Skreiabanen |
Post Reply ![]() |
Page <1234 5> |
Author | ||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Til SES: Så fint at du supplerer med utfyllende kunnskap. Grunnen til at jeg ikke tok med type 15 som et alternativ på Skreiabanen er at boken "Gjøvikbanen" (med sidebaner) i den illustrerte damplokoversikten på side 238 ikke nevner type 15 som et alternativ i det hele tatt. Det står imidlertid i oversikten på side 232 at en eneste maskin av type 15 e - litra142 - ble levert ny til Gjøvikbanen i 1902. Derimot nevnes 18 stk. type 18 spesifikt som lokomotiver på Gjøvikbanen, og da antok jeg at denne loktypen også sneide innom Skreia.NMJ sier dessuten i sin omtale at "Modellen av type 18 passer perfekt til NMJ Superline modellene av 1890-talls
personvogner." Noe som for øvrig også sies om type 15 uten at jeg levde på den tiden eller kan bekrefte eller avkrefte påstanden. På side 237 i nevnte bok er det dessuten foto av 18c.226 på Reinsvoll stasjon. Det heter her at denne 18-maskinen gikk på Gjøvikbanen fra leveranse i 1907 frem til 1940. Og i oversikten på side 232 heter det at 18c.226,231,232,241, 242,243 og 244 ble levert spesifikt til Gjøvikbanen i 1911 og 1912. Og så tidlig som i år 1900/1901 ble 18a 131,132,133,134,135,136,137 og 138 levert til Gjøvikbanen. Senere kom 18.267,298 og 311 fra 1916 til 1919.Lokomotivene 18 a 157 og 158 ble dessuten overført til Gjøvikbanen allerede året etter Skreiabanens åpning - nemlig i 1903. Vi snakker altså om 18 stk. 18-lok og kun ett 15-lok. Så om disse platekledte boggievognene skulle - om enn i beskjeden grad - trafikkere Skreia- eller Gjøvikbanen så var det vel sannsynlig at de ble trukket av en av de 8 stk. første 18-maskinene som ble leverte fra 1900 til 1902..? Kun en eneste type 12c. 100 er imidlertid oppført på side 232 i boken foran den eneste type 15e.142 i oversikten der. Ellers går det fra type 18 og oppover i tallrekken. Type 9,11 og 13 er ikke nevnt i oversikten over lok levert nye til Gjøvikbanen, men kan selvsagt ha blitt overført dit etter hvert. På side 116 i boken er det imidlertid et foto som jeg tror har en 15-maskin og platekledte boggievogner etter seg fra Røykenvikbanen - som jo også er en sidebane fra Gjøvikbanen som ble åpnet år 1900. Selv har jeg satt ur-varianten av type 15 med messingdom foran disse første generasjons boggivognene fra 1890-tallet. Eldre norske damplok vet jeg ikke om som modell. Men kanskje Finn Moe kommer med flere? Selv om jeg har størst tro på type 21 først ut på neste Nürnberg-messe. Edited by MJ - 25 april 2012 at 18:13 |
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Byggesettet er selvsagt mye billigere. Dersom du bestiller ferdigmodell fra Westmodell er det vel dessuten en variant i tyske farver du mottar. Jeg hadde dette byggesettet en gang, men på det tidspunktet mente jeg selv at jeg var ukvalifisert til byggingen med lodding etc. Det beste for ukyndige byggere ville selvsagt være å be om en ulakkert modell fra produsenten og få lakket den i norske farver selv. Til lakkingen er Dull Red fra Tamiya etter mitt syn grei. Dekaler derimot er det få som produserer. Men noen finnes som rent teknisk kan en slik jobb, og da er det bare å spørre om de har tid til akkurat din forespørsel.
|
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Og i modell ligner den denne: |
||
![]() |
||
ses ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Det er mulig jeg uttrykte meg misforståelig, men jeg er selvsagt enig i at type 18 passer utmerket på en modell av Skreiabanen. Jeg skrev vel en del om det i et av innleggene som forsvant, og at det var 18a og 18c som var de aktuelle variantene (18b gikk på Bergensbanen).
Dessuten korrigerte du meg helt korrekt med hensyn til NMJs info om hva som passer som trekkraft foran de platekledde vogenen. Jeg fant nettsiden nå: "Modellen av type 18 passer perfekt til NMJ Superline modellene av 1890-talls personvogner.". Og det er det jeg ikke er særlig enig i, som begrunnet tidligere innlegg. Type 15 er et bedre valg, og særlig 15a, som NMJ hadde i salg inntil nylig. Det er vel den du har et bilde av foran slike vogner også. Når det gjelder type 9, 11 og 13, så mente jeg ikke at de var i bruk på Skreiabanen, bare at de passet best sammen med de platekledte vognene. Edited by ses - 25 april 2012 at 21:26 |
||
Svein S
|
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Hva er den fysiske forskjellen mellom type 18a/c og 18b?
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Utdrag av boken "Damplokomotiver i Norge" der SES - Svein Sando - er medforfatter: (Håper det er tillatt å gjengi noe derfra med tanke på det opphavsrettslige.) Første del av Gjøvikbanen ble åpnet år 1900 og var den første av statsbanene hvor det ble tillatt med 12 tonns akseltrykk. Av den grunn kunne det satses på tyngre loktyper enn tidligere. Type 18 ble utviklet med compound-maskineri, akselrekkefølge 2'C samt 4-akslet tender med godsvognboggier. Drivhjuldiameteren var den samme som på type 11 og 15, mens kjelen eksempelvis var 50 prosent større på 18 enn 15. Type 18 kunne holde betydelig større hastighet i kurvene enn de foran nevnte av flere ulike grunner. Såkalt Walschaert-styring var en nyskapning på 18-lokene. 18 b-varianten ble bygget i seks eksemplarer på Hamar i 1907 for bruk på Bergensbanen. Dette var vel Norges første høyfjellsdamper. De fikk førerhus med belg mellom lok og tender. Dessuten hadde de noe endret vektfordeling som ga nesten ett tonn høyere adhesjonsvekt. Type 18c ble levert fra 1910 til 1919 og var en ny og endret variant med overheter og tvillingmaskineri - alle fra Hamar Jernstøberi. Disse ble leverte til Bergensbanen, Gjøvikbanen, Ottabanen og Randsfjordbanen. Loktypen var meget anvendelig og ble benyttet på de fleste strekninger der 12 tonns akseltrykk var tillatt. Disse overhetermaskinene gikk fem kilometer raskere enn compoundmaskinene - 65 km/t. Senere ble også ti av compoundlokene bygget om til 18c-varianten mellom 1930 og 1950. De seks uombyggede maskinene av typen 18a og 18b ble alle utrangert i 1954, mens de fleste overheterlokene fikk rulle videre i mange år. Den siste maskinen av typen - 18.255 - ble utrangert i 1969 og er bevart.
Edited by MJ - 25 april 2012 at 22:53 |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Hvor kan man få kjøpt SES's bok om damplokomotiver?
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Den er desverre ikke lenger å få fra NJK. Et lager der denne "damp-bibelen" lå brant og mange av bøkene ble ødelagt. Men fra tid til annen er den å få tak i via antikvariat.net eller på QXL og Finn.no. Men sjelden er den og under tusen kroner får du den sjelden for. Men vi får håpe at de samme forfatterne gir ut et nytt opplag der også eventuelle feil kan utbedres og utfyllende kommentarer legges til. Du kan jo også selv prøve å annonsere etter den. For øvrig er det mange som gleder seg til den bebudede boken om norske togstammer.
|
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Glemte å nevne at den selvsagt lar seg låne på bibliotekene. Et raskt søk på Bibsys viser at endel statlige biblioteker har den inne. Men også mindre, landsens biblioteker kan ha den i hyllene. Så blant annet at Vennesla bibliotek har den i magasinet sitt. Der har den kanskje ikke blitt utlånt siden den kom i 1987, så enkelte småbiblioteker kan nok heller tenke seg å selge denne mursteinen på over 400 sider for en god pris slik at de kan kjøpe inn mere høyverdig verdenslitteratur som for eksempel opplyser om Knausgårds pubertale opplevelser av sin egen kropp, Dart Waders selvbiografi eller den aller nyeste - "Hvordan knytte skolissene sine".
Begrunn gjerne ønsket om kjøp med at du restaurerer jernbanemateriell, noe som kan anses som kulturelt viktig i bibliotekarens øyne. Og da bør du jo kanskje ikke nevne at materiellet er i H0 - 1/87.
Edited by MJ - 26 april 2012 at 09:13 |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jeg får driv litt detektivarbeide. Er forøvrig vant med å jobbe i antikvariat.net.
MJ, hvilke skinner bruker du i vitrineskapet og hvorfra har du anskaffet skapet, om jeg tør spørre?
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jeg begynte med meterlange flexiskinner. Men disse er jo ikke akkurat spesielt naturtro, så muligens bytter jeg etterhvert til andre typer som har smusset skinnestreng og ser bedre ut. I den sammenheng vil jeg selvsagt finne noen som er mere skalariktige. Etter å ha ventet på en velkjent og dyktig vitrineskap-produsent x antall år fant jeg ut at jeg heller oppsøkte et snekkerverksted som produserte vangene for meg med de rette utfresninger. De laminerte eikeplatene fant jeg på Clas Ohlson. Bakplatene fikk jeg fra en kjøkkenprodusent og frontglass og glasshyller hos en rimelig, eldre glassmester utenfor allfarvei. Beisingen sto jeg for selv. Hele stasen kom på langt under halvparten av prisen til foran nevnte produsent. Men NMJ på Strømmen har også vitrineskap, og på kontinentet finner du mange ulike. Jeg benytter også Carpati eikeskap med bredere hyller. Der bygger jeg opp ulike dioramaer som etter mitt skjønn gir en større opplevelse av modellene enn de som kun er plassert i de smale hyllene med hvit bakvegg. Litt fototapet fra Amundsen Hobby med tilnærmet norsk bakgrunnsmotiv og enkle kulisser hever synsopplevelsen betydelig. Men selv i smale vitrinehyller kan man piffe opp med litt ekstra stæsh. Som jeg har forsøkt med å live opp Urskog Hølandsbanen litt, selv om plassen er trang. Edited by MJ - 26 april 2012 at 09:56 |
||
![]() |
||
Stian ![]() Medlem i MJF ![]() ![]() Joined: 04 januar 2007 Location: Bergen Status: Offline Points: 1451 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Meget pene vitrineskap du har! modellene er det heller ikke noe å si på
![]() |
||
Norsk matriell en gang på 60-70tallet
Mvh stian |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Hvilket skiftelokomotiv ble brukt på Skreiabanen før og etter krigen?
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
ses ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Antagelig ingen. Det var nok togloket i godstogene som foretok den skiftingen som trengtes. Derimot kan det hende at noen av stasjonene hadde egen traktor, noe som begynte å skje etter at 201/206-traktorene begynte å komme før krigen, og etterhvert ble fulgt opp av større typer med stort antall senere som 214 og så 220. 220-traktorene kom til en viss grad også å avløse damplok i små godstog.
|
||
Svein S
|
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Vet du om noen av disse er produsert som H0-modeller? Kjenner du til noen som har din bok om damplokomotiver til salgs?
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
ses ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
206-traktor finnes i hvert fall som byggesett. Om den er å få tak i lenger, vet jeg ikke noe om.
Damplokboka (1987) er det planer om en redigert nyutgivelse av, men dette arbeidet er ikke påbegynt, så når det skjer vet ingen. Den har vel ikke vært i salg på årevis. |
||
Svein S
|
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Det er SkalaDesign i Bergen som produserer Skd 206. På hjemmesidene deres står det ikke at den er utsolgt.
Både produsent og begge forhandlere er meget sympatiske og hjelper deg sikkert med mye av det du trenger. |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
De to motorvogntypene som ble benyttet, Bmdo 9 og type 86, besto de av to vogner?
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
ses ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Det ene bildet jeg har sett av type 9, så gikk den alene. Asgeir henviste til flere bilder, men jeg klarer ikke å gjenfinne dem. Det forhindret selvsagt ikke at to vogner ved enkelte anledningen kunne gå sammenkoblet.
Det samme gjelder for type 86, men der gikk motorvogna gjerne sammen med en styrevogn i tillegg, framfor en ekstra motorvogn. Hvorvidt styrevogner ble brukt på Skreiabanen eller ikke, vil jeg tro at begge deler skjedde. Avganger mer forventet lav trafikk gikk antagelig bare med motorvogn. Man var i det hele tatt mye mer villig tidligere til å tilpasse materiellet til trafikkmengden enn man er i dag. |
||
Svein S
|
||
![]() |
||
MJ ![]() Nykommer ![]() Joined: 03 september 2011 Status: Offline Points: 237 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Det hendte at 86-motorvognen gikk med en His-vogn etter seg. Muligens også andre godsvognvarianter som G4 m.fl. Den gikk selvsagt også som enslig motorvogn. Ellers var den som Ses sier gjerne koblet til med styrevogn. Enten av typen med kun en liten reisegodsavdeling, eller med skikkelig post-styrevogn over litt lengre strekninger. Sistnevnte var litrert med 91-nummer. 91-serien var en etterkommer av BM 86-serien som gjerne ble benyttet nettopp på lengre strekk. Som fra Oslo til Fagernes direkte. 91-serien var mere moderne og var nettopp tiltenkt rollen som regional-materiell. Men etter hvert gikk alle disse mere eller mindre om hverandre over hele landet.
|
||
![]() |
||
Asgeir ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 12 april 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 755 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jeg tror det vanlige var at motorvognene gikk alene på Skreiabanen, eventuelt etterhengt en liten Gx.
Antall passasjerer var aldri vanvittig stor og banen er av beskjeden lengde. Dette gjør det enklere å lage stasjonene i modell, som dermed kan reduseres ganske mye i lengden, men fortsatt se korrekt ut og være i stand til å ta i mot trafikken på banen.
Edited by Asgeir - 29 april 2012 at 22:46 |
||
Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
||
![]() |
||
Asgeir ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 12 april 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 755 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jeg var med å stilte ut FREMO på modelljernbanedagen på Jernbanemuseet i fjor, og kom da i snakk med en mann fra Skreia området.
Aage Christiansen hadde med seg sin tyske versjon av Cmdo type 9, og mannen gjenkjente motorvognen straks. Han fortalte at vognen gikk under tilnavnet Oksen, samt noen opplevelser fra sin barndom. Han mente også at det lå flere bilder fra banen i arkivet til det lokale historielaget inkl. Oksen. Jeg har aldri fått tid til å følge opp tipset, men noen andre har kansje muligheten? Setter da stor pris på om vi får ta del i eventuelle oppdagelser.
|
||
Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jeg har tatt kontakt med Østre Toten kommune i dag og spurt om det lokale historielag. Den info jeg mottar deler jeg gjerne med deg.
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
Per-Arild ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 46 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
For en del år siden bygde jeg et mj-anlegg av Skreia stasjon plassert i et bord som ble benyttet til konferanse rommet vårt på jobben.
I den forbindelse fikk jeg besøk fra en journalist fra Toten Blad som hadde med seg to pensjonerte jernbane-arbeidere fra Skreia. Pensjonistene hadde mange artige fortellinger å fortelle om «gamle dager», blant annet bading og ørrettoppdrett i vanntårnet(!?). Imidlertid hadde journalisten med seg avisutklipp fra Samhold Velgeren og Toten Blad fra tidsrommet for nedleggelsen. Den 16. juli 1987 hadde TB en artikkel om Reinsvoll stasjon som det bla. står. (fritt referert) «NSB fikk i 1929/1930 11 motorvogner med 40 sitteplasser pluss noen klappseter. Oslo distrikt fikk 4 av disse som bla. ble satt inn på Skreiabanen. Denne motorvogn hadde 5 tur/returer Reinsvoll-Skreia daglig, og 3 av disse kjørte til Gjøvik.» TB henviser videre til På sporet 1977. Ut i fra denne «beskrivelse» har jeg prøvd å finne ut hvilken motorvogn som det egentlig skrives om. Kan dette være type 14 som er beskrevet? Noen som vet noe mer? Per-Arild |
||
![]() |
||
Svein ![]() Fremo og MjF medlem ![]() Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 249 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
På denne link er det ett bilde av motorvogn type13 på reinsvoll
Ser ut som den skal til skreia Mvh Svein-Ove
|
||
![]() |
||
ses ![]() Fremo og MjF medlem ![]() ![]() Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Det er helt sikkert C-m type 13 (senere Cmb type 13) det er snakk om med 11 vogner bygget i 1929/30. Type 14 kom først i 1932. Den henvises til 4 vogner til Oslo distrikt. Det kan muligens ha vært senere, men opprinnelig var det bare de to første, 18215-16 som ble levert til Oslo distrikt. |
||
Svein S
|
||
![]() |
||
hilljens ![]() Veteran ![]() ![]() Joined: 22 april 2012 Location: Norge Status: Offline Points: 106 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Du har ikke tilfeldigvis et bilde av denne modellen?
|
||
Mvh Arne Hill-Jensen
Skreiabanens materiell epoke II og III ![]() |
||
![]() |
||
PR ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 04 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 372 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Når det gjelder passasjervogner til Skreiabanen, tok jeg en titt i boken om Røykenvik banen, og i denne står det nevnt en vogn, CFo type 15 som ble brukt på Røykenvik banen i 1925. Denne ble kalt for Skeiavognen. Jeg har ikke tilgang til all min dokumentasjon nå, men jeg tror at denne vognen likner litt på Krøderbanen sin 295, men uten postavd.
PR PR |
||
![]() |
||
jhv ![]() Veteran ![]() Joined: 19 januar 2006 Status: Offline Points: 209 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Finner ikke CFo-15 i mine notater, muligens en type det fantes en/få av?
Av CFo-13, ble 3 vogner levert til Gjøvikbanen. 879/Strømmen 1917, 882/Strømmen 1916 og 888/Skabo 1916. Alle ble BF32 til slutt. En annen vogn av samme type: 98/Strømmen 1923 ble levert til NHJ. Denne vogna ble solgt til Tyskland, og finnes kanskje ennå ? Foto av FSF07 finnes her: http://www.album.de/bild/1395846_0_55604/personenwagen-eisenbahn-angelner-dampfeisenbahn-personenwagen.cfm |
||
![]() |
||
PR ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 04 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 372 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
hei
det ser ut til at vognen som er nevnt i røykenvik boken er vogn 325. Lengde 17.53 m byggår 1893 og stasjonert i oslo distrikt. Typetegning i boken stemmer overens med 1956 oversikten over rullende materiell. PR |
||
![]() |
Post Reply ![]() |
Page <1234 5> |
Tweet |
Forum Jump | Forum Permissions ![]() You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |