Hva er forholdet i masse mellom saltsyre og svovelsyre her?

Jeg forholder meg kun til hva jeg er fortalt på direkte spørsmål av en ingeniør som har jobbet det i mer enn 40 år - og jeg velger å tro på han da dette er plausibelt.

Hva Glencore skriver på sine tilgjengelige nettsider er nok ikke like detaljert.
Da de har anlegg for rensing og anriking av saltsyre, kan det være de leilighetsvis mottar "brukt" syre fra andre produsenter som ønsker å bli kvitt "søppelet" sitt - de trenger det ikke da de fremstiller det de trenger av saltsyre selv.
Det er det som er hovedsaken.


Glencore ønsker ikke å mate konkurrenter med nøyaktige data om mengder og prosessen de har. I så måte har de alltid vært tilbakeholdne .
Dersom Glencore i dag skulle bruke store mengder saltsyre , er dette klorforbindelser som ellers må ende opp i produkter eller avfall. Utslipp til sjø og luft av klorforbindelser er beskjedent - og produkter som inneholder klorforbindelser produseres ikke. - Hvor skulle de store mengdene klor i saltsyren ellers bli av?
En forklaring på hvor kloren tar veien må til før jeg tror på dete?
Da dere skriver at Glencore utelukkende tilføres saltsyre og ikke fremstiller svovelsyre, er dette feil for meg og den info jeg har - og tror på.
bkv1 har derimot som meg motstridende info.

Det eneste jeg ikke får til å rime, er de vogner som brukes ikke kan lastes mer enn 50% da syren er for tung. Tankvognene ser ut til å ha volum for å fylles opp med olje? Dersom ikke vognene er seksjonert, vil den ellers bli for tung - både med saltsyre og svovelsyre.

Fra Glencores beskrivelse av fabrikken i Kolsdalen

Flytskjema for prosessen ligger her:

Edited by Per Hilton - 11 november 2015 at 13:27

Kjell H. wrote: Da kan vi være uenig! Xtrata/Glencore har flere nikkelverk enn det som ligger i Kristiansand. Jeg ble av overnevnte informert om at disse har forskjellige prosesser, basert på malmkvalitet. Det jeg fikk opplyst, var at i Canada måtte de tilsette svovel i rosteprosessen men i Kristiansand slapp de det. Klorgassen kom tidligere med tankbåt (en liten giftgrønn) fra Herøya. saltsyren forbrukes ikke i prosessen og resirkuleres etter anriking. Hydrogen skaffes ved elektrolyse og klorgass likeså fra sjøvann som de har rikelig av - til å erstatte det lille som går tapt. Jeg tror derfor at det er generell info du finner hos Xtrata og ikke spesifikk for fabrikken i Kristiansand som vi nå diskuterer? Det er jo litt merkeligst vi som bor i byen aldri ser noe saltsyretog, bare svovelsyretog?

Kjell H. wrote: Jeg har undersøkt nærmere hvilke transporter Glencore/Xtrata/Falconbridge bruker jernbanetransport til. De har aldri hatt behov for å kjøpe saltsyre fra andre. Det fremstiller de selv det de har bruk for. Nikkelmatten (malmen) inneholder såpass mye svovel at de ikke behøver tilsette dette lenger i rosteprosessen. De har unntaksvis måtte tilsette svovel ved oppkjøring av ovner og annen matte som de brukte tidligere men ikke nå.

[QUOTE=Claes Lislerud]Det råeste jeg har sett i modellvei er det tyskeren Jens Adolph driver på å bygger. 

Det råeste jeg har sett i modellvei er det tyskeren Jens Adolph driver på å bygger. 

Edited by Claes Lislerud - 30 september 2015 at 15:17

Hvor får man forresten kjøpt Evergreen nå som Hobbytrain i Drammen er stengt? La oss si i en radius på 6 mil fra Oslo. Finnes det i noen netthandel?

Edited by bkv1 - 30 september 2015 at 13:33

Det har vært en lærerik tråd. Jeg har blant annet forstått at man kan laste og losse slike tog uten å dele dem opp, slik man f.eks. gjør på Gardermoen. Jeg tror jeg kommer til å satse på en slik løsning, fremfor å dele opp toget slik det gjøres på Falconbridge. Det blir selvbsagt mindre skiftearbeid, kjedelig nok, men det er vel mer moderne sånn. På den aktuelle delen av anlegget passer det bedre med et par lange spor fremfor flere korte. Min fabrikk befinner seg dessuten på det nord-tyske flatlandet og ikke i Kolsdalen. Jeg trenger  bare ett sport til vognene, og ett til for å kunne kjøre lokomotivet rundt.

Nå har jeg ikke tidligere sett på den praktiske utformingen av opplegget.

På Google Maps/Streetview er det foto av toget ved lossestasjonen på Gardermoen:
https://www.google.no/maps/@60.1819387,11.0930099,3a,75y,249.21h,94.56t/data=!3m6!1e1!3m4!1s_2RyV4oqCi74jkBlf7gajg!2e0!7i13312!8i6656

Ser ut til at det går slanger langs toppen av alle vognene, og som betyr stor ombygging av modellene.
Sp kanskje ikke aktuellt i ditt tilfelle.

Hvem er Pelle Parafin i denen sammenhengen?

Toget med tankvogner fra Sarpsborg til Kristiansand ("syra" som noen kaller der) er lengre. Jeg tror jeg talte 13 vogner i en youtubevideo. Uansett har jeg en tysk bane.
Men takk for linkene. Jeg tar gjerne imot ideer, og gjerne slike som ikke tar mye plass. Utfordringen blir også å finne modeller i N. Noe av det som finnes i plastikk inkluderer både tanker og kontor i tillegg til en eneste plass for fylling. Med 8 vogner må det kunne fylles flere om gangen hvis det skal virke troverdig.

Kjell H. wrote: Snakker vi da om 2 typer kjemikalier som fraktes på jernbane? - Etter det jeg vet, bruker man å tilsette svovel til nikkelmatten i rosteprosessen ("Lurgi-ovner"). Svovel kom tidligere med båt til kaianlegget. Ved reduksjon av nikkelmetall med svovel, dannes SO2. Dette utslippet ble stanset for > 50 år siden. Et sted må avfallsproduktet ta veien når det ikke blir sluppet ut? Rostovnene er vel fortsatt en del av prosessen da det var en hendelse med en lærling som ble skadet der for få år siden? Hva de bruker saltsyre i store mengder til, er ukjent.

Svoveldioksiden SO2 tilsettes vel vann og oksygen for å bli til svovelsyre. Denne syren eksporteres.

Saltsyren som fraktes inn med tankvognene brukes til å løse opp metallråstoffet som er knust til fint mel slik at metallene kan separeres.

Slike syretanker bruker å være av syrefast/rustfritt stål - eller Duplex der ytterskallet er "vanlig" stål som ruster. Slike tanker kan bygges lettere med foreskreven styrke i "duplex" men det er en komplisert sveiseprosess.
Man bruker ofte saltsyre for å bygge opp et oksydbelegg på rustfritt stål. Derfor mener jeg at det ikke fylles noen inhibitor på tankene som er tomme? Tankvognene virker å være beregnet for atmosfærisk trykk (og ikke trykkgasstanker)? Med en inhibitorgass vil den også måtte etterfylles underveis grunnet varierende lufttrykk/temperatur.

Jeg er mest spent på om tankvognene fylles helt opp med svovelsyre som er såpass tung? - Hadde forventet tanker med mindre diameter for å overholde akselvekten? Slakke tanker under transport vil gi stabilitetsproblemer - om de ikke deles opp med "skvalpeskott" - som igjen vanskeliggjør rengjøring til andre laster.