Engelsk på Lynghei

For å komme videre med sporlegging på Lynghei stasjon var det nødvendig med to dobbeltkryssveksler, eller engelskmenn, til (dette er nummer 3 og 4). Disse er betydelig mer kompliserte å bygge, men etter iherdig jobbing de siste ukene er de nå på plass. Litt justeringer gjenstår, og montering av vekselmotorer, men nå kan jeg fortsette med de vanlige vekslene som gjenstår for å få lagt sporene på skiftetomta.



En av disse vekslene måtte for øvrig ligge midt over en seksjonsskjøt, men det ser ut til at løsningen fungerer greit. Tiden vil vise om det kan bli problemer med forskyvning av sporene...




Hilsen Halvor

Sporleggingen på Lynghei er ferdig

Så er en ny milepel nådd: Alle sporene på Lynghei er på plass og kjørbare. Et 18 måneders langt prosjekt er ferdig. Nå kan jeg både kjøre over det hele, og komme videre på andre byggeprosjekter.

Litt småplukk gjenstår, så som å legge inn sviller ved skinneskjøtene, finjustere på noen veksler, legge ferdig sporene til lokstall og oppstilling rundt svingskiva, osv.

Sporplanen for Lynghei ser slik ut på papiret:


I praksis så ser stasjonen med alle sporene slik ut i dag:


Fra andre enden blir det slik:


De fem sporene ytterst mot kanten er skifteområdet, med sporharpe for sortering av vogner og oppsetting av tog til de tre retningene ut fra stasjonen, et par industrier med sportilknytning, og togspor for godstog.
Den innerste delen av stasjonen er for persontog, lokstall, og godshus med godsrampe.

Betjeningsmessig er stasjonen delt i disse to delene med to separate kontrollpaneler for persondelen (hovedpanel) og skifteområdet.



Hovedpanelet vil også kontrollere signaler for inn- og ut-kjøring.
Det er lagt opp til at hovedpanelet også kontrollerer vekslene for kjøring mellom de to delene av stasjonen. Det er markert med blå lys på begge panelene når de angjeldende vekslene ligger for overkjøring mellom spor 3 og 4.



Nå er det tid for testing og prøvekjøring. Etter hvert er det også tid for oppkopling av signaler, men her trenger jeg å tenke litt mer før jeg går videre

Hilsen Halvor

Absolutt fabelaktig, dette ble virkelig flott!

Sitter og studerer sporplanen du har lagt ut øverst i innlegget, og lurer litt på nummereringen av vekslene. Er det noe spes system du har gått ut fra der mht grupperingene A, B C og D?

Ja dette ser bra ut! KAn du si litt om selvbyggingen av vekslene? Det virker å være noen etsede deler der. Eller har du kanskje gjort det tidligere.... SPesielt interessert i tungeanordningen og drivmekanikken.

Furre

Helt innerst i kroken av anlegget ligger Furre, med et lite sidespor for opplasting av tømmer. Så langt har det ikke vært mye aktivitet der, men nå har man satt i gang tømmerdrift i området, og Lyngheibanen gjør seg klar til å hente ut tømmeret.



Persontoget fra Arendal runder også kurven ved Furre på vei til Lynghei.



Fremveksten av vegetasjonen i kroken ved Furre er et resultat av FREMO-treffet i mars, da måtte Arendal tas ut fra anlegget, og det gjorde det mulig å komme til i kroken rundt og bak sporet ved Syndle og Furre. Fortsatt gjenstår en del lanskapsjobbing, men det begynner å ta form. Som her ved Syndle, hvor noen kanopadlere ble overrasket av toget og forsøker å "komme unna"



Hilsen Halvor

Lynghei øst

Her er noen nye bilder fra landskapet ved østre innkjør på Lynghei Stasjon, som nå begynner å ta form. Linja inn mot stasjonen passerer like over arbeidsbordet mitt, så det er hyggelig å ha noe trivelig å se på når jeg sitter og jobber der.
Signalene er enda mørke mens elektroavdelingen samler mot til å begynne å lage logikken og styringa...

Linja dukker fram akkurat ved den bevegelige "brua" (eller egentlig tunellen) ved døra i enden av rommet.



Deretter passerer linja over arbeidsbordet...



... og møter så enden av spor 20 som ofte har noen personvogner stående.



Sett fra stasjonsområdet ser det slik ut:



Like ved østre innkjør ligger lokstall og svingskive.





Lokstallen har fått fjernstyrt åpning av dørene ved hjelp av servoer og et lite bryterpanel på siden av stasjons-seksjonen.



Alle ledningene her har å gjøre med det faktum at lokstallsbygningen er løs, og måtte derfor ha tilkopling for strøm til alle tre sporene samt bryterne for de tre servoene. Men taket skjuler det meste

Hilsen Halvor


Edited by halvors - 28 juni 2015 at 18:30

Interessant å se en løsning med servoer for åpning og lukking av lokstallporter. Jeg syslet en gang tiden med tanker om forskjellige måter å få dette til på, men det kom aldri til praktisk utførelse.

Er det magneter av den typen som brukes til skapdører m.v. som er plassert i hjørnene? Går ut fra at disse i så fall er for å holde taket på plass? Smart løsning.

Stålplast er første ide som slår meg. To-komponentlim som heftet det meste.
Rubbe stålplatene med litt grovt smergelpapir for bedre heft først.

Vri platene 90 grader i forhold til magneten. Da blir det litt mindre virkningsgrad for magneten, men nok til at det holder taket på plass. 

Lag noen plugger av biter av støperammene fra byggesettet. Stikk disse igjennom skruehullene i jernplatene, og varm dem opp med en ikke alt for varm loddebolt (eller tilsvarende) slik at de blir myke og dermed "klinket" fast til jernplatene. Deretter kan du lime dem fast til taket - to biter av samme type plast bør kunne limes til hverandre med rett limtype.
Skruehullene kan med fordel bores opp en god del så pluggene blir tykkest mulig og får stor anleggsflate for liming.

ABC forsøk

Jeg har aldri hatt noe ønske om et automatisk anlegg, jeg vil helst kjøre togene selv . Men det betyr ikke at det kan være både nyttig og interessant med en viss form for enkel automatikk, som for eksempel automatisk stopp foran rødt signal. På et likestrømsanlegg kunne man gjøre det enkelt med en diode og et rele eller bryter, slik at toget stoppet foran det røde signalet, men kunne passere i motsatt retning selv om signalet var rødt.



Med DCC er dette litt mer komplisert, men ved å bruke ABC-teknikken som vel opprinnelig ble spesifisert av Lenz, men siden er implementert i de fleste lok-dekodere, så er det rimelig enkelt å få til en slik stoppfunksjon. En stor fordel med ABC er at både lyd og lys fungerer også når toget står, og man har full kontroll over loket.

Dersom man allerede har en bryter eller et rele som kopler ut skinnestrømmen på den ene skinna foran signalet (fortrinnsvis den høyre i fartsretningen mot signalet), så kan man med en enkel diodekrets med 4 dioder koplet over bryter/rele-kontaktene få toget til å stoppe rolig foran signalet, og tilsvarende starte pent og rolig når signalet blir grønt.

Det kreves litt programmering av dekoderen, som regel ved å endre verdien på CV27 til 1, for å få dette til å fungere. Det kan også tenkes at andre CV-verdier må/bør endres, avhengig av dekoder. Les mer i dekodernes bruksanvisninger om hvordan det koples og programmeres.



Jeg har montert inn slike diodekretser ved signalene inn mot Kroken stasjon, og driver og eksperimenterer med mine forskjellige lok.
Bildet ovenfor viser releet som styrer strømmen til det isolerte stykket, vel å trekke til når signalet går i grønt. Det lille kretskortet over releet inneholder de fire diodene for ABC-koplingen. Kretskortet under signalet er tilkoplingen av signalet, slik at jeg kan bruke polvending av 12 Volt spenningen på 2 ledere istedet for 3 ledere til signalet (dette har ingenting med ABC å gjøre).

Erfaringene er stort sett gode, men noen ting må man tydeligvis passe på:

• Det er viktig at det isolerte stykket er langt nok i forhold til lokomotivenes bremsestrekning
• Det er ikke nødvendigvis noe sjakktrekk å ha lang bremsetid på loket, det vil i beste fall kreve ytterligere programmering av andre CV-verdier.
• Noen dekodere er mer "kilne" enn andre, dvs. følsomme for amplitude-endringen som diodematrisen lager.
• Noen av dekoderne mine var for gamle og hadde ikke ABC implementert

Men jeg kan anbefale å prøve ut ABC-teknikken, den er enkel og gir gode muligheter for styring av togene i forhold til signalene. Den kan også gi andre muligheter enn enkel stopp, men det ser ut til å være mer avhengige av dekoderfabrikat, og kan kreve mer programmering.

Hilsen Halvor

Edited by halvors - 20 november 2015 at 15:08

Det er mulig jeg tar feil her Svein, men såvidt jeg kan se så vil loket med "Brake on DC" ha en mer ukontrollerbar bremselengde, og man har ingen kontroll over loket så lenge det står på bremsestrekningen med DC...? Kan man sette "Brake on DC" retningsbestemt?

Hilsen Halvor

Nå skal ikke jeg påstå at den ene metoden er bedre eller mer hensiktsmessig enn den andre, men jeg har sett betenkeligheter angående kortslutningen som blir når man kjører fra DCC strekning over på DC strekning (stoppstrekningen). Dessuten ser jeg at i alle fall i mitt tilfelle med manuell kjøring så er det gunstig å beholde digital kontroll over toget slik at jeg for eksempel kan bakke bort fra signalet (av en eller annen grunn ).

Noen dekodere har også en separat innstilling for lengden av stoppstrekningen ved ABC.

Hilsen Halvor

Med tanke på den betydelige innsatsen du gjør i Fremo-sammenheng ellers, synes jeg du har fått til svært mye med hjemmeanlegget ditt også.
Jeg har nettopp vært på seniorkurs for å lære å bli pensjonist, og når det er lurt å begynne å ta ut pensjon. Slikt er jo blitt mye mer fleksibelt i våre dager. Selv om bunnlinjen er at det totalt sett for de fleste lønner seg økonomisk å jobbe lengst mulig hvis man har helse til det, er slike reportasjer som denne Halvor, et godt argument for kanskje ikke å jobbe så lenge likevel, for å få bedre tid til MJ. Men så koster slikt også penger .... dilemma....

jhh61no wrote: Hei Halvor Har du mulighet til å måle absolutt maksimal lengde som er mulig å få inn i lokstallen din ? Har Roco BR10 som jeg mener er ca 30,5 cm og lurer på om jeg vil få plass til den inne i en slik stall ?

Innvendig mål fra bakvegg til port er 33.0 cm, så det bør gå bra

Hilsen Halvor