Skreiabanen
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=6851
Printed Date: 26 november 2024 at 00:15
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Skreiabanen
Posted By: Grønd
Subject: Skreiabanen
Date Posted: 21 april 2012 at 18:24
|
Hei igjen! Skal vi restaurere eller rett å slett bygge opp igjen, den fine tråden om Skreiabanen, nå som forumet er åpnet igjen? |
Replies:
Posted By: hilljens
Date Posted: 22 april 2012 at 08:04
Som opprinnelig trådstarter (og datamann) ser jeg det nesten som en skandale at slikt som dette kan skje i 2012. All den supre info'en som var samlet i denne tråden kan vel bli vanskelig å rekonstruere.
|
Grønd wrote:Posted By: Pelle
Date Posted: 22 april 2012 at 21:17
|
Det er tragisk og flere er berørt, men Håper du allikevel kan legge ut en oppsummering så vi kan fortsette diskusjonene! ------------- Kjører hagejernbane i G-skala, N-skala og bygger H0 i messing. |
Posted By: hilljens
Date Posted: 23 april 2012 at 08:54
Det kan vel bli vanskelig å rekonstruere hele tråden, men for meg var det en særdeles viktig informasjonskilde som grunnlag for å finne ut hvilke damplok, motorvogner og diesellok som trafikkerte strekningen Reinsvoll-Skreia. Trekkraften er vel så noenlunde klarlagt og det samme kan sies om godsvogner. Det jeg ikke helt har fått klarlagt er hvilke personvogner som ble benyttet i starten av banens liv.
Jeg har så smått begynt å skaffe meg noe av det materiellet som utvilsom har vært benyttet på denne banen eks vis et damplok type 18 og type 26.411. Høyt på ønskelisten står forøvrig en konduktørvogn for godstrafikken i 60-, 70- og 80-årene og et dieselok av typen Di 2. Teakvogner for personelltransport og flisevogner er også noe jeg ønsker å skaffe meg. Motorvognene som ble benyttet kan vel bli vriene å få fatt i, men vi får se! Kanskje en "fornorsket" versjon av VT 137 kan spille rollen som Bmdo type 9.
Når materiellet er på plass, er den langsiktige planen å bygge en modell av Skreia stasjon.
|
Posted By: ses
Date Posted: 23 april 2012 at 09:59
|
Du trenger vel ikke fornorske en VT137 så den blir en norsk type 9 så mye. Dette var jo et krigsetterlatenskap, og jeg tror ikke NSB gjorde store endringene på de vognene, om noen, utover noen påskriftsendringer. Når det gjelder spørsmålet om personvogner, så svarte jeg vel på det et stykke på vei. Det kan ha vært spesielle vogner som "bodde" på banen i lange perioder, men det er også god grunn til å anta at banen brukte mye av det materiellet som Oslo distrikt disponerte av teakvogner. I den første tiden var det nok bare Gjøvikbanens egne vogner, og de kan vi sette opp detaljerte lister over. Men i forhold til tilgjengelig MJ-modeller, så er det Rocos sittevogner i teak som peker seg ut som de mest sannsynlige som kunne ha gått på banen. Så er det nevnt BF3/CF3-vogner, ombygning fra C3 av den typen tyskerne etterlot seg, "Donnerbüchsen" som det kalles (Ci-29 m.fl), som det finnes mange som har laget MJ-modeller av:
[Foto: Sam Gamdschie, GNU Free licence, Wikipedia] Hvis du ikke får tak i ferdig ombygde slike, eller BFo-vogner av teak som også bør være interessant til persontogene (og godstogene som en variant til BF3-typen), er det ikke så vnakselig å ombygge en av Rocos teakvogner litra Bo2 til BFo2. Det mener jeg å ha beskrevet ie t innlegg, men det er muligens blant dem som er gått tapt. Nå vet ikke jeg hva du tenker om å gjøre ombygginger selv, men for mange av oss var ønsket om en bestemt vogntype som ikke fantes, veien inn til å starte med ombygginger selv". Mange tenker at det får jeg ikke til", men det tror jeg mange gjør bare de våger å prøve, og er villig til å gjøre flere forsøk. Ingen er født som modellbygger, men mange kan bli gode modellbyggere ved trening. Learning by doing, sa den amerikanske psykologen og filosofen John Dewey (han sa egentlig "learn to know by doing and to do by knowing") . ------------- Svein S |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 23 april 2012 at 10:46
Tja, da får vi begunne på nytt igjen
Min Cmdo Type 9 er fornorsket på følgende punkter:
Ny norsk topplampe (dreid ms-rør)
Nye norske markeringslamper (dreid ms-rør)
Færre antall ventilatorer på taket
Takrenne på begge sider med 2 avløpsrør (o,5 mm ms. tråd filt flat)
Postkasse, som sees foran første dør til høyre (lagd av ms. tråd i forskjellige dimensjoner)
Speil (lagd innslagsbare, siden de står veldig langt ut pga formen på motorvogna)
Norske signallampe holdere (bittesmå firkanter ved første kupevindu i hver ende)
Egentlig skulle fronten vært gjort om litt ved at takkanten skulle vært hevet, sammen med topplampa, og toppen av frontveggen skulle gått i liv med sideveggene.
 ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: hilljens
Date Posted: 23 april 2012 at 10:52
|
Asgeir, er dette en modell du har bygd selv? Hvis jeg får tak i en VT 137 er det kanskje tilstrekkelig å male den om i NSB's rødbrune farge og som SES sier litt annen tekst på vognen. Vil en VT 137 kunne trekke en baggasjevogn ala den som NMJ selger til modell 86?
|
Posted By: Asgeir
Date Posted: 23 april 2012 at 11:01
Ja jeg har knotet den sammen fra byggesettet til Westmodel.
Hvor mye man ønsker å endre og fornorske, er helt opp til den enkelte.
Det finnes bilde av Cmdo type 9 med Gx (Baggasjevogn) på Skreiabanen, så dette er helt etter forbildet. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: ses
Date Posted: 23 april 2012 at 11:05
|
Hvor mye man vil fikse på en slik modell avhenger selvsagt av hvilket nivå man legger seg på i detaljlikhet, og hva man vil legge vekt på og bruke tid på når det gjelder MJ. Det er faktisk et valg. Når det gjelder de små Gx-vognene, "koffert" som du henviser til, så var de bygget for type 7/87 (ikke type 6/86) som ikke hadde eget godsrom. Type 9 har vanlig buffere og kobbel, så hvis man med den hadde behov for ekstra godsplass, så kunne man etterhenge en ordinær G-vogn. Jeg vet ikke en gang om Gx teknisk lot seg henge på annet materiell enn type 7. ------------- Svein S |
Posted By: ses
Date Posted: 23 april 2012 at 11:10
Interessant. Da vet du tydeligvis om flere bilder av type 9 enn dette ene som jeg tenker på:
[Skreia? 1. juni 1954, Foto: Meulman] ------------- Svein S |
Posted By: hilljens
Date Posted: 23 april 2012 at 12:08
|
Fra min tid som reisende på Skreiabanen (slutten av 1950-tallet) mener jeg å huske at denne spesielle baggasjevognen ble brukt. ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III 
|
Posted By: ses
Date Posted: 23 april 2012 at 12:12
|
Da har du jo førstehånds kjennskap til mye av det du spør om selv.
------------- Svein S |
Posted By: hilljens
Date Posted: 23 april 2012 at 12:18
Jo, noe er det nok mye man husker fra barndommen, men en av grunnene til at jeg spør om råd er jo det at denne baggasjevognen er relativt kostbar hos NMJ, og jeg vil jo ikke kjøpe den før jeg er rimelig sikker på at den vil passe inn på Skreiabanen, enten etter Bmdo 9 eller type 86. ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: Asgeir
Date Posted: 23 april 2012 at 13:15
Jeg har funnet 3 bilder av disse vognene: 18293 i 1954 på Skreia: På Sporet 26/s.4, Glemte Spor s.44, Norges Statsbaner og deres personale s.90. (Samme bildet, men best gjenngitt i de 2 siste bøkene). Dette bildet er også på NJK Materielldatabase. 18293 i 1950 på Reinsvoll: På Sporet 26/s.5 og 72/s.39 (siste er best gjengitt) 18292 ca. 1950 på Skreia: På Sporet 23/s.12 I tillegg har jeg funnet et bilde av typen i en tysk bok. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: ses
Date Posted: 23 april 2012 at 13:19
|
Da får vi prøve å finne underlaget for disse bildene og få de også inn i MDB. Takk for informasjonen. Da er det også godtgjort at Gx kan etterhenges "vanlig" materiell slik jeg var usikker på.
------------- Svein S |
Posted By: MJ
Date Posted: 23 april 2012 at 17:04
Da får også jeg bidra med gjenopprettelsen. (Gubben venter på ferdigstillelse av kulldepot, der kølet skal bestå av knuste grillbriketter. Skikkelig polsk køl må til. Ikke no' Svalbard-skit.) Ellers er å si at det er usikkert om noen nier på Vossebanen eller Flåmsbanen hadde C3 og Bfv 19921 etter seg.  |
Posted By: MJ
Date Posted: 23 april 2012 at 19:04
|
BÅDE Cmdo type 9 ("oksen" fra Skreiabanen, OG Cmdeo type 10 ( den andre tyske motorvognen som etter det jeg vet gikk i Bergen og Trondheim distrikt etter krigen og som Collector Modell har laget en norsk modell av) er kategorisert som tidligere tysk DR VT 137. Selv om front og bakpart snevret inn på type 9-versjonen. I modell er type 10 lett å få fatt i, mens type 9 ser ut til å være uhyre sjelden. Westmodell annonserer at modellen "for tiden" er utsolgt. Men er det mange nok som forespør vil de muligens reprodusere den. Men Westmodell lager ikke billigmodeller - hverken som byggesett eller ferdigmodeller.
|
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 23 april 2012 at 23:19
|
Linker til info om BFV1 og ombygging av "Donnerbüchse"-modell: http://www.norskmjforum.no/forum/topic.asp?TOPIC_ID=2594 - http://www.norskmjforum.no/forum/topic.asp?TOPIC_ID=2594 http://www.norskmjforum.no/forum/topic.asp?TOPIC_ID=6434 - http://www.norskmjforum.no/forum/topic.asp?TOPIC_ID=6434 Om utgangspunktet er Skreiabanen fra tiden det ennå var persontrafikk, bør man neppe gjøre en så omfattende ombygging som den som beskrives i På Sporet nr. 35 (eller det første bildet i MJs innlegg). Jeg vil tippe at messingbyggesettene som ble solgt for en del år siden også var av en for modernisert utgave. I artikkelen "De tyske personvognene ved NSB" i På Sporet nr. 33, av Thor Bjerke, er det bilde av BF3 19914 fra 1970, der den fortsatt har åpen endeplattform i begge ender, originale vinduer, originale takventiler og synlige langbjelker. Av modifikasjoner ser jeg at den har fått godsdører, takrenne (?) over og ved siden av konduktørvinduet, nye gitter ved overgangslemmene og nye batterikasser. Jeg synes også det kan se ut som den har fått endedør med stort vindu i B-enden. Denne BF3-en var av type 1 (19900, 19902-09, 19911-16, 19920-21), som i følge artikkelen fikk innebygget plattform i B-enden i tiden ca. 1968-1971. Type 2 (kun 19901) skal ha ved ombygging til konduktørvogn ha fått innebygget plattform i F-enden (og senere i B-enden), mens type 3 (19918-19920, for Bergensbanen) fikk innebygget plattform i begge ender. Konduktør- og reisegodsavdelingen skal ha kommet i tiden 1956-1960. |
Posted By: ses
Date Posted: 23 april 2012 at 23:51
|
Liste over vognene og bilder, finnes på NJKs MAterielldatabase: http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&hid=1675&jernb=&art=&aut= - http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&hid=1675&jernb=&art=&aut=
------------- Svein S |
Posted By: hilljens
Date Posted: 24 april 2012 at 10:16
|
Et raskt søk på ebay.de etter "Donnerbüchse" ga meg mange svar. Er det noen modeller som er bedre egnet for ombygging enn andre? Jeg spør dere som har gjort en slik jobb tidligere, for det er jo ingen grunn til "finne opp kruttet på nytt". ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: PR
Date Posted: 24 april 2012 at 10:52
|
Hei
Det finnes flere produsenter som har laget denne modellen. Personlig har jeg kun benyttet Roco sin modell. Denne finnes i flere modellvarianter, men den som er best, og korrekt er den med hel 3dj kl. evt. 2.kl. Et bilde sier mer enn tekst, se på http://www.roco.com/products/Roco/44201.aspx |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 24 april 2012 at 14:08
Bifalles!
Pass på at det er en variant med åpne plattformer, og heller bygge inn den ene enden (hvis du velger å lage en slik variant).
Det er helt sikkert mulig å få kjøpt brukt en ferdig norsk variant som Roco har levert flere ganger (de er vel merket som C3), men hold deg unna den versentlig mindre hobby-varianten som kom en gang. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: MJ
Date Posted: 24 april 2012 at 18:43
|
For ordens skyld legger jeg ut svaret fra Westmodell. De er villige til å sette VT 137 (Type 9/Skreiabanen) i nyproduksjon om de får tilstrekkelig interessenter. "Wenn noch einmal genügend Bestellungen zusammen kommen, kann das Modell nochmal aufgelegt werden. Zur Zeit ist es noch nicht soweit. Wenn Sie bestellen wollen, geben Sie bitte an, welche Ausführung (VT 137 oder VT 65 oder VT 62), ob Bausatz oder Fertigmodell und welche Räder Sie wünschen. mit freundlichen Grüßen westmodel Karin (Wirtz-Bachmann)" |
Posted By: hilljens
Date Posted: 25 april 2012 at 09:30
|
Dette er muligens et dumt spørsmål, men i min oppdragelse fikk jeg alltid høre at det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar, så jeg våger meg:
Kan alle vogner (IKKE LOK!) brukes både på 2-skinners og 3-skinners spor?
|
Posted By: MJ
Date Posted: 25 april 2012 at 09:47
På 2-ledervogner er det ene hjulet isolert fra det andre på samme aksel fordi en 2-leder jo tar opp henholdsvis pluss og minus fra de to skinnene. Slike isolerte akslinger går greit på både 3-leder og 2-lederanlegg. Dersom akslingene ikke er isolerte vil de gå greit på 3-skinneanlegg, men vil kortslutte på 2-lederanlegg. Å bytte akslinger er en lett oppgave, men det kan være greit å klargjøre med en eventuell selger om vognenes akslinger er isolerte eller ikke. Det koster jo litt for nye akslinger. |
Posted By: hilljens
Date Posted: 25 april 2012 at 13:54
Kan disse vogntypene vært brukt i banestrekningens tidlige år?
  |
Posted By: MJ
Date Posted: 25 april 2012 at 15:28
|
De spesifikke 1890-talls boggievognene av første generasjon som Finn Moe selger er litramessig linket av NMJ til Eidsvold - Otta-banen, Kongsvinger - Flisen-banen og Smålensbanen (Østfoldbanen mot Sverige).Ettersom Skreiabanen kom i 1902 kan man ikke se bort ifra at en og annen av disse første boggievognene kan ha vært innom også Skreiabanen - uten at jeg kan slå dette fast. Disse vognene kom aller først med stafferinger. Etter relativt kort tid ble de etter det jeg vet malt om uten stafferinger. Aspenbergs bok om Gjøvikbanen viser en hel del lignende vogner - dog med teak-kledning skal man tro tegningene bak i boken. Om de første platekledte boggievognene senere fikk teak-kledning vet jeg ikke. Tegningene bak i boken er uten unntak av teakvogner - om de er korrekt gjengitt. Men i boken om Gjøvikbanen (Aspenberg/Baneforlaget) er det på side 115 og 116 fotos av slike platekledte vogner uten stafferinger i banens første år. Og ettersom disse vognene er fotografert på Gjøvikbanen, så er det vel ikke umulig at de også sneiet innom Skreiabanen. Også karetvogner trafikkerte Gjøvikbanen, noe boken viser fra Eina stasjon på side 97. Klisterhjernene på Norsk Jernbaneklubbs forum vet kanskje mest om slikt. Så selv om spesifikke litranummer av NMJ's fantastiske vognserie ikke nødvendigvis har rullet på Skreiabanens skinner, så passer de tidsmessig perfekt inn i banens første år. Har du ikke noen av disse vogn-klenodiene synes jeg du straks bør kjøpe deg en vogn-slerke før de blir utsolgt. Og en NMJ type 18 vil jo være perfekt som trekkraft. Eller Steinar og Steinars versjon av type 21. Og VA har faktisk en slik vogn rimelig til salgs her på forumet akkurat nå.
|
Posted By: ses
Date Posted: 25 april 2012 at 16:35
|
Jeg er uenig at disse tidlig 1890-tallsvognen passer utmerket til type 18. Dette var vogner med kort levetid som slike. De fleste ble ombygget med bredere teak vognkasse etter relativt få år. Krøderbanens CDFo 295 er en slik. Stilmessig peker de bakover og passer best til lok av type 9 (2'B-2), 11 (1'C-2) og 13 (2'B-2). NMJ sier at disse vognene passer utmerket til type 15 (1'C-3). På sett og vis, men type 15 peker framover og er temmelig lik type 21. Hvis god match skulle være målet, burde de etter min mening heller ha kommet med en av de tre andre nevnte typene. Type 18 var en moderne loktype for sin tid og pekte framover, hvorfor også typen var i drift helt til 1969. Til Gjøvikbanen ble det levert vogner som også var moderne for sin tid. Det var teakvogner med 2100-boggier (1850 på de eldre platekledte) og takoppbygging. Takoppbygingen gikk i 1900 ennå ikke helt ut til endene slik den gjorde fra ca 1910, og fortsatt var det små vinduer for 3.klasse, men gjerne parvis for å gi noe mer lysutbytte enn 90-tallsvognene. Men som alltid i MJ så finnes det et forbilde for det meste i 1:1. Det meste har skjedd av uventede ting, så man skal selvsagt ikke si at type 18 aldri har vært brukt foran slik vogner. Men ofte kan det ikke ha vært. Men siden noen av disse vognene ble levert til Smålensbanen (og lignende til Kongsvingerbanen) kan en og annen ha vært en tur på Gjøvikbanen og kanskje Skreiabanen også. Men at de platekledte vognene er flotte å se på, er jeg helt enig i. Virkelig smykker, men de koster også deretter. ------------- Svein S |
Posted By: jhv
Date Posted: 25 april 2012 at 16:51
|
Reprise på foto av damptog med vogner med kort takoppbygg:
http://www.digitaltmuseum.no/things/persontog-p-skreia-stasjon-trukket-av/NJB/JMF013007?query=skreia+stasjon&search_context=1&count=15&pos=4 - http://www.digitaltmuseum.no/things/persontog-p-skreia-stasjon-trukket-av/NJB/JMF013007?query=skreia+stasjon&search_context=1&count=15&pos=4 |
Posted By: hilljens
Date Posted: 25 april 2012 at 17:46
Hvis en slik VT 137 skal bygges om til norsk Cmdo 9, vil det da lønne sg å kjøpe byggesettet eller ferdig modell?
------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: MJ
Date Posted: 25 april 2012 at 17:48
|
Til SES: Så fint at du supplerer med utfyllende kunnskap. Grunnen til at jeg ikke tok med type 15 som et alternativ på Skreiabanen er at boken "Gjøvikbanen" (med sidebaner) i den illustrerte damplokoversikten på side 238 ikke nevner type 15 som et alternativ i det hele tatt. Det står imidlertid i oversikten på side 232 at en eneste maskin av type 15 e - litra142 - ble levert ny til Gjøvikbanen i 1902. Derimot nevnes 18 stk. type 18 spesifikt som lokomotiver på Gjøvikbanen, og da antok jeg at denne loktypen også sneide innom Skreia.NMJ sier dessuten i sin omtale at "Modellen av type 18 passer perfekt til NMJ Superline modellene av 1890-talls
personvogner." Noe som for øvrig også sies om type 15 uten at jeg levde på den tiden eller kan bekrefte eller avkrefte påstanden. På side 237 i nevnte bok er det dessuten foto av 18c.226 på Reinsvoll stasjon. Det heter her at denne 18-maskinen gikk på Gjøvikbanen fra leveranse i 1907 frem til 1940. Og i oversikten på side 232 heter det at 18c.226,231,232,241, 242,243 og 244 ble levert spesifikt til Gjøvikbanen i 1911 og 1912. Og så tidlig som i år 1900/1901 ble 18a 131,132,133,134,135,136,137 og 138 levert til Gjøvikbanen. Senere kom 18.267,298 og 311 fra 1916 til 1919.Lokomotivene 18 a 157 og 158 ble dessuten overført til Gjøvikbanen allerede året etter Skreiabanens åpning - nemlig i 1903. Vi snakker altså om 18 stk. 18-lok og kun ett 15-lok. Så om disse platekledte boggievognene skulle - om enn i beskjeden grad - trafikkere Skreia- eller Gjøvikbanen så var det vel sannsynlig at de ble trukket av en av de 8 stk. første 18-maskinene som ble leverte fra 1900 til 1902..? Kun en eneste type 12c. 100 er imidlertid oppført på side 232 i boken foran den eneste type 15e.142 i oversikten der. Ellers går det fra type 18 og oppover i tallrekken. Type 9,11 og 13 er ikke nevnt i oversikten over lok levert nye til Gjøvikbanen, men kan selvsagt ha blitt overført dit etter hvert. På side 116 i boken er det imidlertid et foto som jeg tror har en 15-maskin og platekledte boggievogner etter seg fra Røykenvikbanen - som jo også er en sidebane fra Gjøvikbanen som ble åpnet år 1900. Selv har jeg satt ur-varianten av type 15 med messingdom foran disse første generasjons boggivognene fra 1890-tallet. Eldre norske damplok vet jeg ikke om som modell. Men kanskje Finn Moe kommer med flere? Selv om jeg har størst tro på type 21 først ut på neste Nürnberg-messe.  |
Posted By: MJ
Date Posted: 25 april 2012 at 17:56
Byggesettet er selvsagt mye billigere. Dersom du bestiller ferdigmodell fra Westmodell er det vel dessuten en variant i tyske farver du mottar. Jeg hadde dette byggesettet en gang, men på det tidspunktet mente jeg selv at jeg var ukvalifisert til byggingen med lodding etc. Det beste for ukyndige byggere ville selvsagt være å be om en ulakkert modell fra produsenten og få lakket den i norske farver selv. Til lakkingen er Dull Red fra Tamiya etter mitt syn grei. Dekaler derimot er det få som produserer. Men noen finnes som rent teknisk kan en slik jobb, og da er det bare å spørre om de har tid til akkurat din forespørsel.
|
Posted By: MJ
Date Posted: 25 april 2012 at 18:06
Og i modell ligner den denne:  |
Posted By: ses
Date Posted: 25 april 2012 at 21:23
|
Det er mulig jeg uttrykte meg misforståelig, men jeg er selvsagt enig i at type 18 passer utmerket på en modell av Skreiabanen. Jeg skrev vel en del om det i et av innleggene som forsvant, og at det var 18a og 18c som var de aktuelle variantene (18b gikk på Bergensbanen). Dessuten korrigerte du meg helt korrekt med hensyn til NMJs info om hva som passer som trekkraft foran de platekledde vogenen. Jeg fant nettsiden nå: "Modellen av type 18 passer perfekt til NMJ Superline modellene av 1890-talls personvogner.". Og det er det jeg ikke er særlig enig i, som begrunnet tidligere innlegg. Type 15 er et bedre valg, og særlig 15a, som NMJ hadde i salg inntil nylig. Det er vel den du har et bilde av foran slike vogner også. Når det gjelder type 9, 11 og 13, så mente jeg ikke at de var i bruk på Skreiabanen, bare at de passet best sammen med de platekledte vognene. ------------- Svein S |
Posted By: hilljens
Date Posted: 25 april 2012 at 22:24
Hva er den fysiske forskjellen mellom type 18a/c og 18b? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: MJ
Date Posted: 25 april 2012 at 22:48
Utdrag av boken "Damplokomotiver i Norge" der SES - Svein Sando - er medforfatter: (Håper det er tillatt å gjengi noe derfra med tanke på det opphavsrettslige.) Første del av Gjøvikbanen ble åpnet år 1900 og var den første av statsbanene hvor det ble tillatt med 12 tonns akseltrykk. Av den grunn kunne det satses på tyngre loktyper enn tidligere. Type 18 ble utviklet med compound-maskineri, akselrekkefølge 2'C samt 4-akslet tender med godsvognboggier. Drivhjuldiameteren var den samme som på type 11 og 15, mens kjelen eksempelvis var 50 prosent større på 18 enn 15. Type 18 kunne holde betydelig større hastighet i kurvene enn de foran nevnte av flere ulike grunner. Såkalt Walschaert-styring var en nyskapning på 18-lokene. 18 b-varianten ble bygget i seks eksemplarer på Hamar i 1907 for bruk på Bergensbanen. Dette var vel Norges første høyfjellsdamper. De fikk førerhus med belg mellom lok og tender. Dessuten hadde de noe endret vektfordeling som ga nesten ett tonn høyere adhesjonsvekt. Type 18c ble levert fra 1910 til 1919 og var en ny og endret variant med overheter og tvillingmaskineri - alle fra Hamar Jernstøberi. Disse ble leverte til Bergensbanen, Gjøvikbanen, Ottabanen og Randsfjordbanen. Loktypen var meget anvendelig og ble benyttet på de fleste strekninger der 12 tonns akseltrykk var tillatt. Disse overhetermaskinene gikk fem kilometer raskere enn compoundmaskinene - 65 km/t. Senere ble også ti av compoundlokene bygget om til 18c-varianten mellom 1930 og 1950. De seks uombyggede maskinene av typen 18a og 18b ble alle utrangert i 1954, mens de fleste overheterlokene fikk rulle videre i mange år. Den siste maskinen av typen - 18.255 - ble utrangert i 1969 og er bevart.
|
Posted By: hilljens
Date Posted: 26 april 2012 at 08:40
|
Hvor kan man få kjøpt SES's bok om damplokomotiver? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: MJ
Date Posted: 26 april 2012 at 08:54
Den er desverre ikke lenger å få fra NJK. Et lager der denne "damp-bibelen" lå brant og mange av bøkene ble ødelagt. Men fra tid til annen er den å få tak i via antikvariat.net eller på QXL og Finn.no. Men sjelden er den og under tusen kroner får du den sjelden for. Men vi får håpe at de samme forfatterne gir ut et nytt opplag der også eventuelle feil kan utbedres og utfyllende kommentarer legges til. Du kan jo også selv prøve å annonsere etter den. For øvrig er det mange som gleder seg til den bebudede boken om norske togstammer.
|
Posted By: MJ
Date Posted: 26 april 2012 at 09:11
|
Glemte å nevne at den selvsagt lar seg låne på bibliotekene. Et raskt søk på Bibsys viser at endel statlige biblioteker har den inne. Men også mindre, landsens biblioteker kan ha den i hyllene. Så blant annet at Vennesla bibliotek har den i magasinet sitt. Der har den kanskje ikke blitt utlånt siden den kom i 1987, så enkelte småbiblioteker kan nok heller tenke seg å selge denne mursteinen på over 400 sider for en god pris slik at de kan kjøpe inn mere høyverdig verdenslitteratur som for eksempel opplyser om Knausgårds pubertale opplevelser av sin egen kropp, Dart Waders selvbiografi eller den aller nyeste - "Hvordan knytte skolissene sine". Begrunn gjerne ønsket om kjøp med at du restaurerer jernbanemateriell, noe som kan anses som kulturelt viktig i bibliotekarens øyne. Og da bør du jo kanskje ikke nevne at materiellet er i H0 - 1/87.
|
Posted By: hilljens
Date Posted: 26 april 2012 at 09:18
|
Jeg får driv litt detektivarbeide. Er forøvrig vant med å jobbe i antikvariat.net.
MJ, hvilke skinner bruker du i vitrineskapet og hvorfra har du anskaffet skapet, om jeg tør spørre? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: MJ
Date Posted: 26 april 2012 at 09:56
Jeg begynte med meterlange flexiskinner. Men disse er jo ikke akkurat spesielt naturtro, så muligens bytter jeg etterhvert til andre typer som har smusset skinnestreng og ser bedre ut. I den sammenheng vil jeg selvsagt finne noen som er mere skalariktige. Etter å ha ventet på en velkjent og dyktig vitrineskap-produsent x antall år fant jeg ut at jeg heller oppsøkte et snekkerverksted som produserte vangene for meg med de rette utfresninger. De laminerte eikeplatene fant jeg på Clas Ohlson. Bakplatene fikk jeg fra en kjøkkenprodusent og frontglass og glasshyller hos en rimelig, eldre glassmester utenfor allfarvei. Beisingen sto jeg for selv. Hele stasen kom på langt under halvparten av prisen til foran nevnte produsent. Men NMJ på Strømmen har også vitrineskap, og på kontinentet finner du mange ulike. Jeg benytter også Carpati eikeskap med bredere hyller. Der bygger jeg opp ulike dioramaer som etter mitt skjønn gir en større opplevelse av modellene enn de som kun er plassert i de smale hyllene med hvit bakvegg. Litt fototapet fra Amundsen Hobby med tilnærmet norsk bakgrunnsmotiv og enkle kulisser hever synsopplevelsen betydelig.  Men selv i smale vitrinehyller kan man piffe opp med litt ekstra stæsh. Som jeg har forsøkt med å live opp Urskog Hølandsbanen litt, selv om plassen er trang.    |
Posted By: Stian
Date Posted: 26 april 2012 at 13:22
Meget pene vitrineskap du har! modellene er det heller ikke noe å si på 
------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: hilljens
Date Posted: 28 april 2012 at 11:32
|
Hvilket skiftelokomotiv ble brukt på Skreiabanen før og etter krigen? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: ses
Date Posted: 28 april 2012 at 11:51
|
Antagelig ingen. Det var nok togloket i godstogene som foretok den skiftingen som trengtes. Derimot kan det hende at noen av stasjonene hadde egen traktor, noe som begynte å skje etter at 201/206-traktorene begynte å komme før krigen, og etterhvert ble fulgt opp av større typer med stort antall senere som 214 og så 220. 220-traktorene kom til en viss grad også å avløse damplok i små godstog.
------------- Svein S |
Posted By: hilljens
Date Posted: 28 april 2012 at 13:47
Vet du om noen av disse er produsert som H0-modeller? Kjenner du til noen som har din bok om damplokomotiver til salgs? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: ses
Date Posted: 28 april 2012 at 13:58
|
206-traktor finnes i hvert fall som byggesett. Om den er å få tak i lenger, vet jeg ikke noe om. Damplokboka (1987) er det planer om en redigert nyutgivelse av, men dette arbeidet er ikke påbegynt, så når det skjer vet ingen. Den har vel ikke vært i salg på årevis. ------------- Svein S |
Posted By: MJ
Date Posted: 28 april 2012 at 19:40
|
Det er SkalaDesign i Bergen som produserer Skd 206. På hjemmesidene deres står det ikke at den er utsolgt. http://www.skaladesign.no/produkter/byggesett/SKD0206 - http://www.skaladesign.no/produkter/byggesett/SKD0206 http://www.togbutikken.no/default.asp - http://www.togbutikken.no/default.asp eller muligens i Hobby-Train i Drammen som drives av en byfelle av deg i Stavern. http://www.hobbytrain.no/ - http://www.hobbytrain.no/ Både produsent og begge forhandlere er meget sympatiske og hjelper deg sikkert med mye av det du trenger. |
Posted By: hilljens
Date Posted: 29 april 2012 at 09:45
|
De to motorvogntypene som ble benyttet, Bmdo 9 og type 86, besto de av to vogner? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: ses
Date Posted: 29 april 2012 at 11:12
|
Det ene bildet jeg har sett av type 9, så gikk den alene. Asgeir henviste til flere bilder, men jeg klarer ikke å gjenfinne dem. Det forhindret selvsagt ikke at to vogner ved enkelte anledningen kunne gå sammenkoblet. Det samme gjelder for type 86, men der gikk motorvogna gjerne sammen med en styrevogn i tillegg, framfor en ekstra motorvogn. Hvorvidt styrevogner ble brukt på Skreiabanen eller ikke, vil jeg tro at begge deler skjedde. Avganger mer forventet lav trafikk gikk antagelig bare med motorvogn. Man var i det hele tatt mye mer villig tidligere til å tilpasse materiellet til trafikkmengden enn man er i dag. ------------- Svein S |
Posted By: MJ
Date Posted: 29 april 2012 at 20:52
Det hendte at 86-motorvognen gikk med en His-vogn etter seg. Muligens også andre godsvognvarianter som G4 m.fl. Den gikk selvsagt også som enslig motorvogn. Ellers var den som Ses sier gjerne koblet til med styrevogn. Enten av typen med kun en liten reisegodsavdeling, eller med skikkelig post-styrevogn over litt lengre strekninger. Sistnevnte var litrert med 91-nummer. 91-serien var en etterkommer av BM 86-serien som gjerne ble benyttet nettopp på lengre strekk. Som fra Oslo til Fagernes direkte. 91-serien var mere moderne og var nettopp tiltenkt rollen som regional-materiell. Men etter hvert gikk alle disse mere eller mindre om hverandre over hele landet.   |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 29 april 2012 at 22:46
|
Jeg tror det vanlige var at motorvognene gikk alene på Skreiabanen, eventuelt etterhengt en liten Gx. Antall passasjerer var aldri vanvittig stor og banen er av beskjeden lengde. Dette gjør det enklere å lage stasjonene i modell, som dermed kan reduseres ganske mye i lengden, men fortsatt se korrekt ut og være i stand til å ta i mot trafikken på banen.
------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 29 april 2012 at 22:52
|
Jeg var med å stilte ut FREMO på modelljernbanedagen på Jernbanemuseet i fjor, og kom da i snakk med en mann fra Skreia området. Aage Christiansen hadde med seg sin tyske versjon av Cmdo type 9, og mannen gjenkjente motorvognen straks. Han fortalte at vognen gikk under tilnavnet Oksen, samt noen opplevelser fra sin barndom. Han mente også at det lå flere bilder fra banen i arkivet til det lokale historielaget inkl. Oksen. Jeg har aldri fått tid til å følge opp tipset, men noen andre har kansje muligheten? Setter da stor pris på om vi får ta del i eventuelle oppdagelser. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: hilljens
Date Posted: 30 april 2012 at 11:19
Jeg har tatt kontakt med Østre Toten kommune i dag og spurt om det lokale historielag. Den info jeg mottar deler jeg gjerne med deg. ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: Per-Arild
Date Posted: 01 mai 2012 at 21:37
|
For en del år siden bygde jeg et mj-anlegg av Skreia stasjon plassert i et bord som ble benyttet til konferanse rommet vårt på jobben.
I den forbindelse fikk jeg besøk fra en journalist fra Toten Blad som hadde med seg to pensjonerte jernbane-arbeidere fra Skreia. Pensjonistene hadde mange artige fortellinger å fortelle om «gamle dager», blant annet bading og ørrettoppdrett i vanntårnet(!?). Imidlertid hadde journalisten med seg avisutklipp fra Samhold Velgeren og Toten Blad fra tidsrommet for nedleggelsen. Den 16. juli 1987 hadde TB en artikkel om Reinsvoll stasjon som det bla. står. (fritt referert) «NSB fikk i 1929/1930 11 motorvogner med 40 sitteplasser pluss noen klappseter. Oslo distrikt fikk 4 av disse som bla. ble satt inn på Skreiabanen. Denne motorvogn hadde 5 tur/returer Reinsvoll-Skreia daglig, og 3 av disse kjørte til Gjøvik.» TB henviser videre til På sporet 1977. Ut i fra denne «beskrivelse» har jeg prøvd å finne ut hvilken motorvogn som det egentlig skrives om. Kan dette være type 14 som er beskrevet? Noen som vet noe mer? Per-Arild |
Posted By: Svein
Date Posted: 01 mai 2012 at 22:16
|
På denne link er det ett bilde av motorvogn type13 på reinsvoll http://www.digitaltmuseum.no/things/reinsvoll-stasjon-med-reisende-og-motorvogn/NJB/JMF015640?query=cmb+14&search_context=1&count=18&pos=14 - http://www.digitaltmuseum.no/things/reinsvoll-stasjon-med-reisende-og-motorvogn/NJB/JMF015640?query=cmb+14&search_context=1&count=18&pos=14 Ser ut som den skal til skreia Mvh Svein-Ove
|
Posted By: ses
Date Posted: 01 mai 2012 at 22:54
Det er helt sikkert C-m type 13 (senere Cmb type 13) det er snakk om med 11 vogner bygget i 1929/30. Type 14 kom først i 1932. Den henvises til 4 vogner til Oslo distrikt. Det kan muligens ha vært senere, men opprinnelig var det bare de to første, 18215-16 som ble levert til Oslo distrikt. ------------- Svein S |
Posted By: hilljens
Date Posted: 02 mai 2012 at 08:20
Du har ikke tilfeldigvis et bilde av denne modellen? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: PR
Date Posted: 02 mai 2012 at 08:36
|
Når det gjelder passasjervogner til Skreiabanen, tok jeg en titt i boken om Røykenvik banen, og i denne står det nevnt en vogn, CFo type 15 som ble brukt på Røykenvik banen i 1925. Denne ble kalt for Skeiavognen. Jeg har ikke tilgang til all min dokumentasjon nå, men jeg tror at denne vognen likner litt på Krøderbanen sin 295, men uten postavd.
PR PR |
Posted By: jhv
Date Posted: 02 mai 2012 at 16:43
|
Finner ikke CFo-15 i mine notater, muligens en type det fantes en/få av?
Av CFo-13, ble 3 vogner levert til Gjøvikbanen. 879/Strømmen 1917, 882/Strømmen 1916 og 888/Skabo 1916. Alle ble BF32 til slutt. En annen vogn av samme type: 98/Strømmen 1923 ble levert til NHJ. Denne vogna ble solgt til Tyskland, og finnes kanskje ennå ? Foto av FSF07 finnes her: http://www.album.de/bild/1395846_0_55604/personenwagen-eisenbahn-angelner-dampfeisenbahn-personenwagen.cfm - http://www.album.de/bild/1395846_0_55604/personenwagen-eisenbahn-angelner-dampfeisenbahn-personenwagen.cfm |
Posted By: PR
Date Posted: 02 mai 2012 at 19:49
|
hei
det ser ut til at vognen som er nevnt i røykenvik boken er vogn 325. Lengde 17.53 m byggår 1893 og stasjonert i oslo distrikt. Typetegning i boken stemmer overens med 1956 oversikten over rullende materiell. PR |
Posted By: jhv
Date Posted: 02 mai 2012 at 20:18
|
Du har sikkert helt rett.
Vogn 325 ble bygd som Co- av Strømmen i 1893 for Smålensbanen, og ombygd til CFo-15 i 1913. Utrangert 1962. (Dette iflg Erland Rastens liste over trevogner) |
Posted By: Per-Arild
Date Posted: 02 mai 2012 at 22:11
Har desverre ingen bilder fra anlegget foruten de som journalisten tok, men de er ikke videre beskrivende da det gjelder modellen. Skal imidlertid prøve å beskrive dette konferansebord. Selve anlegget vilte på en sponplate som var omkranset av 2"x10" bjelker benyttet som ramme. Som ben ble det benyttet dreide stolper som brukes i trapper. Treverket var Lind. Oppe på dette lå en herdet glassplate (12mm) på 180x280 cm. Anlegget i seg selv hadde en rundbane, med Skreia stasjon i midten. Stasjonen og rundbanen hadde forbindelse slik at alle deler av anlegget kunne benyttes. Stasjonsområdet hadde sporplan fra ca. 1960. Alle byggesett (stasjon, uthus, vognhall, godshus, lokomotivstall og vanntårn) fra Artitec ble benyttet. Et "landelig" landskap omkranset det hele. Forøvrig takk til oppklaring av type 13 som motorvogn. Per-Arild |
Posted By: ses
Date Posted: 02 mai 2012 at 23:28
|
Her følger tegninger av vogn 325 i alle dens stadier. Vognen ble bygget ved Strømmens Værksted i 1893 som ren 3.klasse vogn etter hovedtegning L.91. Fire vogner ble bygget etter L.91, alle til Smaalensbanen: 315-316 i 1890, og altså 325-326 i 1893:  Alle fire vognene ble ombygget før eller under 1.VK. 315-316 ble til Co type 3 som bestod i at midtkupene ble fjernet og gjort om slik resten av vogna, men man innredet et mer ordinært toalett hva størrelse angikk i enden av vogna. 325-326 ble imidlertid bygget om til CFo-vogn, type 15:  Ombyggen skjedde altså i 1913 for 325 (også for 326). 326 ble ombygget med ny vognkasse i 1924 og ble CDFo type 18, mens 325 ble ombygget også med ny vognkasse, men beholdet betegnelsen CFo type 15, antagelig siden det nå var bare én vogn i typen. På typeteningene ser jeg at jeg skjelnet mellom dem med 15a og 15b, men det er altså en ren privat betegnelse. Slik ble den etter ny vognkasse i 1927:  Ved omlittreringen i 1936 ble vogna CFo3b type 1, og i 1956 BFo3b type 1. Dette var bare formelle endringer. Vogna synes ikke å være særlig endret fra den store ombyggingen i 1927 til den ble utrangert i 1963. Slik så det siste typebladet ut for vogna:  ------------- Svein S |
Posted By: hilljens
Date Posted: 03 mai 2012 at 13:45
Tror du at du kan finne igjen artikkelen som beskriver ombyggingen av en Roco teakvogn? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: ses
Date Posted: 03 mai 2012 at 14:07
|
Det er vanskelig å finne igjen det som er gått tapt, men jeg kan ved anledning se om jeg kan lage en mer ordentlig ombyggingsbeskrivelse, der også tegninger legges til. Kanskje jeg får ånden over meg til å ombygge en vogn til, så da kan det bli bilder av selve prosessen også.
------------- Svein S |
Posted By: morten.h
Date Posted: 04 mai 2012 at 00:36
Tenker det årnær seg,Arne..........tar med meg litt mere lesestoff til deg på søndag! ...er jo programforpliktet til å hjelpe til siden jeg har kjent deg fra jeg var guttunge
 ------------- "tog skal gå på skinner, ikke stå på hylla" "the items falling off my car,are of genuine british craftmanship" (Lord Fauntleroy Esq.) Morten Hagen |
Posted By: hilljens
Date Posted: 11 mai 2012 at 14:07
I en artikkel om norske motorvogner type 9 og 10 av Thor Bjerke i "På sporet" nr. 26, februar 1980, fant jeg dette bildet: Billedteksten lyder slik: Cmdo 9.18293 på Reinsvoll i 1950. Vognen medfører en Gx-tilhenger. I teksten ellers kan vi lese: "Disse vognene ble satt inn i trafikken på nedre del av Valdresbanen og Skreiabanen. Vognene ble stasjoner på Dokka, og turnusen startet med en tur fra Dokka til Skreia om morgenen. Deretter var det fire tur/retur kjøringer Skreia-Reinsvoll-Skreia før vognen om kvelden returnerte til Dokka. Det hendte også at det ble en tur til Gjøvik, bl.a. ved NM på skøyter i 1952 da vognen på grunn av stor trafikk måtte trekke med seg en vanlig Co-personvogn tilbake til Dokka om kvelden. Ellers gikk vognene ofte med en Gx-tilhenger ("koffert").
------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: hilljens
Date Posted: 11 mai 2012 at 16:30
Kan noen hjelpe meg med teksten i det hvite feltet under litra nummeret (et eksempel)? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: ses
Date Posted: 11 mai 2012 at 18:50
|
Det ér et høyspenning livsfareskilt ------------- Svein S |
Posted By: hilljens
Date Posted: 12 mai 2012 at 11:39
Da ble mitt seende slik ut:  ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: ses
Date Posted: 12 mai 2012 at 11:42
|
Jeg lurer på om det var litt mer tekst. Man bør nok finne et konkret skilt og ta nærbilde av.
------------- Svein S |
Posted By: hilljens
Date Posted: 12 mai 2012 at 11:51
Du har sikkert rett, og da spør jeg om det er noen i dette forum som kan ha et bilde av et originalt skilt, slik at jeg kan reprodusere det. ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: ses
Date Posted: 12 mai 2012 at 12:01
|
Det finnes sikkert. Men jeg tror dette var et standard-skilt, ikke for Di 2 spesielt.
------------- Svein S |
Posted By: MJ
Date Posted: 12 mai 2012 at 12:16
På noen damplok stod det svart på hvit bunn: Forsiktig høispenning! Livsfarlig å komme nær de elektriske ledninger eller deres befestigelser direkte eller med ildverktøy, vannstråle eller annet. Gutta på Kløfta (KMJK) lagde tidligere dekaler til stortyskeren - Type 63. Der ligger slike skilt med. Om teksten derimot er identisk med den på Di2'en vet jeg ikke. Samme skilt finnes på NMJ Superline Type 18 og Type 26. Den røde gnisten var ikke med på disse, men stod festet alene andre steder på lokene. Gjerne på domen og oppe på tenderen. Den hvite bunnfarven på emaljeskiltet var omkranset av en sort strek. i alt 1 linje med førstnevnte advarsel og resten av teksten fordelt på fire ytterligere linjer.
|
Posted By: Bhal
Date Posted: 12 mai 2012 at 12:26
|
Du kan med rimelig sikkerhet gå ut ifra at dette er det standard advarselskiltet om opprinnelig kom på damplokomotiver som ble brukt på elektrifiserte strekninger i 1938, deretter på alle damplok, untatt tp 49, fra desember 1947. Teksten husker jeg ikke i farten, men skiltet skulle være iflg tegn A/366. Etter hvert som dieselmateriellet kom ble skiltet også påsatt dette. Jeg kan ikke huske å ha sett disse skiltene på en stund, men nå er vel alle så vant til den strømførende klessnora oppunder taket at behovet kanskje ansees som bortfallt.Roco's Di3 modeller har vel foresten slike skilt vedlagt som klistremerker. mvh Bjørn Hall
------------- mvh Bjørn |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 12 mai 2012 at 15:45
 ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: ArneGH
Date Posted: 12 mai 2012 at 15:58
|
------------- Arne Heggeseth Hellbanen,HO, DCC www.heggeset.no |
Posted By: ArneGH
Date Posted: 12 mai 2012 at 16:01
 Her er et bilde fra di2-839. Dette bildet er tatt i juni 1989.------------- Arne Heggeseth Hellbanen,HO, DCC www.heggeset.no |
Posted By: ArneGH
Date Posted: 12 mai 2012 at 16:07
|
------------- Arne Heggeseth Hellbanen,HO, DCC www.heggeset.no |
Posted By: ArneGH
Date Posted: 12 mai 2012 at 16:09
 ------------- Arne Heggeseth Hellbanen,HO, DCC www.heggeset.no |
Posted By: MJ
Date Posted: 14 mai 2012 at 14:53
Til orientering fikk jeg denne mailen fra Westmodell om prisene på Cmdo 9: "Hallo, der Preis für den Bausatz Gleichstrom mit montiertem Antriebsgestell (kit) ist EUR 389,-- Das Fertigmodell kostet EUR 869,--/unlackiert (ohne Farbe und Decals) EUR 819,-- mit freundlichen Grüßen westmodel Karin Wirtz-Bachmann Westmodel ville gjenoppta nyproduksjon om et visst antall ble bestilt.
|
Posted By: MJ
Date Posted: 15 mai 2012 at 00:01
|
Tillater meg å løfte frem Svein Sandos typetegning av Bmdo type 9 og linker til angjeldende side for dem som er ute etter innredningsdetaljer: (I denne linken finnes masse interessant detaljstoff om både type 9 og 10.) http://forum.mjf.no/printer_friendly_posts.asp?TID=3479 - http://forum.mjf.no/printer_friendly_posts.asp?TID=3479  Grønd la dessuten ut dette bildet av selve byggesettet på forumet:  |
Posted By: MJ
Date Posted: 16 mai 2012 at 08:18
|
Gledelig opplysning fra Westmodel til de som ønsker å kjøpe byggesettet til Bmdo type 9 fra Skreiabanen i messing. De behøver kun fem - 5 - bestillinger for at de kan reprodusere dette unike byggesettet for interessenter i Norge. Som det fremgår av mailen fra tyskerne er prisen på byggesettet 389 Euro, noe som på Finn's valutakalkulator pr. idag utgjør 2974 kroner. På dette kommer frakt, samt norsk moms på modell og frakt. Vi snakker da om rundt 3800 kroner. Der Preis für den Bausatz Gleichstrom mit montiertem
Antriebsgestell (kit) ist EUR 389,-- Das Fertigmodell kostet EUR 869,--/unlackiert (ohne Farbe und Decals) EUR 819,-- Fertigmodelle können noch drei Stück gefertigt werden. Die Mindestzahl für Bausätze ist 5. mit freundlichen Grüßen westmodel Karin Wirtz-Bachmann |
Posted By: Norge
Date Posted: 16 mai 2012 at 09:03
Jeg er med på en bestilling 
|
Posted By: MJ
Date Posted: 16 mai 2012 at 09:10
|
Flott! Bare send inn bestillingen direkte til Westmodel. Tror engelsk går greit. mailto:webmaster@westmodel.de -
|
Posted By: Stian
Date Posted: 16 mai 2012 at 10:28
|
Til dere som er intresert i eina lokstsall og godshus. så selger de det på hobbyland i Bergen.
------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: webmaster
Date Posted: 16 mai 2012 at 22:06
Vi har nå fått tak i en backup av disken som gikk i stykker, og kan trolig få rekonstruert mye av det som er tapt,. Det kan ta litt tid da jeg må rekonstruere tråder uten å overskrive nye innlegg som har kommet etter den 20. april, men jeg skal se om jeg kan få lagr opp denne tråden igjen etter hvert.
|
Posted By: hilljens
Date Posted: 17 mai 2012 at 13:00
|
All honnør til Pelle!!!! Han gjør en kjempejobb med å rekonstruere tidligere tråder. ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: hilljens
Date Posted: 22 mai 2012 at 14:36
Det synes som om de allerede har startet produksjonen. Jeg har nemlig fått spørsmål om jeg vil ha "NEM oder RP 25-Radsätze" på min modell. ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: MJ
Date Posted: 22 mai 2012 at 17:16
| Jepp! Og den står heller ikke lenger som midlertidig utsolgt. Selv valgte jeg RP 25 hjul.Jeg skal altså ha modellen ferdigbygget, men ikke lakkert. Dessuten ba jeg dem å ikke montere gelendere på vognsidene da jeg gjør dette selv etter å ha påmontert gul dekalstripe som jo går under gelenderne. Jeg ba også om at de ikke monterer noen takdetaljer, ettersom jeg skal ha disse fornorsket. Heller ikke skal de montere inn glassene i vindusrutene på grunn av etterlakkeringen. Dette blir helt sikkert topp å ha på Skreia-anlegget ditt. |
Posted By: hilljens
Date Posted: 24 mai 2012 at 19:23
|
I "På Sporet nr 35 - Desmber 1982" står det å lese: Ny trafikk på Skreiabanen. På Skreia st. er det i høst bygget en flisrampe etter at Kværnum Bruk valgte å gå over fra vei til jernbane for sine celluloseflisleveranser til Østfoldbyene. Dette vil bety en kjærkommen tilvekst på ca. 300 vognlaster pr. år for banen. Er det noen som vet hvordan en slik flisrampe ser ut?
|
Posted By: MJ
Date Posted: 24 mai 2012 at 19:36
|
Åpenbart ikke lett å finne. Samme spørsmål ble stilt i 2009 uten at noen svarte. http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=4194&title=flisrampa-p-skreia - http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=4194&title=flisrampa-p-skreia Men fotoet fra Skreia han sikter til fra På Sporet nummer 37 i august 1983 er tatt av Thor Bjerke fra Jernbanemuseet 10/5 samme år og ser slik ut: (Håper ikke det er galt å legge ut et slikt informasjonsfoto med tanke på opphavsretten...)  På grunn av all flistransporten gikk det på denne tiden faktisk kipptog til Skreia hver dag.
|
Posted By: Snikkaren
Date Posted: 24 mai 2012 at 19:46
|
Her er det http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=5120&title=flisvogner - bilde av en fra Dal, i 70-åra. Denne står nok ikke idag. ------------- Ove No problem is so big or so complicated that it can't be run away from! - Charles M. Schulz |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 25 mai 2012 at 13:46
Vognene og fliskassene ser da veldig like ut som NMJ's Rps med fliskasser http://shop.nmj.no/product_info.php?cPath=373_405_409&products_id=3779&osCsid=73deb64a2362d91d1a48b1b1a9473caf - http://shop.nmj.no/product_info.php?cPath=373_405_409&products_id=3779&osCsid=73deb64a2362d91d1a48b1b1a9473caf ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: jhv
Date Posted: 25 mai 2012 at 16:33
|
Jaja Hilljens - da er det vel bare å finne frem fyrstikkeska - og begynne å bygge.
Lignende byggesett finnes vel knapt. Men da er vi inne på noe som enkelte av oss finner mest interessant ved hobbyen - utfordringer ! |
Posted By: hilljens
Date Posted: 29 mai 2012 at 18:48
I mitt forsøk på å skaffe meg noen Roco teakvogner, så oppdager jeg at de er noe forskjellige hva taket angår. Enkelte vogner har et slags profilert tak, mens andre har et avrundet flatt tak, se bildene under.  Er dette vogner fra forskjellige tidsepoker, eller hva? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: ses
Date Posted: 29 mai 2012 at 18:58
|
Til en viss grad, ja. De med avrundet tak er noe nyere. Men de kom allerede med sovevognene samtidig som man fortsatte å bruke overlysvinduer i vanlige personvogner. Det var nemlig opprinnelig små vinduer i takoppbyggingen for å slippe lys inn. Om de ble blendet av først under krigen eller om det hadde startet tidligere vet jeg ikke helt. Med elektrisk vognbelysning som kom etterhvert falt behovet for overlysvinduene noe bort, og det var selvsagt billigere å bygge vognene uten dette, og dermed tok man i bruk sovevognsløsningen også for andre vogntyper.
------------- Svein S |
Posted By: MJ
Date Posted: 29 mai 2012 at 19:21
| Hvor nøye du er på det vet ikke jeg, men tak-ventilene på endel av disse Roco teakvognene er både tildels feilplasserte og for små. Når det gjelder plassering bør du sjekke fotos av den spesifikke vognen du er ute etter å etterligne. |
Posted By: hilljens
Date Posted: 30 mai 2012 at 08:00
|
Når jeg er usikker så spør jeg:
Hvilke reelle personvogner er det Roco's teakvogner er modeller av (B --)? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III
|
Posted By: jhv
Date Posted: 30 mai 2012 at 11:49
|
Kan du skrive numrene som står på vognsidene, så skal jeg prøve å hjelpe litt -
inntil "ekspertene" slår til.
|