jevistad wrote: Dette var interessant å følge med på. Det ser kanskje ut som at noen av steinene "svever", men det vil sikkert se annerledes ut når det blir farget.

Dette var interessant å følge med på.

Støttemur og brokar på en slik tørrmur vil jeg bygge opp av diskrete "steiner", og ikke ved å risse innsteinstrukturen i et eller annet slik de fleste gjør det, og som jeg gjort mange ganger tidligere. Jeg har prvd meg tidligere på en tunnelportal med slike løse steiner, og gjorde meg noen erfaringer da.

Det første man i tilfelle trenger, er "steiner". De lager jeg av gips som støpes i staver i ulike tykkelser. Bildet nedenfor viser støpeformen, laget av styrén. Høyden på kantene er 4, 6 og 8 mm, for å lage steinblokker av ca 45, 70 og 95 cm tykkelse i 1:1. Gipsen forfarges slik at den ikke er helt hvit. Stavene brytes så av i ønsket lengde for å skape steinblokker i tilsvarende lengde. Ved å bryte gipsen, får man en ruglete struktur i bruddflaten, som gir en god etterligning av en bruddstein. Det er en fordel å bryte gipsstavene før gipsen er helt herdet, for da brytes stavene lettere og mer presist enn om de får ligge noen dager før de brytes, for da har gipsen rukket å herde skikkelig.



Tanken var å kle pappskjelletet med disse steinene, og bildet nedenfor viser hvordan jeg startet med det. Dette bød på to utfordringer. Den ene var hjørnene som var vanskelig å få korrekte. Den andre var at tykkelsen på steinene måtte være helt like dersom muren skal ha en rimelig jevn overflate. Nå kan steinene slipes til med en fil el.l., men slikt tar tid og med så mange steiner jeg her skal mure opp, ville det blitt et meget langtekkelig arbeid.


Denne måten ble derfor gitt opp, og jeg måtte endre metoden til den omvendte. Skroget må gjøres utvendig, og ikke innvendig. Mer om det i et annet innlegg.

Stilig prosjekt du holder på med!

Modeljernbaneverkt Midt-Norge sitt felles prosjekt, Svein!(jeg, du og Eivind!) 

Der var du ja! Dessverre for myke trafikkanter og nostalgikere som meg ble overgangsbroa fjernet for noen få år siden. Hovedveien har fått autovern av moderne type, mens jeg husker at det var stabbesteiner her. Det lå en holdeplass omtrent der du tok bildet fra, eller kanskje enda nærmere stasjonen. Det var på km 103,91, og du kan skimte det gule 104 km-merket på bildet ditt. Tror det bare var kort plattform og ikke noe venteskur. Jeg husker den aldri selv, siden togene ("Padda"?) sluttet å stoppe der allerede i 1943, 8 år før jeg var på stedet for første gang. Kanskje jeg reskaper holdeplassen på modulen.

Jeg har forresten et bilde fra stasjonen rett ved med nesten samme motiv, men annen årstid, som på maleriet til Claes, bare med 3-vogns 65c/67-sett.

Roger wrote: Hei!   Claes Lislerud wrote: Nå trur jeg at jeg ser hvor du har hentet forbildet. Om jeg rør litt rundt grøten så er en det en liten stasjon med en stasjonsbygning i umalt betong ikke langt unna. Det renner også en elv rett ved siden av. Veien som strekker seg over modulene var tidligere hovedvei og brua over jernbanen ble tatt bort for noen år siden.     Lagde ikke faren din en flott tegning fra nevnte stasjon med nettopp en BM68? Kanskje du får lov å legge den ut her?

Hei!

Hei!

Dette blir en fin og innholdsrik modul!

 

Edited by J-I Hansen - 12 mai 2011 at 09:10

Henning L wrote: Med dette tempoet er du vel i mål før juni ...  Det fotoet av den overgangsbrua som du har klemt fast på bildet med jernbaneskinnen over ser ut som en interesant situasjon med bru, veg og jernbane. Trangt! Ser du hemmelighetsfullt sier du skal komme tilbake til forbildet for dette senere, men hva med å poste det fotoet her, sånn innledningsvis?

Joda, her er bildet og et tatt sekunder etterpå, en for hver modul. Teknisk er bildene elendige. Tatt med kamera med 1/100 som raskeste lukker og en elendig grovkornet film fremkalt under primitive forhold.

Nå trur jeg at jeg ser hvor du har hentet forbildet. Om jeg rør litt rundt grøten så er en det en liten stasjon med en stasjonsbygning i umalt betong ikke langt unna. Det renner også en elv rett ved siden av. Veien som strekker seg over modulene var tidligere hovedvei og brua over jernbanen ble tatt bort for noen år siden.  

Med kveldsarbeid i dag, kunne jeg ta meg fri på formiddagen og fikk litt over tre timer på meg til å lage veiunderlagene for den østre modulen. Jeg skal ikke plage dere med detaljer i byggemåten, men bare viser sluttresultatet. Med dette ca tre dagers-stuntet er jeg vel kommet så pass godt i gang at det skal bli noe å ta med seg til Gardermoen i november.

Det ble gjort litt i ettermiddag/kveld også. Først på programmet stod sporunderlagets øvre del. Jeg holde nå på min gamle metode med 12 mm porøs plate. Jeg vet mange legger sporet rett på fineren på Fremo-moduler, men da jeg har tenkt å bruke selvspikret spor, må jeg har noe mykere under svillene. Jeg skjærer ut sporunderlaget på sirkelsaga jeg har, og skråskjærer også ballastkanten sånn noenlunde. På rett strekning legges den rett ned slik den kommer fra saga. I kurve prøvde jeg denne gangen en ny metode siden kurven er så pass slak som 400 cm. Jeg splittet sporunderlaget i to, for da kan jeg legge hver halvdel inntil senterstreken som ble tegnet opp ved hjelp av kartongmalen. Når den blir så smal, er den også lett å bøye til korrekt radius. Bildet nedenfor viser ferdigskåret underlag for kurve.



Jeg vil gjerne ha overhøyde i kurven. På Fremo-moduler må man være litt forsiktig med det, for man vet aldri hvordam nabomodulen på et treff vil være. Jeg lot derfor overhøyden gå ned igjen ved modulenden. Ved å legge noe under sporunderlagets ytterkant, i dette tilfellet under den ene splitten, kan man gjøre dette mer kontrollert enn hvis man gjør det mellom sporudnerlag og sville. Jeg hadde endel spon liggende som var svært tynne i enden. Dermed får man til en gradvis overgang fra 0 overhøyde til 1,5 mm som maks. Bildet viser sponet lagt på med lim, men før det settes under press. Limet har fått det til å bule litt, så det ser tykkere ut på bildet enn det i virkeligheten er.



Så ble det lagt press på. Jeg brukte tvinger i stedet for vekt, fordi sporunderlaget ikke var understøttet godt nok ennå. Man kan se på bildet hvordan flistykkelsen er svært liten på endene og helt synlig på midten.



Slik ble det kurven når den andre halvdelen også kom på plass.

På dette tidspunktet hadde jeg startet med veiene som skal gå dels parallelt med banen, dels et par sideveier som skal både krysse over og under banen. For å få til et jevnt fall på veien, la jeg ut en list som dels bærer veien (skåret ut til venstre av en bakplate på et kassert garderobeskap), dels skal vise høyden på andre understøttelser.



Og så langt kom jeg før det ble kvelden. Veiunderlaget på den ene modulen er på plass for hovedveiens del. Limt og presset ned av nettopp ekte skinneprofiler. Når det er litt lengde på dem, er dette flotte vekter og kan brukes som ambolt også. Solide saker!



Noen lokalkjent begynner kanskje å ane hvor forbildet er hentet fra.


Edited by ses - 10 mai 2011 at 23:48

Dette ser spennende ut, Svein. Og hvilken utsikt!
Du har lang erfaring og klarer dette med kurver bra, men det går også an å lage maler ved å bruke et av CAD programmene for MJ.
3rdPlanIt har en demoversjon som kan lastes ned gratis.
Så kan man tegne rett kurve og skrive det ut før man lukker PCen, for demoversjon har ingen lagringsfunksjon.
Antar at Xtrack og andre gratisprogrammer kan gjøre det samme.