Kjell H. wrote: Jeg konstaterer at du fortsatt ikke har noen kommentarer til utslippstillatelsen som er offentlig.

Nei, hvorfor skal jeg ha det? Jeg har vist tonnevis av dokumentasjon på det som var poenget, nemlig at Glencore mottar saltsyre med tog. Jeg har ikke noe behov for å diskutere hele bedriftens produksjon med deg, men innrømmer at det er litt moro å kunne tilbakevise en del av påstandene dine med fakta som finnes veldig lett gjennom noen kjappe søk på internett

Der står det til-og-med at Glencore har egen saltsyrefabrikk!

Tydeligvis ikke stor nok...

Det er derfor ulogisk at man skal importere store mengder klor(som saltsyre består av) når man allikevel produserer det som normalt trengs selv. Klorforbindelser er miljøgifter som en bedrift ikke kan slippe ut. Dersom dere skal være troverdig, må dere gjøre regnskap for hvor all denne kloren i saltsyren blir av!

Nei, jeg trenger ikke gjøre rede for det. hvis du lurer på hvor den blir av så kan du spørre fabrikken selv. Mitt poeng har utelukkende vært og korrigere din opprinnelige feilaktige påstand om hvilket produkt i hvilken retning "syretoget" inneholdt. resten av produksjonen kan du få lov og fundere på helt for deg selv

Derfor kommer vognene tomme til Kristiansand og går lastet fra Kristiansand med svovelsyre. Det stemmer med beredskapsplaner, utslippstillatelse og min kilde som har jobbet på fabrikken >40 år. Derfor har kilden min på direkte spørsmål sagt at svovelsyre nå går med jernbane og ikke med båt. Tidligere fikk de klor fra Herøya med båt til å lage saltsyre av. Det virker mest logisk for meg.

Jeg tror ikke kilden din kan ha hatt det minste begrep om produksjonen som foregår på fabrikken.

Kjenner du det svenske firmaet Swerea KIMAB ?

I 2010 så bygget de faktisk en ny lagertank hos Xtrata i Kristiansand for å øke fabrikkens kapasitet til å ta i mot saltsyre.
Jeg siterer fra Swereas brosjyre:
"I Kristiansand vid Norges södra kust ligger Xstrata Nikkelverk. Anläggningen är i dag ett av världens största nickelraffinaderier som, utöver nickel, även producerar stora mängder koppar och kobolt. För att kunna ta fram metallerna krävs det stora mängder koncentrerad saltsyra. Varje vecka används ungefär 500 ton saltsyra, som i normala fall levereras via järnväg, men önskan fanns att även ta in leveranser via båt. Tidigare hade man dock inte tillräckligt med lagringskapacitet för att ta hand om så stora leveranser.
Som en lösning på problemet bestämde sig Xstrata Nikkelverk för att bygga en ståltank där saltsyran kunde förvaras. Men för att en ståltank inte ska korrodera sönder av syran måste den gummeras på insidan. Xstrata Nikkelverk tog därför in offerter från flera gummeringsföretag. Polymergruppen vid Swerea KIMAB, med 30 års erfarenhet av plast och gummi i processutrustningar, fick uppdraget att ta fram diffusionsdata på de olika leverantörernas material samt rekommendationer kring optimalt materialval.
Xstrata Nikkelverk ville att tanken skulle hålla i minst 25 år. Enligt våra undersökningar hade inte alla gummimaterial klarat av det. Kvalitetsskillnaderna mellan de olika materialen var mycket stora. Det krävdes ungefär tre månaders experimentellt arbete innan ett beslutsunderlag kunde överlämnas till Xstrata Nikkelverk och tanken kunde börja byggas."

500 tonn saltsyre i uka med jernbane.. pussig, det høres faktisk ut til å passe ganske bra med 11 vogner i uka det?
Ah, ja.. og så var det det lille problemet med volum da. Kom gjerne med en saklig forklaring og dokumentasjon på hvordan du får skviset all svovelsyren som produseres inn i tankvognene uten å overstige akseltrykket på 22,5 tonn på sørlandsbanen ?
Husk at svovelsyreproduksjonen er 3-4 ganger så stort volum som saltsyreforbruket.

Det finnes ganske mye upresis informasjon som informasjonsavdelingene i slike firma legger ut. Jeg ser at flere bruker "skipe ut" om store kvanta som transporteres med jernbane. (F.eks. Narvik Wiki- "Goods like iron ore shipped via this railroad ...." En oversettelse fra engelsk til norsk vil være "to ship" = "å skipe" - og Glencore har alltid vært en engelskspråklig bedrift med utenlandske eiere.

Det hakket ditt i plata begynner bli ganske stort Kjell... Du klarer ikke vise til et eneste dokument som støtter din tullete teori, bare "en du har snakket med" (eksisterer denne personen egentlig?)
Fabrikken har lagt ut klar og tydelig informasjon på sine nettsider, men noe skjer tydeligvis i hodet ditt når du leser den ??
Ikke klarer du å lese dokumentene på nett som du blir presentert for av oss her i tråden heller. Du velger (bevisst?) å vri på ord for å kunne skape deg egne feilaktige tolkninger av ting slik at de skal passe med din tenkte teori. At du nå for tredje eller fjerde gang forsøker bortforklare den klare og tydelige teksten i bedriftens informasjonsbrosjyre til nabolaget hvor det står sort på hvitt at svovelsyren skipes ut med tankbåt gir meg nesten flashback til "komiske Ali" i Irak.


Jeg foreslår at du tar en pause i debatten og bruker tiden på å finne noen dokumenterte fakta på trykk som omhandler spesifikt "syretoget" i stedet for å spille plata med alle hakkene en gang til. Jeg og andre har tilbakevist og dokumentert temmelig grundig hvilken syre som transporteres og i hvilken retning. At du fortsatt nekter å innse fakta blir derfor nesten bare trist...



Edited by eika - 15 november 2015 at 14:53

Vel, denne personen som jeg har spurt er reell og hadde tydeligvis god greie på det som foregikk. Om du vil, kan jeg sende deg et navn men jeg legger ikke ut navnet uten å ha forhåndsgodkjent det med han.
Det var et tilfeldig møte under en ferietur - og jeg spurte han om dette da de hele tiden har lagt om produksjonen og jeg husket denne tråden der vi diskuterte dette.

Jeg tror at et firma i Sverige som skulle gummibelegget en lagertank for saltsyre ikke hadde behov for å vite hvor syren stammet fra?
Saltsyretanken ligger for øvrig i en fjellhall og er "usynlig".
Det finnes mye upresis informasjon på nettet - og jeg tror ikke på alt som er skrevet helt ukritisk.

Hadde Glencore enten hatt produkter som inneholder klor eller hatt utslipp der mengdene hadde vært bekreftet, hadde det vært noe annet. Du har et problem, Erik med å se prosessen under ett der den ene opplysningen bekrefter den andre slik at "regnestykket" går opp. Slik du beskriver Glencore, er dette tilsvarende som en "sort hull" for meg som sluker store mengder saltsyre hver dag men ikke noe slipper ut, hverken i utslipp eller produkter.
Som Erik S lurer jeg på hvor i all verden all saltsyren blir av og slike mengder som du hevder, Erik?

Jeg ser overhodet ingen rimelighet at de skulle importere og forbruke de mengder saltsyre som du snakker om når det attpåtil har egen saltsyrefabrikk! De har ikke noen utslippstillatelse for klorforbindelser i de mengder du snakker om og heller ingen produkter som inneholder klor.

- Man får tro det man vil. - Jeg velger å stole på utslippstillatelsen og det jeg er blitt fortalt. Det "rimer" bedre.

Jeg savner fortsatt at du viser til det kaianlegget som angivelig svovelsyren skal lastes i båt fra.- og disse "fantomkjemikalietankbåtene" som ikke registreres noe sted. Med de kvanta det er snakk om, vil denne kaien ha oppsamlingsarrangement for lekkasjer, overrislingsarrangement og mest sannsynlig "Chiksan-armer" for tilkobling av tankbåt? Det finnes ikke på noen kai på bedriften. - Derimot er det 2 slike lastearmer for tanktog og ingen slanger for tømming av saltsyre (gravitetstømming).

For øvrig importerer Glencore en del oksygen og propan som ankommer bedriften med tanktrailere. Jeg har sett i avisen at denne oksygentransporten skal opphøre da de bygger egen oksygenfabrikk - som de har bygget saltsyrefabrikk for å dekke eget behov.
Da er det kun nikkelmatte og energi som de trenger tilført.

Jeg tror også vi gir oss der da du ikke ønsker å kommentere offentlige tillatelser som en utslippstillatelse er og heller ikke kan redegjøre for massebalansen av stoffer som kommer inn og går ut.

Pr nå, så ligger det en "Fantom"kjemikalietanker på stedet.
Om den laster svovelsyre eller losser er uvisst.
På flyfoto av stedet den ligger, så ser det ut til å være en "binge",
som kan inneholde slanger og ventiler.

Det her begynner å bli interessant.

Det hersker ingen tvil om at Cargonet frakter saltsyre til Glencore i Kristiansand.

Det er også hevet over enhver tvil at olje- og kjemikalietankeren Aragonith lå to døgn vet Glencores egen kai.
Den har nå satt kursen for Aughinish i Irland.
Der har Rusal et anlegg for produksjon av alumina (Jeg kjenner ikke det norske ordet). Dette stoffet brukes i produksjon av aluminium.

Ut fra hva jeg har funnet finnes det prosesser for produksjon av alumina hvor svovelsyre er involvert.

Om det er slike prosesser i bruk i Irland vet jeg ikke. Det kan derfor synes som om det er svovelsyreeksport fra Kristiansand til Aughinish.

Det finnes også indikasjoner på at Rusal og Glencore samarbeider tett.

Dag Cato wrote: Det her begynner å bli interessant. Det hersker ingen tvil om at Cargonet frakter saltsyre til Glencore i Kristiansand. Det er også hevet over enhver tvil at olje- og kjemikalietankeren Aragonith lå to døgn vet Glencores egen kai. Den har nå satt kursen for Aughinish i Irland. Der har Rusal et anlegg for produksjon av alumina (Jeg kjenner ikke det norske ordet). Dette stoffet brukes i produksjon av aluminium. Ut fra hva jeg har funnet finnes det prosesser for produksjon av alumina hvor svovelsyre er involvert. Om det er slike prosesser i bruk i Irland vet jeg ikke. Det kan derfor synes som om det er svovelsyreeksport fra Kristiansand til Aughinish. Det finnes også indikasjoner på at Rusal og Glencore samarbeider tett.

Dette er jeg enig i er interessant!

Det kan vel være at jeg er blitt rundlurt av min kilde som har jobbet et helt liv på bedriften - men det tror jeg ikke?

Det mest essensielle for denne debatten fra min side, er hvor kloren i saltsyra i så fall tar veien? - Da må man dessverre diskutere massebalanse, utslippstillatelser og annet som ikke stemmer med det man antar selv om det er aldri så kjedelig.
Jeg ser at det er en kjemikalietanker som har vært på Glencore. Hva den har gjort der, er en annen sak? Min kilde til skipsopplysninger har som sagt vært Kristiansand Avis https://www.buyandread.com/next/reader.htm?pub=kristiansandavis&date=20151119. Der finner man ikke båten det er snakk om på side 22 - men den er detektert av AIS som jeg tror er mer pålitelig.

Jeg trodde ikke at svovelsyre ble brukt til framstilling av alumina? - Det er nok heller natronlut som brukes i denne prosessen. De kan gjerne ha levert lut til ML-anlegget - og deretter til anlegget i Irland? Det synes mer sannsynlig. https://en.wikipedia.org/wiki/Aluminium_oxide
Jeg tror de kan ha en viss transport av svovelsyre sjøveien? Om dette går i tankkontainere eller bulk, vet jeg ikke. Da de på årsbasis produserer ca. 115 000 tonn svovelsyre, har ikke rundt 6 vogner i uka kapasitet til å transportere dette.

Importerer Glencore store mengder natronlut, kan de nok kvitte seg med klor fra saltsyre i kjølevannet. - Jeg trodde imidlertid at slik "brine" var et konsesjonspliktig utslipp og derved skulle fremgå av utslippstillatelsen? Slik "brine" vil dersom det er fortynnet ut godt nok i kjølevannet, være lite merkbart? - Men hvorfor skulle Glencore bruke penger på å få transportert både syre og lut for å lage salt når hverken syre eller lut forbrukes i prosessen eller følger med varer ut?

Mht. flowsheet av prosessen, er det en del steder det utfelles jernholdig slam ved filtrering. Dette er ikke klorholdig. Tidligere fikk Glencores forgjengere lov til å slippe dette direkte ut i havet med kjølevannet - men nå har de et relativt lite deponi de bruker til slikt avfall under bedriften. Jern + litt tungmetaller er ikke noe problem å deponere i små mengder men hadde de mengder klorforbindelser som de angivelig importerer tatt denne veien, hadde dette deponiet fort blitt overfylt. - Dessuten vil store mengder jernforbindelser være en ressurs som kan selges.

Da er vi vel ikke nærmere en løsning på hvor kloren i all saltsyren "tar veien" da de på årsbasis kun får slippe ut 20 tonn eller 1/4 jernbanevogn.

Edited by Kjell H. - 23 november 2015 at 16:47

GETEL57 wrote: Digitalmuseet er alltid en kilde til god informasjon. Brukte søkeord "nikkelverk" og "Falconbridge". På det første søkeordet fikk jeg også opp et interessant bilde av Setesdalsbanen sitt lok på sidesporet til Evje nikkelverk. Det er mange bilder av syrevogner av ymse slag i arkivet og søkeresultatet (særlig side2 og 3) Det er også bilder av der hvor svovelet gikk før; opp Kolsdalspipa Falconbridge tankvogner Digitalmuseet

Jeg kan godt huske stanken, og Kolsberg slik det så ut med død og døende vegetasjon.

Men hva sa de om togfrakten da?

Er ikke i tvil jeg heller. Synes denne tråden er ufrivillig morsom.

For meg ser det ut som om vognene tappes ovenifra. Altså ikke ved hjelp av tyngdekraften.