Har tenkt å utvide mitt modellområde og vurderer H0. Har til nå brukt N-skala DCC. Vil gjerne fortsette å kjøre DCC, men begynner å bli i tvil om man i den sammenhengen bør tenke seg om 2 ganger når det gjelder skinner. Marklin K-skinner, Peco83 eller Roco for eksempel. Noen fallgruver her man bør tenke på, eller er det fritt frem etter hva man måtte føle selv?

Jeg er veldig fornøyd med Peco. Siden mange benytte deres skinner verden over er det også mulig å finne gode tips på ulike nettsteder og på YouTube. Jeg bruker Peco's finescale for best mulig skalalikhet, men disse skinne krever ofte at materiellet har hjul som passer til skinnehøyden.

Peco har tre skinnesystemer for H0: code 75 (Finescale), code 83 (amerikansk), code 100 (standard). Code 100 var den gamle standarden fra 60-tallet som var vanlig den gangen. De fleste som ønsker en viss nærhet til forbildet hva sporet angår har forlengst forlatt code 100.

Ca 60 kg/m

Ut fra mulig problemstilling med hjulstørrelse, går her ur fra at det er flens som er utfordringen, hvilke code er å anbefale. Ser selvfølgelig at dette kan være subjektivt, men hvis størrelse på flens kan være en utfordring er det vel logisk å velge 83 da denne er høyere???

Asgeir wrote: Men når ble de ulike skinneprofilene tatt i bruk i Norge og på hvilke baner??

Det vet jeg intet om. Spørsmålet var hvilken skinnevekt code 75 tilsvarer. Jeg fant derfor de skinnetypene som er listet opp i Jernbaneverkets tekniske regelverk pr. i dag, det må da leses som det de bruker nå for tiden.

Det har jo vært mange forskjellige mindre skinnevekter også, men siden Jernbaneverket ikke bruker dem nå har det jo ingen hensikt for dem å ta dem med i teknisk regelverk.
For flere av de mindre skinnevektene har det også vært forskjellige profiler og "halvkiloer". Mange av disse skilles foruten på profildetaljer ved at laskehullene er forskjellige, og at de trenger spesielt profilerte lasker.
I Krøderbanens grustak ved Kløftefoss er det bygget en del oppstillingsspor med skinner som er samlet rundt omkring fra her og der hvor "noen" har lokalisert gjengrodde sidespor som vanligvis ikke engang har hatt forbindelse med linjen. Enkelte steder visste ikke engang NSB/Jernbaneverket at det lå igjen skinner der.
Disse oppstillingssporene består derfor av en variert samling skinneprofiler, hvorav noen er relativt sjeldne. Så vidt jeg vet er det også en del skinner der som stammer fra sidespor anlagt i første halvdel av 1940-tallet, med skinner som noen ubudne gjester skaffet fra andre land.
De som har veldig lyst til å studere skinneprofiler vil sannsynligvis ha utbytte av å kravle rundt i grusen ved Kløftefoss i en dag eller to.