MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  New Posts New Posts RSS Feed - Lynghei-banen
  FAQ FAQ  Forum Search   Events   Register Register  Login Login

Lynghei-banen

 Post Reply Post Reply Page  <1234 6>
Author
ses View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 09 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 3920
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote ses Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 04 november 2013 at 23:30
Den var fiks! Jeg trenger en lignende konstruksjon på mitt lille hjemmeanlegg, så det var artig å se hvordan du har løst dette.
Svein S
Back to Top
Asgeir View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 12 april 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 755
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Asgeir Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 05 november 2013 at 00:25
Dette var en meget god ide og konstruksjon Beer
Asgeir



Bygger NSB og litt SJ 50-tallet
Back to Top
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 januar 2014 at 09:48
Hei Halvor, godt nyttår!Smile

Sitter og ser gjennom tråden din her for å få litt inspirasjon, og har noen spørsmål vedr Oppstilling Vest. Vurderer å lage noe lignende selv, og lurer derfor på hvordan du har tenkt at denne skal brukes (aktivt/passivt, av- og påkobling av vogner osv)? Lurer også på hvor stor plass du har i høyden der, og hvor store åpninger du har laget i frontbrettet? Lurer også på konkret hvordan du har forberedt for spordeteksjon, er det snakk om skinnebrudd på strategiske steder eller har du en annen løsning?

Svein
H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 januar 2014 at 11:11
Hei Svein, og godt nytt år til deg og andre deltakere på forumet .

Oppstilling Vest er bygget under Arendal Havn, og det er 9 - 10 cm klaring opp til undersiden av treverket over. dvs. undersiden av "bærekonstruksjonen". Over der ligger også servoene for vekslene i havna, så disse komme ikke i konflikt med Vest.
Åpningene i fronten er 8 cm høye, og dekker det meste av lengden. LED lyslister ligger over i framkant, jeg har i dag 3 lister som hver er ca. 50 cm lange, jeg ser at jeg gjerne kunne hatt mer lys.

Med spordeteksjon tenker jeg først og fremst på opptatt-markering av hele sporene, ikke deteksjon av bestemte posisjoner på sporene. Derfor har jeg isolert ene skinnestrengen i hvert spor i sin helhet, og lagt fram ledningene for disse til et sentralt sted. Her kan jeg siden legge inn strømdetektorer om jeg skulle ønske. Jeg eksperimenterer med dette på Borte, som er gjennomgangs-oppstillingen. Her har jeg en indikator på kontrollpanelet som viser hvilket spor som er belagt. Det fungerer forsåvidt teknisk, men jeg har fortsatt litt vei å gå for å få en god logisk funksjon (konflikt mellom deteksjon og stoppstrekning før vekseler).

Togene som går fra/til Vest er kun tenkt å snu der, dvs. at jeg har ikke tenkt å manipulere vogner og lok på annen måte enn å flytte lok fra ene enden av toget til den andre, evt. vende lok.
Innkommende tog kjører inn på spor 2-4, loket koples fra manuelt (kan være noe fiklete ), kjøres ut på svingskiva i enden, vendes om nødvendig, kjøres tilbake til innkjør over spor 1, og koples til vognslerka igjen klart for utkjør.

I en trafikkspillsituasjon ser jeg for meg at opp til 3 tog står klargjort her for kjøring over Lynghei og til oppstilling Øst. Tilsvarende kan 3 tog mottas på Vest, disse vil rimeligvis komme fra Øst. De fleste av disse togene vil være godstog.
Persontog på Sørlandsbanen vil normalt stå på Borte hvor de kan enklere gjenbrukes.
Direkte tog til Arendal vil komme fra Øst som skal ha noe mer sporkapasitet enn Vest.

Etter at Vest ble bygget ser jeg at selv om 10 cm (8 cm åpning) er mindre enn ønskelig, så er det mulig å gjøre enkle av/på koplinger av vogner der. Men ikke å anbefale om man har en trang tidsramme... Påsporing av vogner kan være vanskelig, 8 cm betyr at ei hand så vidt kommer inn, det er vanskelig å ha god kontroll på hva man gjør.

Derfor besluttet jeg å senke Øst ytterligere 5 cm slik at klaringen i åpningen blir 15 cm. Dette tror jeg vil fungere bedre. Jeg skal også legge opp til noe flere spor på Øst, slik at flere tog kan stilles opp etter hverandre. Øst er enda ikke ferdig planlagt eller bygget.

I mangel av egnede svingskiver på markedet har jeg brukt en liten Fleischmann-skive på Vest. Denne fungerer fint, men kan ikke snu for eksempel Stortyskere. Disse blir derfor foreløpig begrenset til strekningen Øst - Lynghei. Øst vil inntil videre få en manuell 20 meter skive.

Håper det gir noen innspill til dine planer. Jeg må jo også si at jeg ikke enda har utarbeidet en fullstendig bruksplan for anlegget, slik at det klart kan bli noen endringer etter hvert som tiden går.

Hilsen Halvor

Back to Top
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 januar 2014 at 13:40
Takk for svar, det ga litt mer kjøtt på beinet jaSmile. Jeg tenkte også på 15cm høyde for togmagasinet, men var litt usikker på om det var nok. Som du selv sier, det vil jo ikke bli noe manuell fikling med vognene under der, men det er jo greit å komme til så man får koblet loket til og fra. Magasinet mitt blir forresten litt bredere enn ditt, ca 40cm, så kanskje legge til litt ekstra først som sist...

Forøvrig vil anlegget over magasinet bli modulbasert, så det er jo også mulig å løfte vekk etpar moduler for bedre tilgang om det skulle bli krise. Har begynt på rammeverket i dag, og må nesten bare teste litt til jeg finner passende høyde for skinnetopp.
H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 mars 2014 at 11:25

Tilskudd til driften på Lynghei

Utvidelsen av Lynghei stasjon krever stadig mer materiell, og nå sist har Lynghei fått et tilskudd i form av en skiftetraktor for å sørge for intern forflytning av vogner i forbindelse med godshus og rampespor som nå er anlagt.



Traktoren er Skb 202.17, og har relativt begrenset kapasitet. Den kan maks trekke 4-5 vogner på flat mark, litt avhengig av vognenes rulle-egenskaper. Men for hjelp til flytting av vogner til/fra gjennomgående godstog, og oppsetting av godstog til Arendal, holder den foreløpig mål.



Det regnes dog med at når skiftetomta på Lynghei blir ferdig vil behovet for noe kraftigere materiell bli åpenbart.

Hilsen Halvor
Back to Top
Jonas View Drop Down
Veteran
Veteran
Avatar

Joined: 16 november 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 416
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Jonas Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 mars 2014 at 12:20
Nydelig! Hvor har du fått tak i traktorn? :)
H0 - Tysk-Svensk-Norsk
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 mars 2014 at 23:17
Skb202 er et gammelt byggesett av SJ litra Z fra Västerås Vagnagentur. Så det er loddet sammen fra messingplater med hull i

Hilsen Halvor
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 august 2014 at 20:09
Sommer og hagearbeid

På denne årstiden passer det bra med arbeid i det grønne, og når hagearbeidet ute er unnagjort kan man ta tak på innearbeidet .
Langsomt stiger landet frem, og i heiene opp mot Syndle vokser skogen. Her har skiftetraktoren fra Lynghei hentet en G-vogn på Kroken for viderebefordring med godstog på Sørlandsbanen.




Elektrisk drift

Sørlandsbanen er for lengst elektrifisert, men nå er endelig Lynghei stasjon i ferd med å få oppgradert kjøreledningsopplegget. Nye åk er på plass, et herlig nytt produkt fra Skala Design.

For øvrig har traktoren kommet fram til Lynghei, og er klar til å skifte G-vogna inn i toget.



Som man kan skimte i bakgrunnen er det også andre "nyheter" på Lynghei, mer om det siden. Her er vogna skiftet inn, og godstoget til Oslo er klart til avgang.



Hilsen Halvor
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 09 august 2014 at 19:55
Oppstilling Øst

Den siste oppstillingsstasjonen har frem til nå stort sett vært en tom hylle med sporforbindelse. Men nå har det omsider begynt å skje noe .

Sporplanen er fastlagt, og omtrent halvparten av sporene er lagt.



Det skal bli mulig å kjøre rundt togene, og snu lokomotiver når det trengs. Svingskiven vil ble "hel-manuell" med kun to mulige posisjoner.

I praksis ser Øst noe slik ut, plassert 15 cm under kanten av Lynghei stasjon.



Dermed er det nå mulig å kjøre tog fra Øst til Vest over Lynghei. Og Arendal har fått sin endelige tilknytning til resten av jernbane-Norge via Lyngheibanen og Lynghei stasjon.

Hilsen Halvor
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 11 august 2014 at 17:11
Eksperiment med bakgrunn

Siden veggene bak anlegget er veldig lave under skråtaket er det ikke nødvendigvis enkelt å få til en rimelig bakgrunn. Derfor forsøker jeg flere steder å bygge landskapet opp mot skråtaket i stedet. Men noen steder vil veggen synes, og derfor har jeg begynt å eksperimentere med å bruke bilder som bakgrunn.
En liten foto-tur i nærområdet ga meg noen bilder å prøve med, og så har jeg lagt inn et lite glimt av et tjern imellom to fjellknatter.



Det kan nok komme flere slike etter hvert

Hilsen Halvor
Back to Top
Mr Bridger View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 05 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1185
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Mr Bridger Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 12 august 2014 at 09:27
Ser bra ut :)
Tore Hjellset, Tønsberg

Grimstadbanen    

Back to Top
E L K View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 01 januar 2007
Location: NORGE
Status: Offline
Points: 50
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote E L K Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 12 august 2014 at 11:29
Smilevakkert
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 08 september 2014 at 19:33
Halvsåling av NMJ type 18

Lyngheibanens 246 (type 18 fra NMJ) har vært ute av drift i lengre tid grunnet en hjulring som falt av. Resultatet var sterkt redusert trekkraft siden et av drivhjulene ikke lå an på skinnene, og hyppige avsporinger. Nå er ikke kjøreegenskapene på dette loket all verden i utgangspunktet, så det tok litt tid før man oppdaget hva som var problemet.

Det ble innhentet råd fra kyndig vedlikeholdspersonell, ny hjulring ble anskaffet, og reparatøren skred til verket, med skjelvende hender.

Før operasjonen så det slik ut:


Utfordringen er at alle stengene på drivhjulet må demonteres for å få tredd på en ny ring. Eksenteret som ligger ytterst er loddet fast, og med en spiss loddebolt gikk det faktisk bra å få trukket dette av tappen.


Da var det faktisk bare å løfte av stengene en etter en, samt en mellomlagsring. Då var hjulet lett tilgjengelig for å tre på den nye ringen. (jeg hadde skrudd ut skruen på det bakerste hjulet også, men det var egentlig ikke nødvendig )


Ringen er fra Roco og er levert av Togbutikken, men er også handelsvare andre steder... Den jeg fikk er litt for stor, dvs. slakk, så jeg må muligens bytte til en mindre.

Delene ble montert tilbake på plass, og til slutt ble eksenteret loddet forsiktig på plass. Litt filing av loddetinn som stakk ut, også kunne loket prøvekjøres. Operasjonen var vellykket, og loket er tilbake i drift.

Men hvorfor i alle dager skal det være en gummiring på dette drivhjulet, eller i det hele tatt? Litt mer vekt i loket hadde sannsynligvis gjort samme nytten, og i tillegg forbedret kjøreegenskapene!

Hilsen Halvor
Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 09 september 2014 at 12:16
Interessant operasjon og godt illustrert!

- Hvorfor sendte du ikke loket tilbake til NMJ for bytte av hjulring?
De opererer med "livstidsgaranti" for Superline.
Er dette et enkelttilfelle - eller er det dårlig gummi i ringene?
NMJ burde i det minste ha reserve gummiringer til lokene.

Nå har NMJ fått "pepper" for dårlig trekktaft på damplok tidligere. Dette har de sikkert lagt seg på minnet. - Hvem husker diskusjonen rundt Type 30 og de blyvektene I førerhytten som ble "løsningen"? dette er jo et langt større og tyngre lok!
- Kanskje årsaken til at de lettere lokene er med gummiring?
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 09 september 2014 at 12:46
Reesponsen jeg fikk hos NMJ i ferietida var heller "lunken", derfor begynte jeg å undersøke selv. Selve operasjonen var egentlig ganske enkel, selv om man er skeptisk når man begynner.

Jeg kan ikke si noe om ringene NMJ bruker, men har hatt samme problem med et par-tre Roco-lok. For reserveringer ble jeg henvist til Roco sitt utvalg, men det var liten hjelp å få mht. størrelse.

Mht. til trekkraft så kjører for eksempel NMJ's type 32 opp Ganske bratte stigninger uten problem (med 8-10 vogner), mens type 18 helt klart trenger gummiringer for å komme opp de same bakkene med 1-2 vogner. Men type 32 virker tyngre rent subjektivt (jeg har ikke veid den).

Hilsen Halvor

Edited by halvors - 09 september 2014 at 12:47
Back to Top
ses View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 09 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 3920
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote ses Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 09 september 2014 at 14:36
Det finnes vel et par-tre 18-lok i ditt miljø i Arendal som ikke er NMJ-produsert. Jeg antar at disse ikke har hefteringer. Hvordan er trekkraften for disse?
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 09 september 2014 at 17:56
Vi hadde en test nettopp med disse 18-maskinene fra Steinar&Steinar, og de trakk rimelig bra opp nevnte stigning. Sannsynligvis sto trekkraften i stil med virkeligheten, dvs. at med 6-8 vogner som ikke ruller for tregt går det bra. Stigningen er egentlig litt vel bratt .

Det var også litt forskjell på to av 18-maskinene som da ble prøvd, og den med mest vekt hadde vesentlig mindre problemer... Så adhesjonsvekten er viktig også her.

Hilsen Halvor
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 09 september 2014 at 18:45
Det spørs jo hva man mener med at "stigningen er egentlig litt vel bratt". De fleste synes jo at 5 cm/meter er "sånn passe", men det er jo 50‰ og nesten like bratt som Flåmsbanen.
Type 18c skal i 15‰ stigning kunne dra ca 300 tonn i 26 km/t. I 25‰ faller trekkraften til ca 160 tonn ved 26 km/t. Hvis man vil opp i eksempelvis 45 km/t kan ikke togvekten være større enn 140 tonn i 15‰ og bare ca 65 tonn i 25‰. De fleste norske trevogner veier mellom 28 og 33 tonn. Og alt dette fordrer selvfølgelig at føreren kjører riktig og at fyrbøteren klarer å holde trykket....

Nå har jeg riktignok ikke noen praktisk erfaring med de modellene som diskuteres, men generelt er min erfaring fra prøving av et stort antall forskjellige industrimodeller at det mange andre forhold i tillegg til tekkraften. Enkelte svært tunge modeller har overraskende dårlig trekkraft, mens andre modeller som ikke er av de tyngste får med seg overraskende store togvekter.
Mange av disse forholdene er vanskelige å definere helt klart, men stor adhesjonsvekt er selvfølgelig en fordel. Om mye vekt faller på løpeaksler går det dårlig. Noen modeller har så lite vertikal klaring/fjæring på løpeboggier at disse ved den minste ujevnhet sporet (lavbrekk) avlaster drivakslene.
God vektfordeling i forhold til plassering av de drivende akslene har stor betydning. Om vektfordelingen er dårlig hjelper det lite med gummiringer (eller "vinterdekk" som noen kaller det...).
Hvordan akselopplagringen er utført har også stor betydning. I utgangspunktet skulle man tro at svært presise aksellagre vil være en fordel, men min erfaring er at litt slakk i disse (eller avfjærede aksler) kan bedre trekkraften betydelig.
Det beste loket med stiv ramme som jeg selv har prøvd er Liliputs BR 95 fra 80-tallet. Det dro uten problemer med seg 14 boggivogner med belysning, hvor strømopptaksfjærene lå innpå samtlige hjul (ikke på akslene) og dermed skapte svært stor motstand. Det var så tungt at det var vanskelig å gripe i koblingen og dra vognene for hånd. Dette loket har ikke engang gummiringer.
Motordrift på forbildets drivhjul er selvfølgelig mest realistisk, men av hensyn til trekkraften er tenderdrift en fordel.
Back to Top
ses View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 09 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 3920
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote ses Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 10 september 2014 at 10:18
Originally posted by H. Lindholm H. Lindholm wrote:


Motordrift på forbildets drivhjul er selvfølgelig mest realistisk, men av hensyn til trekkraften er tenderdrift en fordel.

Det var overraskende. Kan du eller andre utdype/begrunne dette? Hvis det er flere tenderaksler som driver enn antall drivaksler kan jeg teoretisk forstå det, men å få til drift på fire tenderaksler med boggier er sannelig ikke så lett. 
Liliputs modell av type 63 fra 1980-tallet har tenderdrift, men den har fake boggier med fire faste aksler (de to ytterste sideforskyvbare), samt gummiringer på to av akslene så vidt jeg husker. Problemet med min er i hvert fall at tenderen for det første vagget endel, samt at de egentlig fem drivakslene på maskinen da måtte drives rundt ved berøring med skinnene. Det siste var ikke uten problemer og hjulene låste seg ofte pga bindinger i gangtøyet. I det tilfellet er det også færre tenderaksler enn drivaksler, så for trekkraftens del kand et ikke ha vært noen fordel.
Back to Top
Kleindorf View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 20 desember 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 121
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kleindorf Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 10 september 2014 at 11:03
Halvor: Vet du hvor mange promille stigning du har på stigningen nevnt over her? Jeg bygger med max. 20 promille og det er interessant å kunne sammenlikne med andres erfaringer ...
Your mind is like a parachute - it doesn"t work before it is open : Frank Zappa (norsk HO, Fremo, US O skala)
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 10 september 2014 at 13:33
Originally posted by ses ses wrote:

Originally posted by H. Lindholm H. Lindholm wrote:


Motordrift på forbildets drivhjul er selvfølgelig mest realistisk, men av hensyn til trekkraften er tenderdrift en fordel.

Det var overraskende. Kan du eller andre utdype/begrunne dette? Hvis det er flere tenderaksler som driver enn antall drivaksler kan jeg teoretisk forstå det, men å få til drift på fire tenderaksler med boggier er sannelig ikke så lett. 
Liliputs modell av type 63 fra 1980-tallet har tenderdrift, men den har fake boggier med fire faste aksler (de to ytterste sideforskyvbare), samt gummiringer på to av akslene så vidt jeg husker. Problemet med min er i hvert fall at tenderen for det første vagget endel, samt at de egentlig fem drivakslene på maskinen da måtte drives rundt ved berøring med skinnene. Det siste var ikke uten problemer og hjulene låste seg ofte pga bindinger i gangtøyet. I det tilfellet er det også færre tenderaksler enn drivaksler, så for trekkraftens del kand et ikke ha vært noen fordel.

Liliputs type 63 har drift (og gummiringer) bare på de to ytterste akslene i tenderen mens de to innerste har stor bevegelighet i alle retninger og strømopptak. Tenderen kjører dermed i praksis som et toakslet lok med lang akselavstand. At mange av lokene (tenderne) av denne typen vagger har først og fremst med kvaliteten på gummiringene å gjøre, men også at hjulene ikke alltid var presset helt rett på akslene.
At forbildets drivhjul låser seg på grunn av bindinger i gangtøyet er et problem som flere tenderdrevne Liliputlok har, og det forsterkes av at strømopptaksfjærene ligger an mot innsiden av hjulringene. Jo lenger ut fra hjulsenter fjærene berører ringen, og jo flere fjærer loket har, desto større bremseeffekt og dermed forsterket fare for låsing. Dette er også et problem med Liliputs datidige vognbelysning som har relativt stive kontaktfjærer som ligger an på innsiden av vognhjulene langt ute mot hjulringen, og som derfor skaper veldig stor motstand ved kjøring.

Antallet drivende aksler på en modell har etter min erfaring svært liten betydning. Det viktigste er kombinasjonen av størst mulig vekt, hvorav mest mulig selvfølgelig må være adhesjonsvekt, og vektfordeling. Hvis det er mulig å ha minst en, men helst flere aksler med gummiringer økes trekkraften vanligvis betydelig, men igjen er vektfordeling og akseloppheng svært viktige faktorer. Jeg har kjørt med tunge lok med 4 gummiringer som knapt greier å få med seg noe som helst på grunn av dårlig understellskonstruksjon og åpenbar feil vektfordeling.
Når det gjelder vekt er det jo den samlede adhesjonsvekten som har betydning, og i liten grad om den er fordelt på 2, 3, 4 eller flere aksler. Med færre aksler blir jo aksellasten høyere på de man har, og på modelljernbanen skaper (vanligvis) ikke høy aksellast den samme utfordringen som i 1:1.

Når jeg mener at tenderdrift er en fordel for trekkraften, så gjeder det selvfølgelig trekkraften alene, det kan gå ut over modelltroheten og enkelte andre forhold. Med tenderdrift kan tenderen i de fleste tilfeller bygges som en kompakt, tung klump som rent fysisk kjører på bare to aksler med gummiringer (helst de ytterste), mens de eventuelle øvrige tenderakslene har lavt akseltrykk og i praksis bare "slenger med". Hvis en tender med to drivaksler (som Liliputs type 63) har høy vekt, litt bevegelighet i drivakslene slik at de tar opp eventuelle ujevnheter i sporet, og stor bevegelighet med minst mulig aksellast på de øvrige tenderakslene, så vil trekkraften bli stor.
Med drift på forbildets drivaksler vil man, særlig på lok med mange drivaksler, få en del utfordringer med å få både akseloppheng, kraftoverføring og vektfordeling til å passe så godt sammen at man oppnår god trekkraft. Som sagt er det ikke hvor mange aksler som driver som er viktigst, men hvor stor vekt som faller på dem. Selv om man har mange drivaksler på maskinen og strømopptak på tenderen vil det vanligvis ikke være noen god løsning å ha gummiringer på alle maskinakslene. På tendere kan man (som på type 63) ha gummiringer på alle drivende aksler. Avhengig av loktypen vil det også være lettere å få plass til mye vekt sammen med motoren i en tender enn i maskinen.

Nå er jo ikke dette noen vitenskap som det er lett å finne bastante løsninger på. Som sagt er dette mine erfaringer og meninger når det gjelder trekkraft isolert sett, og det er jo også andre faktorer som andre kan legge større vekt på, som modelltrohet både teknisk og kjøremessig (som mulighet for autentisk sliring med drivhjul og ujevn gange). Jeg har som nevnt også opplevd tanklok (BR 95, akselanordning 1' E 1') som har enorm trekkraft selv uten gummiringer. Der har Liliput åpenbart vært svært heldige med å finne rett balanse mellom de faktorene som påvirker trekkraften. Rent teknisk er jo en modell av et tenderlok med drift på maskinakslene det samme som et tanklok med en tilkoblet vogn.
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 12 september 2014 at 12:09
Interessante synspunkter på bruken av gummiringer og vektfordeling. Litt facts:

Stigningen det først og fremst er snakk om her er brattere enn den burde være (ca. 4% +), og i en kurve (ca. 60 cm). Jeg skulle gjerne sett den slakere, og har I ettertid sett at jeg kunne bygget annerledes. Men nå ligger den da sånn .

18-loket fra NMJ (i alle fall mitt eksemplar) har en underlig vektfordeling. For det første har løpeboggien foran absolutt ingen funksjon, den henger og slenger. Jeg har etterhvert fått strammet fjøra som i teorien skal presse den mot skinnene, men den har fortsatt ingen "styrings-funksjon". Jeg vurderer å sette en gitarstreng inn for sentrering av boggien. Jeg bruker fortsatt løpeboggien med små hjul, jeg vet ikke om noen har testet den riktige boggien som følger med I praktisk drift?

Dessuten er de tre drivakslene fjæret på en slik måte at den midterste har det største trykket (det er "drivakselen" og den som har gummiringer). Men det medfører at loket vipper på denne akselen, og det er ikke alltid at de to andre akslene har skikkelig kontakt med skinnene. Dette mener jeg er en vesentlig årsak til trekkraftproblemet.

Med manglende styring og aksler som ikke ligger ordentlig "nedpå" er det vel ikke så rart at loket har let for å spore av, og trekker dårlig...

Jeg vil vel tro (og håpe ) at mer vekt (om jeg kan komme inn i loket) og bedre styring av boggien kan hjelpe på begge problemene. Hva tror dere?

Hilsen Halvor

Edited by halvors - 12 september 2014 at 12:12
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 12 september 2014 at 14:54
Det er mange som bygger mye større stigninger enn dette, så 40‰ er jo egentlig veldig bra (selv om man selvfølgelig kan si at den burde vært mindre)
Det er vanskelig å si noe om type 18s virkelige trekkraft i en slik stigning, fordi trekkraftkurvene på typebladene ikke går lenger enn til 25‰. Ut fra kurvene vil jeg anta at trekkraft i 40‰ vil være ca 100 tonn i 26 km/t og ca 25-30 tonn i 45 km/t. I tillegg er vil man få noen utfordringer med vannstandskontrollen i en såpass lang kjel i en sånn stigning. Med andre ord ikke noe spesielt bra lok for Flåmsbanen....

Det er litt vanskelig å si noe bastant om et lok man ikke har foran seg. Din beskrivelse av understell og akselopplagring er imidlertid ikke spesielt lystelig lesning. Det virker som dette er et lok som er best egnet på flatt, rett spor, eller eventuelt i et glasskap.

Når det gjelder løpeboggien, så er det veldig mange modeller som har løpeboggier uten sideveis styring/fjæring. Hvis drivhjulene har bra opplagring går de fint i kurver allikevel, selv om fronten av loket får noe større utslag i kurver enn det ville fått med sideveis fjæring. Fordi aksellasten (vertikaltrykket) på en slik boggi ikke må være for stor må sideveis fjæring imidlertid heller ikke være for stram, da kan den faktisk føre til at løpeboggien sporer av.
De fleste modeller har en vertikalfjæring på løpeboggi, men ikke alle. Blir denne fjæringen for stram vil den avlaste drivhjulene, med dårligere trekkraft som resultat.

En del damplok har en akselanordning som kan gi modellmessige utfordringer når det gjelder vektfordeling, eksempelvis 1' B-lok. Type 18 (1:1) er i grunnen ikke så verst, den har fast hjulstand på 3350mm, og kjelen (tyngste del) er snaut 6 meter. Bakkant av kjelen er omtrent over bakre drivaksel, mens forkant av kjelen (rørplaten mellom kjelen og røykskapet) er like i forkant av den bakerste løpeakselen. Dermed ligger mesteparten av vekten over drivakslene, og det vil den også kunne gjøre på en modell - hvis man bygger modellen slik.
På en modell er det tilnærmet umulig å utjevne vektene slik man gjør i 1:1, hvor man bruker balansearmer mellom fjærene for å oppnå den vektfordelingen og den aksellasten man ønsker. De fleste damplok har 4-punktsoppheng, lok med 4-akslet løpeboggi kan også ha 3-punktsoppheng.
På type 18 (1:1) er det dessuten relativt stor forskjell på aksellasten på drivakslene (12,0 tonn) og løpeakslene (bare 7,7 tonn, 64%). En vanlig fordeling er at løpeakslene har aksellast på 75-85% av drivakslene (på type 27 hele 89%). På en modell er det naturlig nok ikke ønskelig å ha på langt nær så høy aksellast på løpeaksler.

Du skriver at den midterste koblede akselen har motordriften og gummiringer. Siden loket ikke har tannhjul men trekker de andre hjulene gjennom stengene er det av belastningsmessige hensyn en selvfølge å ha gummiringer på den tannhulsdrevne akselen. Det er imidlertid uten tvil den minst egnede akselen å ha gummiringer på ut fra trekkraftmessige hensyn. Hvis aksellagringen er slik at denne akselen ligger litt lavere enn de øvrige, eller som du skriver at den har en form for fjæring som gir den størst aksellast og fører til at kobleaksel 1 eller 3 ikke alltid har kontakt med sporet, så er det ikke noe rart at loket trekker dårlig. Alle lok med stiv ramme (og hver enkelt boggi i boggilok) vil "kippe" når de begynner å dra, hvilket vil si at de på grunn av dragkreftenes angrepspunkt vil "vippe bakover" under kjøringen. Dermed vil den største aksellasten komme på den bakerste akselen i kjøreretningen, og det er aldri den midterste på type 18. Loket burde hatt tannhjulsdrift og gummiringer på bakerste aksel, og mykest fjæring på midtre aksel.

En helt annen ting jeg alltid har undret meg over er at svært mange damplokmodeller med detaljert styring fremstilles med bueslagsklossen i midtre stilling, med andre ord at styringen står i midtstilling. Der skal den bare stå når man setter fra seg loket, den vil aldri stå der når loket er i bevegelse. Da kan det nemlig ikke kjøre....
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 13 september 2014 at 00:03
Igjen takk for meget interessante opplysninger og synspunkter Helge . Da er man blitt litt visere i dag også! Og du bekrefter jo i grunnen de tankene jeg har hatt om denne modellen. Men den ser jo fin ut da .

Hilsen Halvor
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 20 oktober 2014 at 22:22
En liten digresjon ....

På banen fra Arendal ble i mange år kjørt med motorvogner av type BM87. Disse var godt tilpasset banen, men var ganske små. Det vil si at de hadde rimelig plass til passasjerer, men bagasje og lett gods var det lite plass for. Derfor hadde de med en "koffert"

Kofferten, eller Gx, var en liten tilhenger som var koplet til motorvogna med en fast koplingsstang og en bolt.

Da NMJ for noen få år siden lagde sin flotte modell av BM87 og Gx så valgte de også å gjenskape denne faste koplingen, noe som hadde vært greit i en større skala, men i H0 blir det rimelig smått. Å få satt på plass bolten blir en pinsettjobb for gode øyne og stødige hender.

Derfor har jeg gjort et forsøk på å lage en enkel kopling som tillater av- og på-kopling uten for mye styr. Jeg tok utgangspunkt i tråd-bøyle-koplingen, og så på hvordan jeg kunne lage en enkel bøyle på motorvogna uten å gjøre den for synlig.



Ved å lime fast en bit gitarstreng mellom bremseslangene i hver ende av vogna kan man få et feste for kroken som skal komme fra kofferten, uten at det synes noe særlig i praksis.

Under kofferten boret jeg et hull, og formet en tynn gitarstreng slik at den har en krok opp i hullet nedenfra, og kroken i den andre enden stikker passelig langt utenfor enden av vogna til at den kan kople til "bøylen" på motorvogna.



Kroken kan bøyes ned for å gå under bøylen, og må ha en passelig stivhet slik at den kan kople enkelt.



Kofferten koples til motorvogna ved å kjøre inntil / skyve sammen, og frakopling gjøres ved å trykke ned kroken med en tynn pinne.

Jeg har valgt å ha krok bare i ene enden av kofferten for å slippe å ha en krok stikkende ut bak, men det kan selvsagt være gunstig å ha enn i hver ende for å slippe å snu kofferten ved endestasjonen.

Hilsen Halvor
Back to Top
Chr. Lil. View Drop Down
Veteran
Veteran
Avatar

Joined: 08 januar 2009
Location: Norway
Status: Offline
Points: 246
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Chr. Lil. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 22 oktober 2014 at 21:11
Spennende anlegg du jobber med og spennende å følge med! Smile
Christian L.
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 desember 2014 at 15:52
Oppstilling Øst

Den østre enden av Sørlandsbanen er i ferd med å bli klar. Et par mindre detaljer gjenstår, i form av en manuell svingskive og bakgrunn for å skjule vekselmotorene, men ellers er oppstillings-stasjon Øst klar.



Alle ledninger og vekselstyringer er lagt oppå underlaget av praktiske grunner. Ledningene er stort sett lagt i "kabelgrøfter" i korkunderlaget, og det samme er trekkstengene for vekslene. Alle vekselmotorene er plassert i bakkant.



Kontrollpanelet er hengt i skinner under stasjonen, og kan enkelt trekkes fram for bruk. Dermed tar det ingen plass når det ikke brukes.
Belysningen er fire LED-skinner hengt oppunder Lynghei stasjon. Når lyset slås av legger man omtrent ikke merke til stasjonen.

Stasjonen har kanskje flere spor (og veksler) enn man vanligvis vil ha på en ren oppstillings-stasjon, men det er gjort for å kunne kjøre rundt lokomotiver og eventuelt dele opp/sette sammen tog på en enkel måte.

Så nå er Sørlandsbanen kjørbar fra Øst til Vest over Lynghei

Hilsen Halvor
Back to Top
KnuT View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 364
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote KnuT Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 desember 2014 at 22:28
Originally posted by halvors halvors wrote:


Så nå er Sørlandsbanen kjørbar fra Øst til Vest over Lynghei

Hilsen Halvor

Smile 
Flott bygging. Fint å følge en blogg fra et anlegg hvor det faktisk er framgang,
i motsetning til en person jeg kjenner godt Cry

Og det er noe "Back to the future" blått på innerste spor?


hilsen KnuT

mvh

KnuT

The Peavine and Santa Fe i H0

Digitrax DCC
Back to Top
halvors View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 787
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote halvors Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 desember 2014 at 23:34
Originally posted by KnuT KnuT wrote:

Og det er noe "Back to the future" blått på innerste spor?


Ja, det finnes et par-tre slike "uhell" på anlegget, de brukes når jeg får lyst til å kjøre "noe annet"...

Hilsen Halvor
Back to Top
 Post Reply Post Reply Page  <1234 6>

Forum Jump Forum Permissions View Drop Down

Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.

This page was generated in 0,094 seconds.