Skreiabanen |
Post Reply ![]() |
Page <1 2345> |
Author | ||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jeg begynte med meterlange flexiskinner. Men disse er jo ikke akkurat spesielt naturtro, så muligens bytter jeg etterhvert til andre typer som har smusset skinnestreng og ser bedre ut. I den sammenheng vil jeg selvsagt finne noen som er mere skalariktige. Etter å ha ventet på en velkjent og dyktig vitrineskap-produsent x antall år fant jeg ut at jeg heller oppsøkte et snekkerverksted som produserte vangene for meg med de rette utfresninger. De laminerte eikeplatene fant jeg på Clas Ohlson. Bakplatene fikk jeg fra en kjøkkenprodusent og frontglass og glasshyller hos en rimelig, eldre glassmester utenfor allfarvei. Beisingen sto jeg for selv. Hele stasen kom på langt under halvparten av prisen til foran nevnte produsent. Men NMJ på Strømmen har også vitrineskap, og på kontinentet finner du mange ulike. Jeg benytter også Carpati eikeskap med bredere hyller. Der bygger jeg opp ulike dioramaer som etter mitt skjønn gir en større opplevelse av modellene enn de som kun er plassert i de smale hyllene med hvit bakvegg. Litt fototapet fra Amundsen Hobby med tilnærmet norsk bakgrunnsmotiv og enkle kulisser hever synsopplevelsen betydelig. Men selv i smale vitrinehyller kan man piffe opp med litt ekstra stæsh. Som jeg har forsøkt med å live opp Urskog Hølandsbanen litt, selv om plassen er trang. Edited by MJ - 26 april 2012 at 09:56 |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jeg får driv litt detektivarbeide. Er forøvrig vant med å jobbe i antikvariat.net.
MJ, hvilke skinner bruker du i vitrineskapet og hvorfra har du anskaffet skapet, om jeg tør spørre?
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Glemte å nevne at den selvsagt lar seg låne på bibliotekene. Et raskt søk på Bibsys viser at endel statlige biblioteker har den inne. Men også mindre, landsens biblioteker kan ha den i hyllene. Så blant annet at Vennesla bibliotek har den i magasinet sitt. Der har den kanskje ikke blitt utlånt siden den kom i 1987, så enkelte småbiblioteker kan nok heller tenke seg å selge denne mursteinen på over 400 sider for en god pris slik at de kan kjøpe inn mere høyverdig verdenslitteratur som for eksempel opplyser om Knausgårds pubertale opplevelser av sin egen kropp, Dart Waders selvbiografi eller den aller nyeste - "Hvordan knytte skolissene sine".
Begrunn gjerne ønsket om kjøp med at du restaurerer jernbanemateriell, noe som kan anses som kulturelt viktig i bibliotekarens øyne. Og da bør du jo kanskje ikke nevne at materiellet er i H0 - 1/87.
Edited by MJ - 26 april 2012 at 09:13 |
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Den er desverre ikke lenger å få fra NJK. Et lager der denne "damp-bibelen" lå brant og mange av bøkene ble ødelagt. Men fra tid til annen er den å få tak i via antikvariat.net eller på QXL og Finn.no. Men sjelden er den og under tusen kroner får du den sjelden for. Men vi får håpe at de samme forfatterne gir ut et nytt opplag der også eventuelle feil kan utbedres og utfyllende kommentarer legges til. Du kan jo også selv prøve å annonsere etter den. For øvrig er det mange som gleder seg til den bebudede boken om norske togstammer.
|
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Hvor kan man få kjøpt SES's bok om damplokomotiver?
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Utdrag av boken "Damplokomotiver i Norge" der SES - Svein Sando - er medforfatter: (Håper det er tillatt å gjengi noe derfra med tanke på det opphavsrettslige.) Første del av Gjøvikbanen ble åpnet år 1900 og var den første av statsbanene hvor det ble tillatt med 12 tonns akseltrykk. Av den grunn kunne det satses på tyngre loktyper enn tidligere. Type 18 ble utviklet med compound-maskineri, akselrekkefølge 2'C samt 4-akslet tender med godsvognboggier. Drivhjuldiameteren var den samme som på type 11 og 15, mens kjelen eksempelvis var 50 prosent større på 18 enn 15. Type 18 kunne holde betydelig større hastighet i kurvene enn de foran nevnte av flere ulike grunner. Såkalt Walschaert-styring var en nyskapning på 18-lokene. 18 b-varianten ble bygget i seks eksemplarer på Hamar i 1907 for bruk på Bergensbanen. Dette var vel Norges første høyfjellsdamper. De fikk førerhus med belg mellom lok og tender. Dessuten hadde de noe endret vektfordeling som ga nesten ett tonn høyere adhesjonsvekt. Type 18c ble levert fra 1910 til 1919 og var en ny og endret variant med overheter og tvillingmaskineri - alle fra Hamar Jernstøberi. Disse ble leverte til Bergensbanen, Gjøvikbanen, Ottabanen og Randsfjordbanen. Loktypen var meget anvendelig og ble benyttet på de fleste strekninger der 12 tonns akseltrykk var tillatt. Disse overhetermaskinene gikk fem kilometer raskere enn compoundmaskinene - 65 km/t. Senere ble også ti av compoundlokene bygget om til 18c-varianten mellom 1930 og 1950. De seks uombyggede maskinene av typen 18a og 18b ble alle utrangert i 1954, mens de fleste overheterlokene fikk rulle videre i mange år. Den siste maskinen av typen - 18.255 - ble utrangert i 1969 og er bevart.
Edited by MJ - 25 april 2012 at 22:53 |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Hva er den fysiske forskjellen mellom type 18a/c og 18b?
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
ses ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Det er mulig jeg uttrykte meg misforståelig, men jeg er selvsagt enig i at type 18 passer utmerket på en modell av Skreiabanen. Jeg skrev vel en del om det i et av innleggene som forsvant, og at det var 18a og 18c som var de aktuelle variantene (18b gikk på Bergensbanen).
Dessuten korrigerte du meg helt korrekt med hensyn til NMJs info om hva som passer som trekkraft foran de platekledde vogenen. Jeg fant nettsiden nå: "Modellen av type 18 passer perfekt til NMJ Superline modellene av 1890-talls personvogner.". Og det er det jeg ikke er særlig enig i, som begrunnet tidligere innlegg. Type 15 er et bedre valg, og særlig 15a, som NMJ hadde i salg inntil nylig. Det er vel den du har et bilde av foran slike vogner også. Når det gjelder type 9, 11 og 13, så mente jeg ikke at de var i bruk på Skreiabanen, bare at de passet best sammen med de platekledte vognene. Edited by ses - 25 april 2012 at 21:26 |
||
Svein S
|
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Og i modell ligner den denne: |
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Byggesettet er selvsagt mye billigere. Dersom du bestiller ferdigmodell fra Westmodell er det vel dessuten en variant i tyske farver du mottar. Jeg hadde dette byggesettet en gang, men på det tidspunktet mente jeg selv at jeg var ukvalifisert til byggingen med lodding etc. Det beste for ukyndige byggere ville selvsagt være å be om en ulakkert modell fra produsenten og få lakket den i norske farver selv. Til lakkingen er Dull Red fra Tamiya etter mitt syn grei. Dekaler derimot er det få som produserer. Men noen finnes som rent teknisk kan en slik jobb, og da er det bare å spørre om de har tid til akkurat din forespørsel.
|
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Til SES: Så fint at du supplerer med utfyllende kunnskap. Grunnen til at jeg ikke tok med type 15 som et alternativ på Skreiabanen er at boken "Gjøvikbanen" (med sidebaner) i den illustrerte damplokoversikten på side 238 ikke nevner type 15 som et alternativ i det hele tatt. Det står imidlertid i oversikten på side 232 at en eneste maskin av type 15 e - litra142 - ble levert ny til Gjøvikbanen i 1902. Derimot nevnes 18 stk. type 18 spesifikt som lokomotiver på Gjøvikbanen, og da antok jeg at denne loktypen også sneide innom Skreia.NMJ sier dessuten i sin omtale at "Modellen av type 18 passer perfekt til NMJ Superline modellene av 1890-talls
personvogner." Noe som for øvrig også sies om type 15 uten at jeg levde på den tiden eller kan bekrefte eller avkrefte påstanden. På side 237 i nevnte bok er det dessuten foto av 18c.226 på Reinsvoll stasjon. Det heter her at denne 18-maskinen gikk på Gjøvikbanen fra leveranse i 1907 frem til 1940. Og i oversikten på side 232 heter det at 18c.226,231,232,241, 242,243 og 244 ble levert spesifikt til Gjøvikbanen i 1911 og 1912. Og så tidlig som i år 1900/1901 ble 18a 131,132,133,134,135,136,137 og 138 levert til Gjøvikbanen. Senere kom 18.267,298 og 311 fra 1916 til 1919.Lokomotivene 18 a 157 og 158 ble dessuten overført til Gjøvikbanen allerede året etter Skreiabanens åpning - nemlig i 1903. Vi snakker altså om 18 stk. 18-lok og kun ett 15-lok. Så om disse platekledte boggievognene skulle - om enn i beskjeden grad - trafikkere Skreia- eller Gjøvikbanen så var det vel sannsynlig at de ble trukket av en av de 8 stk. første 18-maskinene som ble leverte fra 1900 til 1902..? Kun en eneste type 12c. 100 er imidlertid oppført på side 232 i boken foran den eneste type 15e.142 i oversikten der. Ellers går det fra type 18 og oppover i tallrekken. Type 9,11 og 13 er ikke nevnt i oversikten over lok levert nye til Gjøvikbanen, men kan selvsagt ha blitt overført dit etter hvert. På side 116 i boken er det imidlertid et foto som jeg tror har en 15-maskin og platekledte boggievogner etter seg fra Røykenvikbanen - som jo også er en sidebane fra Gjøvikbanen som ble åpnet år 1900. Selv har jeg satt ur-varianten av type 15 med messingdom foran disse første generasjons boggivognene fra 1890-tallet. Eldre norske damplok vet jeg ikke om som modell. Men kanskje Finn Moe kommer med flere? Selv om jeg har størst tro på type 21 først ut på neste Nürnberg-messe. Edited by MJ - 25 april 2012 at 18:13 |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Hvis en slik VT 137 skal bygges om til norsk Cmdo 9, vil det da lønne sg å kjøpe byggesettet eller ferdig modell?
Edited by hilljens - 25 april 2012 at 17:46 |
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
jhv ![]() Veteran ![]() Joined: 19 januar 2006 Status: Offline Points: 209 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Reprise på foto av damptog med vogner med kort takoppbygg:
http://www.digitaltmuseum.no/things/persontog-p-skreia-stasjon-trukket-av/NJB/JMF013007?query=skreia+stasjon&search_context=1&count=15&pos=4 |
||
![]() |
||
ses ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jeg er uenig at disse tidlig 1890-tallsvognen passer utmerket til type 18. Dette var vogner med kort levetid som slike. De fleste ble ombygget med bredere teak vognkasse etter relativt få år. Krøderbanens CDFo 295 er en slik. Stilmessig peker de bakover og passer best til lok av type 9 (2'B-2), 11 (1'C-2) og 13 (2'B-2). NMJ sier at disse vognene passer utmerket til type 15 (1'C-3). På sett og vis, men type 15 peker framover og er temmelig lik type 21. Hvis god match skulle være målet, burde de etter min mening heller ha kommet med en av de tre andre nevnte typene. Type 18 var en moderne loktype for sin tid og pekte framover, hvorfor også typen var i drift helt til 1969. Til Gjøvikbanen ble det levert vogner som også var moderne for sin tid. Det var teakvogner med 2100-boggier (1850 på de eldre platekledte) og takoppbygging. Takoppbygingen gikk i 1900 ennå ikke helt ut til endene slik den gjorde fra ca 1910, og fortsatt var det små vinduer for 3.klasse, men gjerne parvis for å gi noe mer lysutbytte enn 90-tallsvognene. Men som alltid i MJ så finnes det et forbilde for det meste i 1:1. Det meste har skjedd av uventede ting, så man skal selvsagt ikke si at type 18 aldri har vært brukt foran slik vogner. Men ofte kan det ikke ha vært. Men siden noen av disse vognene ble levert til Smålensbanen (og lignende til Kongsvingerbanen) kan en og annen ha vært en tur på Gjøvikbanen og kanskje Skreiabanen også. Men at de platekledte vognene er flotte å se på, er jeg helt enig i. Virkelig smykker, men de koster også deretter. |
||
Svein S
|
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
De spesifikke 1890-talls boggievognene av første generasjon som Finn Moe selger er litramessig linket av NMJ til Eidsvold - Otta-banen, Kongsvinger - Flisen-banen og Smålensbanen (Østfoldbanen mot Sverige).Ettersom Skreiabanen kom i 1902 kan man ikke se bort ifra at en og annen av disse første boggievognene kan ha vært innom også Skreiabanen - uten at jeg kan slå dette fast.
Disse vognene kom aller først med stafferinger. Etter relativt kort tid ble de etter det jeg vet malt om uten stafferinger. Aspenbergs bok om Gjøvikbanen viser en hel del lignende vogner - dog med teak-kledning skal man tro tegningene bak i boken. Om de første platekledte boggievognene senere fikk teak-kledning vet jeg ikke. Tegningene bak i boken er uten unntak av teakvogner - om de er korrekt gjengitt. Men i boken om Gjøvikbanen (Aspenberg/Baneforlaget) er det på side 115 og 116 fotos av slike platekledte vogner uten stafferinger i banens første år. Og ettersom disse vognene er fotografert på Gjøvikbanen, så er det vel ikke umulig at de også sneiet innom Skreiabanen. Også karetvogner trafikkerte Gjøvikbanen, noe boken viser fra Eina stasjon på side 97. Klisterhjernene på Norsk Jernbaneklubbs forum vet kanskje mest om slikt. Så selv om spesifikke litranummer av NMJ's fantastiske vognserie ikke nødvendigvis har rullet på Skreiabanens skinner, så passer de tidsmessig perfekt inn i banens første år. Har du ikke noen av disse vogn-klenodiene synes jeg du straks bør kjøpe deg en vogn-slerke før de blir utsolgt. Og en NMJ type 18 vil jo være perfekt som trekkraft. Eller Steinar og Steinars versjon av type 21. Og VA har faktisk en slik vogn rimelig til salgs her på forumet akkurat nå.
Edited by MJ - 25 april 2012 at 15:52 |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Kan disse vogntypene vært brukt i banestrekningens tidlige år?
![]() ![]() |
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
På 2-ledervogner er det ene hjulet isolert fra det andre på samme aksel fordi en 2-leder jo tar opp henholdsvis pluss og minus fra de to skinnene. Slike isolerte akslinger går greit på både 3-leder og 2-lederanlegg. Dersom akslingene ikke er isolerte vil de gå greit på 3-skinneanlegg, men vil kortslutte på 2-lederanlegg. Å bytte akslinger er en lett oppgave, men det kan være greit å klargjøre med en eventuell selger om vognenes akslinger er isolerte eller ikke. Det koster jo litt for nye akslinger. |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Dette er muligens et dumt spørsmål, men i min oppdragelse fikk jeg alltid høre at det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar, så jeg våger meg:
Kan alle vogner (IKKE LOK!) brukes både på 2-skinners og 3-skinners spor?
|
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
For ordens skyld legger jeg ut svaret fra Westmodell. De er villige til å sette VT 137 (Type 9/Skreiabanen) i nyproduksjon om de får tilstrekkelig interessenter.
"Wenn noch einmal genügend Bestellungen zusammen kommen, kann das Modell nochmal aufgelegt werden. Zur Zeit ist es noch nicht soweit. Wenn Sie bestellen wollen, geben Sie bitte an, welche Ausführung (VT 137 oder VT 65 oder VT 62), ob Bausatz oder Fertigmodell und welche Räder Sie wünschen. mit freundlichen Grüßen westmodel Karin (Wirtz-Bachmann)" |
||
![]() |
||
Asgeir ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 12 april 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 755 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Bifalles!
Pass på at det er en variant med åpne plattformer, og heller bygge inn den ene enden (hvis du velger å lage en slik variant).
Det er helt sikkert mulig å få kjøpt brukt en ferdig norsk variant som Roco har levert flere ganger (de er vel merket som C3), men hold deg unna den versentlig mindre hobby-varianten som kom en gang. Edited by Asgeir - 24 april 2012 at 14:10 |
||
Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
||
![]() |
||
PR ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 04 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 372 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Hei
Det finnes flere produsenter som har laget denne modellen. Personlig har jeg kun benyttet Roco sin modell. Denne finnes i flere modellvarianter, men den som er best, og korrekt er den med hel 3dj kl. evt. 2.kl. Et bilde sier mer enn tekst, se på http://www.roco.com/products/Roco/44201.aspx |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Et raskt søk på ebay.de etter "Donnerbüchse" ga meg mange svar. Er det noen modeller som er bedre egnet for ombygging enn andre? Jeg spør dere som har gjort en slik jobb tidligere, for det er jo ingen grunn til "finne opp kruttet på nytt".
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
ses ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Liste over vognene og bilder, finnes på NJKs MAterielldatabase: http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&hid=1675&jernb=&art=&aut=
|
||
Svein S
|
||
![]() |
||
TorsteinS ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1180 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Linker til info om BFV1 og ombygging av "Donnerbüchse"-modell: http://www.norskmjforum.no/forum/topic.asp?TOPIC_ID=2594 http://www.norskmjforum.no/forum/topic.asp?TOPIC_ID=6434 Om utgangspunktet er Skreiabanen fra tiden det ennå var persontrafikk, bør man neppe gjøre en så omfattende ombygging som den som beskrives i På Sporet nr. 35 (eller det første bildet i MJs innlegg). Jeg vil tippe at messingbyggesettene som ble solgt for en del år siden også var av en for modernisert utgave. I artikkelen "De tyske personvognene ved NSB" i På Sporet nr. 33, av Thor Bjerke, er det bilde av BF3 19914 fra 1970, der den fortsatt har åpen endeplattform i begge ender, originale vinduer, originale takventiler og synlige langbjelker. Av modifikasjoner ser jeg at den har fått godsdører, takrenne (?) over og ved siden av konduktørvinduet, nye gitter ved overgangslemmene og nye batterikasser. Jeg synes også det kan se ut som den har fått endedør med stort vindu i B-enden. Denne BF3-en var av type 1 (19900, 19902-09, 19911-16, 19920-21), som i følge artikkelen fikk innebygget plattform i B-enden i tiden ca. 1968-1971. Type 2 (kun 19901) skal ha ved ombygging til konduktørvogn ha fått innebygget plattform i F-enden (og senere i B-enden), mens type 3 (19918-19920, for Bergensbanen) fikk innebygget plattform i begge ender. Konduktør- og reisegodsavdelingen skal ha kommet i tiden 1956-1960. |
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
BÅDE Cmdo type 9 ("oksen" fra Skreiabanen, OG Cmdeo type 10 ( den andre tyske motorvognen som etter det jeg vet gikk i Bergen og Trondheim distrikt etter krigen og som Collector Modell har laget en norsk modell av) er kategorisert som tidligere tysk DR VT 137. Selv om front og bakpart snevret inn på type 9-versjonen.
I modell er type 10 lett å få fatt i, mens type 9 ser ut til å være uhyre sjelden. Westmodell annonserer at modellen "for tiden" er utsolgt. Men er det mange nok som forespør vil de muligens reprodusere den. Men Westmodell lager ikke billigmodeller - hverken som byggesett eller ferdigmodeller.
|
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Da får også jeg bidra med gjenopprettelsen. (Gubben venter på ferdigstillelse av kulldepot, der kølet skal bestå av knuste grillbriketter. Skikkelig polsk køl må til. Ikke no' Svalbard-skit.) Ellers er å si at det er usikkert om noen nier på Vossebanen eller Flåmsbanen hadde C3 og Bfv 19921 etter seg.
Edited by MJ - 23 april 2012 at 17:06 |
||
![]() |
||
ses ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Da får vi prøve å finne underlaget for disse bildene og få de også inn i MDB. Takk for informasjonen. Da er det også godtgjort at Gx kan etterhenges "vanlig" materiell slik jeg var usikker på.
|
||
Svein S
|
||
![]() |
||
Asgeir ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 12 april 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 755 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jeg har funnet 3 bilder av disse vognene: 18293 i 1954 på Skreia: På Sporet 26/s.4, Glemte Spor s.44, Norges Statsbaner og deres personale s.90. (Samme bildet, men best gjenngitt i de 2 siste bøkene). Dette bildet er også på NJK Materielldatabase. 18293 i 1950 på Reinsvoll: På Sporet 26/s.5 og 72/s.39 (siste er best gjengitt) 18292 ca. 1950 på Skreia: På Sporet 23/s.12 I tillegg har jeg funnet et bilde av typen i en tysk bok. |
||
Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jo, noe er det nok mye man husker fra barndommen, men en av grunnene til at jeg spør om råd er jo det at denne baggasjevognen er relativt kostbar hos NMJ, og jeg vil jo ikke kjøpe den før jeg er rimelig sikker på at den vil passe inn på Skreiabanen, enten etter Bmdo 9 eller type 86.
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
ses ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Da har du jo førstehånds kjennskap til mye av det du spør om selv.
|
||
Svein S
|
||
![]() |
Post Reply ![]() |
Page <1 2345> |
Tweet |
Forum Jump | Forum Permissions ![]() You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |