På min liste står fortsatt El 16 selv om jeg har skaffet et stykk Ellers så er El 18 (som kommer) og Di 8 ønsket.

Per-Inge-2613 wrote: Akkuratt nå så er vel min drømmemodell intet ringere enn El16.2206, med ombygde luftinntk, og ettbens pantografer :)

Det er da fullt mulig å få til! Kjøp en lokkasse fra Scantrain, samt luftinntak og dekaler fra Scandinavian Miniatures. Da har du alt til en modernisert serie1-modell!

Drømme modell ja , hmm.

Fins jo litt å velge i ennå da.

Favoritten er Type 49, til en rimelig penge, men må vell antagelig vente en stund på det  .

Edited by Tåge - 30 oktober 2007 at 00:22

Nå kommer Roco med en helt super variant til neste år... Skjønner ikke poenget med å må ha de i superline når det likevel lages fine modeller til en overkommelig penge av andre produsenter....

Edited by Andreas - 07 november 2007 at 20:05

Daniel Aune wrote: Har tenkt å skaffe meg 3 Da-lok så kan jeg kjøre multipell da med langt godstog.

Hvordan skal du klare det hvis du bare kjøper lok?? Hehe sorry, kunne ikke dy meg!


Yngve (som er storfornøyd med trist plast)

Yngve wrote: Yngve (som er storfornøyd med trist plast)

Daniel Aune wrote: Jeg begrunnet bare hvorfor jeg heller vil streve for å få tak NMJ sine istedet for roco sine....

Dette har jeg egentlig lurt litt på. Altså hvorfor messingmodeller (for eksempel NMJs superline av Di3) sies å være så mye bedre enn for eksempel Roco sine. Det er ingen tvil om at superline modellene er flotte saker. Men kan noen gi en objektiv grunn til at superline skal være så mye bedre?

vetle1 wrote: En grunn må være at de skal være ganske tunge. En annen grund er at de kanskje kan overleve i 200 år.

Jeg har ikke dataene for Nohaben lett tilgjengelig, men jeg tror ikke vekten er så forskjellig på superline og Rocos når det kommer til stykket. Et annet sammenlikningsgrunnlag er jo superline utgaven av Di6 og Hobbytrades modell av samme lok. Superline veier 525 gram, mens Hobbytrades veier 508. Altså ikke den helt store forskjellen.

kness wrote: vetle1 wrote: En grunn må være at de skal være ganske tunge. En annen grund er at de kanskje kan overleve i 200 år. Jeg har ikke dataene for Nohaben lett tilgjengelig, men jeg tror ikke vekten er så forskjellig på superline og Rocos når det kommer til stykket. Et annet sammenlikningsgrunnlag er jo superline utgaven av Di6 og Hobbytrades modell av samme lok. Superline veier 525 gram, mens Hobbytrades veier 508. Altså ikke den helt store forskjellen.   Om modellen lever i 200 år spiller ikke så stor rolle for meg....   Én ting skal jeg være enig i, og det er at utvalget av superlinemodeller nok har mye å si. Det finnes for eksempel ikke El 8, El 11, 31b, BM 64 eller BM 88 i plast fra noen produsenter. Så skal man ha disse modellene må man nødvendigvis punge ut. Men la oss si at El 8 eller BM 88 kom i plast til en høvelig pris og detaljering som på Rocos eller Hobbytrades modeller. Ville man da allikevel kjøpt en superline? Og i såfall hvorfor?   Spørsmålet mitt er kanskje litt sært, men det er nå en av de tingene jeg lurer på da.....   Hilsen  Kjetil

Den største grunnen er vel utseende, detaljer og det flotte messinginntrykket.

Kjøreegenskaper har ve også litt å si, ettersom mange messsingmodeller har perfektekjøreegenskaper.

Det har gått flere lange diskusjoner på de svenske forumene om hva som gjør en Superlinemodell eller en annen messingmodell så mye mer "verdt" enn f.eks. tilsvarende i plast fra Roco.

Slike diskusjoner har egentlig lite for seg - da alle MJ-ere har sine egne preferanser på hva som er bra og hva som passer lommeboka.

Jeg synes derfor at uhemmet skryt av hva som er best - messing eller plast - blir tåpelig - i hvertfall når det gjelder ferdigmodeller. Det er jo bare å betale så får man det man vil ha ...

Men snakker man om selvbyggede messingmodeller hvor byggeren har laget etsefilm og deler selv - og brukt flere hundre timer på bygge sin nydelig modell av sitt favoritlok - ja da bøyer jeg meg i ærbødighet for slike.
(Håvard H"s Thamshambanelok er et meget godt eksempel. )

Jeg forsøkte en gang på et scratchbygge av en BM64 fra en ET90 (tysk motorvogn). Resultatet ble ikke hva jeg hadde håpet. Til det var det nok for mye detaljer.
Løsningen kom derfor så meget beleilig når NMJ leverte sin utgave av BM64 i Superlineutgave.

Hardangerbanavogna får derfor etterhvert rusle rundt på mitt anlegg - vel vitende om at den er en spesiell modell. Likevel tror jeg ikke det blir utallige Superlinemodeller hjemme hos meg.

Det finnes da mye annet innen MJ å bruke pengene på.