk e-bay nå til 189 euro pr.stykk mvh Rune
|
Posted By: Tåge
Date Posted: 30 desember 2013 at 22:58
Hmm, så det vil teoretisk si at det ikke er noen (butikker) som selger FREMO endestyker i Norge  ------------- Mvh Åge Det er bedre med ti tommeltotter en med ingen  ....
|
Posted By: Thobbe
Date Posted: 30 desember 2013 at 23:37
| Det kan jaggu ser sånn ut... |
Posted By: halvors
Date Posted: 30 desember 2013 at 23:48
Da er et godt alternativ å laste ned tegningen til endestykket fra FREMO-normen (side 11 i dokumentet som er linket til nederst på denne siden: http://www.fremo-net.eu/h0_normentwurf.html?&L=12 ), lage en mal (f.eks. i papp) slik at konturene enkelt kan tegnes opp på en finerplate (12mm anbefales), og sage ut med elektrisk stikksag. Det er ingen stor jobb å lage slike endestykker selv, om man vil det  .Hilsen Halvor Obs: Det er minimale forskjeller mellom B96 endestykket og B02, det siste er rimeligvis det som anbefales i dag. |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 31 desember 2013 at 00:13
|
Da fikk jeg en litt mer utfyllende mail fra togbutikken. Han sa de hadde sluttet å importere endestykker grunnet økte priser. De pleide å kjøpe fra www.williwinsen.de Køfen fra lenz kunne de skaffe for 2100,- Edit: skriveleif/autokorrektur |
Posted By: Stian
Date Posted: 31 desember 2013 at 00:49
|
Når vi er inne på endestykker, noen som har info om den danske sidebane standarden? skulle hatt noen sånne endestykker... ------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: _marius
Date Posted: 31 desember 2013 at 12:26
|
UltraMicro i Tønsberg hadde i hvert fall laser. Mulig de kan produsere noen endestykker hvis du tar med deg tegninger og en finèrplate. Det er mange år siden jeg var innom websiden sist og det står ikke noe om laser nå, men du kan jo ta kontakt: http://ultramicro-2.myshopify.com/pages/about-us Kanskje foreningen for modelljernbane kunne tilbudt slike endestykker. Det fremmer jo togaktivitet. ------------- Marius |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 31 desember 2013 at 12:31
Støttes! |
Posted By: Svein_H
Date Posted: 31 desember 2013 at 16:39
|
Absolutt greit med en stabil leverandør av slike endestykker ja, men jeg vil også støtte opp om det Halvor skriver på forrige side. Å lage sine egne endestykker er ikke vanskelig så lenge man har en mal å gå etter, jeg gjorde dette på min første FREMOdul. Riktignok kjøpte jeg to ferdige endestykker og brukte disse som mal i stedet for å printe ut profilen og lage malen fra scratch, men prinsippet er det samme. Imidlertid vil jeg kanskje anbefale å bruke noe litt mer solid og varig enn papp, tynn finer (4-6mm) er enkel å sage i samtidig som den kan brukes mange ganger uten å bli utslitt. Hvis malen blir ødelagt og man må lage en ny fins alltid sjansen at det blir små avvik fra den forrige malen, og dermed har man dette avviket på alle nye endestykker som blir laget etter den nye malen. ------------- H0, norsk på 50-tallet en gang http://www.hjemstad.no" rel="nofollow - Min hjemmeside |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 05 januar 2014 at 00:31
Lurer forsatt litt på dette. Om det kan kjøres på inglenooken samtidig som det er trafikk på hovedsporet, eller må man da ha signaler? Spør meg om mer detaljert forklaring hvis dette blei litt utydelig. Edit. Skriveleif |
Posted By: jevistad
Date Posted: 05 januar 2014 at 00:50
|
Du kan definere det som et (gjennomgående) sidespor på linjen, men da må du ha avledende sporveksler eller sporsperrer. I ditt tilfelle kan du jo "låse" to av vekslene dine i avhengighet til vekslene i hovedspor. Men det må ikke være plass til rullende materiell mellom "avledende" og veksel i hovedspor ------------- Hilsen Jon Einar  https://www.facebook.com/IndreStambane" rel="nofollow - https://www.facebook.com/IndreStambane |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 05 januar 2014 at 19:41
| Du mener da sånn teknisk at vekskene til lokstall og godshusspor styres fra samme bryter som den nærmeste vekselen på hovedsporet? Her skal det benyttes lange veksler fra peco. Og minste mulige avstand mellom hovedspor og sidespor. Da vil det vel ikke være plass til rullende materiell på den lille biten? |
Posted By: jevistad
Date Posted: 05 januar 2014 at 21:11
|
I prinsippet ja, og det er vel akseptabelt i modell I 1:1 er vanligvis ikke slike sidesporveksler motoriserte, og man vil via en eller annen form for kontroll-låsing få frigitt vekslene/sporsperrene som i sin tur frigir nøkler til å låse opp sporvekslene i hovedspor. Hvis man vil gå videre med dette med motoriserte veksler, så kan man jo tenke seg at at sidesporet frigis fra nærmeste stasjon, f.eks. ved at man der får utlevert en nøkkel som passer til en nøkkelbryter ved sidesporet som gjør det mulig å kjøre disse vekslene. Det finnes også andre og mer finurlige måter å gjøre dette på, alt etter hvor interessert man er i å gjenskape slike sikkerhetssystemer. Det er nok ikke plass til rullende materiell mellom to slike veksler som du beskriver nei, så det blir nok "godkjent" ------------- Hilsen Jon Einar https://www.facebook.com/IndreStambane" rel="nofollow - https://www.facebook.com/IndreStambane |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 05 januar 2014 at 22:09
| Jeg synes slike styringer er artig. Utlevering av nøkkel kan jo være interessant. Eller har du forslag på mer finurlige løsninger? |
Posted By: jevistad
Date Posted: 06 januar 2014 at 09:58
|
Her er en side som kanskje kan gi deg noe inspirasjon :-) http://www.outbus.de/product4.html" rel="nofollow - http://www.outbus.de/product4.html
Disse går fint an å lage selv. ------------- Hilsen Jon Einar https://www.facebook.com/IndreStambane" rel="nofollow - https://www.facebook.com/IndreStambane |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 08 januar 2014 at 00:31
|
Det skulle man klare å lage selv ja. Jeg spør og graver litt videre jeg. Denne nøkkelen oppbevares altså på nabostasjonen? Hvordan løst man det da hvis man kommer fra denne stasjonen r man får utlevert nøkkel, for så å skulle fortsette videre på hovedsporet. Må man da først tilbake for å levere nøkkel? |
Posted By: jevistad
Date Posted: 08 januar 2014 at 11:05
|
Det finnes forskjellige løsninger på denne problematikken, men i utgangspunktet er et sidespor underlagt en bestemt stasjon, og det kjøres kipptog fra denne stasjonen.
Men det finnes også løsninger hvor den andre stasjonen mottar nøkkelen og kommuniserer dette tilbake til den første stasjonen. ------------- Hilsen Jon Einar https://www.facebook.com/IndreStambane" rel="nofollow - https://www.facebook.com/IndreStambane |
Posted By: ses
Date Posted: 08 januar 2014 at 11:14
|
Da går jeg ut fra at nøkkelen sendes tilbake til eierstasjonen ved første anledning?
------------- Svein S |
Posted By: jevistad
Date Posted: 08 januar 2014 at 11:51
|
Jeg husker ikke hvordan dette løse ved de forskjellige låstypene, jeg må sjekke når jeg kommer hjem. Men det finnes A,B,C og D-lås typer for strekning uten fjernstyring mener jeg.------------- Hilsen Jon Einar https://www.facebook.com/IndreStambane" rel="nofollow - https://www.facebook.com/IndreStambane |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 08 januar 2014 at 12:59
| Du verden. Jeg venter i spenning! |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 08 januar 2014 at 16:18
|
A-lås: Kontrollåsnøkkelen for sidesporet er oppbevart i et nøkkelapparat ved sidesporet. Nøkkelen frigis elektrisk fra den stasjonen som sidesporet er underlagt etter telefonisk forespørsel fra togpersonalet i det toget som står ved sidesporet og som skal skifte der. Nøkkelen settes inn i nøkkelapparet igjen når skiftingen er avsluttet og toget skal kjøre videre. B-lås: Kontrollåsnøkkelen til sidesporet er oppbevart i et nøkkelapparat på stasjonskontoret på den stasjonen sidesporet er underlagt. Nøkkelen utleveres til togpersonalet når toget skal skifte på det aktuelle sidesporet. Toget må vende tilbake til samme stasjon for å levere nøkkelen igjen. C-lås: Kontrollåssystem for stasjoner med manuelt betjente sporveksler. Brukes bare på stasjoner, ikke på sidespor. D-lås: Det er to kontrollåsnøkler til sidesporet, i utgangspunktet skal en nøkkel oppbevares i et nøkkelapparat på hver av nabostasjonene til sidesporet. Nøkkel utleveres til togpersonalet når toget skal skifte på det aktuelle sidesporet. Toget kan enten vende tilbake til samme stasjon for å levere nøkkelen, eller kjøre frem til neste stasjon og levere nøkkelen der. Hvis begge nøklene da havner på samme stasjon er det spesielle rutiner for å sende den ene nøkkelen tilbake til den andre stasjonen. Merk at alle disse låstypene bare brukes på håndstilte sporveksler, og at begrepet "sidespor" betyr et spor som grener ut fra hovedsporet på linjen. Inne på stasjoner finnes det ikke sidespor. Alle disse låstypene er i utgangspunktet beregnet brukt på strekninger som ikke er fjernstyrt (de oppstod i en tid lenge før noen visste hva fjernstyring var), men hvis ikke reglene er blitt endret i det siste kan A-lås finnes også på fjernstyrte strekninger. |
Posted By: hsa77
Date Posted: 08 januar 2014 at 23:46
|
I nyere tid har det kommet en låstype til: E-lås: Denne låstypen kan benyttes både på stasjon og sidespor, på strekninger med og uten fjernstyring. Ved E-lås har alle sporsperrer og sporveksler elektriske drivmaskiner. E-låsen består av to samlelåser ("a" og "b"), samlelås "a" har normalt nøkkel mens samlelås "b" er normalt tom. Nøkkelen i samlelås "a" frigis på samme måte som ved "A-lås". Når man har fått ut nøkkelen fra samlelås "a" setter man den inn i samleås "b" - nå vil alle sporsperrer og sporveksler ved stasjonen/sidesporet kunne betjenes via lokalomstillere. Når skiftingen er ferdig tas nøkkelen ut av samlelås "b" og settes tilbake i samlelås "a". Alle sporveksler legges automatisk tilbake i normalstilling, og alle sporsperrer går til pålagt stilling. Og så har vi jo også en "lås" til på fjernstyrt strekning: Rigel Rigel brukes for sidespor på linjen på strekninger med fjernstyring. Umiddelbart foran sporvekselen til sidesporet er det et kort sporavsnitt som må være belagt av kjøretøy (materiell) for at riglene skal kunne frigis. Ved siden av sporsperren står det et betjeningsskap med en trykknapp. Togpersonalet kontakter togleder og ber om frigiving, togleder frigir sidesporet og togpersonalet trykker inn trykknappen i betjeningsskapet. Nå tennes en lampe ved sporsperren, når sporsperren er lagt av tennes en lampe ved sporvekselen som nå kan legges om. Når skiftingen er ferdig må sporvekselen først legges tilbake i normalstilling og så legges sporsperren på, så kontaktes togleder som tar tilbake frigivingen av sidesporet. Du har med andre ord ganske mange løsninger å velge mellom! mvh ------------- Håkon N-skala, 32mm hagejernbane, Roco Multizentrale Pro |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 09 januar 2014 at 00:26
| Her var det veldig mye å velge i ja. Og alle er "innafor" med tanke på tidsepoke og fremo? Takk alle sammen for innspill!! Helt topp! |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 09 januar 2014 at 00:53
|
Javel. Da er jo den nye E-låsen nærmest å betrakte som en videreutvikling av A-låsen med elektriske drivmaskiner og automatisk tilbakelegging til normalstilling. Praktisk - så slipper man å bøye seg og bale med tunge sperrer og sporveksellodd.... E-lås er faktisk ikke noe nytt begrep, men før i tiden var E-lås noe helt annet enn i dag. Mens A, B, C, D og nåtidens E-lås er betegnelser på låssystemer, så var gamle dagers E-lås betegnelsen på en bestemt type fysisk utførelse av kontrollås på sporveksel. Den kunne derfor inngå i alle de tidligenre nevnte låssystemene. Mens alle kontrollåser i dag låser den tilliggende sporvekseltungen, så låste E-låsen den fraliggende tungen ved hjelp av en stang som ble skjøvet inn i låsen. Stangen støtte mot den fraliggende tungen og hindret denne i å beveges mot stokkskinnen. Denne låstypen var enda mer utsatt for å fryse fast om vinteren enn de kontrollåsene som er vanlige nå, og stangen var utsatt for skader. Når man låser opp en slik lås skal stangen trekkes gjennom selve låskassen, og det skal ikke store skjevheten til før den ikke lar seg betjene. Og hvis en sporveksel med E-lås ble kjørt opp kan man jo tenke seg hvordan det gikk med låsen... Så vidt jeg vet er det mange år siden det var E-låser i bruk på det nasjonale nettet. Den siste i det som den gang het Oslo Distrikt var på Ski og forsvant en gang tidlig på 80-tallet, men det kan ha vært noen i bruk andre steder noe senere. Det er imidlertid fortsatt en (eller muligens to?) på Garnes på Gamle Vossebanen, og det er noen i bruk på Thamshavnbanen. Nedover i Europa (Tyskland, Polen, osv) er de i bruk i stort antall, der har jeg sett helt nye slike låser. Det fantes også en gang noe som ble benevnt G-lås. Det var også betegnelse på en fysisk utførelse av kontrollås, en liten type beregnet for 20-kilos skinner. |
Posted By: trulss
Date Posted: 09 januar 2014 at 11:11
Det skal være forsignal til innkjørhovedsignalene også? ------------- Truls Slevigen |
Posted By: ses
Date Posted: 09 januar 2014 at 12:55
|
Ja. Skrev ikke noe om det, annet enn indirekte ved å nevne 5-lys hovedsignal. De to nederste lampene er nemlig forsignal for utkjørsignalet. Så innkjørsignalet skal ha eget frittstående forsignal (2-lys branngult og grønt).
------------- Svein S |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 20 januar 2014 at 15:35
|
Hei igjen! Nok et spørsmål til alle guruene her på forumet. Denne gang om rullende materiell. Jeg har et laaavt budsjett. Jeg er ute etter vogner som er så korte som mulig,og gjerne flere forskjellige typer (de bør være omtrent like lange for å kunne brukes på en Inglenook). Hadde vært artig om dette er etter norsk forbilde slik at det evt kan brukes i fremosammenheng. Lett ombygging bør jeg kunne få til. Men hovedsaken er altså det lave budsjettet. Har sett på His-vogner fra nmj, men 295,- pr vogn ganger 8 stk som trengs til en Inglenook gjør et større innhogg i kapitalen en det er rom for. Håper noen vise hoder har gode råd til en nybegynner. Eller skal vi si ikkebegynyennåer ... |
Posted By: Morten Jacobsen
Date Posted: 20 januar 2014 at 16:27
Jeg har ikke fått med meg hvilken tidsepoke du henter forbildet ditt fra. Regelen er vel jo eldre forbilder, jo kortere vogner. Det ser du f eks på utviklingen av G vogner (lukkede godsvogner). Sånn sett er G4 og His en del lengre enn noen av de G vognene som ble etterlatt fra tyskerne etter krigen, og der det er mulig å finne modeller fra ulike fabrikanter. Tilsvarende for L vogner; åpne godsvogner. Jeg har f eks bygget om noen Fleischman L vogner til norske. Jeg husker ikke helt prisen, men Togbutikken har en noe større http://www.togbutikken.no/webshop/shop1/product.asp?intProdID=1414" rel="nofollow - variant med DSB litra til kr 395 for to stk. Om ikke norsk forbildelikhet er viktig, har NMJ tilbud på http://shop.nmj.no/product_info.php?cPath=29_75_80_107&products_id=3396&osCsid=31b1514324ac75f21234ab02809367d3" rel="nofollow - en Roco L vogn til kr 99,-. Det finnes også "norske" G3 fra Roco på markedet, selv om jeg ikke har sett dem i butikk på mange år.  Her har http://www.togbutikken.no/webshop/shop1/product.asp?intProdID=1903" rel="nofollow - Brawa en modell som er mer detaljert, men med en pris som i utgangspunktet synes å være for høy i forhold til dine krav.. Om norsk ikke er viktig og du kan klare deg med lav detaljering i forhold til forbildene, har NMJ http://shop.nmj.no/product_info.php?cPath=29_75_80_107&products_id=2351&osCsid=31b1514324ac75f21234ab02809367d3" rel="nofollow - tilbud på et sett fra Roco med åtte korte tyske vogner til 665,- ------------- Morten Jacobsen (MJ) H0 DC og norsk forbilde fra 1955-65 med islett av H0e, Digitrax DCC og FREMO |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 20 januar 2014 at 17:24
|
Det var jo et veldig bra tilbud. Men ingen av de kan fornorskes? Uansett tror jeg at jeg går for denne. Og takk for svar! |
Posted By: Morten Jacobsen
Date Posted: 20 januar 2014 at 17:53
|
Jeg fant forresten utgangspunktet for min L vogn hos http://www.vmji.no/Default.aspx?tabid=113&CategoryID=304&Category2ID=453&List=0&SortField=ProductNumber%2cProductNumber&Level=2&ProductID=25397" rel="nofollow - Vestfold Modelljernbaneimport til 205 kr. De har forresten det samme åtte vogners settet fra Roco til under 600 kroner og flere vogner til under hundrelappen. ------------- Morten Jacobsen (MJ) H0 DC og norsk forbilde fra 1955-65 med islett av H0e, Digitrax DCC og FREMO |
Posted By: Vestafor
Date Posted: 20 januar 2014 at 19:21
Hei Folks hvor ble det Endestykke som er er overskriften for denne linken  ------------- BHN http://home.lyse.net/togmodeller/ |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 20 januar 2014 at 21:17
| Jeg har rota det til. Kanskje jeg bør bytte tittel? Så vidt jeg skjønner får man ikke skaffet endestykker her i landet. |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 20 januar 2014 at 23:01
Etter det jeg forstår skulle tog butikken slutte å selge fremo. ------------- A matter of life and death |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 21 januar 2014 at 00:04
|
Bytta navn på tråden jeg. Se første innlegg. |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 21 januar 2014 at 00:51
http://www.njk.no/kroderbanen-rullende-materiell/godsvogner/7372-g3-generelt" rel="nofollow - Litra G3 er en helnorsk konstruksjon etter norsk byggeskikk med utvendig panel. Unntaket er http://www.njk.no/kroderbanen-rullende-materiell/godsvogner/4679-g3-31035" rel="nofollow - en del lukkede vogner som ble innkjøpt brukt fra Tyskland under 1. verdenskrig. Disse vognene var bygget på slutten av 1800-tallet etter daværende tysk standard, men ble - sannsynligvis av praktiske årsaker - allikevel litrert som G3 i Norge selv om de var avvikende på mange måter. De vognene som Roco kom med modeller av på 80-tallet var vogner som kom til Norge i 1940-45. Dette var vogner av mange varianter, noen med flatt og noen med hvelvet tak, de fleste bygget i tiden 1900-1925. Alle disse fikk litra G (uten indekstall) og nummer i 33xxx-serien. Fordi de ikke hadde indekstall ble de i dagligtale gjerne kalt "G33", men korrekt betegnelse var bare "G". Noen av disse vognene er bevart, i diverse tilstander: http://www.njk.no/kroderbanen-rullende-materiell/godsvogner/4678-g-33035" rel="nofollow - G 33035 (bare vognkassen) http://www.njk.no/kroderbanen-rullende-materiell/godsvogner/4676-g-33602" rel="nofollow - G 33602 Et unntak er http://www.njk.no/kroderbanen-rullende-materiell/godsvogner/4677-gp4-33144" rel="nofollow - Gp4 33144 , som er en mer moderne "Oppeln"-vogn. Disse vognene fikk litra Gp4 fordi de var spesielt egnet for å gå i persontog (Gp) og de fikk indekstall 4 fordi de hadde tillatt aksellast opp til 15 tonn. Liliput kom med et par varianter av slike vogner i 1991 (riktignok med UIC-litra). |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 04 mars 2014 at 09:49
Sitter nå her og grubler igjen. Med denne sporplanen blir jo det ene stasjonssporet benyttet som Uttrekkspor. (Det er det det heter?) Er dette en ulempe? Bør jeg gjøre litt om på sporplanen? |
Posted By: hsa77
Date Posted: 04 mars 2014 at 14:32
|
Denne sporplanen ser helt grei ut for en liten stasjon på en landsens sidebane hvor det er lite trafikk. Som du sier er det en ulempe å måtte bruke det ene av to togspor til skifting, dersom et tog skal stoppe for å sette ut og inn vogner vil fort hele stasjonen blokkeres. Dette går som sagt helt greit på en sidebane, men på en tett trafikkert hovedlinje vil stasjonen din fort bli en flaskehals. Når det gjelder signaler vil jeg anbefale deg å gå for enkelt innkjørsignal, det passer perfekt for en liten stasjon på en sidebane uten fjernstyring, tidsepoke fra ca1920 og helt frem til i dag. Enkelt innkjørsignal er et to-hodet lyssignal som enten viser rødt fast lys (stopp) eller grønt fast lys (kjør med redusert hastighet), er stasjonen ubetjent slukkes signalet. Du trenger to enkle innkjørsignal, et ca 200m(målestokk 1:1) utenfor ytterste sporveksel i hver ende av stasjonen, på et mj-anlegg må du selvfølgelig kompromisse litt på avstanden, men du bør ha plass til et lok og minst to vogner mellom signalet og ytterste sporveksel. Disse signalelene gir tog tillatelse til å kjøre inn på stasjonen, tillatelse til å kjøre ut fra stasjonen og kjøre til neste stasjon gis av togekspeditøren på stasjonen. Mvh
------------- Håkon N-skala, 32mm hagejernbane, Roco Multizentrale Pro |
Posted By: hsa77
Date Posted: 04 mars 2014 at 14:40
|
Du trenger to av disse signalene: http://www.skaladesign.no/produkter/signaler/enkelt-innkjorsignalapparat" rel="nofollow - http://www.skaladesign.no/produkter/signaler/enkelt-innkjorsignalapparat ------------- Håkon N-skala, 32mm hagejernbane, Roco Multizentrale Pro |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 05 mars 2014 at 01:59
|
Informasjonen på nettsiden til Skala Design om "Enkelt innkjørsignalapparat" (som nå har skiftet navn til "Enkelt innkjørsignal") er noe misvisende. "Enkelt innkjørsignalapparat" ble opprinnelig benevnt "Fremskutt elektrisk håndsignal" fordi det sikringsmessig stort sett dekker samme oppgave som håndsignal (flagg eller lampe) vist ved ytterste sporveksel. I likhet med håndsignaler er det ikke avhengighet mellom "Enkelt innkjørsignalapparat" og sporveksler eller sporfelter på stasjonen. Signalet ble brukt for å forenkle togekspedisjonen ved at stasjonsbetjeningen ikke var nødt til å gå ut til ytterste sporveksel for å vise innkjørsignal, det kunne stilles enten fra stasjonskontoret eller fra et enkelt stillerapparat ute ved sporvekselen. På stasjoner med "Enkelt innkjørsignalapparat" kan det også skiftes mellom ytterste sporveksel og signalet selv om tog ventes, på stasjoner med håndsignaler kan det ikke skiftes utenfor ytterste sporveksel i de siste 15 minutter før tog ventes. Hovedsignaler fantes lenge før "Enkelt innkjørsignalapparat" ble tatt i bruk. "Enkelt innkjørsignalapparat" ble satt opp på stasjoner hvor man ikke fant det formålstjenlig (les: for dyrt) å bygge sikringsanlegg og sette opp hovedsignaler. På stasjoner hvor innkjørsignal vises med håndsignal eller med "Enkelt innkjørsignalapparat" er det ikke noe begrep som heter "utkjør". For tog som skal passere stasjonen uten å stoppe gis kjøretillatelse videre fra stasjonen og frem til neste stasjon av togekspeditøren med grønt flagg/grønt lys fra håndsignallampe ved stasjonsbygningen (signal "Passer"). For tog som har stoppet på stasjonen gir togekspeditøren avgangsordre til togføreren, som i sin tur gir "Avgangsignal" til lokomotivføreren (dette er reglene som gjaldt inntil for noen år siden og fortsatt gjelder på museumsbanene, på det nasjonale nettet gis det i dag "Kjøretillatelse" fra togekspeditøren til lokomotivføreren). Begrepet "fuglekasse" (eller "stærkasse") brukes om stolpen med en høy smal trekasse som står ved ytterste sporveksel på stasjoner hvor innkjørsignal vises med håndsignal. "Fuglekassen" er ikke noe signalapparat, den er bare et stativ for flagget/lampen og fungerer også som oppbevaringskasse for signalflaggene når de ikke er i bruk. På stasjoner med "Enkelt innkjørsignalapparat" står/stod det ofte også "fuglekasser" ved de ytterste sporvekslene som kunne brukes hvis signalapparatet var i ustand. Signal for å gi tillatelse til å kjøre fra eller passere stasjon gis aldri fra en "fuglekasse". Normalt brukes et flyttbart stativ, men det kan også være satt opp en permanent stolpe med flagg/lampeholder. Under midlertidige driftsforhold (ombygginger m.v.) hender det at det blir anordnet spesielle signalsystemer mens de ordinære signalsystemene er ute av bruk. Da forekommer det av og til at det blir satt opp både "Enkelt innkjørsignalapparat" og "Enkelt utkjørsignalapparat", men dette er særordninger som kunngjøres spesielt for personalet og som aldri brukes ved ordinære driftsforhold. |
Posted By: Traveller
Date Posted: 05 mars 2014 at 10:32
En form for avhengighet er det vel, ettersom alle sporvekslene må være låst og nøklene må stå i samleskinnenen dersom signalet skal kunne stilles fra stasjonsbygningen? Mvh P. ------------- Det finnes to typer strøm: rød og gul. Brun er jord. Blå strøm er ikke en egen type strøm, men kan forekomme mellom gul og brun. Min Flickr sid |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 05 mars 2014 at 10:39
| Kjempestas med tilbakemeldinger! Søker litt på dvergsignaler. Nå kommer vel dette snart i salg? Når ble slike tatt i bruk? |
Posted By: ses
Date Posted: 05 mars 2014 at 11:10
|
Scala Design har annonsert norske dversignaler, men foreløpig er det vel bare på planleggingsstadiet. Dvergsignaler (lave skiftesignaler) er omtalt i signalreglementet av 1926. De ble gjerne anvendt i forbindelse med utbyggingen av komplette sikringsanlegg som pågikk fra mellomkrigstiden og framover. I tillegg til å regulere skfiteveiene, blir de anvendt for å vise hvilket spor som grønt utkjørsignal gjelder for der det er er ett felles utkjørsignal for alle utkjørtogveier i samme kjøreretning. ------------- Svein S |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 05 mars 2014 at 11:17
| Altså brukbart å min sporplan? |
Posted By: ses
Date Posted: 05 mars 2014 at 12:58
|
Brukbar hvis du velger komplett sikringsanlegg uten fjernstyring (innkjørhovedsignaler og felles utkjørhovedsignal) , men ikke hvis du velger enkle innkjørsignaler.
------------- Svein S |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 05 mars 2014 at 13:51
| Aha ja. Da grubler man videre. Blir ikke byggestart på en liten evighet. Har ikke plass til å praktisere mj ennå. |
Posted By: hsa77
Date Posted: 05 mars 2014 at 14:35
|
Fordelen med enkelt innkjørsignal er jo nettopp at det er enkelt! Kun et enkelt innkjørsignal i hver ende av stasjonen. All annen "signalering" foregår muntlig og via håndsignaler. Tillatelse til skifting og tillatelse til å forlate stasjonen ("kjøretillatelse" eller "passer") gis av Togekspeditøren (TXP). Alle sporveksler må legges om manuelt. Det er en viss form for avhengighet mellom sporveksler og det enkle innkjørsignalet - dersom man skal stille innkjørsignal inne fra stasjonsbygningen må sporvekslene være låst til kjøring i hovedspor. Dersom tog skal tas inn i avvikesporet må man ta ut nøkkelen fra samlelåsen inne i stasjonsbygningen og gå ut til sporvekselen og legge den om for hånd. Ved sporvekselen finnes det et stillerskap som man da kan bruke til å stille innkjørsignal. Det er ingen sporisolering og det er derfor fullt mulig å kjøre tog inn i spor hvor det allerede står kjøretøy. ------------- Håkon N-skala, 32mm hagejernbane, Roco Multizentrale Pro |
Posted By: hsa77
Date Posted: 05 mars 2014 at 14:52
Disse signalene heter nå midlertidig innkjørsignal og midlertidig utkjørsignal, disse signalene er definert i togframføringsforskriften: http://lovdata.no/forskrift/2008-02-29-240/§9-17" rel="nofollow - http://lovdata.no/forskrift/2008-02-29-240/§9 Her står det også om enkelt innkjørsignal: http://lovdata.no/forskrift/2008-02-29-240/§9-16" rel="nofollow - http://lovdata.no/forskrift/2008-02-29-240/§9-16 Legg merke til at enkelt innkjørsignal, midlertidig innkjørsignal og midlertidig utkjørsignal ikke er hovedsignaler - de skal derfor heller ikke utstyres med forsignaler. Det skal imidlertid settes opp avstandsskilt 1 og 2 foran enkelt innkjørsignal og midlertidig innkjørsignal: http://lovdata.no/forskrift/2008-02-29-240/§9-50" rel="nofollow - http://lovdata.no/forskrift/2008-02-29-240/§9-50
------------- Håkon N-skala, 32mm hagejernbane, Roco Multizentrale Pro |