Svingskive Lillehammer stasjon
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: Selvbyggeren
Forum Description: For presentasjon av selvbyggerprosjekter og byggeteknikker
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=9822
Printed Date: 22 november 2024 at 16:39 Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Svingskive Lillehammer stasjon
Posted By: steinel
Subject: Svingskive Lillehammer stasjon
Date Posted: 20 februar 2016 at 19:15
Med utgangspunkt i disse 2 bildene, skal jeg bygge svingskiva på Lillehammer Stasjon anno 1960-65. Det første bildet er eldre og brua har ikke fått "fortau" og rekkverk. Det andre bildet er nyere, etter elektrifiseringen, men jeg regner meg at svingskiva så slik ut også tidlig på 60-tallet.
Jeg kan nesten ingen ting om modellbygging, kan mye elektronikk og litt 2D tegning. Ved hjelp av venner med fres, laser osv og sikkert mye hjelp her på forumet om feks lakk, maling, smussing, steinsetting, gruslegging og gress, er det ikke helt umulig at resultatet kan bli bra.
Jeg kommer til å ta meg noen friheter og finne på ting som ikke er 100%, blant annet fordi jeg ikke finner bilder av alle detaljer.
De 2 bildene har jeg fått hjelp til å finne her på forumet og tilhørigheten står nederst på hvert bilde.
|
Replies:
Posted By: steinel
Date Posted: 20 februar 2016 at 19:27
Tegninger fra siden og fra oven. Tegningen inneholder mange lag. Hvert lag kan etterhvert skilles ut og sendes for eksempel til han som skal frese ut grava. Det samme med plank som laserskjæres i 1mm kryssfiner. Det som er rødt graveres med laseren.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 20 februar 2016 at 19:40
Jeg har valgt å bruke 4 hjul fra en flatvogn jeg ikke har bruk for. Akslingene er kuttet med dremel.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 20 februar 2016 at 19:45
Siden jeg kjører AC, trengs det midtleder på svingskiva. Disse er fra noen gamle M-skinner (er det ikke det de heter) som jeg har loddet ledninger på. Pinnene skal stikke opp gjennom planken mellom sporene.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 21 februar 2016 at 15:34
Under "fortauene" kommer det 28 støtter. Laserskjæres i 2mm akryl.
|
Posted By: Laurenz
Date Posted: 21 februar 2016 at 15:42
Dette blir spennende å følge med på. Å finne en bra svingskive som passer et norskt anlegg er vanskelig. De fleste er alt for store.
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 21 februar 2016 at 16:56
Ja, dette blir et interessant prosjekt.
Jeg kan ikke se at det er oppgitt noe sted hvor stor svingskiva skal være, men siden loktype 30 er 17,642 meter over bufferne må det minst være en 18-metersskive, kanskje en 20-metersskive.
Det du kaller "fortau" heter gangbrett. Som det sees på bildet med 30-maskinen hadde svingskiva slike fra den var ny, men de ble bygget bredere og utstyrt med rekkverk på et senere tidspunkt. Generelt har alle vanlige svingskiver alltid hatt gangbrett, de eneste unntakene jeg kan huske å ha sett er veldig små svingskiver for svært korte smalsporlok eller små motorvogner. Slike svingskiver har vanligvis også veldig grunn grav, kanskje bare 30-40 cm dyp. Gangbrettet er helt nødvendig for at lokpersonalet skal kunne komme ut og inn på lokomotivet mens det står på svingskiva. Ofte måtte lokpersonalet snu loket uten hjelp fra annet personale. Da ville det vært svært upraktisk uten gangbrett.
Det smale gangbrettet man ser på det eldste bildet er naturlig nok ikke spesielt trygt, som det sees står de fire personene inntil maskineriet, men allikevel helt ute på kanten. Særlig når man går ned fra førerhuset er det fort gjort å dette utfor kanten, derfor ble gangbrettene bygget bredere og fikk rekkverk. Det ble også lagt inn gangbrett midt i sporet, noe som heller ikke var vanlig tidligere. Når dette skjedde vet jeg ikke, men jeg antar det var etter krigen. Svingskiven på Krøderen er fortsatt i original utførelse slik den ble bygget i 1908, med smale gangbrett og uten gangbrett midt i sporet.
På det eldste bildet sees også at det er noen av svillene som er lenger enn de andre og at gangbrettet bare ligger på enden av disse. Det var den vanlige løsningen på svingskiver med tresviller den gang gangbrettene var smale, det var ikke noen spesielle støtter eller skråstivere for gangbrettene. Da gangbrettene ble bygget bredere ble det nok vanligvis satt opp skråstivere, men enkelte svingskiver fikk bare lengre bæresviller (bl.a. i Ski, hvor det også ble satt opp elegante, svungne rekkverkstolper av støpejern). Hvordan denne endrignen ble utført i Lillehammer fremgår dessverre ikke av 70-tallsbildet, men rekkverket er i alle fall av en mindre elegant type.
Her er svingskiva i Ski i bruk 16/6-1979. Dette er en 20-metersskive:
|
Posted By: steinel
Date Posted: 21 februar 2016 at 21:52
Hei. Takk for flott bilde og informasjon. På bilder jeg har sett av andre svingskiver, har det vært skråstøtter på gangbrettene. Blir sikkert ikke mye feil om jeg gjør det. Jeg har målt og regnet på bildet av svingskiva på det nyeste bildet fra Lillehammer. Jeg mener skiva er rundt 20 meter.
|
Posted By: ses
Date Posted: 21 februar 2016 at 22:58
Svingskiva som lå på Lillehammer (ca 1913-1973) var en standard 20 meter skive, lengste type som har vært benyttet i Norge. Bildet nedenfor er en slik skive, hentet fra Kolbjørn Hejes "Vei- og jernbanebygging", Aschehoug 1941, side 511:
------------- Svein S
|
Posted By: steinel
Date Posted: 22 februar 2016 at 07:20
ses wrote:
Svingskiva som lå på Lillehammer (ca 1913-1973) var en standard 20 meter skive, lengste type som har vært benyttet i Norge. Bildet nedenfor er en slik skive, hentet fra Kolbjørn Hejes "Vei- og jernbanebygging", Aschehoug 1941, side 511:
|
Super tegning. her ser vi til og med hvordan grava er drenert Det er en ting som er litt rart med tegningen, det er lengden på brua kontra diameteren på grave. Brua er 2x1030 mens grava er 20060. Har vel sneket seg inn en null for mye. Antakelig er svingskiva 20,6 meter
|
Posted By: ses
Date Posted: 22 februar 2016 at 07:47
Eller en 0 for lite. Det er vel vanlig å oppgi slike mål på tekniske tegninger i mm.
------------- Svein S
|
Posted By: steinel
Date Posted: 22 februar 2016 at 07:50
Jeg måler på en Stortysker jeg har. Den er 24cm fra ytterst til ytterst på fremre og bakre hjul. Det tilsvarer 20,88 meter hvis Märklinmodellen er nøyaktig da. Ganske snaut å få den innpå en svingskive på 20,60 meter. Så svingskiva mi må være minst 24cm. Kanskje jeg jukser litt og sier 25cm.
Hva med Dovregubben? Er den lengre enn en Stortysker?
|
Posted By: ses
Date Posted: 22 februar 2016 at 11:58
1. Det er gravas diameter som er 20060 mm (ikke 20600), ikke sporet på skiva. Den er nok nøyaktig 20000 mm. Det gir 3 cm klaring på hver side. 2. Hjulstanden på en stortysker, NSB type 63 = DRG BR 52, er nøyaktig 19,0 meter. Det måles fra der hjulene berører skinnen. Det skulle gi en klaring på en halvmeter på hver side på en 20-meterskive. Det er ikke mye, men tilstrekkelig. Hvis den er 24 cm på Märklins modell vil det tilsvare 20880 mm i 1:1. Drøye meter for lang i 1:1. Det er ganske stort avvik fra forbildet. Men har du målt på touchpunktet for hjulene eller er det via ytre mål på hjulene? 3. Dovregubben (type 49) har en hjulstand på 18450 mm, en drøy halvmeter kortere enn type 63.
------------- Svein S
|
Posted By: Håvard H
Date Posted: 22 februar 2016 at 12:12
ses wrote:
Eller en 0 for lite. Det er vel vanlig å oppgi slike mål på tekniske tegninger i mm. |
Temmelig sikker på at Svein har rett.
Det er Kolbjørn som roter med nullene; det er flere steder han går litt i ball når målene blir over 10000 mm. Se opprisset av svingskivebrua, han har skrevet "1050" mm (to ganger til og med) der det er klart at det må være 10500 han mener. Sammenlign med de andre målene på tegninga, de er alle i mm.
------------- Mvh Håvard H
http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid
|
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 22 februar 2016 at 12:25
ses wrote:
[...] Hvis den er 24 cm på Märklins modell vil det tilsvare 20880 mm i 1:1. Drøye meter for lang i 1:1. [...] |
Slike modeller har vel ofte betydelig lenger avstand mellom lok og tender enn hva som er korrekt. Men dette tillegget er neppe over én cm i H0.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 22 februar 2016 at 12:35
ses wrote:
1. Det er gravas diameter som er 20060 mm (ikke 20600), ikke sporet på skiva. Den er nok nøyaktig 20000 mm. Det gir 3 cm klaring på hver side.2. Hjulstanden på en stortysker, NSB type 63 = DRG BR 52, er nøyaktig 19,0 meter. Det måles fra der hjulene berører skinnen. Det skulle gi en klaring på en halvmeter på hver side på en 20-meterskive. Det er ikke mye, men tilstrekkelig. Hvis den er 24 cm på Märklins modell vil det tilsvare 20880 mm i 1:1. Drøye meter for lang i 1:1. Det er ganske stort avvik fra forbildet. Men har du målt på touchpunktet for hjulene eller er det via ytre mål på hjulene? 3. Dovregubben (type 49) har en hjulstand på 18450 mm, en drøy halvmeter kortere enn type 63.
|
Hei, her var det mye bra info å få Jeg har ikke pakket ut Stortyskeren enda, så jeg bare grovmålte gjennom plasten. 24cm er ca ytterpunkt til ytterpunkt på hjulene. akselavstanden?, jeg skal måle nøyaktig så den sikkert går innpå brua. Hvis den er nøyaktig skala, 21,84cm tilsvarende 19 meter. Dovregubben er kortere, ja, men den var vel også tatt ut av drift i 1958, så da hører den ikke med i anlegget allikevel
Hm, nå har jeg fått litt å tenke på. Det hadde vel vært kulest å lage svingskiva helt skala? Altså 22,99 cm. Det er neimen ikke store tassen. Jeg har designet inn en sub-micro servo for å låse skiva i posisjon, men jeg må lete etter en enda mindre servo siden den blir litt for høy i forhold til den gamle tegningen.
|
Posted By: ses
Date Posted: 22 februar 2016 at 13:02
Du må måle fra senter av løpeakselen til senter av bakerste tenderaksel. Det er det som kalles "hjulstand". Muligens kan det kalles akselavstanden mellom første og siste hjulaksel, skjønt jeg lurer på om akselavstand bare brukes mellom to aksler ved siden av hverandre. På damplok opererer man også med målet "fast hjulstand" som er avstanden mellom de ytterste akselene som ligger fast i ramma (boggier og løpeaksler tas altså ikke med), fordi dette er et godt mål for hvordan loket takler kurver. Stor fast hjulstand gir nødvendigvis et veldig stivt lok, men man har forsøkt å kompensere for dette ved å gjøre en eller flere aksler sideforskyvbare. Märklin har løst dette på sin måte ved slike 10-koblinger som "Stortyskeren" ved å gjøre rammen leddet, om jeg ikke husker feil.
------------- Svein S
|
Posted By: programmeringssporet
Date Posted: 22 februar 2016 at 15:06
Og så er vel flensene litt høyere i H0 - så "effektiv" hjulstand blir vel litt lengere. (Ikke spør hvor mange ekstra timer dette har kostet meg - da jeg glemte å prøve før jeg lagde svingskiven min)
|
Posted By: steinel
Date Posted: 22 februar 2016 at 15:28
programmeringssporet wrote:
Og så er vel flensene litt høyere i H0 - så "effektiv" hjulstand blir vel litt lengere. (Ikke spør hvor mange ekstra timer dette har kostet meg - da jeg glemte å prøve før jeg lagde svingskiven min)
|
Der sparte du kanskje meg for menge timer også. Tror det kan være greit å ha litt å gå på. Ikke lett å få et lok til å krypkjøre og stoppe på en millimeter heller. Jeg må finmåle Stortyskeren.
|
Posted By: Asgeir
Date Posted: 22 februar 2016 at 15:48
Alternativt kan man jukse på samme måte som NSB gjorde i sin tid: la sporet stikke ut litt på hver side av svingskivebrua. Dette var en billig måte som ble benyttet til å utvide akkurat for korte svingskiver.
------------- Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 22 februar 2016 at 16:36
Det er mulig å "jukse" med å la skinnene stikke litt utenfor, men slike løsninger er i utgangspunktet ikke særlig heldige. Skinneender som stikker utenfor tåler ikke mye, man har jo ingen lask til å ta opp belastningene.
Total hjulstand er avstanden mellom akselsentrene på de ytterste akslene. Man må også ha minst 15 cm ekstra hver ende for å gi plass til hjulflensene. På lok som er så lange at det er spørsmål om de går inn på svingskiva er det vanligvis alltid løpehjul eller tenderhjul ytterst, slike har vanligvis diameter på rundt 95-100 cm (som nedenstående bilde). Hvis ytterste hjul hadde vært drivhjul med betydelig større diameter ville man trengt mye mer.
Man må også ha tilstrekkelig plass til at loket kan plasseres slik at svingskivebrua balanserer. En hånddrevet svingskive MÅ balansere helt nøyaktig, ellers er den umulig å bevege. En motordrevet svingskive må også balansere noenlunde bra, ellers vil det enten bli for tungt for motoren å dra den rundt eller så vil drivhjulet (som vanligvis bare virker med alminnelig friksjon mot ringskinnen) slire. Det skal overraskende lite til for at en motordrevet skive ikke kan dreies.
Noe man kanskje ikke tenker på er at de fleste store damplok er konstruert slik at tyngdepunktet er omtrent midt på når kull- og vannbeholdningene er fulle. Hvis det mangler mye kull og vann vil det ofte være umulig å få snudd, men i alminnelighet er det alltid god vannfyllingsmulighet like ved. Det vanlige er at det er vannstender eller vanntårn ved sporet inn mot svingskiva, så man fyller opp på vei dit. En type 63 har 40 tonns kapasitet på tenderen (30 tonn vann og 10 tonn kull), så om det mangler 25-30 tonn i den ene enden sier det seg selv at man ikke får snudd et lok med 19 meters hjulstand på en 20-meters svingskive. De 60-70 centimetrene man har å gå på er ganske enkelt ikke nok, for man må har uansett ikke nok plass i bakenden til å oppnå tilnærmelsesvis balanse.
Det er noe merkelig med Heje-tegningen lenger opp. At det mangler en 0 i de to målene stemmer nok, men disse målene er fra senter til skinneendene, jeg lurer derfor på om målet skal være 10030, ikke 10050. Da blir summen 20060, og det kan passe at sporet på brua er lik gravdiameteren. Selve brua skal være noen cm kortere. Det er dessuten helt tydelig at den tegnede svingskiva ikke er helt lik de som var i Lillehammer og Ski. Nå ser dette ut til å være en litt forenklet illustrasjonstegning, ikke en konstruksjonstegning, så den er muligens ikke hentet fra en konkret svingskivetype som har vært bygget i Norge.
Og til kommentaren "Ikke lett å få et lok til å krypkjøre og stoppe på en millimeter heller" er det bare én ting å si: det er mye lettere i 1:87 enn i 1:1....
|
Posted By: steinel
Date Posted: 22 februar 2016 at 16:42
H. Lindholm wrote:
Og til kommentaren "Ikke lett å få et lok til å krypkjøre og stoppe på en millimeter heller" er det bare én ting å si: det er mye lettere i 1:87 enn i 1:1....
|
|
Posted By: steinel
Date Posted: 22 februar 2016 at 19:24
Nå har jeg målt nøye. Märklin Stortysker har en hjulavstand på 22,3 cm. Det tilsvarer 19,4 meter. Jeg øker brulengden til 23,6 cm, tilsvarende 20,532 meter. Grava blir 23,8 cm (må ha en millimeter gap), tilsvarende 20,706 meter. Steinsettinga ca 21,2 meter.
Først nå skjønner jeg hvor sykt liten denne svingskiva blir. Tror nesten ikke det jeg ser. Men da blir det slik . Nesten akkurat riktig skala, bare 6mm totalt for stor i diameter.
Jeg sluker det dere skriver i innleggene over, har masse å lære. Veldig interessant. Takk.
Sammenligning med min gamle Märklinsvingskive.
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 22 februar 2016 at 22:08
Neida, denne svingskiva blir ikke "sykt liten", den blir helt normal. Det er Märklin- og Fleischmannsvingskivene som er "sykt store". Det skyldes selvfølgelig at de med god margin skulle kunne ta alle loktyper som var/er tilgengelige, og i Tyskland en del loktyper som var flere meter lenger enn BR 52.
I Norge ble de fleste svingskiver bygget for håndbetjening, men etter hvert ble mange ombygget eller skiftet ut med større typer med motor. En håndbetjent svingskive bør ikke være større enn høyst nødvendig, jo større den er desto tyngre og betydelig dyrere å bygge. Generelt har også norske damplok vært relativt korte, så 20-metersskiver holdt til alt mulig. Mange steder var de mye kortere, særlig på sidelinjer hvor det uansett ikke var aktuelt å kjøre de største loktypene. Foruten 20-metersskiver var både 15-, 16- og 18-metersskiver vanlige.
Svingskiva på Krøderen er en 15-metersskive. Det ble nok ansett som tilstrekkelig da den ble bygget i 1908, da så man neppe for seg at det skulle kjøres større lok enn type 22 og 24 på banen, og det stemte jo. Svingskiva på Garnes er også en 15-metersskive, så da 30a 271 (som har fast hjulstand på 14,822 meter) skulle snus der i 1999 ble det bevist at svingskiva må være lenger enn lokets faste hjulstand - noe bildet jeg la ut tidligere tydelig viser. Vi måtte slå ut stillkilen mellom maskin og tender og spette dem inntil hverandre, da sparte vi inn 4-5 cm. For å få snudd måtte vi allikevel kappe av ca 1,5 cm av det ene skinnehodet "på land" for å komme "innpå" igjen (svingskiver er nemlig aldri absolutt 100% symmetriske). Hvis ikke loket hadde vært konstruert med tyngdepunktet midt på hadde det ikke vært mulig å få snudd det. Vi hadde selvfølgelig også fylt opp med kull og vann først.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 22 februar 2016 at 22:30
Villt Og der kom det bilder av hjulene som går på skinna, flott, de har sikkert også et navn Har de hjulene flens?
|
Posted By: ses
Date Posted: 22 februar 2016 at 23:11
"Først nå skjønner jeg hvor sykt liten denne svingskiva blir." Liten? Det har vel med hva man er vant med eller forventer. Her er en 18 meter skive med god plass til loket - ingen stortysker riktignok....
------------- Svein S
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 23 februar 2016 at 00:28
steinel wrote:
Og der kom det bilder av hjulene som går på skinna, flott, de har sikkert også et navn Har de hjulene flens? |
Jeg kan ikke huske å ha sett noe navn på disse hjulene. De har ikke hjulflens. Det har heller ingen hensikt, de skal bare bære være støttehjul hvis svingskiva ikke er fullstendig i balanse. De styrer jo ikke noe som helst, svingskiva styres jo av sentertappen ("kongen"), og ringskinnen ligger jo der den ligger.
Det må for øvrig bemerkes at grunnen til at svingskiva på Garnes ikke har gangbrett og ellers ser noe mangelfull ut er at den på fototidspunktet nettopp var lagt på plass igjen etter å ha vært borte i mange år. Skinnene er inntil videre boltet direkte til bærekonstruksjonen uten sviller. Det var litt fiklete å komme seg om bord igjen for å kjøre loket av svingskiva etterpå.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 23 februar 2016 at 14:26
Sånn. Da er skiva 20,532 meter og har en NSB 63A tegnet av S.M.Pedersen oppå seg. På tegningen har den hjulavstand som Märklinloket.
Nå mangler jeg bare servo for låsing. Jeg har bestilt noen bitte små lineære servoer som det er grei plass til inni brua. Når de er i hus kan jeg tegne alt ferdig.
|
Posted By: ses
Date Posted: 23 februar 2016 at 15:32
Vakkert!
------------- Svein S
|
Posted By: steinel
Date Posted: 23 februar 2016 at 17:26
Har fundert mye på de fire hjulene. Gjorde i stand noen 12mm hjul fra en godsvogn, men de blir for store. Både i forhold til konstruksjonen og i forhold til de jeg har sett på bilder. Nå har jeg plukket ut fire 8mm kulelager fra to gamle børsteløse motorer. 8mm (70cm) virker å kunne være en riktig størrelse. Kulelagrene er litt tjukke, men de er mitt beste alternativ akkurat nå.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 24 februar 2016 at 10:19
Gangbrettene ferdig tegnet. Laserskjæres i 1mm kryssfiner. Det røde graveres av laseren.
|
Posted By: SveinR
Date Posted: 24 februar 2016 at 11:16
Det finnes 7mm hjul, altså enda mindre en dine kulelagere. Når du først skal lage deg en såpass fin svingskive, hadde jeg prøvd å funnet noen finere hjul. Husk at det også finnes hjul i N skala som kan passe (dog med noe grove flenser)
------------- Mvh
-SveinR
Det finnes en skiftetraktor til alt
|
Posted By: steinel
Date Posted: 24 februar 2016 at 11:30
SveinR wrote:
Det finnes 7mm hjul, altså enda mindre en dine kulelagere. Når du først skal lage deg en såpass fin svingskive, hadde jeg prøvd å funnet noen finere hjul. Husk at det også finnes hjul i N skala som kan passe (dog med noe grove flenser) |
Enig Vet du hvor jeg kan få kjøpt? Flensen kan jeg bare file ned.
Kan tenkes at disse fra Amundsen er mindre enn 8mm. Ellers synes jeg 8 er helt greit.
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 24 februar 2016 at 13:26
Jeg gikk bortom svingskiva på Krøderen i dag og målte hjulene, de er ca 70 cm i diameter (= 8,045 mm i H0). På svingskiver i "vanlig størrelse" (fra 15 meter og oppover) kan jeg ikke huske å ha sett hjul som har vært betydelig mindre enn dette, men jeg har sett større (i hvert fall utenlands). Hjulene er naturligvis uten flenser, bredde på hjulbanen ca 12 cm.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 24 februar 2016 at 13:45
Så flott Jeg får prøve å komme så nær originalene som mulig med den tid, de hjelperne og den ferdigheten jeg har til rådighet. Slike hjul kan kanskje laserskjæres i 1,5mm akryl el. Materialet som mangler mellom eikene kan sikkert graveres ut med laseren. Spørs da om jeg må lime inn en hylse med lengde på 3-4mm med en 1mm aksling gjennom den igjen, for at hjulet ikke skal bli for vinglete. Jeg sender bildet til lasermannen
|
Posted By: steinel
Date Posted: 26 februar 2016 at 12:00
Fikk hjul fra lasermannen i posten i dag Veldig fornøyd.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 26 februar 2016 at 12:20
Det er lov til å ha litt flaks En fiberkabel med mantel passer akkurat i hullet og lyslederen blir helt ypperlig som tapper gjennom hjulfestene.
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 26 februar 2016 at 13:28
Hmmmm..... svingskive med glasshjul. Tror jeg ville kjørt veeeeeeldig forsiktig inn på en sånn en med lok som veier over 100 tonn.......
|
Posted By: steinel
Date Posted: 26 februar 2016 at 16:09
H. Lindholm wrote:
Hmmmm..... svingskive med glasshjul. Tror jeg ville kjørt veeeeeeldig forsiktig inn på en sånn en med lok som veier over 100 tonn....... |
Er en forsiktig landsens gutt jeg veit du
|
Posted By: steinel
Date Posted: 29 februar 2016 at 08:57
Børsteløs motor beregnet som PAN-motor på kameragimbal til multikopter (drone). Store gode kulelager og en enhet med 12 slepekontakter i midten. Gjennom de skal jeg over føre kjørestrøm, signaler til låseservo og kanskje strøm til et veldig svakt lys ned i grava.
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 29 februar 2016 at 12:52
steinel wrote:
....kanskje strøm til et veldig svakt lys ned i grava. |
Du må selvfølgelig lage dette akkurat slik du vil, men jeg har aldri sett en hånddrevet svingskive med noen form for belysning på bevegelige deler, verken nede i grava eller andre steder. Slik belysning krever jo som du nevner bevegelig overføring med sleperinger eller lignende, og er helt uaktuelt bare for å få inn litt lys. Det vanlige var derfor at det stod en eller kanskje to alminnelige lyktestolper i nærheten av svingskiva, med 40-watts lyspærer eller kanskje 60-watts hvis man virkelig skulle flotte seg. Dengang sløste man ikke med lys, flombelysning på arbeidsplassen var et ukjent fenomen. Man brydde seg heller ikke noe særlig om at svingskivegrava var et hull som noen kunne fall ned i, folk måtte værs'go passe seg selv!
|
Posted By: steinel
Date Posted: 29 februar 2016 at 13:16
Det er selvfølgelig ikke noe som er autentisk med lys nede i grava. Men hva skulle poenget være ved å lage svingskiva med masse detaljer, feks hjul, 1000 nagler, hjulfester, gangbrettstøtter osv. hvis ingen ser de Håper jeg blir så fornøyd at jeg kan legge på ørlite lys. Som jeg skrev, får svingskiva 12 sleperinger som sitter i senter av motoren for overføring av kjørestrøm, signal til låseservo og evt lys.
|
Posted By: Asgeir
Date Posted: 29 februar 2016 at 13:20
Det er vel bare et tidsspørsmål før noen sikkerhetsmyndigheter krever rekkverk rundt svingskiven på Krøderen - forøvrig en meget interessant tråd!
------------- Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet
|
Posted By: ses
Date Posted: 29 februar 2016 at 13:42
steinel wrote:
Men hva skulle poenget være ved å lage svingskiva med masse detaljer, feks hjul, 1000 nagler, hjulfester, gangbrettstøtter osv. hvis ingen ser de ... |
Tilfredsstillelsen av å ha fått det til og å ha gjort det, og også vite at disse detaljene er der.
Men nå antar jeg at det skal være en viss allmennbelysning på dette anlegget, og hvis du ikke bruker skarpe spotlights, så vil det jo ikke være helt mørkt under gangbrettet på skiva. Så jeg må nok innrømme at jeg ikke helt skjønner problemstillingen din.
------------- Svein S
|
Posted By: steinel
Date Posted: 29 februar 2016 at 14:44
Da sender jeg brusidene til lasermannen
|
Posted By: steinel
Date Posted: 29 februar 2016 at 18:46
Oioi, detta kan jeg ikke Nesten ikke så jeg tør å vise fram resultatet. Får håpe øvelse gjør mester. Men det er ikke så ille å se på med det blotte øye. Moro å komme igang med litt liming og maling, da.
Brukte spraylakk og la på brunt med tannpirker etterpå. Gode råd mottas med takk
|
Posted By: Asgeir
Date Posted: 01 mars 2016 at 09:53
Vask de rene i egnet løsningsmiddel og start på nytt.
Start med å spraye dem med en primer - muligens etter å ha renset de for rester og bøss fra graveringen (tannbørste fungerer som regel utmerket). Når primeren er skikkelig tørr maler du de ønskede fargene med mattlakk (ikke blank).
All spraying skal være tynne strøk som må få lov til å tørke litt i mellom - vanvittig bedre med 3-4 tynne lag enn 1 tjukt.
Tannpirker til detaljmaling er vel heller ikke å anbefale - det er ikke uten grunn at kunstnere har brukt pensel i flere hundre år - invester i noen skikkelig pensler som ikke røyter. Akrylmaling er generelt vanskeligere å male for hånd enn oljemalinger (den tørker fortere), så hobby akrylmaling spesielt tilpasset maling med pensel er også å foretrekke.
------------- Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet
|
Posted By: steinel
Date Posted: 01 mars 2016 at 13:31
Takk for tips, Asgeir. Må nok oppsøke en hobbybutikk og får tak i noe utstyr, pensler og riktig maling og slik. Tenker på airbrush også, men det har jeg heller ikke noe greie på. Finnes på Biltema uten at jeg vet om de er bra nok.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 01 mars 2016 at 13:34
I dag fikk jeg bunnen på grava og motorfeste. Ser bra ut. I kveld blir litt pussing for å fjerne trappetrinnene etter fresen. Har planer om å legge grus i grava med noen gresstuster her og der. Og en sluk eller to for drenering på laveste punkt.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 01 mars 2016 at 21:39
Grava er pusset og malt og skinna er lagt. I morgen skal jeg tegne ferdig hovedelementet i brua. Da er alle tegninger ferdige. Fikk telefon fra lasermannen i dag. Han syntes gangbrettene ble veldig fine, gleder meg til de kommer. Hva skal jeg behandle de med? Beis?
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 01 mars 2016 at 23:16
Mulig jeg er litt vrang og vanskelig nå, men det er vel min natur......
Jeg kan ikke huske å ha sett verken norske eller utenlandske svingskiver hvor det har vært tresviller under ringskinnen. Det vanlige er at skinnen er festet i underlagplater som er skrudd med bolter boret rett ned i steinene som dannet fundamentet (eller i en støpt betongring). På store, nyere svingskiver er det gjerne korte tverrstykker (en slags stålsviller) for å fordele belastningen. Ringskinnen har jo ikke det samme behovet for fleksibilitet og justeringsmulighet som man må ha i vanlig jernbanespor. I den grad det er nødvendig å justere den gjøres det med mellomlegg under underlagsplatene.
Når det gjelder grava ellers var det vanlig mange steder at det var grus/jord over hele bunnflaten. Fundamentet for sentertappen ("kongen") og steinringen med fundamentet for ringskinnen har jo ingen fysisk forbindelse med hverandre. Mange steder ble det imidlertid støpt et bunndekke, særlig på nyere svingskiver eller hvor steinringen ble erstattet av betongring. Med støpt bunndekke må det naturligvis være minst ett avløp (sluk), med grus-/jordbunn er det vanligvis ikke nødvendig, i hvert fall ikke hvis grunnen har tilstrekkelig dreneringsevne. I Lillehammer var det steinring i hvert fall til 1970, det ble neppe støpt ny ring der i de få årene som gjenstod før skiva ble fjernet. Om det var støpt bunndekke der vet jeg dog ikke. På steder med grus-/jordbunn i grava hadde det lett for å gro i bunnen, særlig på steder hvor skiva var lite brukt. Noen steder ble det rene blomsterenga, på Krøderen har man "skiveslått" et par ganger i løpet av sommeren. Under der hvor svingskivebrua normalt står vokser det imidlertid dårlig eller ikke i det hele tatt.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 01 mars 2016 at 23:25
Jada, jeg regnet med den kommentaren. Men slik ble det. Jeg synes det blir fint. Hadde kanskje trodd at noen satte pris på prosjektet mitt. Jeg kan godt la være å legge ut mere.
|
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 01 mars 2016 at 23:38
Det er mange som setter pris på prosjektet ditt, meg inkludert. Hvis ikke hadde jeg ikke giddet å kommentere det. Jeg har imidlertid oppfattet det som at du ønsket å bygge svingskiva så naturtro som mulig etter norsk forbilde. Hvis jeg har misforstått og det allikevel ikke er det du ønsker kan jeg selvfølgelig slette mine innlegg i denne tråden, så kan du finne ut av det selv.
|
Posted By: jarleek
Date Posted: 02 mars 2016 at 17:11
I alle tilfeller kan jo mye eventuelt gjøres med litt maling :) Dette er den tråden jeg følger med størst interesse for tiden! Kanskje ikke fordi jeg har tenkt å bygge svingskive, men fordi jeg setter pris på måten du oppdaterer oss på prosessen!
------------- Jarle VE Fersking i TMJK
|
Posted By: steinel
Date Posted: 03 mars 2016 at 09:46
Ikke mye nytt å melde utenom at jeg har vært i grustaket i dag og hentet 0-4 (subbus?). Skal jo gruslegge grava som jeg har nevnt tidligere. Har lest meg opp litt på sikting og festing av ballastgrus. Blir noe av det samme tipper jeg. Så skal det inn noen gresstuster som jeg foreløpig ikke vet hvordan jeg får til.
Ellers tror jeg at jeg ha funnet ut en bra metode for steinsetting. Det blir frest ut en ring som er 15,1mm høy og 10mm tykk i skummet PCV. Innvendig 23,8cm, utvendig 25,8cm. Den går jeg på med en fin fres på Dremel og graverer steinene. Her er et aller første forsøk med litt for stor fres. Før jeg går på selve ringen med stein må jeg øve mye. Så blir det nok en utfordring med å male steinene naturtro.
|
Posted By: ses
Date Posted: 03 mars 2016 at 10:41
Det er mange (bedre) måter å modellere steinmurer på enn å frese i plastprodukter.
Mange støper først muren grovt i gips, og så graverer ut både steinoverflaten (hvis man gidder) ig sprekkene med et passende skjæreverktøy.
Selv har jeg brukt en metode med å lage muren ca 1 mm grunnere enn den skal være, og så legge et 1 mm sparkellag oppå. Så graverer jeg med f.eks. en passerspiss.
Atskillig mer tidkrevende men med utmerket resultat er å lage hver enkelt stein for seg av brukket gipsstaver som da er forhåndsstøpt i riktige tykkelser. Det ble gjort på muren nedenfor.
Gips og sparkel har den fordelen at det materialet er ofte lettere å fargelegge enn plastprodukter. Med gipslignende ting kan man bruke vask med ulike farger og basere seg på at underlaget er sugende. Mislykkes man med det, kan man gå over til maling med større dekningsgrad.
------------- Svein S
|
Posted By: steinel
Date Posted: 03 mars 2016 at 13:03
ses wrote:
Selv har jeg brukt en metode med å lage muren ca 1 mm grunnere enn den skal være, og så legge et 1 mm sparkellag oppå. Så graverer jeg med f.eks. en passerspiss.
|
Godt tips , har vært inne på tanken. Tror jeg må test ut den metoden. Det kan bli en fin kombinasjon av en stabil og nøyaktig steinring i skummet PVC og et enklere materiale å bearbeide på overflaten.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 06 mars 2016 at 13:52
Her øves det på å lage steinsetting. Den til høyre er frest med for stor fres, den til venstre med passe fres, men jeg har jobbet for lite ned kantpussing av hver stein. Malt med Clas Ohlson akrylmaling svart, brun og hvit med bitte liten pensel.
Slik blir det. Med 2 steinhøyder 150 stein, men jeg ser på gamle bilder at det er 3 steinhøyder enkelte steder i grava på Lillehammer.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 06 mars 2016 at 15:12
Siste forsøk før den endelige steinsettinga blir laget. Her har jeg avrundet alle steinene og kanskje overdrevet litt med forskjellig farge på hver stein. Det skaper liv, men jeg kommer kanskje ikke til å gjøre de så forskjellige på den endelige.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 08 mars 2016 at 10:57
Det jobbes med stein under skinna. Har aldri drevet med maling før (annet enn oppussing). Men det er skrekkelig moro
|
Posted By: mikki
Date Posted: 08 mars 2016 at 15:42
Hva med denne
www.youtube.com/watch?v=B0zzVtGXRK8"
|
Posted By: steinel
Date Posted: 09 mars 2016 at 12:22
Gangbrett. 8 planker mellom skinnene og 11 på hver side. Rekkverket skal mellom de 2 ytterste plankene.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 13 mars 2016 at 19:56
Da er skinne boltet direkte på steinringen helt rundt. Grava er gruslagt og har fått noen gresstuster.
|
Posted By: AtleB
Date Posted: 14 mars 2016 at 08:36
Må si at resultatet er over all forventning Og jeg tror kanskje H.Lindholm er enig i at dette ble uendelig mye bedre å se på enn når svillene var synlige.
Men det aner meg at dette var en plan hele tiden, og da er jo festemetoden genial
------------- Mvh Atle
|
Posted By: steinel
Date Posted: 14 mars 2016 at 09:43
AtleB wrote:
Må si at resultatet er over all forventning
|
Tusen takk
Mange løsninger dukker opp på veien. En av dem var å bruke Märkling K flexi med sviller for å få skinna plassert og godt festet med tiendels nøyaktighet. Akkurat da klarte jeg ikke å se så mye lenger. Men Lindholms irettesettelse ga et push videre til en mye riktigere visuell og naturtro løsning. Det har gått med noen timer til å slipe ned svillene, legge sparkelmasse og forme de nærmere 80 steinene med en liten skrutrekker. Bildet er tatt før gruslimet var tørt. Skal pirke vekk noe overflødig grus som ligger oppå steinene.
Jeg har fått alle delene til brua, unntagen hovedbjelken og "kongen". Brusider, gangbrett, skråstag, hjulfester og servo. Har også skjært til de 1mm høye jernstripene som skal sitte vertikalt og langs kanten på brusidene. Får ikke tegnet steinsettinga rundt før jeg kan måle nøyaktig hvor høy brua blir. I utganspunktet skal steinsettinga bli 15,1mm
Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med nagler. Med autentisk avstand og størrelse blir de for små til at det er gjennomførbart å lage de. Tenker å legge på dråper av et eller annet. Så det strides oppi hodet mitt om jeg skal droppe nagler på brua eller om jeg skal lage færre og større med lengre avstand enn det var i virkeligheten. Kanskje noe har forslag til hva jeg skal gjøre?
|
Posted By: Asgeir
Date Posted: 14 mars 2016 at 12:18
Nagler fås som ferdige dekaler i diverse størrelser, avstander, utforming og leverandører, f.eks herfra: http://www.archertransfers.com/AR88122.html" rel="nofollow - Archer Fine Transfer
------------- Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet
|
Posted By: steinel
Date Posted: 14 mars 2016 at 12:26
Asgeir wrote:
Nagler fås som ferdige dekaler i diverse størrelser, avstander, utforming og leverandører, f.eks herfra: http://www.archertransfers.com/AR88122.html" rel="nofollow - Archer Fine Transfer |
Takk, sånn type gammeldags Letraset Kult. Det igjen ga meg en ide. Hva med å lage seg en sjablong med små hull og legge små knupper som nagler med en bitte litt mørkere (eller kanskje lysere) farge enn resten?
|
Posted By: steinel
Date Posted: 14 mars 2016 at 14:11
Der tror jeg at jeg fant nagleløsningen. Tynne plastark som preges fra baksiden, limes på brosidene og males.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 14 mars 2016 at 21:19
Den ene brusiden er ferdig
|
Posted By: steinel
Date Posted: 15 mars 2016 at 13:42
Hei. Sidene på brua skal ha litt ruststriper, sot og oljesøl på seg.
Kan noen linke til, eller gi en kort innføring i smussing? Uten at det trengs spesiell maling osv. Tipper kanskje at det lar seg gjøre med sterkt fortynnet akrylmaling? Ikke vet jeg.
|
Posted By: Laurenz
Date Posted: 15 mars 2016 at 14:12
Sitter å følger med i det stille. Dette blir utrolig bra!
|
Posted By: b e pedersen
Date Posted: 15 mars 2016 at 18:11
steinel wrote:
Hei. Sidene på brua skal ha litt ruststriper, sot og oljesøl på seg.
Kan noen linke til, eller gi en kort innføring i smussing? Uten at det trengs spesiell maling osv. Tipper kanskje at det lar seg gjøre med sterkt fortynnet akrylmaling? Ikke vet jeg. | Google litt, fx Weathering om engelsk er greit, så finer du en del å titte på; ikke minst på filmsnutter
------------- Bjørn Egil
|
Posted By: steinel
Date Posted: 16 mars 2016 at 10:13
b e pedersen wrote:
Google litt, fx Weathering om engelsk er greit, så finer du en del å titte på; ikke minst på filmsnutter
|
Ble hjemme på sofaen i dag med en skikkelig forkjølelse, så da ble det litt googling.
Det er tydeligvis mange teknikker, men weathering powder ser ut til å være viktig. Det kan enkelt lages ved å skrape fargestifter med et barberblad eller kniv.
En metode: Spray objektet med et tynt lag klar matt spraylakk. Dypp pensel i "Isoprop.... Alcohol" Det skjønte jeg ikke hva er og hvor jeg får tak i. Han på en av videoene har det på en liten spayflaske. ??????????????? Så dypp penselen i den riktige blandingen av pudder og legg på og børst utover med forskjellige pensler til du er fornøyd. Og vipps, så er du ferdig.
Da trenger jeg kanskje bare en tur på Clas Ohlson og kjøpe fargestifter, men så var det denne alkoholen da, kan vel ikke bare ta noe i barskapet
|
Posted By: Svein_H
Date Posted: 16 mars 2016 at 10:27
Isopropanol (eller Blåsprit som det også kalles) fås kjøpt i fargehandel eller ev. Jernia-butikker, mulig det er bestillingsvare enkelte steder.
------------- H0, norsk på 50-tallet en gang http://www.hjemstad.no" rel="nofollow - Min hjemmeside
|
Posted By: jalauri
Date Posted: 16 mars 2016 at 14:20
Kjøpte sist gang på MegaFlis. Halve prisen I forhold til min lokale Jernia!
------------- Digitrax Super Chief / Traincontroller Gold 9
|
Posted By: Håvard H
Date Posted: 16 mars 2016 at 15:15
Enkelte apotek har prima isopropanol, dvs blåvask uten fargestoff. Tror det var Boots jeg kjøpte hos.
------------- Mvh Håvard H
http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid
|
Posted By: Håvard H
Date Posted: 16 mars 2016 at 15:26
(slettet grunnet dobbelposting)
------------- Mvh Håvard H
http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid
|
Posted By: Håvard H
Date Posted: 16 mars 2016 at 15:26
steinel wrote:
Der tror jeg at jeg fant nagleløsningen. Tynne plastark som preges fra baksiden, limes på brosidene og males. |
Klassisk teknikk! Og hvis du vil nagle i en rasende fart skaffer du deg en slik en:
------------- Mvh Håvard H
http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid
|
Posted By: steinel
Date Posted: 16 mars 2016 at 23:00
Jeg har tilpasset og montert hjulfestene. Måtte prøvestable. Ser bra ut. 0,3mm lavere enn beregnet, så steinringen blir 14,8mm høy. Gjenstår å sette på støttene på denne siden og male.
Har ikke malt om hjulene, men det spiller egentlig ikke så stor rolle, kommer ikke til å synes lell Litt kipt, for jeg har lagt mye jobb i de og også hjulfestene som ble ganske autentiske. Jeg kan jo løfte av brua en gang i bland og se på.
|
Posted By: mjens1
Date Posted: 18 mars 2016 at 12:56
Dette ser virkelig bra ut! Inspirerende!!!
|
Posted By: Håvard H
Date Posted: 18 mars 2016 at 14:45
steinel wrote:
|
Er det bare lyssettingen, eller er siden på brua blitt veldig gul? Ser jo ut som et 3D-print!
------------- Mvh Håvard H
http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid
|
Posted By: steinel
Date Posted: 18 mars 2016 at 15:06
Brusidene er laserskjært i 3mm akryl som tilfeldigvis var gul. Etter lakkering blir den som vist på bilde lenger opp i tråden.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 18 mars 2016 at 15:07
[QUOTE=mjens1]Dette ser virkelig bra ut! Inspirerende!!![/QUOTE]
Tusen takk
|
Posted By: steinel
Date Posted: 20 mars 2016 at 10:24
En liten titt oppunder gangbrettet
|
Posted By: steinel
Date Posted: 24 mars 2016 at 10:59
I går fikk jeg den ytre/øvre ringen som skal bli steinsetting rundt grava. Nedtrappinga på den øvre flata skal være slik at det passer akkurat å legge en Märklin K-slinnesville der og da vil selve skinna ligge på steinringen. Gleder meg til å pusle med gravering og maling av rundt 200 steiner i resten av påsken
Uttrykksikonet smile
|
Posted By: steinel
Date Posted: 27 mars 2016 at 15:23
Steinsettinga er ferdig
|
Posted By: steinel
Date Posted: 30 mars 2016 at 20:52
Da er brua satt endelig sammen med gangbrett og skinner. Skinnene er også koblet. Her er Stortyskeren innpå for fotografering. Nå mangler rekkverk, "låsespak" og "stokkene" som skiva skyves rundt med. Motoren skal kamufleres som fundament til Kongen.
|
Posted By: ses
Date Posted: 30 mars 2016 at 22:54
FLott! Det er noen som får gjort noe....
------------- Svein S
|
Posted By: SveinR
Date Posted: 31 mars 2016 at 12:44
Stilig. Hva har dette kostet deg? Kan det tenkes at du kan lage deler til flere?
------------- Mvh
-SveinR
Det finnes en skiftetraktor til alt
|
Posted By: steinel
Date Posted: 31 mars 2016 at 14:13
SveinR wrote:
Stilig. Hva har dette kostet deg? Kan det tenkes at du kan lage deler til flere? |
Takk
Foreløpig har jeg bare betalt for motoren, rundt 400 kroner, en Märklin flexi K-skinne og grus, gress og maling. Men jeg regner med at det kommer en fet regning fra de som har laget delene, selv om de er kompiser og skal gi meg en god hobbypris.
Det er så klart mulig å lage et slags byggesett, men jeg tror det krever veldig mye arbeid å kommer fra denne "prototypen" til å ferdigstille et byggesett som andre blir fornøyd med. Vi har snakket om det.
Cluet her er jo grava i det nydelige materialet som heter skummet PVC. Det gir den nøyaktigheten som er helt avgjørende, og er lett å bearbeide for å lage feks steinsettingen. Brua måtte kanskje gjennomgå en større redesign. Den var vanskelig å bygge.
Hva kunne folk betale for et slik "byggesett"?
|
Posted By: Mojo
Date Posted: 31 mars 2016 at 22:38
Har ikke snøring på pris! Men jeg vil vel tippe mellom 3000 til 4000 tusen. Ferdig modell 8000 til 10000. Det blir jo som en superliner til nmj. Jeg må si det blir utrolig bra. Hilsen M
|
Posted By: steinel
Date Posted: 01 april 2016 at 10:23
Takk M
Det finnes også børsteløse motorer som den jeg bruker med nøyaktig posisjonssensor. Da trengs det antakeligvis ingen låsemekanisme. Når 3-fasesignalet påtrykkes motoren, står den spikret i nøyaktig posisjon. For eksempel kan det være 1024 posisjoner på brua så man selv kan velge hvor sporene skal gå ut. Motoren har også 2 store presise kulelager. Kanskje det er godt nok så brua ikke vipper. Da vil skinne og de 4 hjulene bare være til pynt. På denne skiva kan brua vippe i lengderetning, men ikke til siden. Jeg strever litt med de 4 hjulene akkurat nå. De sporer av fordi det ikke er festet godt nok og nøyaktig nok. På min skive blir det derfor et kulelager i tillegg midt i hver ende av brua som ruller på skinna. De vil ikke synes. De 4 eikehjulene toucher akkurat skinna, men blir egentlig bare til pynt.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 07 april 2016 at 22:46
Her er en liten test med Märklin 63A. Inn, ut og over brua. Det er langt fram i tid før jeg får laget motorstyring. Får svinge manuelt så lenge.
SE VIDEO HER: https://www.youtube.com/watch?v=ZZymn7a4qKs" rel="nofollow - https://www.youtube.com/watch?v=ZZymn7a4qKs
|
Posted By: Svein_H
Date Posted: 08 april 2016 at 07:03
Det der ser jo knallbra ut, jeg er imponert! Blir spennende å følge med på fortsettelsen, er veldig interessert i å se hvordan motorstyringen blir.
------------- H0, norsk på 50-tallet en gang http://www.hjemstad.no" rel="nofollow - Min hjemmeside
|
Posted By: steinel
Date Posted: 10 april 2016 at 17:58
Da er stolpene til rekkverket på gangbrettene klare.
|
Posted By: ses
Date Posted: 12 april 2016 at 15:47
Jeg fikk oversendt denne tegning av lokstallen på Lillehammar fra Jernbanemuseet nå, til deling på MJFs-forum. JEg har den i bedre oppløsning som pdf-fil også, men den tillot seg ikke laste opp på et innlegg.
------------- Svein S
|
Posted By: steinel
Date Posted: 15 april 2016 at 09:38
Fantastisk Svein. Nå ble jeg veldig glad
|
Posted By: steinel
Date Posted: 18 april 2016 at 21:30
Pusler litt med rekkverket. Det skal bli 3 høyder med vaiere. Motoren har fått et lag med betong for å illudere fundamentet til kongen.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 20 april 2016 at 12:21
Der ble rekkverket ferdig på den ene siden. Litt grove stolper, men jeg synes vairene ble OK. De kommer til å oksydere og bli mørkere etter hvert.
|
Posted By: Ove T
Date Posted: 21 april 2016 at 20:41
Det er en flott svingskive du bygger, og imponerende framdrift på prosjektet. Her er et bilde som tidligst kan være tatt i 1958, siden lok 281 kom til Hamar distrikt da.
Hilsen Ove
|
|