Stortysker
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=1439
Printed Date: 26 april 2024 at 18:03
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Stortysker
Posted By: Rune_N
Subject: Stortysker
Date Posted: 18 april 2006 at 17:33
|
Lurer på om det ennå selges Stortyskere? Hilsen |
Replies:
Posted By: Roger
Date Posted: 18 april 2006 at 23:53
|
Hei! Det som er laget av modeller av NSB type 63 "Stortysker", baserer seg på modeller av BR. 52 (slik som i virkeligheten). Hvorhvidt meg bekjent har ikke Roco noen BR. 52 i sitt sortiment, men en BR. 50. BR. 52 er en krigs- og sparevariant av BR. 50, og de er derfor ulike på en rekke punkter. I siste nr. av Modell og Elektronikk stod det riktig nok en ombyggingsartikkel om å bygge om en Roco BR. 50 til en NSB type 63, men jeg mener at det allikevell de blir for ulike, og at det er enklere å forsøke å finne en allerede produsert modell av NSB type 63. Märklin, Liliput og Gützold har alle BR. 52 i sitt modell-program, og har ved tidligere anledninger brukt disse som basis for å lage Stortyskeren. Hvorhvidt meg bekjent er det ikke lenger noen Stortysker i produksjon fra disse lenger, selv om BR. 52 stadig finnes i sortimentet. Noen Stortyskere fra disse produsentene finnes kanskje igjen på lager hos norske mj-forhandlere, men det er relativt stor sjanse for å finne (pent) brukte eksemplarer til salgs på mj-messer og andre salgssteder på internett.
------------- Med vennlig hilsen R  GER“Det finnes ett forbilde for alt” |
Posted By: TomL
Date Posted: 19 april 2006 at 08:26
|
Hei ! Prøv NMJ på Strømmen ! Det kan være de har ! http://shop.nmj.no/ - http://shop.nmj.no/ MJ-hilsen Tom Lynga ------------- Det enkle er ofte det beste... |
Posted By: Rune_N
Date Posted: 19 april 2006 at 16:22
|
Takker for svar. Har ringt NMJ, de hadde heller ingen på lager. Vet liliput har flere produksjoner av Stortyskeren. Hilsen Rune |
Posted By: PR
Date Posted: 19 april 2006 at 21:24
|
Et av problemene er at den tyske utgaven har røde hjul. Man det finnes østteriske utgaver som har sorte hjul..
Det er vanskelig å male røde hjul sorte pent. Men ikke umulig. Tyskerene malte understellet rødt, slik at det lettere skulle synes hvis det ble sprekker i metallet. Samme grunn som NSB malte sine brune, og innsiden av endel vogner fikk en lys grå farge. PR |
Posted By: Rune_N
Date Posted: 19 april 2006 at 21:28
|
Er det slik at den siste/nyeste utgaven av Liliput sin Stortysker også har motoren montert i tenderen, eller er motoren her montert i loket?
|
Posted By: steinbp
Date Posted: 20 april 2006 at 15:05
|
Hei Rune Jeg var nettopp på hjemmesiden til LOXX i Berlin og oppdaget at de hadde en link til http://eurolokshop.com/ - http://eurolokshop.com/ , og der hadde de under tilbud Liliput http://eurolokshop.com/lil105203.html - LIL105203 DR BR52 7535 1-5-0 freight loco For 185 dollar, og det bør være rimelig(ca 1200,- kr). Den ble vist med sorte hjul. ------------- Stein Johannessen NJK Kråkstad |
Posted By: Rune_N
Date Posted: 20 april 2006 at 16:54
|
Hei og takk for tipset! Er dette loket som gikk i norge? http://eurolokshop.com/lil105203.html - http://eurolokshop.com/lil105203.html
Hilsen
|
Posted By: PR
Date Posted: 21 april 2006 at 00:10
|
Weinert har løse røykskjermer eller "skylapper".
Så manglen på slike er intet problem. Den norske utgaven var også DCC klar, med plass til dekoder i tenderen. Med litt smussing kan dette bli en bra utgave av type 63. PR |
Posted By: Simpel
Date Posted: 18 mars 2015 at 16:10
| Litt off-topic - men er det noen som vet hvorfor røykskjermer er montert på DRB 52 og sikkert mange andre tog, hva er misjonen med disse? |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 18 mars 2015 at 17:19
|
Røykskjermenes oppgave er å skape oppadgående luftstrømmer under og på sidene av skorsteinen for å løfte røyken opp over vognene under kjøring. Når maskinen arbeider hardt blir det sterke dampslag i skorsteinen, da løftes røyken høyt opp. Når maskinen enten ruller ledig (går på "tomgang") eller arbeider lett vil røyken ikke løftes opp, og luftstrømmene vil ofte kunne trekke røyken ned langs sidene på førerhuset og vognene og inn i disse. Problemet forsterkes av at det har lett for å bli tykk, svart røyk straks lokomoivføreren stenger pådraget etter at lokomotivet har arbeidet hardt (eksempelvis oppover en stigning). Det finnes mange forskjellige typer røykskjermer, men alle har som oppgave å fange inn luft foran lokomotivet og presse denne luften sammen under skorsteinen. Røykskjermer er naturlig nok bare virksomme når hastigheten blir stor nok til å fange inn tilstrekkelige luftmengder, derfor brukes røykskjermer vanligvis bare på lokomotiver som kan gå i 60 km/t eller fortere. Hvor effektive de forskjellige typene røykskjermer er i praksis har blitt diskutert til alle tider. I Tyskland mente man at de såkalte "Witte-skjermene" (den hovedtypen som er på BR 52/type 63, men som finnes i mange varianter) er de mest effektive, og nesten alle tyske damplok som har hatt røykskjermer på 50- og 60-tallet har hatt denne typen. I mellomkrigstiden ble det mye brukt såkalte "Wagnerskjermer", disse er mye større og går helt ned til fotbrettet (kalles også "elefantører"), men de er visstnok mindre effektive enn Witteskjermene. I Norge har en type skjermer som står oppe på røykskapet nokså nær skorsteinen vært mye brukt. I Tyskland benevnes forøvrig røykskjermer som "Windleitbleche", som faktisk beskriver akkurat hva de egentlig gjør - de leder luft. Røykskjermer monteres forøvrig på lokomotiver, ikke på tog. Et lokomotiv er en gjenstand, et tog er en handling. "Tog" er den handlingen som utføres når rullende materiell (et lokomotiv med eller uten vogner, motorvogn/-sett eller annet materiell) kjøres fra en stasjon til en annen. Et annet eksempel: Når en mengde personer i Norge går i prosesjon den 17/5 hvert år er ikke hver enkelt person et tog. Det er den handlingen de utfører som er et tog - et 17. mai-tog. |
Posted By: ses
Date Posted: 19 mars 2015 at 07:39
|
Helge skriver: "Et lokomotiv er en gjenstand, et tog er en handling. "Tog" er den handlingen som utføres når rullende materiell (et lokomotiv med eller uten vogner, motorvogn/-sett eller annet materiell) kjøres fra en stasjon til en annen. " Jeg regner med at du hjemler dette i https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-02-29-240/KAPITTEL_1-2#%C2%A71-8" rel="nofollow - Togframføringsforskriften § 1-8 definisjon av "tog": trekkraftkjøretøy, med eller uten vogner, som er gitt et tognummer i en
rute og som skal kjøres fra et bestemt utgangssted til et bestemt
ankomststed, Men det blir feil å kalle tog en hendelse ut fra denne forskriften, for det står ikke at toget er hendelsen, men at toget er trekkraftkjøretøyet, med eller uten vogner, som er gitt et tognummer osv. Dvs. toget er fortsatt gjenstandene (og dermed ikke en hendelse), men det brukes til å muliggjøre en hendelse. For folk flest er tog, og vil nok fortsette å være, dette rullende jernbanemateriellet som utgjør et tog i togforskriftens forstand, enten de faktisk er gitt et tognummer i en rute eller ikke. ------------- Svein S |
Posted By: jærtoget
Date Posted: 19 mars 2015 at 08:07
|
Hei . Gudmestad Leker & Modeller (GLM) har målsetning om å være ledende leverandør i norge av landbruksleketøy og -modeller og tilhørende kategorier.
GLM skal samtidig være en av de ledende leverandørene av et bredt spekter av modelljernbane og tilbehør innenfor flere skalaer, men med hovedfokus på H0. Vi skal til enhver tid lagerføre et bredt utvalg innenfor alle våre kategorier (leker, modeller, uteleker) innenfor det som er rimelig å forvente. http://www.alvalia.no/products/nsb-type-63a-stortysker-lavpris  |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 19 mars 2015 at 09:19
|
Nå er vi vel nok en gang på vei langt ut på viddene i forhold til det som var spørsmålet, men sånn har det lett for å bli. Min kommentar om hva som er tog var rettet mot at røykskjermer ikke monteres på "tog", men på "lokomotiv". Vi kan sikkert diskutere dette med hva som er tog eller ikke tog i det uendelige, men det som i formell sammenheng er udiskutabelt er at betegnelsen tog er knyttet til at det foregår (eller skal foregå) en handling. Denne handlingen er at rullende materiell (som i dagens forskrifter benevnes "kjøretøy") skal kjøres fra en stasjon, ut på linjen, og enten videre til neste stasjon eller tilbake til utgangsstasjonen. Uten denne direkte tilknytningen til handlingen er ikke materiellet noe tog. En menneskemengde er heller ikke noe 17de maitog før de samler seg og setter seg i bevegelse i prosesjon på datoen 17/5. Eller et 1. maitog hvis en menneskemengde gjør det samme den 1. mai. |
Posted By: ses
Date Posted: 19 mars 2015 at 09:53
|
Sammenligningen med 17. maitog er besnærende, men saklig ikke helt treffende. Menneskene som går i 17. mai har nemlig utrolig mange andre "oppdrag" enn å gå i 17.maitog, mens jernbanemateriell har INGEN annen intendert funksjon utover å gå i tog. ------------- Svein S |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 19 mars 2015 at 10:54
|
Om man også har andre oppgaver er vel lite relevant? Det er fortsatt handlingen som er å gå i tog eller å kjøre tog, ikke personene eller gjenstanden. Som jeg i mange sammenhenger har gjentatt til kjedsommelighet er jeg selvfølgelig helt enig i at "allmennheten" ikke skal behøve å forholde seg strengt til de formelle betegnelsene på verken "tog" eller andre ting, men det bør være mulig å påpeke språklige nyanser i et fagforum (som jo dette er). Det blir uansett nokså merkelig hvis man skal omtale et lokomotiv som står inne i lokomotivstallen eller en godsvogn som står alene på et buttspor som "et tog". Jeg har i alle fall aldri møtt noen som er uenige når jeg i slike tilfeller har opplyst om at disse gjenstandene er henholdvis "et lokomotiv" eller "en vogn", ikke "et tog". |
Posted By: ses
Date Posted: 19 mars 2015 at 11:43
|
"men det bør være mulig å påpeke språklige nyanser i et fagforum (som jo dette er)." Absolutt. Og derfor må du også regne med motstand dersom man ikke er enig. Mitt poeng er at du gjør denne nyansen mellom tog slik profesjonen bruker ordet, og tog slik folk flest gjør det, særere enn den behøver være når du fastholder at et tog er en hendelse. I togframføringsforskriften som jeg siterte fra, er ikke tog en hendelse, men "kjøretøy" når de brukes til å kjøre et tog (og man kjører gjenstander, ikke hendelser). Her avslutter jeg denne debatten fra min side. ------------- Svein S |
Posted By: Dag Cato
Date Posted: 19 mars 2015 at 13:12
|
I togframføringsforskriften som Svein siterer fra er "tog" en hendelse. For at det skal kalles et tog må følgende forutsetninger være tilstede: Det må være trekkraftkjøretøy, en eller flere vogner, et tognummer, en rute. Kombinasjonen av disse forutsetningene er det som defineres som tog. Hendelsen er at fysiske lokomotiv(er) og vogn(er) skal flyttes fra stasjon A til stasjon B. ------------- MVH DC Steinsnes? Hvilken Steinsnes? |
Posted By: Finsøgaard
Date Posted: 19 mars 2015 at 13:29
|
Leste tilfeldig innleggene om stortysker og den trøstesløse diskusjonen om "tog". Vil bare si at det ikke akkurat øker lysten til å bruke forumet for de av oss som ikke er 110% detaljorientert eller jernbaneutdannet når et "feil" ord nesten fører til en større diskusjon enn selve saken. Husk at en god del av oss synes modelljernbane er gøy med alle sine utfordringer og aspekter uten å bli/være opphengt i "de riktige" ord og uttrykk. Vi bruker forumet for å få hjelp til ting vi ikke helt mestrer selv men trenger råd og hjelp for å komme i mål. Vitsen må vel være å gjøre seg forstått og få et enkelt svar man forstår. Ellers må alle modelljernbaneentusiaster ha en fin påske og fin vår. ------------- OJ |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 19 mars 2015 at 13:49
Vi behøver ikke diskutere dette mye lenger, men jeg må påpeke at togfamføringsforskriften faktisk ikke bygger definisjonen "kjøretøy" på den handlingen det er å kjøre tog, men omvendt. Togframføringsforskriften definerer "kjøretøy" som det samme som tidligere ble definert som "rullende materiell" - med andre ord alle lokomotiver, vogner og alt annet som kan rulle på egne hjul på sporet. Kjøretøyene er kjøretøyer hele tiden, uansett om de for øyeblikket skal brukes til å kjøre tog eller ikke. Definisjonen "tog" bygger på at den handlingen det er å kjøre tog utføres med en eller flere gjenstander som er definert som kjøretøy. Forøvrig har DC oppsummert veldig klart forutsetningene for at noe skal være "tog". Men det er vel bedre å si at tog er en "handling", ikke en "hendelse"? ("Hendelser" er noe vi helst vil unngå i jernbanesammenheng....)
|
ses wrote:Posted By: VA
Date Posted: 19 mars 2015 at 14:55
|
Tror det er noe Stortyskere til salgs på Finn.no. Både Gützold og Liliput. ------------- MVH VA |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 19 mars 2015 at 17:02
|
Ved søk på "stortysker" på finn.no kommer det frem flere lok som har lite eller intet å gjøre med det vi i Norge kjenner som stortysker. Av de 13 treffene man får i dette øyeblikk er det bare 7 som er tysk BR52 eller norsk type 63. De øvrige 6 lokene er andre typer. 12 lok selges av samme person. Av disse er det bare de lokene som ikke ar Roco-lok som er BR52 eller type 63. Ett av lokene er en tysk 012 (Roco 43340) som presenteres som "nært beslektet med vår egen stortysker". DBs 012 (opprinnelig 01.10) er et ekspresstoglok som ikke har noe mer til felles med en stortysker enn at det er et stort damplok. De øvrige Rocolokene er forskjellige varianter av BR50. Som det er påpekt lenger opp i tråden var BR52 et forenklet krigslok som i prinsippet var basert på BR50, men det er bare hovedmål og ytelse som er noenlunde tilsvarende. Det aller meste ellers er til dels svært forskjellig, og nær sagt alt avviker utseendemessig. I forhold til BR50 er BR52 faktisk en helt ny konstruksjon hvor det ble lagt vekt på enkelhet, fjerning av alle kompliserte og vedlikeholdskrevende deler, ekstremt kort produksjonstid, og lavest mulig forbruk av krigsviktige metaller som kobber, messing tinn, sink m.v. I en BR52 som den kom ut fra fabrikkene på 40-tallet var forbruket av slike metaller under 100 kg pr lok, mot nesten et tonn por en BR50. Å si at en BR50 er "omtrent lik" en BR52 vil være det samme som å sette en Mercedes-stjerne på en Opel og fortelle at den er "så og si lik" en Mercedes. Hvis man prøvde seg på noe sånt overfor en bilsamler ville man øyeblikkelig blitt ledd ut. Ett av lokene (Roco 43294) presenteres som "litra BR 52", "kalt stortysker her hjemme", men det er en 052, ikke en BR52. En misforståelse som ofte dukker opp er at BR 52 og 052 er samme loktype, men det er det ikke. Da Deutsche Bundesbahn i 1968 gikk over til EDB-nummerering på damplokene fikk alle loktyper i utgangspunktet en 0 foran typenummeret. Løpenummeret for alle lok skulle bare være tresifret, de som hadde firesifret nummer fra før fikk i de fleste tilfeller bare fjernet det første sifferet. Av forskjellige årsaker ble det gjort en god del unntak fra dette systemet. BR50 var den eneste typen hvor det i 1968 fortsatt var mer enn 1000 lok i drift, derfor måtte man ta i bruk en typenummerserie i tillegg til 050. Siden det ikke lenger var noen driftslok igjen av BR 52 og 53 ga man BR50-lokene betegnelsene 050, 051, 052 og 053. De lokene som hadde hatt løpenummer mellom 001 og 999 fikk beholde dette, og ble 050. For lokene med firesifret løpenummer ble det første sifferet i løpenummeret "flyttet" til sistesifferet i typenummeret, slik at lok med løpenummer fra 1000 til 1999 ble 051, løpenummer fra 2000 til 2999 ble 052, og løpenummer fra 3000 ble 053. Rocolok art. 43294 hadde opprinnelig typebetegnelse BR50 2440. Fra 1968 fikk det dermed betegnelsen 052 440-5 - men det ble ikke noen BR52 av den grunn. En annen detalj man bør være klar over er at vi i Norge ikke har enerett på betegnelsen "stortysker. Eksempelvis har det ved flere privatbaner i Sverige forekommet at banens største tyskproduserte damplok ble kalt "stortysk" eller "stortyskare", men disse lokene kunne være forskjellige fra bane til bane, og hadde ikke noen likhet med våre "stortyskere" |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 14 mars 2019 at 11:56
|
Lenge siden det var skrevet noe i denne tråden...Det jeg har et spørsmål om, er det noen som vet at stortyskeren tilsynelatende gikk med ved/kullfyring hvor veden lå lengst bak på tenderen? Var veden kun for opptenning - eller var det så dårlig kull tilgjengelig at man måtte legge ved inn i fyrkassen for i det hele tatt få noe effekt? Jeg har funnet et bilde som er fra hjemkomsten av Grini-fanger i begynnelsen av mai 1945 som er interessant. Det tilhører Vest-Agder Museet. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/qnMqVo/Redder-historien--Han-der-virker-jo-sabla-kjent-#&gid=1&pid=98" rel="nofollow - https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/qnMqVo/Redder-historien--Han-der-virker-jo-sabla-kjent-#&gid=1&pid=98 (Det er bilde nr. 93 i den sammenhengende rekken fra oven fra FVN. Det er også ikke sikkert at alle uten abonnement får åpnet den?)  |
Posted By: Torbjørn
Date Posted: 14 mars 2019 at 14:23
|
Spennende tråd. Interessant lesning, selv om mye er flere år gammelt. Kunne svært gjerne fått tak i en Stortysker for toleder DCC med lyd. Jeg har de to versjonene Märklin har gitt ut, men etter jeg begynte å samle på likstrøm digital har det åpnet seg opp et nytt behov for trekkraft til alle teakvognene. Er det en Gützold-modell som er beste alternativ?
|
Posted By: Torbjørn
Date Posted: 14 mars 2019 at 14:50
|
For å følge opp min egen post over - Roco lager fine modeller som går pent. Kunne det være en idé at alle som ønsker seg en Stortysker sender e-poster til Roco og foreslår at de lager en norsk versjon av denne? https://www.nmj.no/roco-72190-dr-br-52-5354-7-dcc.html " rel="nofollow - https://www.nmj.no/roco-72190-dr-br-52-5354-7-dcc.html ;
|
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 14 mars 2019 at 15:10
|
Kan bildet av vedfyring for Type 63 være fra den tiden Stortyskere ennå trakk tog gjennom Kvineshei- og Hegebostad-tunellene? Var det mindre røyk på denne måten? Strekningen Marnardal - Sira ble åpnet for elektrisk drift et drøyt år tidligere (18/2-44) og det manglet kanskje trekkraft? Dette var kanskje spesielt for de Type 63 som gikk tidlig vest for Kristiansand? Glemte å nevne for Torbjørn... Liliput laget en nylig utgave av Type 63 som har nummer L131520. Dette er de den siste utgaven (det er 2 tidligere utgaver av "Norsk Stortysker"). Den kommer med 652-plugg og kan lett digitaliseres.
|
Posted By: hev
Date Posted: 14 mars 2019 at 15:15
Roco har lagd/lager BR52, både i tysk og Østerisk utgaver. Her er 2 stk tyske Roco modeller ombygget til norske NSB type 63. ------------- Hans Egil Norsk damp og diesel |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 14 mars 2019 at 15:53
Veldig interessant bilde!! Og litt ironisk at fangene ble brakt hjem med et tysk lokomotiv som ble bygget nettopp for innsats under krigen. Veden er ikke for opptenning, den er erstatning for kull. Problemet var å overhode få kull, ikke kullkvaliteten i seg selv. Selv dårlig kull er vanligvis bedre på fyre med enn ved. Veden lå nok i hele kullkassen, ikke bare bakerst. Jeg har hørt noen historier av gamle lokførere som kjørte som fyrbøtere på lok med vedfyring under krigen. De fortalte at de hadde folk oppi tenderen som lempet fremover ved etter hvert som de kjørte. Veden rauser jo ikke ned og fremover slik kull vanligvis gjør. For å få med mest mulig ved ble kullkassene på enkelte lok midlertidig bygget ut, enten i høyden eller bakover. Energiinnholdet i ved er betydelig lavere enn i kull. så det trengs et betydelig større volum ved. Det er vanskelig å få forbrent tilstrekkelig mengde ved i en fyrkasse beregnet for kull når lokomotivet anstrenges hardt. Derfor var det ikke uvanlig å måtte stoppe for å få opp trykket igjen, og togene kunne bli mange timer forsinket på grunn av vedfyringen. En fører som hadde kjørt i Trondheim distrikt fortalte at en tur som normalt skulle tatt 6-7 timer tok nesten et helt døgn. Blandingsfyring med kull og ved samtidig har jeg aldri hørt om. For å få god forbrenning uten mye unødvendig luftgjennomgang er det avgjørende at brennstoffet er noenlunde homogent i størrelse slik at fyrskiktet blir så jevnt som mulig. Det blir umulig med kull og ved i blanding, og ville nok gjøre det enda vanskeligere å holde trykket oppe enn med bare ved.
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 14 mars 2019 at 15:58
Det kan bli mye røyk også med vedfyring, det kommer an på temperatur og lufttilførsel i fyren. Generelt vil det nok ryke noe mindre med vedfyring, men jeg tror neppe at man kjørte med vedfyring for å unngå røyk i de lange tunnelene. Bildet er nok uansett tatt etter at krigen var slutt.
|
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 14 mars 2019 at 16:40
Som jeg sa, er bildet tatt tidlig i mai 45. Det er gjenkomst fra Grini-fanger som ble møtt med stor velkomst på Kristiansand Stasjon. Derfor kan det ikke være mange dagene etter den tyske kapitulasjonen? Jeg har tidligere ikke sett Type 63 som er arrangert for vedfyring!? Dette ser ut som det er et permanent opplegg, da støtter og stålavstivning er montert. Det kan ikke være "tilfeldig"? Jeg ser at veden ligger på plass - da loket kom østfra? - Derfor kom tanken på lange tuneller vestfra. Dersom man ser på bildet, er det forskjellig tykkelse på veden. Jeg er kjent med at det var dårlig kull - men kanskje etter krigen? Det var "spesielle fyrbøtere" som hadde en teknikk for å fyre lok med dårlig kull opp Drangsdalen. - Ofte måtte man vente til kjeletrykket var høyt på Moi.
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 14 mars 2019 at 17:57
At veden tilsynelatende ligger på plass er nok fordi den ligger bakerst, man bruker naturlig nok den forreste veden først. Hele kullkassen på dette loket kan være tom uten at vi ser det. Ved vanlig kjøring bruker man så og si aldri opp hele brennstoffbeholdningen før man fyller opp. Det er veldig upraktisk å gå tom, for å si det mildt.
|
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 15 mars 2019 at 11:23
|
Interessant å diskutere dette! Jeg vet ikke hvor lang strekning loket har gått? - Antakeligvis fra Neslandsvatn? Der ble elektrisk drift ferdigstilt 18. april 1943 men stasjonen var ikke ferdig elektrifisert før den 5. januar 1946 (etter mine kilder). Nesten 3 år synes å være lang tid? (- kanskje elektrifiseringen stoppet der og man fortsatte på strekningen KRS - Marnardal for å unngå lok-bytte)? Du skriver at lok med vedfyring brukte volumer av ved i forhold til kull (som var en mer konsentrert energiform). Da er det rart at den siste stabelen med ved synes å være intakt? (Jeg er klar over at det var mer ved i volum lenger fremme i tenderen.) - Dessuten må det være en formidabel jobb å fyre et slikt stort lok med ved!? - I og med de har øket "lastekapasiteten" for ved, er det sikkert ikke uten årsak? Jeg ville tro at veden rakk til strekningen loket kjørte på, slik at man ikke behøvde fylle mer ved underveis? Slikt tar tid! - Rakk volumet av ved den strekning der loket skulle kjøre, behøvde man ikke utvide kapasiteten. Du nevnte at effekt også ble lavere med vedfyring. Jeg ville også tro at tysk transportoppdrag hadde man kull til fyring? (Tereboven ville sikkert ikke satt pris på forsinkelse av årsak "vedfyring"). Dette var en "prominent-transport" der NSB burde fremskaffe det beste materiell som var tilgjengelig. Da var det viktig at toget ikke ble forsinket av vedfyring? - Mange spørsmål som åpner seg ved at man finner et gammelt bilde! |
Posted By: lokomotiv2770
Date Posted: 15 mars 2019 at 13:05
| Mener elektrifiseringen ble stoppet ved Neslandsvatn og utstyret flyttet til strekningen Marnardal-Sira. Strekningen med de lange tunellene ble prioritert for å unngå damplok der. Er derfor ikke så sikker på om stortyskere i driften kom lengre vest enn Marnardal. Men på jernbanen er det ingen regel uten unntak.... |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 15 mars 2019 at 13:17
|
Jeg har kikket videre gjennom bilder fra http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/" rel="nofollow - http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/ Dette toget av Grini-fanger virket som å være en stor begivenhet! Det var lok nr. 5664 som trakk toget - og hadde vedfyring! - Kun 3 mann synlige på kjøkkenet (lite til å være vedfyring?). Det ser ut til at dette loket er også vinterisolert og hadde ikke Witte-røykskjermer? Har trukket frem en del bilder:     |
Posted By: lokomotiv2770
Date Posted: 15 mars 2019 at 18:42
| Interessante bilder. Ser at det er reist åk, men ikke strukket kontaktråd. Det ble tydeligvis sett gjennom fingrene med mennesker på lok og vogn tak, til og med på åkene! |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 15 mars 2019 at 23:59
|
Ja, det var ellevill jubel på stasjonen og folk tok sjanser! - Ellers ser jeg av andre bilder der militært personell og politi ikke brydde seg særlig om at folk klatret i høyspentmaster eller sto på vogntakene. - Kanskje det er arbeidere på åket som ikke hadde tatt fri? Det virker som at kjøreledningen var på plass kun en uke seinere? Den 16. mai 1945 var strekningen Marnardal - Kristiansand på plass og driftsatt!? (Det hevder statistikk fra NSB i 1945.) - Kan jo være selve stasjonen ikke var ferdig, som Neslandsvatn? 5664 virker som den ikke hadde Witte-skjermer i begynnelsen - men fikk avvikende skjermer etter hvert (da den var utrangert). Disse var flatt stål med en bøy i overkant og ikke de "runde" som de fleste av lokene var utstyrt med. Den ble også kvitt kassene for frostsikring. |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 16 mars 2019 at 15:36
|
Veldig interessante bilder. Ikke bare loket, men også vognmateriellet med detaljer som er sjeldne i dag. Kull ble lastet fra en silo, binge eller vagger og rant ned i kullkassen av seg selv, mens ved vanligvis ble stablet manuelt. Til det behøvdes mange mann, og for å få plass til mest mulig ble den stablet relativt pent. Den bakerste delen av veden vil dermed bli liggende like pent selv om alt lenger frem er brukt opp. Kullkassen på et slikt lok er ganske stor (plass til 10 tonn kull), så utbyggingen bak økte nok ikke forrådet med mer enn kanskje 30-40%. Hvor mye brennstoff som går med på en strekning, enten det er kull eller ved, bestemmes av mange forskjellige faktorer. Ved kjøring av tog som går fast på en strekning med samme loktype og togstørrelse og som fyres med kull av noenlunde jevn kvalitet, vet man etter hvert omtrent hvor mye som går med men også det kan variere på grunn av lokenes noe forskjellige tilstand, kjørestil m.v. Med vedfyring vil utnyttelsen av veden variere mye mer etter bl.a. vedens beskaffenhet, tresort, størrelse og fuktighetsinnhold, det siste er jo noe man ikke behøver bekymre seg om ved kullfyring. Når man også visste at det går med større brennstoffvolum med ved, så bygget man selvfølgelig ut for å få med mest mulig, men det betyr jo ikke at man alltid brukte opp hele beholdningen på hver tur, selv om det faktisk forekom. Hvordan de disponerte de vedfyrte lokene vet jeg ikke. Tyske transportoppdrag hadde nok forrang, så lokdisponeringen bar nok preg av dét, men hvis man ikke hadde kull, så hadde man ikke kull. Det avbildede toget var nok på en måte en "prominent-transport", men ikke i tyske øyne. Hjemtransport av fanger skjedde jo etter kapitulasjonen. Sannsynligvis brydde ingen i NSB seg om hvorvidt lokomotivet var kull- eller vedfyrt eller om toget ble forsinket, våren 1945 var det eneste som betydde noe at fangene kom hjem igjen. At det sees tre personer i førerhuset på det ene bildet betyr jo ikke at det bare var disse tre der, bare at man ikke ser flere enn dem. Mer enn to til å hive innpå i fyren trengs imidlertid ikke, men man hadde gjerne noen baki tenderen til å hive ved fremover til de som fyrte. Det må ha vært en lite takknemlig oppgave, særlig i tunneler. Frostsikring var det mange av disse lokene som ble levert med. At den ble fjernet tyder på at man fant den uhensiktsmessig og unødvendig. En del BR52-lok ble levert uten røykskjermer, og det har vært flere typer skjermer på de lokene som fikk det. Det du beskriver som "av flatt stål med en bøy i overkant" antar jeg er slike som på Märklins modell av fantasiloket BR53. Flere lok av type 63/BR52 hadde slike. I Polen var det vanlig med helt flate røykskjermer.  |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 01 oktober 2019 at 17:26
Jeg prøvde akkurat å digitalisere en slik Gützold stivrammetysker for en kamerat. Dette ble mye arbeid - og det er ikke like lett som å digitalisere som et annet lok av "eldre" konstruksjon. Først og fremst er både lok og ramme konstruert med separate, "jordete" chassis. Dette metallchassis brukes også som strømførende - selv om i tenderen og i loket er det individuell strømopptak på begge sider. Først må man få isolert motoren. Man kan stoppe der - og det er enklest. Da blir lysene å ligge til ene skinnegangen og med gule,originale lys i form av gule LEDs. Velger man å "gjøre det fullt ut" og skifte de gule lysdiodene, får man problemer, særlig med markeringslysene foran. Jeg løste dette med å bore ut glasset på markeringslysene og bore gjennom printplaten og festet en 0204-lysdiode foran (med ledninger) for å stikke ledningene gjennom. Nytt lyskasterglass/fylling kan lages av spesiell "lim" for modellvindusglass. Det er dobbeltsidig print på markeringslysene, ett plan er til chassis og ett plan er isolert fra chassis og går til motstander og diode. Heldigvis er frontlyskasteren opphengt i plast. Man bør skifte motstander til alle LEDene. Siste "utfordring" er dekoderen som er i tenderen. Det er god plass til dekoder. Man kan strekke 2 ledninger gjennom kjelen og lage en "kunstig" plusspol (som ellers finnes i dekoderen) av 2 dioder. Det er likegreit, så slipper man en 3. ledning. Ledningene til lyset i loket kommer lett i konflikt med svinghjulet til motoren - men ved hjelp av tynn krympestrømpe kan man komme klar.
|
Posted By: kokken
Date Posted: 01 oktober 2019 at 22:20
|
Utifra beskrivelsen din så høres dette ut som digitalisering av en Lilliput stortysker og ikke en Gützold.? ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 02 oktober 2019 at 11:09
Eldre modeller av Liliput er middels kompliserte å digitalisere (uten NEM-grensesnitt). Gützold stivrammetender er en utfordring - og man må sette av et par kvelder om man ønsker å skifte ut LEDene og bryte printen/modifisere retningslysdioder og motstander. Det er ikke selvforklarende!
- Så ja, jeg synes Liliput er enklere - i hvert fall nyere utgaver med NEM-grensesnitt. Liliput har laget 3 "norske badekars-tender"-utgaver. Alle med forskjellig grensesnitt. 5280 har ingen NEM-feste. 105200 har NEM 652-grensesnitt. 131520 har NEM 660- eller MTC21-grensesnitt. |
Posted By: StenR
Date Posted: 02 oktober 2019 at 20:56
|
Hmmmm... dette høres litt pussig ut. Manglet det isolerende papiret under messingblokka? Har digitalisert noen slike nå, og chassis på tender har ikke vært strømførende. Motor har også vært isolert fra chassis og fått strøm fra kobberbaner fra printet på tenderen. Jeg har også økt dimensjonen på formotstandene. De var ganske spinkle. I motsetning til deg har jeg beholdt belysningen på mine og latt markeringslysenes ene LED pol på loket være skinnestrøm. Med Zimo og Uhlenbrock dekodere har det ikke gitt problemer. Lite aktuelt å bruke fancy lysfunksjoner på markeringslys uansett. På hovedlyskaster kan man fortsatt bruke blå + fra dekoder, så man får fade out om det er ønskelig. Jeg har også endt opp med å faktisk rive ut strømopptak og det meste av kobberbanene på tenderens print og bruke "gropa" som da blir i printet til å føre fram ledere til markeringslys bak (for å slippe å føre det på utsiden eller frese plass i blokka). Disse strømopptakene har etter min erfaring liten betydning da de står på aksler med hefteringer. Prøver man å kjøre tender analog uten lok tilkoblet, så ser man hva jeg mener... Egentlig synes jeg ikke Gützold sin er så vrien. Roco sin gammeltysker derimot, er noe skikkelig herk... Mine erfaringer med Gützold er forresten her. http://forum.mjf.no/f-av-kjele-og-frerhytte-gutzold-stortysker_topic8847.html" rel="nofollow - http://forum.mjf.no/f-av-kjele-og-frerhytte-gutzold-stortysker_topic8847.html
|
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 03 oktober 2019 at 12:30
|
Skifter man belysningen, som jeg har gjort, blir alt mer komplisert! - Jeg synes det er feil med gule lys. Metallchassiset i tenderen er kun isolert på ene side, da chassiset er strømførende. Siden som er isolert er isolert med en form for tynn papp som lett kommer i ulage eller faller ut- og loket kortslutter. Tenderhalvdelen er lett å digitalisere om man bryter chassisjordingen i printplaten. Det var strømopptak til kun de midterste hjulene (de andre har gummiringer). Strømopptaket var litt "lealaust", så av-og-til, på mitt eksemplar, hoppet det foran hjulskiven (hjul som har stor sidebevegelse) og strømopptaket var kun festet i bakkant og forkant. Slik det var ca. 7 cm. uavstivet med strømopptaket til hjulene på midten. Derfor kunne strømopptaket "leve sitt eget liv". Jeg loddet på en tynn printplate på toppen av strømopptaket for å stabilisere det. Loket kan gjerne ha ledende chassis, men da må motoren isoleres. Eldre konstruksjoner har gjerne det. Man kan også bruke det ledende chassis til ene polen (+) til lampene - men da får man kun redusert spenning til lysene. Originale motstander er dimensjonert deretter. - Har man LEDs, så blir dette under 3/4 spenning. I tenderen og loket er det en 1N4148-diode som "kortslutter" LEDene slik at de ikke lyser. Seriemotstanden trekker da mer strøm når lysene er slukket enn om lysene er tent. Dette er en uvanlig analog konfigurasjon. Heldigvis er printplaten vendt mot + og det ledende chassiset - ellers hadde det vært en større ombygning. Ved digitalisering ved å beholde de gule lysene originalt, trenger man ikke + fra dekoderen. Det som var det største problemet, var markeringslysene foran. Der er det dobbeltsidig print for å få 2 ledninger frem til LEDene som er innstøpt i markeringslysene. Den ene siden er direkte i kontakt med det ledende chassis mens den andre polen blir klemt av et fjærblekk. For å endre lysene til varmhvite LEDs, boret jeg linsene ut (fant ikke andre måter å gjøre det på) og monterte 0204 LEDs med 2 tynne ledninger og fjernet fjærblekket. Det ligger i en utsparing som akkurat rommer ledningene . Jeg ville beholde printplaten som er støtte for markeringslysene. Frontlyskasteren er lett å modifisere. To 1N4148-dioder loddet på blekkene for strømopptaket laget pluss for meg, slik at jeg trengte ikke strekke en + fra dekoderen. Vil man beholde esken uforandret og separasjon av lok og tender, må man ha en pluggbar forbindelse. Jeg fant ut at det var enklest å ha pluggen i førerhytten - og da må man strekke 2 ledninger (for frontlys- og markeringslys) over svinghjulet. Er de ikke nok stive, kan de komme i konflikt med svinghjulet. Da får hver tenke ut hvor langt de vil gå? Glemte å si: Chassiset til tenderen er strømledende. Det jordes bestemt på ene skruen som holder printplaten til motoren. - Hvis ikke, er det kun pappisolering på ene side av strømopptaket - og chassiset kommer i kontakt med strømopptaket på andre siden.
|
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 03 oktober 2019 at 15:52
Et alternativ er å bruke en egen funksjonsdekoder i selve loket, som gis samme adresse som motordekoderen. Såvidt jeg husker, har både lok og tender strømopptak, slik at det skulle være enkelt å programmere lok- og funksjondekoder hver for seg.
|
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 02 desember 2019 at 15:58
|
Apropos "stortyskere": Jeg glemte å nevne at Liliput/Bachmanns "mellomst leverte stortysker" (den som har nummer L131520) har zinkpest i tenderchassiset. Jeg har ikke oppdaget det på andre deler av loket.Det er helt bøyd som en banan! Liliput har visstnok lagt ned reservedelslageret sitt i flg. denne linken https://www.stummiforum.de/viewtopic.php?t=168792" rel="nofollow -
|
Posted By: StenR
Date Posted: 02 desember 2019 at 19:52
|
Jepp. Samme erfaring. Tenderen gikk helt i oppløsning. Lette etter deler en stund, ga opp og brukte selve loket til donor... StenR |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 10 desember 2019 at 17:17
|
Fikk nettopp beskjed fra NMJ som hadde undersøkt om Bachmann/Liliput lager reservedeler? Reservedeler var ikke å oppdrive! Jeg har en ferdig Günther stivrammetender, så jeg klarer meg! - Lurer på om den "badekarstenderen" som Liliput har som snøplog, kan enkelt ombygges? - Rart at de tar seg den umaken å lage en reservedelsliste som de ikke er i stand til å levere!
|
Posted By: TeVe
Date Posted: 10 desember 2019 at 19:08
|
Det er nå slik over hele fjela. Kona fikk vite at for hennes Pfaff symaskin som er fra ca 2004 fantes ikke reservedeler. En innvestorgruppe hadde overtatt Pfaff for noen år sien og kastet alle resevedeler da man ikke ønsket å bruke penger på noe som ikke umiddelbart ga overskudd. Kundevedlikehold intereserte dem ikke, de skulle jo snart selge det hele videre, hvilket de også gjorde. Kundene satt igjen med nesa i postkassa. Hadde hun fått vide dette før hun kjøpte ny Pfaff ville selvfølgelig valget blitt et annet merke med utmerket resevedel og service. ------------- Terje V. |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 11 desember 2019 at 13:06
|
Dersom Liliput skremmer "kundene på dør", er "økonomene" like langt. Det skal ikke mye til, før kundene skyr merket! Dette er minst tema for en ny lenke!
|