Så langt har jeg ikke hatt problemer med dette skummet, og det er heller ikke noe særlig gassing å snakke om. Det største "problemet" er at det bruker rimelig lang tid på å tørke helt igjennom dersom det blir litt store volumer. Da jeg begynte å skjære i fjellet på bildene ovenfor begynte innmaten å ekspandere igjen slik at jeg må gå over flere ganger før det er stabilt.

 

Hilsen Halvor

Personalet som jobber i og ved lokstallen i Arendal har beklaget seg over arbeidslyset, men nå ser det ut som problemene er løst. Slik har situasjonen vært frem til nå:

 

 

Etter at lokstall og verksted nå har fått innlagt lys ser det slik ut:

 

 

På samme tid har det også blitt lys i lampene i kullskuret hvor det har vært en heller mørk tilværelse frem til nå:

 

 

Belysningen i lokstallen er laget med lysdioder fra en juledekorasjon som hadde tatt kvelden. Nå i januar er det tiden for å samle inn utelys og sjekke om de har et liv neste jul, eller kanskje de kan brukes på alternativ måte .

Vi hadde et nett med 64 varmhvite lysdioder som var begynt å løsne i loddingene. Nettet ble klippet opp og lysdiodene reddet. Dermed var det enkelt å bruke et antall slike oppunder taket i lokstallen:

 

 

De ble loddet på "print-sviller" beregnet til å bygge veksler med, dvs. striper med kopperbelagt glassfiber. Dermed får man enkelt både oppheng og strømtilkopling.

 

Og personalet ser ut til å være fornøyd .

 

Hilsen Halvor

 

 

Lokstallen og verkstedet er idag blitt til en flott møbel og interiørbutikk som er verd å besøke, av flere grunner .

 

 

Bygningen innholder fortsatt en del minner fra tiden som lokstall, for eksempel smia og sandtank.

I tillegg står også en godt bevart "MJ-hemmelighet" her, nemlig anlegget som AMJK bygget for NSB tilbake på begynnelsen av 90-tallet.

 

 

Anlegget er fortsatt kjørbart, og står i glassmonteren som NSB's møbelverksted laget for 20 år siden (derav også noen reflekser i disse bildene ).

 

 

Anlegget ble i sin tid bygget som et fellesprosjekt av medlemmene i AMJK, hvor alle bidro på forskjellig måte. Togene er Märklin, med M-skinner begravet i sand. Dette har fungert nesten problemfritt i 20 år, med noen utskiftinger av materiell, og forenklinger av teknikken. Sporplanen er relativt komplisert for et anlegg på godt 2 kvadratmeter, og med 6 tunellåpninger er det ikke enkelt å finne ut hvor toget dukker opp neste gang. hemmeligheten er en modifisert engelskmann inne i tunellen som gjør at toget ikke går dit man logisk ville trodd .

 

 

Mange av detaljene på anlegget er signert Arnulf Pedersen og vel verd et studium.

 

Hilsen Halvor

 

På FREMO-treffet i mars 2013 fremsto Arendal stasjon i (nesten) full lengde. Det er ikke så ofte det er mulig å få til, så her er noen bilder fra stasjonen og tilliggende herligheter.

 

Det er langt fra enden av havnesporene og opp til lokstallen.

 

I Barbu lå godshuset og lasterampe. Godshuset kommer på murene til venstre.

 

Møllebakken fra Barbu opp til stasjonen kunne være en utfordring for mangt et godstog (også i modell ).

 

Ved stasjonsbygningen var det også en planovergang, til glede og besvær... Idag er her en viadukt med rundkjøring oppå. Barbuelva går i tunnell under fjellet til venstre.

 

Like ved tunnellen ut fra stasjonen lå lokstall, verksted og kullskur. Her var stor aktivitet.

 

I andre enden av tunnellen lå Torbjørnsbu holdeplass, med et stikkspor for gods til Gartnerhallen og Arendal Trelastlager, blant andre. Styrkar Bråthen har bygget denne holdeplassen.

 

Hilsen Halvor