Fleischmanns minste radie i N-skala er 19,2 cm. så det burde fungert med 20 cm. Trolig er det som du er inne på at du ikke fikk buen jevn som gjorde utslaget.

Enten må du bruke passer på forhånd, eller ha en skinne med fast radie og tegne etter, eller så finnes det f.eks. ferdige kurvede metallinjaler og få kjøpt som du kan bruke som jiig.

Eirik

Etter å ha gjordt endel forsøk med N-skala materiell har jeg kommet fram til følgende:

* Ikke lag kurver under 40cm i diameter på hovedlinje der "alt" materiell skal kunne kjøre. ( Vi prøvde og det gikk ikke bra med moderne lok)

* Være nøye med overgangskurver når du bygger. (Begyn med en større radie og ikke gå direkte til 40cm fra rett linjer)

* Unngå S kurver uten rett strekning, hvis du må ha S-kurve lag vesentlig større radie ( Legg inn en rett strekning på min 1,5 lengde av lengste vogn )

* Lodd fleksi skinner før du bøyer. ( Bøying av fleksi skinner før lodding er prøvd av mange inkl. undertegnede og det går ikke bra.)

einjen wrote: Hva er minste radius en kan bruke i N-skala? Forsøkte meg med 20cm, men det var ikke noe særlig.... Jeg brukte fleksiskinner, så kanksje det var det som ikke funka. Buen ble ikke helt gjevn (hvordan få en bue med fleksiskinner til å bli jevn? Tegne opp med passer?

Teknisk bør det nok gå med 20 cm, som Eirik skriver - men 20 cm er knapt, trikkeradius...

Du bør ikke under 30-35 cm spør du meg... det er rundt 50 meter i virkeligheten - hva er nå minste radie på norske jernbaner igjen? 180 m eller deromkring? Normalt over 300 m. 50 m fantes på noen smalsporbaner, Thamshavnbanen har 60 m, f.eks.

Du bør bruke passer når du tegner opp sporet, ja.
Hvis passeren er for kort kan du lage en av en list. Ved ene enden, midt på, slår du en stift gjennom lista. Derfra måler du opp de radiene du trenger og borer et hull med samme diameter som en blyant. Vips en passer. Men du trenger et fast punkt... jeg har i trengte situasjoner festet en lekt til sporunderlaget og ut til der origo kommer, så jeg har noe å sette stiften på.
Du kan også bruke en tråd fra en stift og ut, men det er litt unøyaktig.

Og så var det dette med overgangskurver... her er en mal...

Viktig sak. Jo krappere kurve du har, jo viktigere blir overgangskurven. Den sikrer at toget glir mykt inn i kurven. Du ser behovet hvis du freser inn i en skarp kurve uten overgangskurve, togsettet kaster på seg og studerer du koblingene, vil du se at de kommer veldig langt ut fra senterlinjen - gitt at du ikke har koblinger på boggiene, da. Hvis koblingene kommer langt ut er det fare for avkobling og avsporing og at bufferene hekter seg i hverandre og i det hele tatt mye leit. En annen sak å huske er at man skal unngå s-kurver, der kan mye av det samme skje.

Hm - det var jo ikke det du spurte om. Men jeg svarte på det likevel!

mvh
Henning L




Edited by Henning L

Sverre Ødegaard wrote: * Lodd fleksi skinner før du bøyer. ( Bøying av fleksi skinner før lodding er prøvd av mange inkl. undertegnede og det går ikke bra.)

Lodde hvor da?