Skinner
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: Sporleggeren
Forum Description: Om skinnegang, under/overbygning, signaler og kontaktledning. Dvs. jernbanens kjøreveg
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=9870
Printed Date: 01 mai 2024 at 22:10
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Skinner
Posted By: mikki
Subject: Skinner
Date Posted: 12 mars 2016 at 11:55
| Har tenkt å utvide mitt modellområde og vurderer H0. Har til nå brukt N-skala DCC. Vil gjerne fortsette å kjøre DCC, men begynner å bli i tvil om man i den sammenhengen bør tenke seg om 2 ganger når det gjelder skinner. Marklin K-skinner, Peco83 eller Roco for eksempel. Noen fallgruver her man bør tenke på, eller er det fritt frem etter hva man måtte føle selv? |
Replies:
Posted By: ses
Date Posted: 12 mars 2016 at 13:54
|
Først må du jo velge hovedsystem. Märklin K-skinner og Peco tilhører hver sin verden, 3R eller 2R. Om hovedforskjellene kan du lese her: http://sando.co/index.php?aut=&vis=200&nid=3&engelsk=0" rel="nofollow - 2R eller 3R? ------------- Svein S |
Posted By: mikki
Date Posted: 12 mars 2016 at 14:08
|
Denne linken forklarte det meste, og jeg heller vel til at det blir 2R. Hvilke andre produsenter finnes der som er naturlig å få tak i i Norge foruten Peco? Eller er Peco den foretrukne varianten her på berget?
|
Posted By: ses
Date Posted: 12 mars 2016 at 17:11
|
Roco og Tillig ------------- Svein S |
Posted By: Morten Jacobsen
Date Posted: 12 mars 2016 at 18:16
|
Jeg er veldig fornøyd med Peco. Siden mange benytte deres skinner verden over er det også mulig å finne gode tips på ulike nettsteder og på YouTube. Jeg bruker Peco's finescale for best mulig skalalikhet, men disse skinne krever ofte at materiellet har hjul som passer til skinnehøyden. ------------- Morten Jacobsen (MJ) H0 DC og norsk forbilde fra 1955-65 med islett av H0e, Digitrax DCC og FREMO |
Posted By: mikki
Date Posted: 12 mars 2016 at 22:55
| Takk for tilbakemelding. Har brukt Scarm for å forsøke tegne en sporplan. Der opererer de med Peco H083 Streamline. Er dette det samme som du benevner finescale. Har også litt sansen for at, tror jeg, kan bruke servo på vekslere som gjør at man får den mer saktegående skifting. |
Posted By: ses
Date Posted: 12 mars 2016 at 23:25
|
Peco har tre skinnesystemer for H0: code 75 (Finescale), code 83 (amerikansk), code 100 (standard). Code 100 var den gamle standarden fra 60-tallet som var vanlig den gangen. De fleste som ønsker en viss nærhet til forbildet hva sporet angår har forlengst forlatt code 100. ------------- Svein S |
Posted By: mattis94gutt
Date Posted: 12 mars 2016 at 23:40
|
Hvilken Kg/m tilsvarer code 75? ------------- Proud to be a nerd. |
Posted By: ses
Date Posted: 13 mars 2016 at 00:21
|
Ca 60 kg/m ------------- Svein S |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 13 mars 2016 at 00:36
|
Code 75 tilsvarer en skinnehøyde på 163 mm, code 83 tilsvarer 180 mm og code 100 tilsvarer 217 mm. Skinnehøyden er ikke nødvendigvis helt proporsjonal med skinnevekten, skinnens profil kan variere noe avhengig av hvilken standard som brukes. Av de skinneprofilene som brukes i Norge og som er oppført i Jernbaneverkets tekniske regelverk finnes følgende størrelser: 35 kg/m - høyde 133 mm 40 kg/m - høyde 139 mm (profil NSB40) 41 kg/m - høyde 138 mm (profil S41) 49 kg/m - høyde 149 mm (profil 49E1) 54 kg/m - høyde 154 mm (profil 54E3) 54 kg/m - høyde 161 mm (profil 54E2) 54 kg/m - høyde 159 mm (profil 54E1) 60 kg/m - høyde 172 mm (profil 60E1) 60 kg/m - høyde 172 mm (profil 60E2) 64 kg/m - høyde 172 mm (profil S64) Dermed er selv den "lave" code 75 egentlig relativt grove skinner, det tilsvarer noe mellom 54 og 60-kilos skinner som er vanlige på hovedlinjer i dag. Så kan man ta i betraktning at Bergensbanen ble åpnet med 25-kilos skinner..... |
Posted By: mikki
Date Posted: 13 mars 2016 at 08:07
| Ut fra mulig problemstilling med hjulstørrelse, går her ur fra at det er flens som er utfordringen, hvilke code er å anbefale. Ser selvfølgelig at dette kan være subjektivt, men hvis størrelse på flens kan være en utfordring er det vel logisk å velge 83 da denne er høyere??? |
Posted By: ses
Date Posted: 13 mars 2016 at 08:56
|
Du skal være spesielt uheldig med valg materiell dersom de ikke går på code 75. Men det finnes selvsagt noe eldre materiell med det vi kaller pizzakuttere til hjul som kan være litt for høye. Men jeg ville ikke latt noen sære hjul styre valget av spor. Hjul kan man skifte ut, i hvert fall på vogner. Gjeldende NEM-norm (310) sier at flenshøyden skal være minimum 0,6 mm, maks 1,2 mm. Jeg har målt nå på en code 75 skinne fra Peco, og den tillater flenshøyder inntil 1,3 mm. ------------- Svein S |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 13 mars 2016 at 10:58
Men når ble de ulike skinneprofilene tatt i bruk i Norge og på hvilke baner?? Jeg mistenker at noen av disse skinneprofilene ble benyttet i ganske begrenset omfang, og at andre typer tok mange år før de ble "vanlige". F.eks fikk Ofotbanen tidlig kraftige skinner for å takle de høye togvektene, mens sidebaner på Østlandet aldri fikk noe kraftigere skinner en kanskje 25-kilo. Så det egentlige spørsmålet blir hvilke skinneprofiler og -vekter var/er typisk i de ulike tidsperioder eventuelt avgrenset til ulike baner?? Så spørs det hvor mye tid og krefter man ønsker å legge ned i skinner, men det finnes gode eksempler hvor vakkert det kan bli. Isaker stasjon bygget Christer Ritterberg i FREMO miljøet har selvbygget skinnegang med code 55 (hvis jeg ikke husker feil) loddet rett på sviller av printkort - siden de overdimensjonert festene (som er på stort sett alt av ferdigprodusert skinnemateriell) ikke er tilstede fungerer helt vanlige hjul med profil RP25, lav NEM eller annen finskala. http://sando.co/menyadm/pix3/577-e36079kullbukkIsaker.jpg" rel="nofollow - http://sando.co/menyadm/pix3/577-e36079kullbukkIsaker.jpg Nå nekter dette forumet å laste opp både bilde av typen .jpg og sette inn en hyperlenke til Svein Sandos sider, så da får dere klippe og lime inn linken inn i deres egen nettleser. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
H. Lindholm wrote:Posted By: ses
Date Posted: 13 mars 2016 at 12:37
Får du ikke til å laste opp bilder på forumet? Det var rart. Det nedenstående er nå lastet opp nå, og viser Isaker stasjon til Christer, tatt på forumtreffet i fjor høst på Letohallen. Sporarbeidet her, som er helt selvbygget, er noe av det nydeligste jeg vet om. //no.pinterest.com/pin/create/extension/" rel="nofollow - ------------- Svein S |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 13 mars 2016 at 14:22
Det har jo vært mange forskjellige mindre skinnevekter også, men siden Jernbaneverket ikke bruker dem nå har det jo ingen hensikt for dem å ta dem med i teknisk regelverk. For flere av de mindre skinnevektene har det også vært forskjellige profiler og "halvkiloer". Mange av disse skilles foruten på profildetaljer ved at laskehullene er forskjellige, og at de trenger spesielt profilerte lasker. I Krøderbanens grustak ved Kløftefoss er det bygget en del oppstillingsspor med skinner som er samlet rundt omkring fra her og der hvor "noen" har lokalisert gjengrodde sidespor som vanligvis ikke engang har hatt forbindelse med linjen. Enkelte steder visste ikke engang NSB/Jernbaneverket at det lå igjen skinner der. Disse oppstillingssporene består derfor av en variert samling skinneprofiler, hvorav noen er relativt sjeldne. Så vidt jeg vet er det også en del skinner der som stammer fra sidespor anlagt i første halvdel av 1940-tallet, med skinner som noen ubudne gjester skaffet fra andre land. De som har veldig lyst til å studere skinneprofiler vil sannsynligvis ha utbytte av å kravle rundt i grusen ved Kløftefoss i en dag eller to. |
Posted By: steinel
Date Posted: 13 mars 2016 at 19:53
|
Flott tråd og veldig bra den siden din om 2L og 3L, Svein S. Jeg har valgt Märklin K-skinner til prosjektet mitt Lillehammer Stasjon.
|