MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  FAQ FAQ  Søk i forum   Arrangement   Registrer ny bruker Registrer ny bruker  Logg inn Logg inn

Lynghei-banen

 Svar Svar Side  <1 2345>
Forfatter
  Tråd Søk Tråd Søk  Innstillinger for tråd Innstillinger for tråd
KnuT Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 345
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér KnuT Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 20 mars 2016 kl. 21:52
Flott anlegg, Halvor. Spennende å følge med.
Det er til glede og inspirasjon!
Takk for at du deler med oss Smile


hilsen KnuT

mvh

KnuT

The Peavine and Santa Fe i H0

Digitrax DCC
Til toppen
jhh61no Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 05 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 624
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér jhh61no Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 20 mars 2016 kl. 22:34
Takk Halvor
Jarle H Hansen

Bergen



Digitrax SuperChief/Empire Builder. TrainController Gold/TrainProgrammer 8.0B5,LDT, LocoIO, Zimo++
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 554
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 13 juni 2016 kl. 08:34
Nytt godshus i Arendal

Omsider har Arendal stasjon fått orden på forholdene rundt (det manglende) godshuset. Forholdene er nå vesentlig bedre for preiserne som jobber med stykkgods ved Arendal stasjon på Lyngheibanen.



Bygget er satt sammen av Auhagen-moduler, og tilpasset plassen det står. Det er nemlig litt trangt, og bygget er derfor femkantet.



Godshuset er plassert litt nærmere stasjonsbygningen enn i virkeligheten, men dette er et resultat av at togrommet er kortere enn stasjonen ville krevd om godsområdet skulle vært bygd i full utstrekning. Det er plass til 3-4 godsvogner langs rampa ved godshuset.



Like under godshuset finnes Oppstilling Vest som er den ene enden av Sørlandsbanen i mitt rom.

Hilsen Halvor

Endret av halvors - 13 juni 2016 kl. 08:36
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 554
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (1) Thanks(1)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 24 juni 2016 kl. 16:02
Kjørekveld på Lyngheibanen

Så var det omsider tid for en skikkelig test av anlegget med en kjørekveld . Nå var vel kanskje ambisjonene større enn hva vi faktisk fikk til, men i etterkant ser jeg at vi hadde mye moro, og at vi fikk gjennomført store deler av hva jeg hadde lagt opp til.

Vi forsøkte å kjøre etter klokke, og det gikk nesten . Vi forsøkte også to varianter av driftsopplegg, et med full bemanning på stasjonene og sending av togene fra stasjon til stasjon, og et med full bemanning på togene og mindre på stasjonene. Det var vel det siste som fungerte best, men så er det også den varianten vi er mest vant til fra FREMO-treff.

Men 8 personer i et allerede relativt fullt rom var nok i overkant. Erfaringene viser vel at 3-5 personer er optimalt.



Kjøringen var lagt opp med 16 tog (8 persontog og 8 godstog) over en 4-timers periode, en virkelig time med 1:4 klokke. Dette fungerte rimelig brukbart, men en kommentar var, ikke overraskende, at det ble for liten tid til å tenke igjennom hva togene faktisk skulle gjøre (ps. vi brukte ikke vognkort).

Her administrerer Tore kryssing gjennom spor 3 på Kroken...



Takk til alle fra AMJK som deltok! Vi skal nok prøve igjen .

Hilsen Halvor

Endret av halvors - 24 juni 2016 kl. 16:03
Til toppen
KnuT Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 345
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér KnuT Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 25 juni 2016 kl. 00:57
Så flott å se og lese!
Å se anlegget våkne til live synes nå jeg er halve moroa.
Gratulerer og lykke til videre!
hilsen KnuT

mvh

KnuT

The Peavine and Santa Fe i H0

Digitrax DCC
Til toppen
Mr Bridger Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Medlem siden: 05 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1185
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Mr Bridger Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 28 juni 2016 kl. 10:24
Flotte bilder :) Jeg trives i Kroken.
Tore Hjellset, Tønsberg

Grimstadbanen    

Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 554
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 28 juni 2016 kl. 21:58
Forbedre gangen på Brawa Cmdo9

Lyngheibanen har for en tid siden fått overført en motorvogn type Cmdo9 for trafikken mellom Arendal og Lynghei. Vogna er grei og praktisk, men dessverre har produsenten brukt en heller tvilsom metode for tilførsel av drivstoff (les: strøm) slik at gangen er heller rykkete og ujevn.

Verkstedet i Arendal tar imidlertid slike problemer på strak arm, og har funnet en løsning som ser ut til å fungere bra. I alle fall er passasjerene vesentlig mer fornøyde etter modifiseringen, og gjennomsnittlig passasjertall har steget.

På bildet nedenfor viser motorreparatør Larsen ved Arendal Verksted hvordan modifiseringen er foretatt.



Opprinnelig var strømopptaket på ene boggien ført med to ørsmå fjærer mellom en glideflate på boggien, og to kontaktpunkter under vogna. Disse fjærene var ikke tilstrekkelig til å sikre god kontakt, og i praksis hadde vogna kun rimelig stabilt strømopptak på en drivaksel, og selv det var tvilsomt. Det går også rykter om at disse fjærene rett og slett kan brenne av ved for stor strømbelastning. De kan i alle fall lett brekke har jeg erfart.

Modifiseringen går ut på å lodde inn to korte ledninger mellom boggien og kontaktpunktene under vogna. Boggien kan selvsagt ikke lenger tas helt løs, men det er vel heller ikke hensikten .

Først ta løs boggien. Dette er særdeles enkelt, ved å vri på sentertappen som holder boggien (øvre pil på bildet under).



Boggien er nå løs.
Fjern fjærene, de trengs ikke etter modifikasjonen.
Fortinn et lite punkt på "kontaktskinna" på hver side av boggien. Vær forsiktig med varmen, plasten tåler ikke mye.
De to kontaktpunktene på undersiden av vogna, hvor fjærene satt, er omgitt av en ring av plast. Skjær forsiktig en åpning på siden mot midten av vogna slik at ledningene kan komme ut i lengderetningen i stedet for rett ned. Fortinn de to kontaktpunktene som stikker ned.
Lodd en kort, myk ledning mellom kontaktpunktene under vogna og boggien. Husk å ikke krysse ledningene...



Boggien kan nå legges på plass, og sentertappen dreies 90° for å holde boggien fast.

Motorvogna går vesentlig bedre etter denne modifikasjonen. Jeg har også bøyd forsiktig på kontaktskinnene som fungerer som hjul-lager, for å stramme inn mot enden av akselen. Om det er for "romt" her vil kontakten mot akslene uansett bli dårlig. Se bilde 2 ovenfor, nedre pil.

Hilsen Halvor

Endret av halvors - 28 juni 2016 kl. 23:41
Til toppen
Morten Jacobsen Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Medlem siden: 05 november 2004
Land: Bergen, Norge
Status: pålogget
Points: 1070
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Morten Jacobsen Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 01 juli 2016 kl. 21:39
Takk til motorvognverkstedet på Lyngheibanen for dokumentasjon av forbedringer for bedre pålitelighet, og dermed også tilgjengelighet for den nye motorvogna.
Morten Jacobsen (MJ)

H0 DC og norsk forbilde fra 1955-65 med islett av H0e, Digitrax DCC og FREMO
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 554
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 desember 2016 kl. 12:14
Dverger på Lynghei
Siden Scala Design gjorde det mulig for mange av oss å få dverger på anlegget så har jeg ønsket å få til i alle fall en enkel funksjon med dverger på Lynghei stasjon. Nå fulgte det ikke med noen enkel krets for å styre disse dvergene, så det har jeg fundert på selv en stund.
Det jeg kom fram til var en ganske enkel krets som kan vise tre, muligens fire, signalbilder på en dverg, og som kan integreres med en enkel logikk for styring fra signaler og veksler. Det er helt sikker mulig å bruke prosessorbaserte løsninger her, med programmerbar logikk, og at disse vil være mer fleksible enn det jeg foreslår her, men jeg er ikke helt der at jeg ønsker å bruke en masse tid på å finne ut av det nå. Derfor har jeg gått tilbake til gammel (og tryggWink) teknikk med releer og logiske kretser.
 
Kretsen for å styre hver enkelt dverg ser slik ut:
Kretsen drives av +12V spenningsforsyning, men bruker også -12V innspenning slik at jeg kan vise tre signalbilder som angitt øverst til venstre i skjemaet. Dette kan jeg enkelt gjøre fordi alle vekslene på Lyngheibanen drives med en +12V og -12V strømforsyning med nullpunkt (0V).
+12V på inngangen vil få dvergen til å vise Kjør, 0V setter Stopp, og -12V viser Sakte/Forsiktig kjøring. Jeg har bevisst utelatt signal for Skifting på mitt anlegg, men det kan også realiseres med litt tillegg.
 
Disse komponentene er loddet sammen på et lite "Veroboard", og ser slik ut:
Den grønne kontakten nederst er fra en IC-sokkel, og gjør det mulig å enkelt kople til selve signalet uten lodding.
 
For styringen av signalene har jeg laget en enkel logikk som baserer seg på bruk av kontaktsettene i vekselmotorene (Tortoise), og brytere og releer i forbindelse med signalstyringen. Foreløpig holder jeg på å montere dette i øst-enden av Lynghei stasjon, og da kan et forenklet skjema se slik ut:
Siden hver dverg trenger et av de tre spenningsnivåene +12V, 0V eller -12V så mates disse spenningene fra de relevant bryterne for signalene, og videre gjennom vekselmotorene frem til hver dverg. Dersom ikke noe signal legges inn (åpen krets) så vil dvergen vise stopp. I eksempelet ovenfor vil for eksempel dvergen D2 (i spor 2) vise stopp om vekslene V1 ligger til spor 1, eller V2 ligger til spor 3. Men om V1 og V2 ligger riktig for spor 2 så vil dvergen få styringsspenning fra bryterne for signalene.
 
Dersom innkjør-signalet viser grønt vil dverg D2 få 0V fra S3, og vise Stopp.
Men dersom innkjør viser rødt vil S3 ta styringsspenningen fra S1, utkjør-signalet.
 
Om utkjør viser grønt vil dverg D2 få +12V, og dermed vise Kjør.
Om utkjør også viser rødt vil styringsspenningen komme fra S2, slik at om skiftesignalet er slått på så vil dverg D2 vise Sakte, ellers Stopp.
 
Resultatet kan vises på dette bildet av de første dvergene i funksjon på Lynghei, i sporene 3, 4 og 5:
Motorvogna i spor 3 har fått "kjør" (det er også grønt utkjør utenfor bildekanten), men det er "stopp" ut fra spor 4. Spor 5 har mulighet for å kjøre rett frem inn i et stikkspor, og har derfor "sakte". Signalbildene følger nå vekslene og signalene, så jeg trenger ikke gjøre noe for at signalene skal vise riktig.
 
Det gjenstår nok masse jobb (les moro) for å få dette ferdig med et tjuetalls dverger, men det kommer etter hvert.
 
Hilsen Halvor
 
 
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 979
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 desember 2016 kl. 12:41
Dette ser spennnede ut!
 
Hvis jeg ikke har misforstått tegningen og beskrivelsen helt, så er det laget slik at dvergsignalene skal vise "kjør" ut fra det sporet sporvekslene ligger til når det er stilt grønt i utkjørhovedsignalet, mens de viser "stopp" hvis det er grønt i innkjørhovedsignalet eller rødt i begge signalene.
I utgangspunktet er det riktig når det skal kjøres tog ut fra eller inn på stasjonen, men det bør jo være mulig å stille "kjør" eller "sakte" i dvergsignalene også når begge hovedsignalene viser rødt. Det trengs hvis man skal foreta skiftebevegelser på stasjonen, og det er jo det dvergsignalene egentlig er til for.
For skifting ville normal signalplassering også være et dvergsignal på utkjørhovedsignalets mast, og et dvergsignal stående motsatt vei like utenfor utkjørhovedsignalet for å gi signal for innkjøring igjen etter uttrekk under skifting. Hvis det ikke er veldig kort mellom V2 og V3 ville det sannsynligvis også stått et dvergsignal mellom disse vekslene, vendt motsatt vei av de andre.
 
Ser at du også har et høyt skiftesignal (i forbindelse med utkjørhovedsignalet?).
Normalt er det ikke både dvergsignaler og høye skiftesignaler på samme stasjon eller skifteområde, men det finnes noen unntak. Styring av disse i forhold til hverandre er en spesielle sak (sannsynligvis bestemt av "JUSS" - Jernbanens Unntaksavdeling, Seksjon for Særløsninger). 
 
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 554
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 desember 2016 kl. 12:53
Takk for kommentarer Helge Tongue. Jeg er jo selv nokså blank på virkelighetens bruk av signaler, og må støtte meg til dere som vet mer Thumbs Up.
 
Når både inn- og utkjør er røde så vil dvergen(e) styres av S2 (for skiftesignal). Hvordan dette brukes kan selvsagt varieres, men det er i alle fall mulig å åpne for skiftebevegelser via dette. Jeg har valgt å bare vise Sakte for slike skiftebevegelser.
 
Så vidt jeg har fått forståelsen av så er bruk av dverger sammen med høyt skiftesignal ikke uvanlig (men ikke ta mitt ord for det). Jeg har i alle fall valgt å bruke det slik. Da vil vel egentlig the høye skiftesignalet erstatte de dvergene du nevner på begge sider av utkjørsignalet, eller?
 
Jeg tror ikke jeg kommer til å gå fullt inn i særløsningene Wink, så jeg vil nok tilpasse reglementene litt til min virkelighet...
 
Hilsen Halvor
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 979
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 desember 2016 kl. 14:00
Tilpasse reglementene til din virkelighet?? Erru gæern!! Hva tror du skjer når Statens Modelljernbanetilsyn kommer på inspeksjon?
 
Vel - du kan selvfølgelig gjøre som du vil, men på en slik stasjon som dette ville det neppe være både dvergsignaler og høye skiftesignaler.
Det er en grunnleggende forskjell på disse signalene.
 
Høye skiftesignaler gjelder for et område, typisk hele den ene enden av en stasjon. Hvis ikke stasjonen er veldig stor står det bare ett slikt signal i hver ende av stasjonen. Store stasjoner kan være oppdelt i flere skifteområder.
Signalet viser bare om det er tillatt å skifte eller ikke, og gjelder for begge kjøreretninger.  De står ikke i avhengighet til sporveksler. Når det skal kjøre tog ut eller inn på stasjonen viser signalet "skifting forbudt". På fjernstyrte stasjoner er de da slukket, men din eksempelstasjon er ikke fjernstyrt (fjernstyrte stasjoner har aldri felles utkjørhovedsignal, de har alltid ett utkjørhovedsignal for hvert togspor). 
 
Dvergsignalene deler opp stasjonen i seksjoner, og gjelder bare for én kjøreretning. De står også i avhengighet til sporveksler. Hvis man skal kjøre ut fra eksempelvis spor 2 og deretter inn i spor 1 viser først D2 "kjør" (og skal strengt tatt skifte til "sakte" og deretter "stopp" når man har kjørt forbi). Når skiftet er kommet utenfor V1 legges denne over, og da skal det stå et dvergsignal motsatt vei som viser "kjør" for at skiftet skal kunne kjøre inn i spor 1.
I motsetning til de høye skiftesignalene skal dvergsignalene også vise "kjør" (i riktig retning) når det vises signal i hovedsignalene for å kjøre tog inn på eller ut fra stasjonen. Så vidt jeg kan se er det systemet du har lagt opp til korrekt for dette formålet (men det mangler et par dvergsignaler).
Generelt viser dvergsignaler "kjør" når man kan/skal kjøre forbi signalet, også under skifting. Hvis det er flere dvergsignaler etter hverandre i skifteveien viser vanligvis det siste signalet "sakte", det samme gjelder hvis dvergsignalet viser at man skal kjøre inn på et buttspor eller det står materielle i det sporet man skal kjøre inn på. Det kan være forhold ved stasjoner som gjør at noen dvergsignaler viser "sakte" selv om de etter normalen skulle vist "kjør".
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 554
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 desember 2016 kl. 14:10
Slik jeg forstår deg Helge så bør mao. det høye skiftesignalet i min prinsippskisse erstattes av to dverger, en hver vei ved utkjørsignalet? Slik at man kan passerer utsignalet på rødt, og komme tilbake igjen.
 
Ja, jeg en av mine forenklinger er at jeg ikke "river" dvergsignalet når toget passerer. Det vil kreve vesentlig mer "logikk".Shocked
 
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 979
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 desember 2016 kl. 16:52
Ja. det riktigste er å sette opp to dvergsignaler i stedet for det høye skiftesignalet. Jeg har satt dem inn på en modifisert utgave av sporplanen din.
Litt generelt (og litt forenklet) om signalplassering m.v. (etter "gammel standard", altså slik det vanligvis var for 30-40 år siden på ikke fjernstyrte stasjoner):
 
Innkjørhovedsignaler plasseres minst 200 meter (kan være adskillig lenger) utenfor ytterste sporveksel for å gi plass til skifting (det er forbudt å skifte utenfor innkjørhovedsignalet). I MJ-sammenheng må naturlig nok denne distansen tilpasses og vanligvis minskes, men om man har plass er det selvfølgelig fint å ha det målestokkmessig korrekt slik at man også der har plass til å skifte.
 
Utkjørhovedsignaler plasseres omtrent ved tungespiss på, eller litt utenfor, ytterste sporveksel hvis det er felles signal for flere togspor. Ved ett utkjørhovedsignal for hvert togspor plasseres de innenfor middel for de aktuelle sporene, avhengig av sporgeometrien og vekselplasseringen på stasjonen behøver de dermed ikke stå på linje.
 
Dvergsignaler plasseres der det er naturlig å regulere videre kjøring i det/de aktuelle sporet/sporene. Det plasseres også et dvergsignal nederst på utkjørhovedsignals plass for å oppheve stoppsignalet ved skifting.
 
Signal- og sporvekselbetegnelser:
For hovedsignaler brukes bokstav fra A og utover i alfabetet for innkjørhovedsignaler , og fra L for utkjørhovedsignaler. Med visse bestemte unntak brukes første bokstav for første signal for kjøreretning fra Oslo, og neste bokstav for kjøreretning mot Oslo, slik at innkjørsignalet i stasjonsenden som vender mot Oslo heter A og det andre B (kalles gjerne stasjonens "A-ende" og "B-ende"). Hvis det eksempelvis kommer flere baner inn i A-enden vil det neste innkjørhovedsignalet i den enden hete C, i motsatt ende av stasjonen vil det eventuelt hete D.
Utkjørhovedsignalet som tog (etterhvert) kommer til når det kjører fra Oslo og skal forlate stasjonen ( i stasjonens "B-ende") blir da L, signalet motsatt vei blir M. Hvis det er flere utkjørhovedsignaler vil de i "B-enden" hete L, N, P osv; i "A-enden" vil de hete M, O, S osv (Q brukes ikke, R brukes til dvergsignaler).
Dvergsignaler betegnes som nevnt med R og et tall. De telles fortløpende med oddetall fra "A-enden", og med partall fra "B-enden" av stasjonen. Unntaket er dvergsignaler oppsatt på utkjørhovedsignals mast, de har betegnelse R + hovedsignalets bokstav (RL og RM).
Sporveksler nummeres fortløpende med oddetall fra stasjonens "A-ende" for veksler med tungespiss pekende mot Oslo, og med partall fra stasjonens "B-ende" for veksler med tungespiss pekende fra Oslo
 
På sporplanen har jeg tegnet inn hoved- og dvergsignaler slik jeg ville satt dem opp og nummerert dem hvis det var jeg som skulle bygget stasjonen. På stasjoner med dvergsignaler er det isolerte sporfelter for sikringsanlegget med seksjoner som bl.a. dekker sporvekslene. Dvergsignalene settes normalt opp ved seksjonsskjøter, disse rekker litt innenfor middel og et stykke utenfor tungespissene.
R1 vil derfor stå noen meter utenfor utkjørhovedsignal L, og R10 noen meter fra tungespiss på sporveksel 8.
R7, R12 og R14 vil normalt stå så nær sporvekslene som det er mulig å kjøre uten å komme utenfor middel.
R3 og R5 ville jeg satt opp bare hvis det er relativt langt mellom sporvekslene 1, 3 og 8. Hvis disse ligger helt tett inntil hverandre har disse dvergsignalene ikke noen misjon. Hvis avstanden er stor kan det også være aktuelt å sette opp dvergsignaler for kjøring motsatt vei (mot høyre) mellom sporvekslene 8 og 3 og mellom 3 og 1.
Ved eksempelnummereringen av dvergsignalene har jeg forutsatt at dvergsignalene R2, R4, R6 og R8 befinner seg i stasjonens "B-ende". Hvis det er flere eller færre dvergsignaler der forskyves selvfølgelig nummeringen. På samme vis begynner i eksemplet nummereringen av dvergsignaler for motsatt kjøreretning i stasjonens B-ende med R9.
Sporvekslene har jeg nummerert slik de ville vært hvis det er 3 sporveksler med tungespiss som peker "fra Oslo" i stasjonens "B-ende".
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 554
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 desember 2016 kl. 20:30
Kjempefin gjennomgang Helge. Thumbs Up
Jeg får tenke litt igjennom alle betegnelsene på Lynghei stasjon, for de stemmer i alle fall ikke med det du beskriver ovenfor Embarrassed. Men det ser også ut til at mine dverger er rimelig riktig plassert, om jeg utelater skiftesignalet og erstatter det med en dverg (håper jeg har tilstrekkelig...).
 
Takk for god info!
 
Hilsen Halvor
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 554
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 30 januar 2017 kl. 13:15
Plassering av kjørekontroller
Lyngheibanen kjøres med en Intellibox II som sentral, og et Loconet nettverk fro kjørekontroller og boostere. Jeg basere meg på FREMO-FRED/FREDi som kjørekontroller, med en kontroll per lok på banen. Dette betyr at jeg over tid har anskaffet en del FRED'er, og det ble etter hvert vanskelig å finne plass til de under eller rundt anlegget når de ikke er i bruk. Spesielt ble det mange spiralkabler som lå på gulvet og ble tråkket på. Ikke bra verken for meg eller kableneWink.
 
Derfor er jeg i ferd med å lage en hensiktsmessig "lagringsplass" for FREDer som ikke er i bruk. Den er basert på den minste hylleenheten fra IKEA's "Bestå" system, hvor jeg har brukt en hylle i fronten for å holde kablene på plass. Det er plass til akkurat 15 FREDer på toppen av hylleenheten.
 
 
Jeg er i ferd med å lage en kant som skal holde FREDene på plass, med utsparinger for kablene over fremkanten av hylla.
 
Det ser straks mer ryddig ut under anlegget LOL.
 
Hilsen Halvor
Til toppen
eika Se rullemeny
FREMO-forummedlem
FREMO-forummedlem
Avatar

Medlem siden: 01 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1574
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér eika Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 30 januar 2017 kl. 14:14
Sitat: H. Lindholm H. Lindholm skrev:

Dvergsignaler plasseres der det er naturlig å regulere videre kjøring i det/de aktuelle sporet/sporene. Det plasseres også et dvergsignal nederst på utkjørhovedsignals plass for å oppheve stoppsignalet ved skifting.
Det er ikke nødvendig med dvergsignal på utkjørhovedsignalets mast (Rl). Drammen stasjon høyre hovedspor mot Brakerøya er et eksempel på det. der er det rundt 100 meter fra siste dverg til utkjørhovedsignalet, og ingen dverg på utkjørhovedsignalets mast.
 
I prinsippet forholder skift forholder seg til dvergsignaler mens tog forholder seg til hovedsignaler. (forsiktig-) Kjøring tillatt i siste dverg (R10/12/14 på tegningen din) vil således være tilstrekkelig for å passere utkjørhovedsignalet for et skift.
 
R3 vil også være en relativt unødvendig og unyttig dverg. Det vil neppe bli stilt skiftevei fra R1 for en så kort bit som det normalt er til R3. R1 vil neppe gå til (forsiktig-) kjøring tillatt før det er klart for skiftet helt inn i ett av sporene.
 
Når går toget fra Skråvika?
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 979
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 30 januar 2017 kl. 20:20
Sitat: eika eika skrev:

Det er ikke nødvendig med dvergsignal på utkjørhovedsignalets mast (Rl). Drammen stasjon høyre hovedspor mot Brakerøya er et eksempel på det. der er det rundt 100 meter fra siste dverg til utkjørhovedsignalet, og ingen dverg på utkjørhovedsignalets mast.
 
I prinsippet forholder skift forholder seg til dvergsignaler mens tog forholder seg til hovedsignaler. (forsiktig-) Kjøring tillatt i siste dverg (R10/12/14 på tegningen din) vil således være tilstrekkelig for å passere utkjørhovedsignalet for et skift.
Jeg har fått inntrykk av at det aktuelle anlegget skal være plassert i en tidsperiode for en god del år siden. Jeg kjenner heller ikke anlegget utover det som er presentert i denne tråden, og det har så vidt jeg kan se ikke vært vist noe bilde av akkurat dette området på den aktuelle stasjonen. Den er kanskje ikke engang bygget ennå?
Derfor innledet jeg med at dette var en noe forenklet fremstilling og etter "gammel standard", altså slik det fortsatt var for 30-40 år siden på ikke fjernstyrte stasjoner. Jeg har ikke påstått at det er slik over alt i dag, tvert imot. Hva som er praksis i dag skal jeg ikke mene noe veldig bastant om, men jeg har inntrykk av at behovene og dermed også vurderingen av signalplassering er blitt noe endret siden 50-60-tallet. Den gang var det jo vanlig med mye forskjellig skifting også på mindre stasjoner, noe som forekommer relativt få steder i dag. De fleste stasjoner var den gang manuelt betjent og selv relativt små stasjoner hadde dvergsignaler, i dag er de fleste av dem nedlagt eller blitt fjernstyrt, sporplanen er forenklet og dvergsignalene er borte.
Tidligere var det vanlig at det stod dvergsignal på utkjørhovedsignals mast (eller umiddelbart foran), men det kan selvfølgelig ha vært mange unntak. Jernbanens Unntaksavdeling, Seksjon for Særløsninger ("JUSS") var aktiv den gang som nå....
 
 
Sitat: eika eika skrev:

R3 vil også være en relativt unødvendig og unyttig dverg. Det vil neppe bli stilt skiftevei fra R1 for en så kort bit som det normalt er til R3. R1 vil neppe gå til (forsiktig-) kjøring tillatt før det er klart for skiftet helt inn i ett av sporene.
Jeg har oppfattet sporskissen som rent skjematisk. Det fremgår ikke klart hvor stor avstand det er mellom sporvekslene, og det er heller ikke interessant for signalplasseringsprinsippene.
Som jeg skrev i nest siste avsnitt ville jeg bare satt opp R3 og/eller R5 hvis det skal være stor avstand mellom sporvekslene 1, 3 og 8, nettopp fordi disse dvergene ikke vil ha noen praktisk misjon hvis disse vekslene ligger helt tett inntil hverandre.
Jeg er forsåvidt enig i at RL er unødvendig for skifting ut fra spor 1 siden avstanden mellom R14 og signal L/RL sannsynligvis vil være liten. Hvis det imidlertid er lang avstand mellom sporvekslene 1, 3 og/eller 8 vil det også bli lang avstand mellom R10 og/eller R12 og signal L/RL, da ville RL høyst sannsynlig blitt satt opp selv om man da fikk to dverger (R14 og RL) rett etter hverandre ved skifting ut fra spor 1.
 
Både da og nå må man vel si at selv om det er både grunnregler og en praksis for signalplasseringer, så har dette blitt endret gjennom årene og også alltid tilpasset lokale forhold.
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 979
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 30 januar 2017 kl. 20:29
Sitat: halvors halvors skrev:

Solslyng i februar
 
Passasjerene på toget mellom Arendal og Kroken fikk plutselig problemer med å holde kaffen i koppen her om dagen, da toget gjorde noen høyst utilsiktede sideveis bevegelser. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at skinnene på en del av denne strekningen hadde utvidet seg, med noen krappe "sleng" på sporet som resultat.
 
 
Nå bør det vel sies at det heller er anleggsavdelingen som har vært litt slappe med å sørge for ekspansjonsmonn når skinnene ble lagt. Med varmen på en lang vinter har treverket under sporene trukket seg sammen, og skinnene har problemer med å følge etter Embarrassed. Her trengs en utbedring....
 
Hilsen Halvor
Da jeg kikket gjennom denne tråden kom jeg over dette bildet, og minnes en diskusjon jeg hadde med en i MJ-miljøet for veldig mange år siden.
Vedkommende var hellig overbevist om at slike "hendelser" som dette skyldtes at nysølvskinner utvidet seg, og dermed forårsaket solslyng på samme måte som i 1:1.
Det var nokså vanskelig å få denne personen til å forstå at det var treverket som krympet når det tørket i et oppvarmet rom med vintertørr luft, og at denne effekten var betydelig større enn utvidelseskoeffisienten for nysølv. Hvis nysølv og tilsvarende legeringer hadde vært så ustabile at de kunne forårsake dette ville nok bruksområdet vært nokså begrenset.
Til toppen
eika Se rullemeny
FREMO-forummedlem
FREMO-forummedlem
Avatar

Medlem siden: 01 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1574
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér eika Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 30 januar 2017 kl. 21:49
Sitat: H. Lindholm H. Lindholm skrev:

Derfor innledet jeg med at dette var en noe forenklet fremstilling og etter "gammel standard", altså slik det fortsatt var for 30-40 år siden på ikke fjernstyrte stasjoner.

30 år tilbake er før min tid, men dvergplasseringen på Drammen stasjon som jo er "ikke-fjernstyrt" har ikke endret seg nevneverdig i retning Brakerøya siden jeg begynte å skifte der for rundt 15 år siden, og jeg tviler på om de har tatt seg bryet med å fjerne noen dverg på utkjørsignalets mast uten noen logisk grunn før det selv om man jo aldri vet... Så jeg tror nok fint man kan droppe dverg Rl selv på en 30-40 år gammel stasjon
Når går toget fra Skråvika?
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 554
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 januar 2017 kl. 09:54
Det er relativt tett mellom vekslene i den virkelige sporplanen på øst-ended av Lynghei stasjon. Så det er, slik jeg ser det, ikke så viktig med R3/R5 fra Helge's tegning ovenfor. Men RL har jeg satt inn, da det er langt fra R10 frem til L. Den står riktignok foran L, da jeg ikke hadde lyst til å ta fatt på jobben med å prøve å få dvergen plassert på masta til utkjør-signalet.Wink
 
Lynghei stasjon er tenkt i tidsrommet 1965-1970.
 
Hilsen Halvor
Til toppen
halvors Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Medlem siden: 03 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 554
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér halvors Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 januar 2017 kl. 09:58
For øvrig, bildet nedenfor viser den delen av Lynghei stasjon som diskuteres. De fleste dvergene er montert (unntatt RL), og kan skimtes på bildet.


Hilsen Halvor
Til toppen
Dag Cato Se rullemeny
FREMO-forummedlem
FREMO-forummedlem
Avatar

Medlem siden: 01 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 812
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Dag Cato Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 januar 2017 kl. 12:17
Hei, jeg blander meg litt inn her for det minner litt om Kongsvinger slik det var ihvertfall for 15 år siden.
Felles utkjør og dverg for hvert av togsporene. Ingen RL.

For en fersk, nyutdannet fører var det utfordrende og skummelt å skulle skifte ut forbi utkjør hovedsignal for å bytte spor.

Jeg fikk kjøring tillatt i dvergen ved plattform, så kjørte jeg mer enn 100 meter før jeg kom til hovedsignalet som viste stoppsignal - og det stoppsignalet skulle jeg forbi sånn uten videre. Etterhvert vennet man seg til det.
MVH

DC



Nå har jeg gitt opp sporvekselen på Steinsnes
Til toppen
ses Se rullemeny
Redaksjon MJ-bladet
Redaksjon MJ-bladet
Avatar

Medlem siden: 09 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 3808
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér ses Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 januar 2017 kl. 12:33
Det vil si at når du skulle bytte spor for toget, da var du ikke "tog" men "skift"?
Svein S
Til toppen
Dag Cato Se rullemeny
FREMO-forummedlem
FREMO-forummedlem
Avatar

Medlem siden: 01 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 812
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Dag Cato Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 januar 2017 kl. 12:43
Det stemmer Svein.
Forenklet sagt er du skift når du flytter rundt inne på stasjonen. Tog er du når du kjører ut fra stasjonen.
MVH

DC



Nå har jeg gitt opp sporvekselen på Steinsnes
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 979
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 januar 2017 kl. 13:36
Bevares - hvis man mener det ikke er nødvendig, og dermed ikke ønsker å sette opp en dverg på utkjørhovedsignals mast, så kan man jo bare la være Smile
 
Det var sikkert mange steder det ikke var satt opp slik dverg, men det var også mange steder som det var satt opp. Her er et eksempel på dverg på utkjørhovedsignals mast, på Lysaker 1975. I dette tilfellet heter dvergen RO, siden utkjørhovedsignalet heter O. (Bildet er et utsnitt, derfor dårlig oppløsning.)
 
Det var for øvrig interessant å se bilde av stasjonen som diskuteres, sporplanen på signalskissen er åpenbart bare et utsnitt av sporområdet.  
 
 
 


Endret av H. Lindholm - 31 januar 2017 kl. 13:41
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 979
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 januar 2017 kl. 14:23
I min bildesamling er det dessverre dårlig med gamle bilder som viser signalplasseringer, og jeg har bare ett som viser en stillverkstransparent.
 
På denne (som forøvrig også er fra østenden på Lysaker) ser man at flere dverger er plassert slik at det blir veldig korte skifteveier mellom dem. Det gjelder R1-R5, R3-R5, R16-R20 og RO-R20.
RO er forøvrig dvergen på utkjørhovedsignal O på forrige bilde, mens R18 er dvergen som sees i venstre bildekant på samme bilde. Vi ser også at det står en dverg RM på masten til utkjørhovedsignal M.
 
Hvis man ville forenkle signalsystemet kunne man latt være å sette opp dvergene R5 og R20, men ved uttrekk fra sport 2 (forbi RO) eller spor 3 (forbi R18) ville man da måttet kjøre helt utenfor R1 eller R3 for å kunne kjøre tilbake igjen. På denne tiden var det mye skifting på de fleste stasjoner, og det var plass- og tidsbesparende hvis man kunne stoppe rett utenfor sporveksel 3.
Fra Filipstad til Lysaker stod det oppført 3 daglige kipptog i ruteboka i 1971. Det siste kipptoget ble riktignok vanligvis innstilt på grunn av manglende behov, men de to første gikk nesten hver dag. Det gikk også et daglig morgengodstog som skiftet på alle stasjonene utover til Asker. Det var et område med godshus og diverse rampespor sydsiden av hovedsporene, og spor til to bedrifter (Granfos Bruk og Lysaker Kjemiske Fabrik) på nordsiden, og uttrekk måtte ofte skje i hovedspor. Når det skulle skiftes på alt dette innimellom både lokaltog og fjerntog sier det seg selv at det var om å gjøre å drive på så effektivt som mulig. Sånn var det på mange stasjoner den gangen, men det er det jo ikke lenger. Jeg antar at det er mye av årsaken til at vurderingene av signalplasseringer var annerledes den gangen enn nå.
 


Endret av H. Lindholm - 31 januar 2017 kl. 14:26
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 979
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 januar 2017 kl. 16:42
Noen flere eksempler på dvergsignal på utkjørhovedsignals mast (Ski). Hvis man leter litt finner man sikkert flere. Med ett unntak er alle disse fra 2000-tallet. Hvis man går 20-30 år lenger tilbake i tid ville man nok finne adskillig flere slike stasjoner.
 
 
Drammen 2003, vestenden (2 med, 1 uten...)
 
Ski 2011, nordenden
 
Ski 2014, sydenden
 
Moss 2008, sydenden
 
Fredrikstad 2002, sydenden
 
Lillehammer 1986, sydenden (noen riktignok ikke "på mast", men opphengt i åk under hovedsignalet)
 
Lillehammer 2004, sydenden (fra baksiden)
 
Lillehammer 2016, nordenden
 
Otta 2006, sydenden
 
Sandnes 2004 (transparenten). Her er det så vidt jeg kan se dverg på utkjørhovedsignals mast på alle signalene, unntatt ett. I nordenden både på indre og ytre utkjørhovedsignaler.
Til toppen
eika Se rullemeny
FREMO-forummedlem
FREMO-forummedlem
Avatar

Medlem siden: 01 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1574
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér eika Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 januar 2017 kl. 22:14
Sitat: H. Lindholm H. Lindholm skrev:

Noen flere eksempler på dvergsignal på utkjørhovedsignals mast (Ski). Hvis man leter litt finner man sikkert flere. Med ett unntak er alle disse fra 2000-tallet. Hvis man går 20-30 år lenger tilbake i tid ville man nok finne adskillig flere slike stasjoner.
 
Bare for å påpeke det er flere av signalene du linker til ikke utkjørhovedsignaler, men indre hovedsignaler. Bl.a. signalene i Ski og Drammen. (Om det er noen trøst har utkjørhovedsignalene litt lengre ute i Gulskogen/Vestfold-enden av Drammen stasjon dverger)
Når går toget fra Skråvika?
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 979
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 31 januar 2017 kl. 23:25
Jeg klarer meg helt greit uten trøst, jeg... Wink
 
Ja, jeg er fullt klar over at noen av disse signalene er indre hovedsignaler. Diskusjonen dreide seg imidlertid om det var aktuelt/nødvendig å plassere dvergsignal på hovedsignal for å oppheve signal "Stopp" i hovedsignalet ved skifting. Den funksjonen gjelder jo uansett for disse signalene.
Utgangspunktet var dessuten hvordan forholdene var for 30-40 år siden. Den gangen var det fler stasjoner med dvergsignaler og svært få (om noen?) med indre hovedsignaler.
Til toppen
 Svar Svar Side  <1 2345>
  Del innlegg   

Forum: Forumtillatelser Se rullemeny

Forum Software by Web Wiz Forums® version 11.06
Copyright ©2001-2016 Web Wiz Ltd.

Denne siden ble generert på 0,078 sekunder.