At veden tilsynelatende ligger på plass er nok fordi den ligger bakerst, man bruker naturlig nok den forreste veden først. Hele kullkassen på dette loket kan være tom uten at vi ser det. Ved vanlig kjøring bruker man så og si aldri opp hele brennstoffbeholdningen før man fyller opp. Det er veldig upraktisk å gå tom, for å si det mildt.

 

Kull ble lastet fra en silo, binge eller vagger og rant ned i kullkassen av seg selv, mens ved vanligvis ble stablet manuelt. Til det behøvdes mange mann, og for å få plass til mest mulig ble den stablet relativt pent. Den bakerste delen av veden vil dermed bli liggende like pent selv om alt lenger frem er brukt opp. Kullkassen på et slikt lok er ganske stor (plass til 10 tonn kull), så utbyggingen bak økte nok ikke forrådet med mer enn kanskje 30-40%.

Hvor mye brennstoff som går med på en strekning, enten det er kull eller ved, bestemmes av mange forskjellige faktorer. Ved kjøring av tog som går fast på en strekning med samme loktype og togstørrelse og som fyres med kull av noenlunde jevn kvalitet, vet man etter hvert omtrent hvor mye som går med men også det kan variere på grunn av lokenes noe forskjellige tilstand, kjørestil m.v.
Med vedfyring vil utnyttelsen av veden variere mye mer etter bl.a. vedens beskaffenhet, tresort, størrelse og fuktighetsinnhold, det siste er jo noe man ikke behøver bekymre seg om ved kullfyring. Når man også visste at det går med større brennstoffvolum med ved, så bygget man selvfølgelig ut for å få med mest mulig, men det betyr jo ikke at man alltid brukte opp hele beholdningen på hver tur, selv om det faktisk forekom.

Hvordan de disponerte de vedfyrte lokene vet jeg ikke. Tyske transportoppdrag hadde nok forrang, så lokdisponeringen bar nok preg av dét, men hvis man ikke hadde kull, så hadde man ikke kull.

Det avbildede toget var nok på en måte en "prominent-transport", men ikke i tyske øyne. Hjemtransport av fanger skjedde jo etter kapitulasjonen. Sannsynligvis brydde ingen i NSB seg om hvorvidt lokomotivet var kull- eller vedfyrt eller om toget ble forsinket, våren 1945 var det eneste som betydde noe at fangene kom hjem igjen.

 

At det sees tre personer i førerhuset på det ene bildet betyr jo ikke at det bare var disse tre der, bare at man ikke ser flere enn dem. Mer enn to til å hive innpå i fyren trengs imidlertid ikke, men man hadde gjerne noen baki tenderen til å hive ved fremover til de som fyrte. Det må ha vært en lite takknemlig oppgave, særlig i tunneler.

Frostsikring var det mange av disse lokene som ble levert med. At den ble fjernet tyder på at man fant den uhensiktsmessig og unødvendig.

En del BR52-lok ble levert uten røykskjermer, og det har vært flere typer skjermer på de lokene som fikk det. Det du beskriver som "av flatt stål med en bøy i overkant" antar jeg er slike som på Märklins modell av fantasiloket BR53. Flere lok av type 63/BR52 hadde slike. I Polen var det vanlig med helt flate røykskjermer.

 

Jeg har også økt dimensjonen på formotstandene. De var ganske spinkle. I motsetning til deg har jeg beholdt belysningen på mine og latt markeringslysenes ene LED pol på loket være skinnestrøm. Med Zimo og Uhlenbrock dekodere har det ikke gitt problemer. Lite aktuelt å bruke fancy lysfunksjoner på markeringslys uansett. På hovedlyskaster kan man fortsatt bruke blå + fra dekoder, så man får fade out om det er ønskelig. Jeg har også endt opp med å faktisk rive ut strømopptak og det meste av kobberbanene på tenderens print og bruke "gropa" som da blir i printet til å føre fram ledere til markeringslys bak (for å slippe å føre det på utsiden eller frese plass i blokka). Disse strømopptakene har etter min erfaring liten betydning da de står på aksler med hefteringer. Prøver man å kjøre tender analog uten lok tilkoblet, så ser man hva jeg mener... 

Egentlig synes jeg ikke Gützold sin er så vrien. Roco sin gammeltysker derimot, er noe skikkelig herk... 

Mine erfaringer med Gützold er forresten her. http://forum.mjf.no/f-av-kjele-og-frerhytte-gutzold-stortysker_topic8847.html

Et alternativ er å bruke en egen funksjonsdekoder i selve loket, som gis samme adresse som motordekoderen. Såvidt jeg husker, har både lok og tender strømopptak, slik at det skulle være enkelt å programmere lok- og funksjondekoder hver for seg.