MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum
Lynghei-banen |
Post Reply 
|
Page <1 3456> |
| Author | |
eika 
FREMO-forummedlem 
Joined: 01 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1615 |
 Post Options
 Thanks(0)
 Quote Reply
 Posted: 01 februar 2017 at 07:42 |
Hvis du vil tilbake til hvorvidt det er aktuelt/nødvendig med dvergsignal på hovedsignal for å oppheve signal "stopp" i et hovedsignal så er jo svaret ganske greit; Det er ikke nødvendig. Om det er aktuelt vil jo avhenge av om det eksisterer et behov for en slik oppdeling av stasjonen ved skifting. Det er såklart mulig det var noen sterkere bindinger mellom dvergsignaler og hovedsignaler for 30-40 år siden enn når jeg startet på jernbanen for 17 år siden. Har du noen gamle regelverk liggende som beskriver noe slikt så vil det være litt moro og se hva datidens bestemmelser sa  |
|
|
Når går toget fra Skråvika?
|
|
 |
|
|
Dag Cato
FREMO-forummedlem
Joined: 01 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 873 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 01 februar 2017 at 09:52 |
|
Kanskje man burde begynne å se på hva man vil oppnå med dvergsignaler?
Et dvergsignal blir jo som regel aldri plassert et sted uten at det har et formål. De blir oftest satt opp for å sikre de foranliggende sporveksler for kjøring.Jeg skriver "som regel" og "oftest" fordi det naturligvis finnes unntak, men de unntakene behøver vi ikke bry oss om her.  Helge har her laget et forslag til dvergplassering. R14 har som oppgave å sikre Vx1, R12 sikrer Vx1 og Vx3, R10 sikrer Vx1, 3 og 8 for kjøring mot A-enden og kun Vx8 for kjøring mot butten. Tilsvarende vil R1 sikre Vx1 for kjøring til spor 1, Vx1 og 3 for kjøring til spor 2 og til slutt Vx1, 3 og 8 for kjøring til spor 3. RL (som kanskje heller burde vært litrert RM da det står i A-enden av stasjonen) har ingen objekter å sikre. Utkjør hovedsignal L(M) er jo allerede "ugyldiggjort" da skiftetogveier gjelder forbi hovedsignal i stopp. Defor ville det ikke vært naturlig å sette det opp. Dvergsignalene R3 og R5 kan være hensiktsmessig å ha dersom det forenkler skiftinga vesentlig som jo også Helge i og for seg sier.  Her vises en del av gamle Lysaker stasjon. Her ser man at det står dvergsignaler på utkjør hovedsignals mast. Men de er ikke plassert der fordi det er et hovedsignal der, men fordi de har som oppgave å sikre sporvekslene 3, 18 og 1 (alt ettersom hvor man skal skifte). Det er også plassert dvergsignaler mellom Vx3 og 18. Dette er nok for å forenkle skiftinga da man slipper å måtte trekke så langt ut før man kan skifte inn på skiftesporene som forsvinner ut i underkanten av bildet. |
|
|
MVH
DC Steinsnes? Hvilken Steinsnes? |
|
|
|
|
H. Lindholm
Veteran 
Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 01 februar 2017 at 12:11 |
|
At det var "sterkere bindinger" mellom dvergsignaler og hovedsignaler for 30-40 år siden (og lenger tilbake i tiden) har jeg vel ikke sagt, i hvert fall var det ikke det jeg mente å uttrykke. Det jeg prøver å få frem er at driftssituasjonen og jernbanenettets struktur er såpass endret siden den gang at praksis for signalplassering er endret en del. Den gang som nå forsøkte man å spare inn der man kunne, men man ville også at ting skulle fungere best mulig (selv om kanskje ikke driftspersonalet alltid var enige i at de avgjørelser som ble tatt oppfylte det formålet....). En viktig faktor er som sagt at det tidligere var mye godsskifting på veldig mange stasjoner, det har praktisk talt opphørt nå. Da vil en del signalplasseringer som var hensiktsmessige den gangen kanskje uhensiktsmessige eller helt unødvendige nå. Da trenger man jo ikke ha noe som unødig kompliserer sikringsanlegget, og dessuten koster det jo penger.
Jeg har ikke noen beskrivelser av "bindinger", utover det at regelverket den gang var formulert direkte i bestemmelsene om dvergsignal at "Signal 44, 45 eller 46 i vedkommende dvergsignal opphever stoppsignal i utkjørhovedsignal, slik at uttrekk i tilfelle kan tillates i togspor inntil 20 meter innenfor innkjørhovedsignal". Så vidt jeg kan se står det ikke direkte angitt slik i dagens regelverk, selv om andre bestemmelser betyr at det er slik også i dag. I det gamle regelverket var det også en del andre regler som mer eller mindre direkte omhandlet dette. Siden "Stopp" i hovedsignal jo i utgangspunktet også gjelder for skift, så er jo spørsmålet hvor langt fra et utkjørhovedsignal et dvergsignal kan stå og fortsatt kunne oppheve "Stopp" i hovedsignalet. Det er gitt eksempel fra Drammen og Kongsvinger hvor det er ca 100 meter fra dverg til hovedsignal. Hvordan vet man med sikkerhet at signal i dvergen gjelder for skifting forbi hovedsignalet når dvergen ikke står umiddelbart foran? DC skriver jo "etter hvert vennet man seg til det". Det kunngjøres vell på en eller annen måte, hvis ikke vil det jo kunne skape usikkerhet (selv om det vanligvis ikke er noen sikkerhetsrisiko å stoppe selv om man egentlig har tillatelse til å kjøre). Når det gjelder mitt forslag til signalplassering var det som sagt en generell betraktning ut fra slik jeg oppfattet at stasjoner var for mange år siden, og med en del forbehold for at jeg ikke kjente den nøyaktige plasseringen av sporvekslene, herunder avstanden mellom dem. At utkjørhovedsignalet fikk litra L var en ren glipp, det skulle selvfølgelig vært M. Med kort avstand mellom sporveksel 1 og signal L (M), og korte avstander mellom sporvekslene 1, 3 og 8, er jeg enig i at dverg RL (RM) er unødvendig. Hvis det derimot er så lang avstand mellom sporvekslene at det anses hensiktsmessig å sette opp R3 og/eller R5, så mener jeg at det også kan være hensiktsmessig å sette opp RL (RM), eller kanskje heller en dverg ved avviksporet ved veksel 1 ("nabo" til R14). Lysaker tok jeg med som eksempel på nettopp det at behovet før i tiden var annerledes enn i dag, og at det var satt opp dverger som rent sikringsmessig neppe var nødvendige men som forenklet skiftingen. Sikringsanlegget der tror jeg ble bygget på begynnelsen av 60-tallet. Da var det som nevnt veldig mye skifting der, det fortsatte til godt utpå 70-tallet, og det var neppe noen som dengang så for seg at området 50 år senere skulle se ut slik som det gjør nå (og dessuten er det vel heller ikke lenger stasjon i sikkerhetsmessig forstand). Jeg er uenig i påstanden om at plasseringen av dvergene RM og RO ikke er fordi det er hovedsignal der. Det er greit nok at grunnhensikten er å sikre kjøring over sporvekslene 3, 18 og 1, men de må jo også stå der de står (eller eventuelt lenger ut til høyre) nettopp fordi det er hovedsignaler der og for at det skal være mulig å gi tillatelse til å kjøre forbi disse signalene under skifting. Jeg har ikke hele originalbildet tilgjengelig akkurat nå, men sporet som går ut til høyre nederst (ved R18) delte seg i tre like utenfor bildekanten (mener at det var en treveisveksel der) Den ene sporet gikk inn til Lysaker Kemiske Fabrik, de to andre gikk parallelt med hovedsporene og var faktisk to togspor (spor III og IV)med felles utkjørhovedsignal i hver ende av stasjonen. Jeg tror signalet som er akkurat utenfor bildeutsnittet het S. Dette signalet hadde ikke "eget" dvergsignal, der var det ett dvergsignal ved middel i hvert av de to togsporene III og IV. Legg også merke til at det er en sporsperre ved R18. I utgangspunktet skulle (skal) det ikke være sporsperrer i togspor, men noen steder var det slik, her er et eksempel.
|
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(1)
Quote Reply
Posted: 02 februar 2017 at 15:58 |
|
Mens vi snakker om sikring....
På Arendal stasjon har det lenge vært en bekymring med den usikrede planovergangen like utenfor stasjonsbygningen. Nå har man, etter en lang prosess, endelig fått montert bommer ved denne planovergangen:   Det var for øvrig ved denne planovergangen jeg ofte hadde "gleden" av å nesten komme for sent på skolen mens et tomt malmtog sakte ble trukket opp fra havna i Barbu. Da ble jeg stående ved muren på andre siden på det nederste bildet. Bommene kommer fra Weinert, og var noe plukk å sette sammen. Men jeg synes jo de ble rimelig greie, og en god representasjon av det som var. I virkeligheten ble de sveivet opp (og ned) for hånd, men i dagens verden er et par små servoer mer hensiktsmessig  . Disse styre av en momentbryter på stasjonens kontrollpanel.  Hilsen Halvor
Edited by halvors - 02 februar 2017 at 16:02 |
|
|
|
|
eika
FREMO-forummedlem
Joined: 01 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1615 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 09 februar 2017 at 10:37 |
Det er nok ikke noen fastsatt grense for avstand mellom Dverg og indre hovedsignal/utkjørhovedsignal. For å sitere rett fra skriften: "Når et utkjørhovedsignal eller indre hovedsignal ikke har et dvergsignal på samme mast, er det det dvergsignalet som er plassert nærmest foran hovedsignalet som tilhører hovedsignalet, også når det finnes sporveksler mellom dvergsignalet og hovedsignalet." DCs beskrivelse av "å venne seg til det" tror jeg er den samme mentale sperren jeg selv følte de første gangene, og det dreier seg om lokføreres mentale sperre mot å passere et rødt lys. Den ligger alltid i bakhodet, selv når man har tillatelse fra et dvergsignal til å skifte.
|
|
|
Når går toget fra Skråvika?
|
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 23 februar 2017 at 15:37 |
|
Jeg har et relatert spørsmål til dere som vet mer om dette enn meg
, denne gangen for et tilfelle hvor det ikke er dverger (på modellstasjonen):Skal det være et tre-lys utkjørsignal i tilfeller hvor det er mulig å kjøre rett fram ut av stasjonen, uten å gå gjennom noen veksler i avvik? Spørsmålet dreier seg vel egentlig om et signal skal reflektere sporveien fram mot signalet, eller bare det som kommer etter signalet. Nå regner jeg med at det vanligvis vil være dverger eller andre signaler involvert, men i modell er ikke alltid det tilfelle. Hilsen Halvor
|
|
|
|
|
H. Lindholm
Veteran
Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 23 februar 2017 at 19:18 |
|
Det direkte svaret på spørsmålet er ubetinget "ja".
Om det er dvergsignaler eller ikke har ingen betydning for spørsmålet. Hvordan du utformer dette i detalj har også med hvilken tidsperiode du vil plassere anlegget ditt, for 50-60 år siden var det noe annerledes praksis enn det er i dag. Dengang var det bl.a. vanlig at det var bare ett utkjørhovedsignal i hver ende av stasjonen, felles for to eller flere spor. I dag settes det opp ett signal for hvert togspor. Signalet som gis ved innkjørhovedsignalet gjelder for "innkjørtogveiens lengde", som er "frem til middel mot nærmeste togspor i stasjonens andre ende". Det betyr at man kan kjøre inn på stasjonen og inn i det sporet sporvekslene ligger til, og at man må stoppe senest før man kommer til det punktet hvor spor i den andre enden av stasjonen løper sammen igjen ved en sporveksel. Det nærmeste punktet man kan stoppe inn mot en sporveksel for ikke å hindre kjøring på nabosporet kalles middel. Hvis det samtidig er stilt klart i utkjørhovedsignalet fra det samme sporet kan toget fortsette ut fra stasjonen igjen uten å stoppe (hvis ikke det i følge ruten skal stoppe). Hvis det er felles utkjørhovedsignal for to eller flere spor står dette ved eller like utenfor tungespissen for ytterste sporveksel, men innkjørende tog må allikevel stoppe ved middel hvis utkjørhovedsignalet viser stopp. Hvis det er ett utkjørhovedsignal for hvert enkelt togspor står disse ved middel (eller egentlig litt innenfor), og markerer slutten på innkjørtogveien. Hvilket signal som vises i utkjørhovedsignal bestemmes av hvordan utkjørtogveien er, altså om toget skal kjøre over en eller flere avvikende sporveksler på vei ut (ett grønt lys) eller ikke over noen avvikende sporveksler (to grønne lys). Om disse sporvekslene ligger før eller etter signalet har ingen betydning, signalet gjelder for utkjøringen fra stasjonen. Skillet mellom innkjørtogvei og utkjørtogvei er i utgangspunktet ved middel mot den første sporvekselen (mellom togspor) som toget kommer til etter å ha kjørt inn i sitt spor (men det kan være andre begrensninger i spesielle tilfeller). Hvis det er ett utkjørhovedsignal for hver togspor ligger da disse sporvekslene etter signalet. Hvis det er ett felles utkjørhovedsignal ligger disse sporvekslene før signalet, men toget har ikke lov til å kjøre over disse før det blir vist utkjørsignal. I tillegg til å vise om det er avvikende sporveksler eller ikke i utkjørtogveien gir også grønt lys i hovedsignal tillatelse til å kjøre ut på neste blokkstrekning og frem til innkjørsignalet på neste stasjon, men det er uavhengig av om det vises ett eller to grønne lys. Det ovenstående er selvfølgelig en noe forenklet fremstilling, og i utgangspunktet basert på forholdene for en del tiår siden, men for de aller fleste antar jeg at det dekker behovet. |
|
|
|
|
H. Lindholm
Veteran
Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 23 februar 2017 at 19:23 |
Jeg betviler ikke at dette står i skriften, men hvilken skrift er det? Jeg fant ikke dette i Togframføringsforskriften, men det står kanskje i noen tilleggsbestemmelser som er fastsatt av Jernbaneverket (nå BaneNOR)? Da er det kanskje også gjenstand for vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor stor avstand det kan være fra dvergsignalet til hovedsignalet for at det skal kunne "tilhøre"?
|
|
|
|
|
ses
Fremo og MjF medlem
Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3915 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 23 februar 2017 at 19:27 |
|
Hvis du ikke kjører i avvik over noen sporveksel, er to grønne lamper korrekt signalbilde.
|
|
|
Svein S
|
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 23 februar 2017 at 22:43 |
|
Flott!
 Takk for klare svar. Hilsen Halvor
|
|
|
|
|
eika
FREMO-forummedlem
Joined: 01 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1615 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 24 februar 2017 at 23:35 |
Med litt dårlig samvittighet for å kuppe tråden om Halvors nydelige anlegg  Dette er ikke noen "tilleggsbestemmelse". Det står i Bane NORs ordinære trafikkregler for jernbanenettet de har ansvar for. Togfremføringsforskriften er kun et overliggende regelverk eid av Statens jernbanetilsyn. Der står det bl.a. klart at infrastrukturforvalter som for det offentlige netts del er Bane NOR er ansvarlig for å utarbeide og bekjentgjøre regler som gjelder for sitt nett (togfremføringsforskriftens paragraf 2). Så er du på jakt etter komplette regler for JBV/BNs nett så er du på feil spor om du forholder deg til togfremføringsforskriften Edited by eika - 24 februar 2017 at 23:36 |
|
|
Når går toget fra Skråvika?
|
|
|
|
|
H. Lindholm
Veteran
Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 25 februar 2017 at 12:32 |
|
Finnes BaneNORs ordinære trafikkregler på nett tilgjengelig for allmennheten?
|
|
|
|
|
Johannn
Medlem i MJF 
Joined: 09 april 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 156 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 25 februar 2017 at 17:21 |
Det finnast ope på veven, lenka over går rett til signaldelen
Edited by Johannn - 25 februar 2017 at 17:23 |
|
|
Norsk H0 2005-, Digitrax Xephyr Xtra, Z21, foreløpig lagra i skap pga oppussing, samt settrackbane sporadisk oppsatt for at junior skal få køyre tog.
|
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 17 april 2017 at 19:58 |
|
Deteksjon på skjulte spor
Som tidligere når Arendal stasjon har vært ute på treff så benytter jeg nå sjansen til å gjøre en del arbeid i området bak stasjonen, nærmere bestemt på Borte og andre bortgjemte steder på anlegget. Jeg har fra starten tenkt at jeg skulle ha indikasjon av belagte spor på den skjulte delen av anlegget, og monterte detektorer på de fire sporene på Borte oppstilling for lenge siden. Video-overvåking har for så vidt dekket behovet, men jeg ønsket å fullføre opplegget med sporindikatorer på hovedkontrollpanelet. Påsken er en fin tid, spesielt om været er kaldt og dårlig (i dag fikk vi 5 cm snø  ), så de siste dagene har gått med til koplinger og ledningstrekking i de delene av anlegget som er vanskelig tilgjengelig til daglig. Seks nye detektorer er laget, en enkel krets med en "strømtrafo", et par transistorer, og en håndfull andre komponenter på et "Veroboard". Den tykke brune ledningen er ene lederen for kjørestrøm til sporfeltet. Den føres gjennom strømtransformatoren. Dette er eneste tilkoplingen til anlegget... Detektorkretsen trenger 12V forsyningsspenning, og tenner lysdioden på kretskortet og panelet når det trekkes strøm gjennom ledningen til sporfeltet. Fordelen med en slik krets er at den er helt uavhengig og elektrisk isolert fra kjørestrømmen på anlegget. Jeg bruker den kun til å tenne lysdioder på kontrollpanelet, men den kan klart brukes til andre ting som for eksempel automatikk, signalkontroll, osv. Kretsen fungerer kun med digitalstyring av togene.  Her er kjørestrømledningen lagt to ganger gjennom strømtransformatorene, mest for å få en litt mer stabil montasje. Heldigvis hadde jeg planlagt for dette allerede da sporene ble lagt, så det var bare et par steder jeg måtte sette inn isolasjon i sporet for å få delt opp "detektorsonene". Men det ble allikevel en del kryping under anlegget for å finne ut hvordan jeg hadde tenkt da jeg la sporene for en del år siden .Men resultatet ble omtrent slik jag hadde tenkt, med blå lys på panelet for indikasjon av hvor togene befinner seg. Men det er nok uansett lurt å være kjent med anlegget og sporføringen...  Grønne lys for vekslene ser også blå ut på bildet... Hilsen Halvor
|
|
|
|
|
ses
Fremo og MjF medlem
Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3915 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 17 april 2017 at 20:50 |
|
Interessant! Kunne du røpe koblingsskjemaet for detektorkretsen?
|
|
|
Svein S
|
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 18 april 2017 at 13:05 |
|
Kretsen som brukes for detektorene er ganske enkel, og er ikke finberegnet på noen måte. Men den ser ut til å fungere greit på de detektorene jeg har montert så langt. Det er klart flere måter å lage denne kretsen på.
Litt "justering" kan være nødvendig med tanke på følsomheten. Dersom man har parallelle ledninger fra sporet og fram til flere detektorer kan man få en viss "overhøring" slik at flere detektorer begynner å "blinke" når det kjører tog på et sporfelt. Da må følsomheten reduseres.  Motstanden på 22k kan økes for bedre følsomhet, innen rimelighetens grenser. Jeg har brukt verdier fra 22k til 100k med brukbart resultat, avhengig av ledningsføring. Eventuelt kan den reduseres for mindre følsomhet... Utgangen er lite følsom for ledningslengder, i alle fall opp til 5-6 meter. Hilsen Halvor Edited by halvors - 18 april 2017 at 13:05 |
|
|
|
|
ses
Fremo og MjF medlem
Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3915 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 18 april 2017 at 13:55 |
|
Flott!
22k-motstanden kan vel da erstattet med et 100k potmeter for lett å justere følsomheten. Hvis man skulle gjøre om denne slik at den har open collector-utgang, kan man gjøre det ved å erstattet leddet med LED med en passende saturerende formotstand til en base i npn-transistor med emitter rett til jord?
Edited by ses - 18 april 2017 at 13:58 |
|
|
Svein S
|
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 18 april 2017 at 14:26 |
|
Ja, det er selvsagt enkelt å legge til en ekstra transistor for å få "open-collector" på utgangen, noe slikt som dette:
 Jeg har brukt samme formotstanden på 6,8k, den er ikke kritisk så lenge den kan drive transistoren i metning. Hilsen Halvor Edit: Rettet transistorbetegnelsene
Edited by halvors - 19 april 2017 at 09:44 |
|
|
|
|
Kleindorf
Medlem i MJF
Joined: 20 desember 2008 Location: Norway Status: Offline Points: 118 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 18 april 2017 at 14:56 |
|
Spennende - i dobbel forstand! Strømtransformatoren, eller strømspolen hvor ledningene går gjennom, eller hva NCE kaller "coil" på sin BD 20 detektor. Hva heter den og hvorfra kan den kjøpes?
Skala Design sin "signalstyring for norske signaler" er jo ikke å få tak i lenger, og jeg ønsker å få til noe liknende med slik detektering med en Arduino etter hvert. Ønsket er bla. at tog "river" signaler ved passering, ikke helt ukjent i Fremo-sammenheng |
|
|
Your mind is like a parachute - it doesn"t work before it is open : Frank Zappa (norsk HO, Fremo, US O skala)
|
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 18 april 2017 at 16:33 |
|
Nå har jeg fått tak i mine fra en god MJ-venn, men jeg ser at de finnes bl.a. på AliExpress, kalt: "Micro precision current transformer, 5A/5mA sensor". De selges der for snaue $9 for 10 stk.
De ser ut til å være tilsvarende de jeg har brukt. Hilsen Halvor
|
|
|
|
|
TorsteinS
Medlem i MJF
Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 19 april 2017 at 00:47 |
|
Transistor-betegnelsene på tegningene er nok feil. "BD547" antar jeg skal være BC547 (eller en nesten hvilken som helst annen småsignal NPN-transistor), mens "BD327" sikkert er ment å være BC327 (eller en annen småsignal PNP-transistor, f.eks. BC557).
|
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 19 april 2017 at 09:41 |
|
Du har selvsagt rett!
Det er forskjell på BC547 (og BC 557 som er pnp-varianter) og BC327 (og BC337 som er npn-varianten) ved at den første har lavere max strøm og høyere strømforsterkning enn den andre. Førstnevnte bør derfor egne seg bedre i "detektordelen", mens sistnevnte egner seg bedre som driver for LED, rele eller lignende. Transistorene kommer fra et transistor sett fra Velleman. Andre tilsvarende typer kan selvsagt brukes. Hilsen Halvor
|
|
|
|
|
TorsteinS
Medlem i MJF
Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 19 april 2017 at 19:56 |
|
Så lenge man bare skal drive vanlige LEDs, som ofte ikke skal ha mer strøm enn 20 mA, spiller det ingen rolle om du bruker BC557 eller BC327. BC557 tåler maks 100 mA i følge ON Semiconductors datablad, så om man f.eks. skal drive store reléer, er sikkert BC327 et bedre valg.
Området for strømforsterkning for de to typene er ganske likt - og stort. Om det er viktig, må man passe på hvilken undertype man bruker (BC557A, B eller C, BC327-16, -25 eller -40 hos ON). Strømforsterkningen er forresten spesifisert ved en mye lavere strøm for BC557 (2 mA) enn for BC 327 (100 mA), i alle fall i ONs datablader.
|
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 09 juni 2017 at 09:19 |
|
Arendal stasjon ute og tilbake
Arendal stasjon er jo egentlig en FREMOdul, og som sådan tas den ut fra Lyngheibanen fra tid til annen. I begynnelsen av april 2017 var den i bruk på FREMO-treffet i Arendal, da med alle tilleggsmodulene for godsområdet i Barbu.   Det er flott å kunne bruke den på denne måten, og ikke minst få oppleve hvordan den fungerer med alle spor og muligheter som den opprinnelig hadde. Den utvidede godskapasiteten gjør at trafikkbildet blir et helt annet, selv om vi på et treff som dette nok overskrider den trafikken som var i virkeligheten. Etter stasjonen har vært ute på treff benytter jeg gjerne sjansen til å gjøre en del arbeid som er vanskelig å få til med stasjonen på plass i anlegget, både på modulen og på Lyngheibanen, som antydet ovenfor. Men så kommer jobben med å montere Arendal stasjon på plass i anlegget igjen, og det tar noen timer med "hardt arbeid" å få alle seksjonene på plass, koplet til og kjøreklare . Noen ganger tenker jeg nok at dette blir for mye jobb, men det er jo gøy å ha stasjonen med på treff også da Hilsen Halvor
|
|
|
|
|
b e pedersen
Medlem i MJF
Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1081 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 10 juni 2017 at 00:27 |
|
Jeg er sikker på at det gleder de tilstedeværende fremoistene også
 ... som det ville gledet oss 'utenforstående' ... |
|
|
Bjørn Egil
|
|
|
|
|
DagfinRognstad
Medlem i MJF
Joined: 12 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 130 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 10 juni 2017 at 13:31 |
|
Jeg var skiftelokfører på Arendal under en sesjon av det nevnte treffet og jeg er iallfall glad for at stasjonen var med!
|
|
|
Dagfinn Rognstad
|
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 13 mai 2018 at 20:22 |
|
Denne bloggen har vært stille lenge, men Lyngheibanen lever i beste velgående.
Et lenge etterlengtet tilskudd til lokaltrafikken på banen er nå satt i prøvedrift, etter mange år med forberedelser og arbeid. Lok 173, et type 20 lok fra S&S lokfabrikk i Asker er omsider på skinnene, og ser ut til å kunne bli et bra tilskudd til trekkraften på Arendalsbanen. Dette loket er tiltenkt en dubleringsrolle for lokaltogene ut fra Kroken stasjon, og for forbindelsen til Arendal. Loket ble egentlig utrangert på 50-tallet, men ble tatt vare på og er nå satt i driftsstand igjen.  Lok 173 klart for avgang på Lynghei Stasjon med et lokalgodstog til Kroken. Og nedenfor er toget sett i godt driv over heiene ved Syndle.  Loket går godt i sporet, og har fin gange, men krever nok en del mer innkjøring for personalet er helt fornøyd. Hilsen Halvor |
|
|
|
|
KnuT
Medlem i MJF
Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 364 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 14 mai 2018 at 01:02 |
|
Gratulerer med nytt lok, Halvor!
Takk for at du deler flotte bilder med oss! |
|
|
|
|
KGB
Viderekommen 
Joined: 30 januar 2018 Status: Offline Points: 77 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 14 mai 2018 at 18:08 |
|
.
Edited by KGB - 28 mai 2018 at 19:45 |
|
|
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem
Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 14 mai 2018 at 20:59 |
|
Det er vel det som kalles dubletter?
Hilsen Halvor |
|
|
|
Topic Options
H. Lindholm wrote:|
Post Reply
|
Page <1 3456> |
| Tweet |
| Forum Jump | Forum Permissions You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |
Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.
This page was generated in 0,063 seconds.
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.
This page was generated in 0,063 seconds.