Jeg kom litt videre med dette murarbeidet i går. Jeg hadde behov for flere steinblokker av litt større størrelse, så jeg laget meg en støpeform til for 8 og 10 mm tykke staver. Veggene ble stivet opp på midten for å få mest mulig rektangulære blokker, men med varierende bredde. Gipsen ble støpt, og ca to timer senere vippet jeg stavene ut av forma og brøt av stein for stein med den kraftige jernbindertanga (en ordinær knipetang gjør samme nytten). 10 mm tykkelse var helt på grensen av hva det var mulig å bryte av. Poenget med å bryte av så kort tid etter at de var støpt, er fordi gipsen ennå ikke er beinhard, og brudden blir dermed mer kontrollert og lettere. Jeg brøt av alle mens gipsen fortsatt var i denne mer skjøre tilstanden. 

Jeg måtte uansett lage en ny utvendig forskaling til den lange muren og vestre brokar. Istedet for Capa-line som materiale, hadde jeg en stor 1 mm tykk plate av gjennomsiktig acryllplast (tror jeg). Jeg brukte den for å få innsyn i hvordan steinene ser ut fra den siden som vil bli den synlige siden. Men jeg tror jeg må skaffe meg et passende speil for lett å få nytte av denne gjennomsiktige effekten. Bildet viser med forskalingen med den første raden med stein lagt ut. Nå har jeg brukt en liten dråpe med hvitlim mellom dem som eneste bindemiddel. Spennende å se hvordan det virker i stedet for smeltelim. Kanskje jeg må kombinere litt og forsterke med smeltelim, men etter at hvitlimet er tørket og steinene låst i sin posisjon.

Kan du utdype det litt?

Du snakker først om å komprimere. Jeg antar at du da mener at man i MJ som oftest plasserer ting nærmere hverandre enn de er om man hadde fulgt skalaen slavisk eller at kruveradier gjerne er bare en brøkdel av hva det skulle ha vært. Det samme gjelder lengder på kryssingspor, plattformlengder og slike "lange" ting langs banen. 

Men gjør vi det når det gjelder innenfor samme byggverk? En undergang vil jo være ett slikt byggverk, og der er det klart at man ikke kan komprimere åpningen av en veiundergang hvis man skal få kjøretøyene gjennom.

Men så sier du at vi i stedet for å komprimere, faktisk skal strekke "målene for 1:1 undergangen". Det er gode grunner for å skalere slike ting riktig, men å gå motsatt vei av hva man pga plassmangel ofte må gjøre, skjønner jeg ikke helt. Hva skulle man oppnå med det?

øystein lb wrote: En annen ting som jeg lurer på, hva slags bro er det her og ved veien over sporet.

Bro over veien (undergangen) er et par I-bjelker under hver skinne (tett med sviller i mellom). I nyere tid har NSB/JBV lagt til gangbaner på siden for linjepersonalets del. Sikkert et HMS-krav som kom en gang. De kommer jeg ikke til å modellere.

Bro over banen (på den andre seksjonen) er en lignende konstruksjon med noen I-bjelker som bærer. Det er montert tette sider nederst og med netting øverst for å beskytte de veifarende fra å falle ned og fra å berøre kontaktledningen. Broa er ikke brei, kanskje 3 meter. Jeg har kjørt bil over den tidligere, men i de senere årene ble den sperret for annet enn gående og syklister, før den altså ble fjernet helt for noen få år siden. Jeg tror dette var en standardbro for slike enkle overganger. Akseltrykk neppe mer enn 1 tonn.

Regel nr. 1 er grei. Men når jeg skriver om dette prosjektet her, er det først og fremst fordi jeg tror at slike byggebeskrivelser enten kan være nyttig for andre enten å lære noe av for egen del eller å finne bedre løsninger på. MJ er en hobby der vi ikke bare behøver å følge en slavisk arbeidsbeskrivelse slik at det er kun én rett løsning. Tvert i mot oppfordrer vi jo til selvbygging med alt det innebærer av frihet til materialvalg og metoder. Vi velger selvbygging kanskje primært for å oppnå noe byggesett eller ferdigmodeller ikke gir(, og kanskje litt av økonomiske grunner også). Da er veien ikke lagt dersom vi ikke gjentar noe vi har gjort tidligere. Da er det å kunne drøfte arbeidsmetoder er nyttig sak for alle som også vil drive selvbygging. 

Så det jeg skriver om i denne tråden er ikke for å få noe slags aksept eller godkjenning av det jeg driver med, men en anledning til å diskutere byggemetoder ut fra et konkret prosjekt. Jeg lærer hele tiden her, og gjør ting som jeg ser at kan gjøres annerledes, og prøver å komme litt videre rundt enste sving. Så når spørsmålet om bredden på undergangen kom om, så tenkte ikke jeg med mitt motspørsmål at "Huh! Jeg må da få gjøre dette som jeg vil!", men "Tja. Det var et nytt synspunkt, men jeg skjønner det ikke, så da må jeg be om en utdyping".

Så her det fritt fram til å spørre og grave og utfordre og kritisere og foreslå. Jeg vil vurdere de og kanskje prøve de, men som regel 1 sier, så er valget til syvende og sist mitt eget. Kanskje andre velger å prøve ting som jeg velger bort. Men det er vel slik denne hobbyens selvbyggingside også når stadig lenger. Vi er sammen ett stort laboratorium der vi prøver og feiler oss framover. Ved å dokumentere og legge ut på nettet, kan flere få del i dette, og prøve ting for egen del hvis man vil.

øystein lb wrote: Og regel nr 2: Bygger man etter et bestemt forbilde, så bygger man eksakt så langt det lar seg gjøre.

Det siste er viktig. I dette prosjektet er den ene seksjonen 1:100 i begge retninger hva det rundt sporet angår, mens den østlige seksjonen er 1:100 i bredden og 1:200 i lengden, men justert i detaljene til samme målestokk begge veier. Dvs. at den lange muren er bare halvparten av hva den burde ha vært, men lysåpningen i undergangen er 1:87 for at biler i åpningen skal de korrekt ut.

Hvorfor valgte jeg 1:200 i lengden? Jo, for å få med noen elementer jeg ville ha med, uten å måtte bruke 3 moduler på dette prosjektet. Jeg ville nemlig ha med et hus i husklynga nordøst for undergangen, for det bygde min oldefar og der bodde min grandonkel og grandtante så lenge de levde til langt ut på 1990-tallet. Der skal jeg gjenskape kaninburet i bakgården som lå klint opp til jernbanegjerdet, og uteplassen der jeg fikk smak på grandtantes vidunderlige karamellpudding, mens godstogene med El 5 dundret forbi rett over hodene våre, hvis jeg var heldig.

På toppen av knausen ved overgangsbroa skal jeg modellere det store forsamlingslokalet Fredheim der mormor var vaktmester og bodde i kvistleiligheten fra rett før krigen til 1968. Dette var ferieparadiset mitt så lenge mormor levde, og helt sikkert det stedet der min jernbanefascinasjon ble født. Jeg var den eneste i familien som fik lov til under et måltid hos mormor å løpe til vinduet for å se på toget, når vi hørte det fløyte omtrent når det passerte undergangen. Det var derfra jeg telte tømmertog på 60-tallet med opptil 70 vogner med tømmer fra Sverige, trukket av grønne El 13-lok. Mang en gang har jeg løpt ned til overgangsbroa for å se på togene når jeg hørt de fløytet i det fjerne. Det var der jeg lærte å se på innkjørsignalet til Greåker stasjon om det var et tog i vente. Blinkende rødt var i så måte et negativt signal, for det kom det ikke noe tog den veien. To grønne derimot, innebar forventing.

Ok. Det ble litt personlig dette, men det forklarer hvorfor jeg har valgt å bygge akkurat dette partiet i Fremo. I tillegg til personlige tilknytninger til stedet, så har det også mange spennende elementer i seg til at den egner seg som forbilde.

Jeg har for øvrig skrevet litt om dette på hjemmesiden min tidligere: http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?nid=3&vis=212&uv=2 - http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?nid=3&vis=212&uv=2  

Dette er en tørrmur. Her brukes ikke mørtel. 

Av det jeg har laget virker det unødvendig med rasp og sandpapir. Det er nok å bryte gipsen fordi bruddflaten er ru nok. Håvard skriver om "i de større skalaene" og han bygger i 0, så det er mulig at det er mer behov for slikt i den skalaen. Håvards resultat er utmerket, men det kan ikke være lett å bruke slike midler uten at det blir striper av det, tenker jeg.

olavm wrote: Når du bryter av stein for stein av gipsstrengene dine, risser du da opp ønsket bruddsted før du går løs med tang eller lar du bare tangen gjøre jobben?   Forøvrig - ville ikke slike steiner også være en interessant vognlast?

Jeg bruker bare tanga. Bruddet kommer akkurat der tanga griper tak. Jeg prøvde i går på gipsstaver som var godt herdet, og det blir slik da også. Jeg tror dette går bra fordi tanga tar tak både over og under. Når vi ellers lager et snitt i plastplater f.eks. før vi brekker for å styre bruddet på ønsket sted, så bryter vi uten slikt hold, og det blir en helt annen og mer ukontrollert situasjon.

Som last: helt sikkert utmerket som last. Da ville jeg forfarget de med litt grått og ikke behandlet den mer, for ny bruddstein er lys, mens den mørker med årene og med forurensing, som ved et jernbanespor er en del: nedfall av bremsestøv (jernspon, derfor rustfarge).

Det har vel også med forbildet å gjøre og dermed hva man vil gjengi. Den undergangen Håvard har avbildet på MJwiki virker å ha en noe annen type steiner med avrundede kanter enn den undergangen jeg modellerer som er mye "flatere".

Men jeg skal straks kreditere Håvard for hans side på MJwiki, for det var selvsagt derfra jeg fikk ideen til å lage en mur av enkeltsteiner. Det var først når jeg så denne nettsiden på nytt, at det slo meg at det var ideen kom fra. Dette viser godt det poenget jeg har i noen innlegg lenger opp, at slike diskusjoner er med på å formidle og utvikle metodene vi har til rådighet i selvbyggerhodene våre.