Hei

Det var litt nostalgi, så får de neste bildene heller vise progressjonen på det nye anlegget etterhvert som det skrider frem...

Fant noen bilder av mitt forrige anlegg, men ingen av hele anlegget..  kun noen detaljer...

Edited by ØysteinF - 15 februar 2011 at 21:58

"Selve rammeverket lager jeg av 36x98"

Høyde har jeg ikke bestemt enda, men ser for meg at en passende høyde på sentralstasjonen kan være 110/120cm, og at det stiger svakt videre....

Edited by ØysteinF - 15 februar 2011 at 17:22

TorsteinS wrote: Takk for informasjonen! P.g.a. blokkleilighet med begrenset plass, sysler jeg litt med tanken på et hylleanlegg langs et par av stueveggene, med en sekkestasjon i den ene enden, og da ønsker jeg selvsagt å kunne snu togene på en realistisk måte. Av dagens norske sekkestasjoner med buttspor ved perrongene er det vel bare i Kristiansand at noen av togene kjører videre?

Det stemmer, de andre stasjonen er endestasjon. Men noen tog har også Kr.sand st som endestasjon, men disse kjøres vell med type 73. Tidligere gikk sittedelen i Nattoget en tur på dagen Stavanger-Kristiansand med retur (El18 + B5 og CB3)

Edited by Wickerman - 15 februar 2011 at 13:10

 

AT wrote: Har du risikovurdert anlegget ditt?  Kor nagelfast skal det vera? Eit mj-anlegg har nokre truslar. Kanskje dette kan vera noko å tenkja gjennom og dermed sikra byggeglede.   Får mj-anlegget stå i fred i rommet?   Ofte er det lagt ned mykje arbeid, pengar og ikkje minst tid. Kan deler/seksjonar flyttast til nytt rom eller hus? Verta brukt vidare.   Du vert inspirert, kunskapen og dyktighet aukar. Du føler at du er komen eit steg vidare. Noko av det første du laga vil du kassara og byta ut. Let det seg gjera?   Står dei ulike stasjonane og industriane på rett plass? Kva om du må flytte seksjonane litt for å få ei bedre løysing?

Nemlig. Ut fra en lignende tankegang har jeg siden 1980 bygget så godt som alle anleggene jeg har vært involvert i som seksjonsanlegg, dvs. at anlegget kan tas fra hverandre ved flytting. Om ikke alt kan brukes på nytt, så har man muligheten og nedpakkingen av anlegget tar atskillig kortere tid og er skånsom. Slik så anlegget mitt ut da jeg flyttet fra Elverum i 1983:

På den tiden jeg jobbet på Oslo S (97-99) ble alltid vognstammen til ankommet tog trukket av skiftemaskin opp til Lodalen, og loket gikk løst etterpå.
Ned fra Lodalen bakket lok+vogner til rett spor på stasjonen.
Unntak var vel nattog til Trondheim fra sp1, det ble på den tida satt opp ganske tidlig på kvelden mens loket ikke kom før ca en time før avgang.
Jeg kan kun huske en gang at lok+vogner bakket sammenkoblet opp i Lodalen, og det var pga mangel på skiftemaskin og kort snutid. (MYE forsinkelser den dagen som sikkert gjorde at skiftemaskina heller ikke fulgte det planlagte tidsskjemaet ;p )

Det vanlige er at man på store stasjoner tar med seg hele stammen til en egen driftsbanegård. Det kan dels gjøres av togloket, som Oslo S og til Lodalen, dels av et skiftelok, som på Oslo V der driftsbanegåeden delvis lå parallelt med perrongsporene. En El 10 med bremsevogn (vekt) var standard på Oslo V.