Takker for tips. Byggeplaten vår består av 4 stk XPS plater med glattkant ramme rundt og understøtning, mens fjellene består av litt av hvert, EPS og XPS. Fant en haug EPS på låven til pappa, og det var både praktisk og gratis, og gratis er jo bra ikke sant

hm, må forske litt med noen bordbiter og litt skinner og en kveld aleine hjemme skjønner jeg.

Rent toretisk burde det gå bra å legge en eller flere C-skinneskjøt i modul-(/seksjons-)skjøten og hengsle i underkant (av rammeverket). Siden C-skinnene er 'snap-on-snap-off'
Om en er bra nøye

Sånn rent teoretisk ...

Hei, enige med de ovenfor at slanke Märklin veksler gjør seg bra, spesielt på lange vogner. Prøv også å legg inn overganskurve, det gjør seg, dvs legg inn en R5 eller R4 først i kurven om det er en R3 eller R2 evt. R1 kurve. Lima B5 og NMJ går helt fint i R1, men du må gjøre følgende:

Problemet med de krappe kurvene til Märklin (R1/ R2) er at lange vogner som ikke er Märklin sporer av. Selv R3 klarer ikke mine Lima B5ere uten Roco kortkoblinger (og knappere kurver vil de slett ikke gjennom, selv ikke en og en). Nå er visstnok Limas B5ere ekstra beryktet mhp manglende stivhet i koblingsfestet, men også NMJs B3 er ikke glade i R1.

b e pedersen wrote: Med et såpass stort rom (i forhold til de fleste av oss ), ville jeg tenkt mer i retning av R4 og R5. Og i tillegg sett på muligheten til å benytte slanke veksler, først og fremst i forbindelse med hovedsporene. Ikke så nødvendig ved sidespor til industrier og på banegårder etc.

Helt enig. Men hvis du sitter med mange kurver av små radier allerede, kan du jo legge de i tunneler og slikt der krappheten ikke vises.

Du har mange gode ord Svein. De fleste starter jo gjerne med blanke ark. Ikke så lett å lese seg til fasit når det gjeldr MJ. Når jeg begynte "burde" jeg blitt annbefalt å starte med N skala pga areal begrensningen jeg hadde da. Dersom jeg hadde insistert på å velge H0 burde noen skissert litt mer rundt forskjellene. Det tror jeg faktisk er det viktigste for de som skal starte!.

Applaus til Sando fra meg også, som har holdt på med MJ i 54 år.

"Dersom jeg hadde skulle begynt på nytt hadde jeg nok muligens valgt noe annet enn marklin"

Det er mange som har begynt på nytt i denne hobbyen, dvs. ikke helt på nytt, men reorientert seg ut fra hva man egentlig vil med det å være MJ-er. Jeg er selv en konvertitt, uten at jeg av den grunn brente alle broer. Sånn sett er jeg vel en slags skapmärklinist også. Märklinanlegget jeg fikk i 1959 var inngangsporten til denne fantastiske hobbyen, og når jeg konverte 11 år senere til 2R, så la jeg alt Märklinutstyret sirlig ned i en kasse. Det er senere blitt brukt i et par anlegg (begge avviklet senere) og jeg sysler stadig med tanken om å gjenoppbygge av rent nostalgiske grunner mitt siste Märklin-anlegg på hytta eller noe slikt hvis jeg noen gang skulle få bedre tid (som pensjonist kanskje).

Egentlig er det rart at jeg ikke forsøkte å selge unna alt Märklin-utstyret i 1970, for jeg har alltid forsøkt å praktisere denne hobbyen så billig som mulig, se betraktninger om det i MJ-bladet nr. 2/2010. Jeg gikk fra Märklin, via NJKs klubbanlegg på Hammersborg skole, til selvbygging av det meste, sporet inkludert. Det siste er den billigste måten man kan få til spor på. Kostnaden ligger på omtrent halvparten av fleksispor i 2-skinne og ved veksler enda mer. Men man må være villig til å bruke tid i stedet.

Det siste er selvsagt et avgjørende poeng. Hvis man vil få til mye på kort tid, må man også kjøpe mye ferdig. Men hvis poenget med hobbyen er å ha noe trivelig å drive med og utvikle seg selv og sine kreative evner, så er det vel prosessen og ikke målet som er hele hensikten?

Det viktigste er at man finner seg selv som modelljernbaneutøver, som jeg har påpekt ved en rekke anledninger. Derfor anbefaler jeg at MJ-ere med 5-10 års mellomrom leser min artikkel "Finn deg selv som MJ-er" slik at man blir styrt av sine egne valg og interesser slik de er i øyeblikket, og ikke låses av tidligere valg man egentlig ikke er bekvemme med. Det kan bli drepen for hobbyen. Vi utvikler oss og endrer fokus. Det er greit å lytte til andres erfaringer, men ikke la seg styre av disses meninger - heller ikke hva Svein Sando måtte mene. 

hva koster dette i peco?  bare en digresjon

Magne wrote: Jeg er fullstendig novise, men syns det er veldig artig å følge med på drodlingen som gjøres her. Jeg har noen tanker, mulig de er på feil gjorde. Jeg antar det er høyrekjøring her. Ytre hovedspor kjøres da mot klokken, mens indre kjøres med. Riktig? I tilfelle vil et tog som ligger i ytre hovedspor, og som skal inn på område med dreieskiven, eller området nederst til høyre, måtte (1) skifte spor på det øvre stasjonsområde og kjøre ut på det indre hovedsporet, for deretter å kjøre tilbake inn på stasjonsområdet for å skifte over til innerste/nederste sporet. Det virker litt spesielt at man må en liten tur ut på hovedsporet for å få buksert seg dit man vil. Den samme manøveren må til dersom et tog skal skifte fra å kjøre ytre til indre ring, såvidt jeg kan se.

Og det er akkurat slike ting jeg har forsøkt å ta hensyn til med min prinsippskisse for dobbeltsporstasjonen. Fra midtsporet bør man kunne kjøre direkte inn på "indre" område på stasjonen.

Da har jeg kommet frem til en løsning som jeg er ganske fornøyd med.

Edited by Vigulf - 03 desember 2010 at 19:16

Togmagasin for fem tog blir bra! Men fortsatt kan den bare brukes for den ene kjøreretningen. Hvis du legger inn en kryssveksel og en veksel i nabosporet der du går inn og ut til togmagasinet, kan den fungere for begge kjøreretninger. Og så ville jeg lagt avgreningene inne i tunnel så dette ikke vises.

På nedre plan til venstre har du to sidespor. Begge går ut fra samme hovedspor på dobbeltsporet. Slik ville man aldri gjort det i 1:1. Der tenker man så få sporveksler som mulig i hovedspor utenfor stasjoner. Så flytt den i tunnelen over på selve sidesporet, så får du fortsatt to sidespor.

Sporvekslene på selve hovedstasjonen må du tenke gjennom hvordan du tenker deg bruken av de. Du trenger jo ikke kryssingsspor på en dobbeltsporet bane, men kanskje et spor for et tog som skal ha lenger opphold der og forbikjøres. Jeg har laget en prinsippskisse her for en dobbeltsporet (rød) stasjon med forbikjøringsspor (blått) i midten og spor til godsbehandling, lokstall o.l. (grønn) utenfor der igjen. Det krever altså plass til fire spor i bredden pluss plattformer (oransje) og stasjonsbygning (grå). Dette krever to kryssveksler og seks veksler (evt. 10 veksler).

Da har jeg fikset litt på layouten.

Edited by Vigulf - 03 desember 2010 at 15:31

Du nærmer deg, men du misset punktet hvor jeg lot sporene fra stasjonen svinge videre mot forkanten av anlegget og gå motsatt veg rundt dreieskive og godstomt slik at du får en slags 8-talls kryssning på begge sider.