Takk for kommentarer Helge . Jeg er jo selv nokså blank på virkelighetens bruk av signaler, og må støtte meg til dere som vet mer .

Dverger på Lynghei

Siden Scala Design gjorde det mulig for mange av oss å få dverger på anlegget så har jeg ønsket å få til i alle fall en enkel funksjon med dverger på Lynghei stasjon. Nå fulgte det ikke med noen enkel krets for å styre disse dvergene, så det har jeg fundert på selv en stund.

Det jeg kom fram til var en ganske enkel krets som kan vise tre, muligens fire, signalbilder på en dverg, og som kan integreres med en enkel logikk for styring fra signaler og veksler. Det er helt sikker mulig å bruke prosessorbaserte løsninger her, med programmerbar logikk, og at disse vil være mer fleksible enn det jeg foreslår her, men jeg er ikke helt der at jeg ønsker å bruke en masse tid på å finne ut av det nå. Derfor har jeg gått tilbake til gammel (og trygg) teknikk med releer og logiske kretser.

 

Kretsen for å styre hver enkelt dverg ser slik ut:

Kretsen drives av +12V spenningsforsyning, men bruker også -12V innspenning slik at jeg kan vise tre signalbilder som angitt øverst til venstre i skjemaet. Dette kan jeg enkelt gjøre fordi alle vekslene på Lyngheibanen drives med en +12V og -12V strømforsyning med nullpunkt (0V).

+12V på inngangen vil få dvergen til å vise Kjør, 0V setter Stopp, og -12V viser Sakte/Forsiktig kjøring. Jeg har bevisst utelatt signal for Skifting på mitt anlegg, men det kan også realiseres med litt tillegg.

 

Disse komponentene er loddet sammen på et lite "Veroboard", og ser slik ut:

Den grønne kontakten nederst er fra en IC-sokkel, og gjør det mulig å enkelt kople til selve signalet uten lodding.

 

For styringen av signalene har jeg laget en enkel logikk som baserer seg på bruk av kontaktsettene i vekselmotorene (Tortoise), og brytere og releer i forbindelse med signalstyringen. Foreløpig holder jeg på å montere dette i øst-enden av Lynghei stasjon, og da kan et forenklet skjema se slik ut:

Siden hver dverg trenger et av de tre spenningsnivåene +12V, 0V eller -12V så mates disse spenningene fra de relevant bryterne for signalene, og videre gjennom vekselmotorene frem til hver dverg. Dersom ikke noe signal legges inn (åpen krets) så vil dvergen vise stopp. I eksempelet ovenfor vil for eksempel dvergen D2 (i spor 2) vise stopp om vekslene V1 ligger til spor 1, eller V2 ligger til spor 3. Men om V1 og V2 ligger riktig for spor 2 så vil dvergen få styringsspenning fra bryterne for signalene.

 

Dersom innkjør-signalet viser grønt vil dverg D2 få 0V fra S3, og vise Stopp.

Men dersom innkjør viser rødt vil S3 ta styringsspenningen fra S1, utkjør-signalet.

 

Om utkjør viser grønt vil dverg D2 få +12V, og dermed vise Kjør.

Om utkjør også viser rødt vil styringsspenningen komme fra S2, slik at om skiftesignalet er slått på så vil dverg D2 vise Sakte, ellers Stopp.

 

Resultatet kan vises på dette bildet av de første dvergene i funksjon på Lynghei, i sporene 3, 4 og 5:

Motorvogna i spor 3 har fått "kjør" (det er også grønt utkjør utenfor bildekanten), men det er "stopp" ut fra spor 4. Spor 5 har mulighet for å kjøre rett frem inn i et stikkspor, og har derfor "sakte". Signalbildene følger nå vekslene og signalene, så jeg trenger ikke gjøre noe for at signalene skal vise riktig.

 

Det gjenstår nok masse jobb (les moro) for å få dette ferdig med et tjuetalls dverger, men det kommer etter hvert.

 

Hilsen Halvor

 

 

Forbedre gangen på Brawa Cmdo9

Lyngheibanen har for en tid siden fått overført en motorvogn type Cmdo9 for trafikken mellom Arendal og Lynghei. Vogna er grei og praktisk, men dessverre har produsenten brukt en heller tvilsom metode for tilførsel av drivstoff (les: strøm) slik at gangen er heller rykkete og ujevn.

Verkstedet i Arendal tar imidlertid slike problemer på strak arm, og har funnet en løsning som ser ut til å fungere bra. I alle fall er passasjerene vesentlig mer fornøyde etter modifiseringen, og gjennomsnittlig passasjertall har steget.

På bildet nedenfor viser motorreparatør Larsen ved Arendal Verksted hvordan modifiseringen er foretatt.



Opprinnelig var strømopptaket på ene boggien ført med to ørsmå fjærer mellom en glideflate på boggien, og to kontaktpunkter under vogna. Disse fjærene var ikke tilstrekkelig til å sikre god kontakt, og i praksis hadde vogna kun rimelig stabilt strømopptak på en drivaksel, og selv det var tvilsomt. Det går også rykter om at disse fjærene rett og slett kan brenne av ved for stor strømbelastning. De kan i alle fall lett brekke har jeg erfart.

Modifiseringen går ut på å lodde inn to korte ledninger mellom boggien og kontaktpunktene under vogna. Boggien kan selvsagt ikke lenger tas helt løs, men det er vel heller ikke hensikten .

Først ta løs boggien. Dette er særdeles enkelt, ved å vri på sentertappen som holder boggien (øvre pil på bildet under).



Boggien er nå løs.
Fjern fjærene, de trengs ikke etter modifikasjonen.
Fortinn et lite punkt på "kontaktskinna" på hver side av boggien. Vær forsiktig med varmen, plasten tåler ikke mye.
De to kontaktpunktene på undersiden av vogna, hvor fjærene satt, er omgitt av en ring av plast. Skjær forsiktig en åpning på siden mot midten av vogna slik at ledningene kan komme ut i lengderetningen i stedet for rett ned. Fortinn de to kontaktpunktene som stikker ned.
Lodd en kort, myk ledning mellom kontaktpunktene under vogna og boggien. Husk å ikke krysse ledningene...



Boggien kan nå legges på plass, og sentertappen dreies 90° for å holde boggien fast.

Motorvogna går vesentlig bedre etter denne modifikasjonen. Jeg har også bøyd forsiktig på kontaktskinnene som fungerer som hjul-lager, for å stramme inn mot enden av akselen. Om det er for "romt" her vil kontakten mot akslene uansett bli dårlig. Se bilde 2 ovenfor, nedre pil.

Hilsen Halvor

Edited by halvors - 28 juni 2016 at 23:41

Så flott å se og lese!

Nytt godshus i Arendal

Omsider har Arendal stasjon fått orden på forholdene rundt (det manglende) godshuset. Forholdene er nå vesentlig bedre for preiserne som jobber med stykkgods ved Arendal stasjon på Lyngheibanen.



Bygget er satt sammen av Auhagen-moduler, og tilpasset plassen det står. Det er nemlig litt trangt, og bygget er derfor femkantet.



Godshuset er plassert litt nærmere stasjonsbygningen enn i virkeligheten, men dette er et resultat av at togrommet er kortere enn stasjonen ville krevd om godsområdet skulle vært bygd i full utstrekning. Det er plass til 3-4 godsvogner langs rampa ved godshuset.



Like under godshuset finnes Oppstilling Vest som er den ene enden av Sørlandsbanen i mitt rom.

Hilsen Halvor

Edited by halvors - 13 juni 2016 at 08:36

Flott anlegg, Halvor. Spennende å følge med.

Hei Halvor

Har du mulighet til å måle absolutt maksimal lengde som er mulig å få inn i lokstallen din ?

Har Roco BR10 som jeg mener er ca 30,5 cm og lurer på om jeg vil få plass til den inne i en slik stall ?

Lenge siden siste oppdatering nå. Det betyr ikke at lite skjer, men det er etter hvert mest aktiviteter på detaljnivå. Nedenfor er noen bilder av dagens situasjon. Det nyttige med slike bilder for meg selv er at de viser med all mulig tydelighet hva som gjenstår å gjøre , men jeg lar ikke det stresse meg. Lyngheibanen er først og fremst for kos!

En oversikt over Lynghei stasjon:


Og stasjonsbyen som vokser fram:


Et godstog passerer Syndle oppi de Sørlandske heiene:


Hilsen Halvor

Hei Halvor.

Mulig jeg tar feil her når det gjelder ABC, men er ikke bremselengden justert av CV verdien til dekoderen? Det er i alle fall dette som styrer bremse lengden på "brake on dc".
Og det stemmer, toget står stille (etter nedbremsing) og man har ikke kontroller over det. Alle funksjoner som var aktivert før man kjørte inn i DC området er fortsatt aktiv.
"Brake on DC" er retningsbestemt. Ved endre polaritet på DC spenningen, kan man la tog i en retning kjøre forbi som ingenting, mens tog i andre retning bremser ned og stopper. Kobles DCC inn igjen, akselerer toget opp igjen til hastigheten den hadde.

Ett annet alternativ som støttes av enda flere dekodere er "brake on DC"
Da bremser lokomotivet ned men beholder lys og lyd, slik som på ABC.
Fordelen er at 99% av dekodere støtter dette.

Ulempen er at det kreves noen flere komponenter enn de diodene.

Uansett gøy å se når toget bremser ned ved rødt signal.

Lynghei tar form

Stasjonsbyen Lynghei begynner å ta form. Det er fortsatt mange hus og detaljer som skal på plass, men dette er hyggelige aktiviteter .

Stasjonsbygningen er på plass, med innvendig og utvendig lys. Plattformene er foreløpig litt tomme, men det skal endre seg.



Stasjonsparken på andre siden av gata begynner også å ta form.



Flere bygårder er under oppføring, så dette området vil endre seg en del.

Hilsen Halvor

Takk for forslag, de skal undersøkes nærmere
Nå skal det også sies at problemet er ikke å få limet til å henge på jernplata, men på plast-taket. Faller bruker en litt "feit" plast som ikke liker lim så godt. Men litt rubbing i plasten kan muligens hjelpe...

Skapdørsmagnetene har den fordelen at så lenge det er god plass (som her) så er de enklere å feste i riktig posisjon enn små, runde magneter.

Hilsen Halvor

Har du prøvd med Tec-7 eller tilsvarende?

.thomas

Lokstallen er fra Faller, og kommer med mekanismen for dørene ferdig. Det er bare å legge til servoer og elektronikkstyring. Den er også fra Faller, jeg har bare fjernet den volumiøse boksen som var rundt...

Magnetene er for skapdører, ja, kjøpt i 10-pakk. Taket på lokstallen er nokså stort, og trenger "noe" som holder det på plass. Derfor magnetene. Det eneste problemet er å finne et lim som holder metallplatene mot plasten, der sliter jeg fortsatt litt (Bildet viser at plata i et hjørne henger på magneten, og ikke på taket .
Gode forslag mottas med takk...

Hilsen Halvor

Ser flott ut :-)