Har ikke snøring på pris! Men jeg vil vel tippe mellom 3000 til 4000 tusen. Ferdig modell 8000 til 10000. Det blir jo som en superliner til nmj. Jeg må si det blir utrolig bra. 

Her er en liten test med Märklin 63A. Inn, ut og over brua. Det er langt fram i tid før jeg får laget motorstyring. Får svinge manuelt så lenge.

Edited by steinel - 07 april 2016 at 23:29

Da er stolpene til rekkverket på gangbrettene klare.

Fantastisk Svein. Nå ble jeg veldig glad

Der ble rekkverket ferdig på den ene siden. Litt grove stolper, men jeg synes vairene ble OK. De kommer til å oksydere og bli mørkere etter hvert.

Ove T, tusen takk . 

Edited by steinel - 22 april 2016 at 07:25

Med fare for (igjen) å bli oppfattet som pirkete og muligens litt surmaget...:
En manuell svingskive skal i utgangspunktet være i 100% balanse når man snur lokomotiver. Hvis den ikke er fullstendig i balanse blir det veeeeldig tungt å snu, og er ubalansen for stor får man ikke snudd i det hele tatt. Marginene for riktig plassering av lokomotivet i balanse er faktisk bare noen få cm.
Hjulene i hver ende skal derfor ha litt klaring til ringskinnen (2-3-4 cm i 1:1). Ved fullstendig balanse skal helst ingen av dem berøre ringskinnen i det hele tatt, dermed skal de faktisk stå stille når man snur. I praksis er det imidlertid ikke uvanlig at i hvert fall ett, noen ganger begge hjul i den ene enden subber nedpå, det er nettopp derfor man har disse hjulene.
En motordrevet svingskive drives vanligvis av det ene hjulet i den enden hvor motorhuset sitter, men også der er det viktig at man har noenlunde balanse. Hvis det er for lite vekt på det drivende hjulet slurer det, hvis det er for stor vekt greier ikke motoren å trekke rundt.

Nå spørs det jo hvordan man konstruerer motordriften i 1:87 når det skal forestille en svingskive som er manuell i 1:1. Hvis motordrevet og sentertappen er tilstrekkelig stabile holder det at svingskivebrua er hevet såpass høyt at hjulene ikke går nedpå ringskinnen. En annen løsning kan være slik du har gjort her, med skjulte endehjul som bærer brua. At de synlige hjulene står stille når man snur er uansett helt modelltro.
Å lage noen menn som går og skyver svingskiva rundt blir nok en større utfordring.....

H. Lindholm, hvor lange er disse stokkene?

Det finnes sikkert noen standardtegninger for både skyvestokker og festebeslag, men de har jeg ikke tilgjengelige. I den "før-trykkimpregnerte tidsalder" råtnet dessuten disse stokkene etter en del år (eller ble skadet ev diverse uhell) og måtte fornyes, da antar jeg at det kunne variere om det ble bestilt nye etter tegninger eller om man engasjerte en lokal snekker til å lage noen som virket selv om de ikke var etter originaltegning.
Selve skyvestokkene må kunne tas av i påkommende tilfeller, de er derfor løse og bare stukket inn i noen støpte beslag som er festet med bolter gjennom plankedekket ned til en av svillene. Beslagene er som det meste annet utsatt for skader, så det kan nok tenkes at også disse mange steder ble erstattet av nyere beslag som ikke nødvendigvis fulgte originaltegningene.

De skyvestokkene jeg har nærmest i øyeblikket er på Krøderen. Disse er laget av massiv eik, lengden er 215 cm utenfor beslagene, og enden er ca 95 cm over bakken. Vinkelen gis av festebeslagene. Jeg vet ikke om disse er laget etter standardtegninger.
Lengden gis egentlig av at enden må være i en passe høyde for å kunne legge krefter til når man skal skyve rundt, da passer ca 1 meter over bakken bra. Med den gitte vinkelen på festebeslaget blir det ca 2,10-2,30 meters lengde.

Det ser ut til at det har vært tilfeldig hvilken side skyvestokker og låsespaker har vært plassert på (eksempelvis har Lillehammer vært motsatt av Krøderen). Generelt har imidlertid alltid skyvestokk og låsespak stått på hver sin side i hver ende, og skyvestokkene henholdsvis låsespakene har alltid stått diagonalt plassert.

Lengden (egentlig høyden) på låsespakene varierer også. Det har sikkert vært standardtegninger på slike også, men ettersom tiden går blir sånt byttet ut eller modifisert. Mitt inntrykk er at de er fra ca 80 til 120 cm. Spakene på Lillehammerskiva ser ut til å ha vært relativt lange.

Store tenderlokomotiver i 1:1 er vanligvis konstruert med tyngdepunktet så nær midten som mulig for at det skal være mulig å snu dem på svingskiver. Siden innmaten på modellokomotiver er helt annerledes vil de vanligvis også alltid ha tyngdepunktet et helt annet sted, ofte langt fra midten. Derfor vil det ikke være mulig å få en svingskive til å balansere med et modellokomotiv på, i hvert fall ikke med et stort lokomotiv som fyller hele skiva.

Mente jeg skulle ta meg en pause fra svingskiva, men jeg klarte ikke å holde meg unna. Måtte bare koble opp motoren mot et gammelt kretskort for kameragimbalstyring. Jammen fungerte det bra. Det går litt ujevnt, men det skal forsvinne når jeg får montert gyroene på brua. Jeg har kjørt videoen gjennom stabilisering på Youtube, noe som har ført til et litt svømmende bilde.

Edited by steinel - 27 april 2016 at 10:25

(Å slette innlegg er ikke lett. Man må visst skrive noe til gjengjeld.)


Edited by ses - 17 august 2016 at 21:57