Enig med Håvard her. Du har allerede gjort en formidabel innsats og mye av jobben er allerede gjort. Grunnlaget er der og mange kostnader o.l. som følger med utviklingen av et byggesett har du allerede tatt for å bygge din egen stall. 

De fleste modeller av damplokomotiver (problemet er ikke så utpreget på el- og diesellokomotiver) er for brede over sylindrene i forhold til forbildet - pga hjul, klaring for kobbelstenger og styring er overdimensjonert i modell. Dette er stort sett et resultat av at modellene skal gå i vesentlig krappere kurver og mer ujevnt spor (større flenser på hjulene) enn forbildet.

Noe av høydeforskjell mellom modell og forbilde kan komme fra for høye spor.

steinel wrote: En annen sak er et portåpningene virker veldig smale i forhold til Märklinlokene mine. Jeg har tegnet helt ihht originaltegningen, men det er bare så vidt sylinderne på stortyskeren går gjennom. Kanskje bare mellom 0,5 og 1 mm klaring på hver side. Var det så trangt i virkeligheten eller er Märklinmodellene for store? Jeg måtte også øke høyden på portåpningene med 4 mm for at lokene skulle komme inn.

Det alminnelige lastprofilet (laste- og konstruksjonsprofilet, maksimalt yttermål for lokomotiver og vogner inkl. last) angir hvor bredt og høyt rullende materiell i utgangspunktet kan være (men så finnes det riktignok utvidede lastprofiler som kommer til anvendelse i bestemte tilfeller). På det bredeste er det alminnelige lastprofilet 3,4 meter bredt.
I høyde med sylinderpartiet på damplok (opp til 1,2 meter over s.o.) er det bare 3,15 meter bredt.



Alminnelige eldre norske personvogner er 3,05 meter brede, noen er 3,10. Damplok BR 52/type 63 er 3,05 på det bredeste, jeg går ut fra at det gjelder både over sylinderpartiet og førerhuset. Andre store damplok er nok stort sett også så brede over sylinderpartiet.

"Minste tverrsnitt" angir fritt rom på siden og over sporet. Det er litt større enn lastprofilet for å sikre at det skal være en viss klaring mellom rullende materiell og faste installasjoner langs sporet, men det er ikke mye klaring. Enkelte steder (bl.a. ved lasteramper og lokstallporter) tillates at faste installasjoner er nærmere sporet enn minste tverrsnitt, og noen steder kan det også være nærmere enn lasteprofilet.
Generelt er de fleste eldre lokstallporter nokså smale, Man skal ikke stikke hodet særlig langt ut av sidevinduet (helst ikke i det hele tatt....) når man kjører inn eller ut. Det er generelt enten svært vanskelig eller ofte umulig å gå forbi et lokomotiv som står i portåpningen, da skal man i så fall være nokså slank. En del steder er det ikke mer enn 20-25 cm klaring, noe som i HO blir mindre enn 3 mm.

Asgeir har redegjort for hvorfor MJ-lok er bredere over sylinderpartiet enn hva målestokken skal tilsi. Da er det ikke mye å gå på hvis man lager lokstallportene helt forbildetro.

Hei!

Første luftehuset er ferdig. Smått. 30 deler pluss takpappen.

Det blir en del søl av maling og lim. Og alt jeg gjør blir litt sjarmerende skeivt. Men dette er god trening av finmotorikken til en gammel mann.

Ikke sikker på hva Græla betyr, men det hørtes veldig positivt ut  Så tusen takk Snikkaren 

Innerveggen er ferdig. Det blir ikke panel i rommene innemfor for den, men kanskje gulv mellom første og andre etasje.

Måtte bare printe ut noen vinduer på hvit folie for å se hvordan det blir før jeg går videre med etsetegning.

Alle takstolene er heist på plass og behørlig festet med de 36 skråstagene for at stallen ikke skal sige til siden.

I går og i dag har jeg malt og montert 9,5 meter lekter. Eller kanskje det heter bjelker når det er så grove dimensjoner. Heldigvis tok jeg meg tid til å lage en skikkelig jigg til stallen før jeg begynte monteringen av vegger, takstoler og lekter. Det har gjort alt enklere og nå tror jeg den sjarmerende skjevheten er borte

Tnx, Snikkaren, ÅSER it is.  

Dette blir skikkelig stilig!

Nå har det vært en lang pause fra lokstallen. Det er vel slik at det går litt opp og med med motivasjon og framdrift. Håper jeg snart er i gang igjen for fullt.