Gangbrettene ferdig tegnet. Laserskjæres i 1mm kryssfiner. Det røde graveres av laseren.

SveinR wrote: Det finnes 7mm hjul, altså enda mindre en dine kulelagere. Når du først skal lage deg en såpass fin svingskive, hadde jeg prøvd å funnet noen finere hjul. Husk at det også finnes hjul i N skala som kan passe (dog med noe grove flenser)

Så flott 

Det er lov til å ha litt flaks  En fiberkabel med mantel passer akkurat i hullet og lyslederen blir helt ypperlig som tapper gjennom hjulfestene.

Edited by steinel - 26 februar 2016 at 12:20

H. Lindholm wrote: Hmmmm..... svingskive med glasshjul. Tror jeg ville kjørt veeeeeeldig forsiktig inn på en sånn en med lok som veier over 100 tonn.......

Er en forsiktig landsens gutt jeg veit du

steinel wrote: ....kanskje strøm til et veldig svakt lys ned i grava.

Du må selvfølgelig lage dette akkurat slik du vil, men jeg har aldri sett en hånddrevet svingskive med noen form for belysning på bevegelige deler, verken nede i grava eller andre steder. Slik belysning krever jo som du nevner bevegelig overføring med sleperinger eller lignende, og er helt uaktuelt bare for å få inn litt lys.
Det vanlige var derfor at det stod en eller kanskje to alminnelige lyktestolper i nærheten av svingskiva, med 40-watts lyspærer eller kanskje 60-watts hvis man virkelig skulle flotte seg.
Dengang sløste man ikke med lys, flombelysning på arbeidsplassen var et ukjent fenomen. Man brydde seg heller ikke noe særlig om at svingskivegrava var et hull som noen kunne fall ned i, folk måtte værs'go passe seg selv!

Det er vel bare et tidsspørsmål før noen sikkerhetsmyndigheter krever rekkverk rundt svingskiven på Krøderen - forøvrig en meget interessant tråd!

Da sender jeg brusidene til lasermannen 

Vask de rene i egnet løsningsmiddel og start på nytt.

Start med å spraye dem med en primer - muligens etter å ha renset de for rester og bøss fra graveringen (tannbørste fungerer som regel utmerket). Når primeren er skikkelig tørr maler du de ønskede fargene med mattlakk (ikke blank).

All spraying skal være tynne strøk som må få lov til å tørke litt i mellom - vanvittig bedre med 3-4 tynne lag enn 1 tjukt.

Tannpirker til detaljmaling er vel heller ikke å anbefale - det er ikke uten grunn at kunstnere har brukt pensel i flere hundre år - invester i noen skikkelig pensler som ikke røyter. Akrylmaling er generelt vanskeligere å male for hånd enn oljemalinger (den tørker fortere), så hobby akrylmaling spesielt tilpasset maling med pensel er også å foretrekke.

I dag fikk jeg bunnen på grava og motorfeste. Ser bra ut. I kveld blir litt pussing for å fjerne trappetrinnene etter fresen. Har planer om å legge grus i grava med noen gresstuster her og der. Og en sluk eller to for drenering på laveste punkt.

Mulig jeg er litt vrang og vanskelig nå, men det er vel min natur......

Jeg kan ikke huske å ha sett verken norske eller utenlandske svingskiver hvor det har vært tresviller under ringskinnen. Det vanlige er at skinnen er festet i underlagplater som er skrudd med bolter boret rett ned i steinene som dannet fundamentet (eller i en støpt betongring). På store, nyere svingskiver er det gjerne korte tverrstykker (en slags stålsviller) for å fordele belastningen. Ringskinnen har jo ikke det samme behovet for fleksibilitet og justeringsmulighet som man må ha i vanlig jernbanespor. I den grad det er nødvendig å justere den gjøres det med mellomlegg under underlagsplatene.

Når det gjelder grava ellers var det vanlig mange steder at det var grus/jord over hele bunnflaten. Fundamentet for sentertappen ("kongen") og steinringen med fundamentet for ringskinnen har jo ingen fysisk forbindelse med hverandre. Mange steder ble det imidlertid støpt et bunndekke, særlig på nyere svingskiver eller hvor steinringen ble erstattet av betongring. Med støpt bunndekke må det naturligvis være minst ett avløp (sluk), med grus-/jordbunn er det vanligvis ikke nødvendig, i hvert fall ikke hvis grunnen har tilstrekkelig dreneringsevne.
I Lillehammer var det steinring i hvert fall til 1970, det ble neppe støpt ny ring der i de få årene som gjenstod før skiva ble fjernet. Om det var støpt bunndekke der vet jeg dog ikke.
På steder med grus-/jordbunn i grava hadde det lett for å gro i bunnen, særlig på steder hvor skiva var lite brukt. Noen steder ble det rene blomsterenga, på Krøderen har man "skiveslått" et par ganger i løpet av sommeren. Under der hvor svingskivebrua normalt står vokser det imidlertid dårlig eller ikke i det hele tatt.

Det er mange som setter pris på prosjektet ditt, meg inkludert. Hvis ikke hadde jeg ikke giddet å kommentere det.
Jeg har imidlertid oppfattet det som at du ønsket å bygge svingskiva så naturtro som mulig etter norsk forbilde. Hvis jeg har misforstått og det allikevel ikke er det du ønsker kan jeg selvfølgelig slette mine innlegg i denne tråden, så kan du finne ut av det selv.

Ikke mye nytt å melde utenom at jeg har vært i grustaket i dag og hentet 0-4 (subbus?). Skal jo gruslegge grava som jeg har nevnt tidligere. Har lest meg opp litt på sikting og festing av ballastgrus. Blir noe av det samme tipper jeg. Så skal det inn noen gresstuster som jeg foreløpig ikke vet hvordan jeg får til.

ses wrote: Selv har jeg brukt en metode med å lage muren ca 1 mm grunnere enn den skal være, og så legge et 1 mm sparkellag oppå. Så graverer jeg med f.eks. en passerspiss.

Siste forsøk før den endelige steinsettinga blir laget. Her har jeg avrundet alle steinene og kanskje overdrevet litt med forskjellig farge på hver stein. Det skaper liv, men jeg kommer kanskje ikke til å gjøre de så forskjellige på den endelige.