Asgeir wrote: Mr Bridger wrote: Det er Sveinline ja   Fantastiske disse Sveinline El 10'erne. Har de diesel- eller batteridrift, siden pantografen åpenbart ikke trenger å være i nærheten av kontaktledningen (sorry, jeg bare måtte...........)   Mvh Asgeir

Nemlig! Siden Fremo legger vekt på at det meste annet skal være i følge prototypen, observerer jeg at man tydeligvis ikke har kommet helt i mål når det gjelder det med KL og elektriske lok/mvg. Er det mangler med normen? Jeg ser at masse ledninger vil være til hinder for skifting o.l. på stasjoner, men følgende krav synes jeg burde vært overkommelig - som en sterk anbefaling i det minste:

1. Bruk av KL-lok/mvg forutsetter at det er KL-master langs sporet.
2. Strømavtageren skal være hevet til et passende nivå slik at den gir inntrykk av å være i bruk. (Det er kanskje her en fastsettelse av "passende nivå" burde stått i normen?)

Trafikkspillmessig vil det at f.eks. bare deler av en hovedlinje har moduler med KL-master måtte kunne medføre at disse samles og at man har en stasjon som krever lokbytte mellom el og di/da.

Forøvrig ser jeg gjerne flere bilder fra Kristiansandtreffet og gleder meg som en unge til Gardermotreffet om en drøy måned. 

Sååå vanskelig å lage er de da ikke. Men man må kanskje ville det, og tåle å prøve noen ganger før de blir bra nok.

En annen sak er at man (hvem nå det måtte være) burde kunne tilby mer eller mindre ferdige koblingssett. Kanskje kunne det utvikles en variant som passer i NEM-hylsa? 

Espen wrote: Dere får krangle så mye dere bare orker  Hadde selv en del skifting på Sandnes stasjon og såg at det som , bortimot uten unntak, fungerte var Fleischmann sine koblinger. Så då så

Velkommen i klubben. 

Kjell H. wrote: - Når man allikevel må kjøpe "utbyttekoblingene" fra Fleischmann til alle vogner, hvorfor ikke ta skrittet helt ut og bruke kortkoblingene?

Et stort problem med Fleischmanns kortkobling (Profi-kobling) er at den krever ganske mye kraft for å koble, slik at toget må dundre for full fart (for en skiftetraktor) inn i vogna som skal kobles til. Derfor er den neppe en kobling som egner seg for hyppig skifting.

Rocos kortkobling kobler noe lettere, men ut fra enkelte brukererfaringer jeg har lest, kan det se ut som den er mer utsatt for slitasje, og kan løsne ved lange togstammer. I tillegg ser den aldeles forferdelig ut på enden av et tog.

Rocos relativt nye "universalkobling" er ikke en ekte kortkobling, men gir likevel relativt kort avstand mellom bufferne. Den kobler dessuten lett, og er kompatibel med bøylekoblinger. En ulempe er at den ikke kan kobles av for hånd. Har denne vært testet i FREMO-sammenheng?

Bøylekoblingen, og såvidt jeg kan se også Märklins kortkobling, krever vel i prinsippet at to koblinger må være litt forskjellig justert for å koble sammen. Hvis de er helt like, vil bøylene støte mot hverandre og følge hverandre hele veien oppover, slik at de ikke kobler. Neppe så ofte det skjer, men jeg har opplevd det. Asymmetriske koblinger som Rocos universalkobling og kortkobling, og Fleischmann Profi, har ikke det problemet.

Også jeg har ergret meg over hvor slarkete og upresise mange kortkoblingskulisser er.  Selve mekanismene er i plast og er normalt ikke justerbare heller. I grunnen burde vel disse heller vært laget i metall?

Når det gjelder bøylekoblinger: Hva er egentlig hensikten med den fjæra som er en del av mange koblinger, inklusive de fleste på NMJs vogner? Er det for å hindre bøylen i å tippe feil vei om man kobler i høy hastighet? Ofte holder de bøylen så hardt igjen at selv Profi-koblingen blir lettkoblet i forhold. 

I grunnen er vel bøylekoblingens seiglivethet symptomatisk for virkelige jernbaner i Europa, der skruekoblingen har overlevd siden jernbanens barndom.

Mr Bridger wrote: Claes Lislerud wrote: Hva med å bruke Kadee? Den er jo praktisk når det gjelder rangering. Kadee kobler strålende, ser bra ut, men er noe pill å koble fra med.

Man må vel ha permanent magneter i sporene for at det skal fungere bra?