ses wrote: Å kalle El 1 som "stygg" tror jeg vil falle mange tungt for brystet. Hvis man først skal uttale seg om estetikk vedrørende lok ([...]), så men heller noe om de i den motsatte enden av skalaen.

Nå, nå, det er bare maskiner vi diskuterer her, ikke damer...

Lokkassen på El 1 bærer preg av at man har slengt på noen plater der det var nødvendig for å kapsle inn "innmaten", uten nevneverdig hensyn til estetikk. Spesielt områdene rundt førerommene bærer mye preg av brutte linjer. Det er godt mulig dette var hensiktsmessig for betjening og vedlikehold, men vakkert var det ikke. Spesielt ille ble det da de i senere år, i likhet med bl.a. El 5 og El 8, fikk disse skjemmende rørene på utsiden av lokkassen.

El 5, som var noen få år yngre, med samme aksel-anordning og relativt lik lengde og vekt, hadde derimot en lokkasse som (i leveranseutførelsen) ga inntrykk av at det hadde vært tenkt en del på det estetiske. Mulig det var i årene mellom disse loktypene at man begynte å ta estetiske hensyn ved utvikling av elektriske lok, om det da ikke var NHJ som hadde strengere krav enn NSB.

Om disse uttalelsene skulle falle noen som har lagt ned masse arbeid i bevaring og restaurering av El 1 tungt for brystet , må jeg påpeke at dette på ingen måte er noen kritikk av arbeidet de gjør. Også loktyper som alltid har vært stygge, fortjener å bevares. Men om en El 1 hadde blitt pen etter oppussing, ville det ikke vært restaurering, men vandalisering av et teknisk kulturminne. De kan gjøre en pen lakkeringsjobb og få krom og messing til å skinne, men utformingen av loket er det ikke noe å gjøre med.

Å kalle El 1 som "stygg" tror jeg vil falle mange tungt for brystet. Hvis man først skal uttale seg om estetikk vedrørende lok (hvilket mange nok vil mene er en perifer kategori å vurdere lokmotiver etter), så men heller noe om de i den motsatte enden av skalaen.

Tog wrote: Køf'en må vel komme høyest på listen når det gjelder å aspirere til Norges styggeste lokomotiv ever. [...]

I så måte må nok Köf'en se seg slått av både Ska 205 og El 1:

http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&type=175

http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&hid=1

Det ble en fin liten sak, bygget med fokus på norske detaljer.

Endelig er vinter, mørketid, is, slaps, kulde og glatt underlag kommet. De andre familiemedlemmene vil derfor i det lengste være innendørs og jeg slipper masing om kjøring til ulike kjøpesentre der ditt og datt er bare sååå billig. Og skulle de likevel ønske seg ut på veiene, så er det bare å nevne at ”jamen er det mange østeuropeiske trailere ute på veiene på sommerdekk gitt…”

Så dypt nede i en av kjellerens bunkere kan jeg derfor sitte totalt i fred og ro med nyydelig lukt av lakk, lim og varmt loddetinn.   Bak meg i skuffer og skap ligger "tusen" prosjekter som venter. Teak kongevogn (Ao Type 1 litra 206 anno 1910, ombygd til kongevogn) er innkjøpt halvferdig og skal ferdigbygges. Skreiabanens Type 9 skal loddes av en bekjent før jeg tar meg av innredning, superdetaljering, lakk og dekaler.

Godsvogner skal loddes og lakkes. Ø3 bunntømmingsvogn og en T4 Type 1 stakevogn ditto. Dioramaer skal detaljeres, telefonkiosker og aviskiosker skal bygges og lakkes. Og snart kommer Jevnaker stasjon i posten med 300 deler - Skipsmodellers juvelen i kronen. Hack Brückens mesterlige broer skal inn på banene. Flotte, nye telegrafmaster skal loddes og lakkes og fleksibel spesialledning med kobbergrønnskjær fra Epokemodeller skal monteres på. KL skal opp både på jernbane- og trikkediorama. Bare å tenke på alle prosjektene gjør at den fjerne våren oppleves som rundt neste sving.

Og på forumet popper det opp "skap"-byggere med betydelig talent som inspirasjon og incitament for byggefingrene. Så her i gården setter jeg like godt i gang med å bygge om en av Norges to (?) Køf skiftetraktorer til norsk design. Lenge har jeg lett etter de norske dørsidene, men så vips kom jeg over en påbegynt norsk Køf (Märklin)sammen med en komplett tysk Køf fra Brawa. Og jamen fikk jeg tak i dekalsettet også på Romerike Modell Verksted på Strømmen.

Den slaktemodne Märklinmodellen har altså begge de norske vognsidene pålimt. Heldigvis ikke loddet, men limt med superlim. Og da løser acetonen kjapt opp limet. Og lakken forsvinner lett med litt bremsevæske.

Jeg tipper at når de nært forestående feriedagene plutselig er der så sitter det adskillig flere MJ-gnomer enn meg rundt om i hobbykottene; som har listet seg vekk fra tanter, onkler, barnebarn og ektefeller. Men får de sitte der i fred? Gjør som meg. Gul varseltrekant med teksten ”Åpen gass – eksplosjonsfare” på hobbydøren hjelper. Og hvem vet – en bitteliten gassloddebrenner kan sikkert være farlig nok den. Om jeg bare hadde brukt den…