For å bruke porøse plater som sporunderlag (på finèren), hvordan gjøres det på f.eks sentralstasjoenen?

Og kommer stasjonene opp i høyde, må veien følge etter.... 

Ang LED lamper i gatebelysning....  noen som har erfaring med det? De første som kom hadde vel et blåhvitt forferdelig lys...  er det gjort noen endringer? Er det noen med varmhvite LED?

Joda, Eivind, og vi ser jo at i f.eks. Gevingsåstunnelen som bygges nå, så benyttes masse til rullebane på Værnes. Med helt andre transportkapasiteter for masse i dag enn for bare 1-2 generasjoner siden, så er det lettere å flytte masse over større avstander (riktignok lite miljøvennlig), men uansett må den flyttes et sted. Store hastigheter og dertil store kurveradier legger også andre føringer enn tidligere. 

Men så spørs det hva man velger som forbilde for modelljernbane, og der er kanskje ikke høyhastighetsbaner med enorme kurveradier det mest opplagte valget?  Uansett gjelder at den beste læremester er virkeligheten. Og man finner forbilder for det meste.

Nå var hovedpoenget mitt at landskapet rundt en modelljernbane går både opp og ned. For eldre bygde baner bidrar massebalansen til at det blir særlig synlig, men det gjelder også for moderne baner. Det er bare å ta seg en tur langs Gardermobanen, så ser man skiftinger mellom at banen ligger på fylling og i skjæring også der, også på det relativt flate Romerike. Se på bildet nedenfor. Der er alle elementene med over en kort avstand: fylling, bro, skjæring og "tunnel" (kunstig).

Dette ser jo veldig lovende ut. Bra håndverk!

En generell kommentar når det gjelder å bruke slikt åpent rammeverk i forhold til det å bygge anlegg på plate (som også må ha et visst rammeverk). Åpent rammeverk og sporet noen cm opp i forhold til det igjen, åpner nemlig fint for slik virkelige jernbaner legges, nemlig at landskapet går både opp og ned i forhold til baneplanet. Dette ser vi særlig i et kupert land som Norge der jernbanebyggerne må ta hensyn til den såkalte massebalansen. Jernbaner går alltid gjennom et landskap, ikke omvendt. (Det er noe selvsagt ved det, men mange MJ-byggere bygger landskapet slik at det også ser ut som det er gjort: banen var der først, og så kom landskapet. ) Massebalanse vil si at det man fjerner av masse et sted for å få fram sporet (ved skjæring og tunnel), bør brukes til fylling et annet sted, og det bør være så nære som mulig stedet man tok massen ut. Det var spesielt viktig i jernbanes barndom den gang masseforflyttingen skjedde ved håndkraft (spade og trillebår), men også i dag koster det med transport av masse.

For MJ vil det si at man bør tenke seg hvordan landskapet så ut før banen ble lagt der, og så veksle mellom skjæring/tunnel og fylling. Banen skjærer seg gjennom det opprinnelige landskapet, og overvinner senkninger i terrenget ved å fylle opp. Er senkningen stor eller det går en elv i senkningen, fordrer det en bro. 

Den viktigste læremesteren til alt dette er virkeligheten selv. Gå ut og se hvordan banen går gjennom terrenget, og gjør likedan. Da får man et realistisk landskap.