Vigulf wrote: Glemte også å nevne at det er c-skinner så ingen flexi desverre.

Men det finnes fleksispor for K-skinner og overgangsskinner mellom K og C, så det gir i hvert fall teoretisk muligheter for partier med fleksibelt spor? Eller hva er erfaringene med slikt?

Hei

For å få en myk sporføring med C-skinner bør du bruke en kombinasjon av kurveskinnene med de største radiene - f.eks. 24430, 24530 og 24912. Da trenger du ikke bruke flexiskinner.

Se ellers mange detaljer og bilder fra http://gleng.org/lions/ - dette anlegget som Gleng MJ-klubb har bygget for Lions i Sarpsborg.

Trenger du korte skinnebiter med stor radius kan også C-skinnene kuttes og skjøtes. Kutt i selve plastikken med løvsag og lim ballaststykkene sammen med 2-komponent-lim (araldit rapid). Skinnestrengen kuttes bare i enden av det ferdige kortere skinnestykket.

Ballasten kan også gjøre meget forbilderiktig - se også bildene fra byggebloggen ovenfor.

En annet tips angående sporplanen: Bygg heller enkeltspor mellom stasjonene med fine slanke kurver. Det er mest vanlig med enkeltspor på hovedstrekningene her i Norge.

Stasjonene bør ha noen korte sidespor med lasterampe og tilknytning til en lokal industri f.eks. et sagbruk eller havnespor. Som nevnt av andre bør du ha flere uttrekksspor dersom du skal ha en skiftebanegård. Dette for at skiftingen av togene skal kunne skje uten å måtte kjøre ut i hovedtogspor.

KjellAn wrote: Hei For å få en myk sporføring med C-skinner bør du bruke en kombinasjon av kurveskinnene med de største radiene - f.eks. 24430, 24530 og 24912. Da trenger du ikke bruke flexiskinner.

Vel, vel. Det hjelper litt og den største radiene på 111 cm gir et godt inntrykk, men det erstatter ikke de mulighetene for vakker og forbilderiktig sporgeometri som man får muligheten av ved et fleksibelt spor med valgfri radius. For eksempel vil nytten av overgangskurver være større jo mindre radien er, og en korrekt overgangskurve har varierende radius fra uendelig der den treffer rettsporet til den radien den møtende kurven med fast radius har. 

Heine Pedersen wrote: ses wrote: ... og en korrekt overgangskurve har varierende radius fra uendelig der den treffer rettsporet til den radien den møtende kurven med fast radius har.  Det er sant, men det er så å si ikke synlig i praksis mener jeg. Ref bildet jeg la ut her. Klarer du å se overgangen mellom de forskjellige radiene i den lange kurven fremst i bildet?

Jeg vil nå helst se det med blotte øyet, for synsvinkelen har mye å si. Men jeg er enig i at bildene du viser gir et pent inntrykk.

Men det viktigste er ikke det visuelle med selve sporet, men hvordan toget ter seg. Hensikten med overgangskurver er å forbedre hvordan toget "tar" kurven. Sideforskyvningen mellom vognene idet den går over fra rett til kurve kan være ganske stor i det en vogn er på rett og den neste i kurven, og større jo skarpere kurven er. For materiell i 1:1 med buffere er en slik forskyvning uheldig sikkerhetsmessig fordi bufferplatene kan gå klar av hverandre og så hekte seg i hverandre. Det er en av årsakene til at man derfor ikke kan koble vogner i MJ buffer til buffer dersom man altså ikke bruker overgangskurver.  Overgangskurven gjør at dette utslaget ikke skjer brått, men gradvis gjennom overgangen. Toget får altså en langt mer naturlig gange på sporet med overgangskurver enn uten. Slik sett kan overgangskurver til en viss grad sminke bort små kurveradier. 

Overgangskurver stjeler litt plass både i lengden og i en kruves effektive radius, men ikke all verdens heller. Et par cm forskyvning og en overgangskurve på en 40-50 cm, vil kreve at en i utgangspunktet 75 cm radius kurve (mye brukt minimumstandard av mange i 2R) kortes inn til 73 cm, og at man tar 20-25 av den tilstøtende rettstrekningen (eller kurve med større radius) til overgangens forlengelse ut av kurven.

Heine Pedersen wrote: Dessuten har K-skinnene mye bredere midtkontakter, og jeg synes det ødelegger mer visuelt enn mangelen på perfekte overgangskurver.

Se, det er en interessant opplysning, og det var noen slike erfaringer jeg var ute etter når jeg spurte etter erfaringer med K og C-skinner. Da blir valget vanskeligere, men jeg vil nok helle i retning av C-skinner med bruk av store radier i kruvens ender. Eller..... 

Ser av kommentarene at jeg kanskje skal re tenke annlegget en smule. Tanken var at jeg skulle kunne kjøre en eller flere passasjertog samtidig som jeg kjørte feks kjørte godstog.

Hva betyr de ulike bunnfargene hvitt, grått og mørkegrått? Ulike nivåer?

Sporet bak stasjonen ligger veldig tett på og i et høyere nivå?

Lokstallen grener ut fra hovedspor langt borte fra stasjonen. Det vanlige er at lokstaller ligger på en stasjon. Men hvis du kobler lokstallen til sporet på vei ut av stasjonen i stedet, er det fikset. Foreslår også at dobbeltsporet som omkranser selve stallen helt eller delvis legges i tinnel siden en slik 180 graders sving rundt bygningen er ganske virkelighetsfjern. Hvis du lar stasjonområdet ligge på et litt høyere plan enn resten vil en slik tunnel heller ikke bli så rar.

Hvis du i det hele tatt gjør dette til et anlegg som viser en stasjon med alle tilhørende herligheter og sidespor, kan du legge resten av banen usynlig og nedsenket, og du vil kunne få større stasjonsareal å boltre deg på også. Da kan du også få plass til en skyggestasjon under stasjonen for å kunne maganisere flere tog.

Ja, nå kommer det seg! JEg ser du har noen for trange partier spor mot spor, men det lar seg sikkert justere. Hvis stasjonen ligger høyt nok kan du legge en stor skyggestasjon under i bakkant. Ulempen er at du får magasinert tog bare for den ene kjøreretningen. De to vekselparene på dobbeltsporet utenfor stasjonen (over elv til høyre bl.a.) ser jeg ikke helt vitsen med, evt. snu de og så kutte ut de to parene mellom de to øverste sporene ved stasjonsbygningen.

Egentlig er dobbeltspor litt krevende hvis man ikke har veldig stor plass, så jeg ville kanskje vurdert enkeltspor, en kryssingsstasjon til der du har industrisporet til høyre ned, og et stort togmagasin liggende under hovestasjonen parallelt til hovedsporet som du lar være synlig. Da har du i realiteten tre stasjoner, som kan skape mye trafikk. Dessuten er da kryssinger mellom tog mye mer interessant enn tog som bare passerer hverandre hvor som helst, er det ikke? 

Togmagasin for fem tog blir bra! Men fortsatt kan den bare brukes for den ene kjøreretningen. Hvis du legger inn en kryssveksel og en veksel i nabosporet der du går inn og ut til togmagasinet, kan den fungere for begge kjøreretninger. Og så ville jeg lagt avgreningene inne i tunnel så dette ikke vises.

På nedre plan til venstre har du to sidespor. Begge går ut fra samme hovedspor på dobbeltsporet. Slik ville man aldri gjort det i 1:1. Der tenker man så få sporveksler som mulig i hovedspor utenfor stasjoner. Så flytt den i tunnelen over på selve sidesporet, så får du fortsatt to sidespor.

Sporvekslene på selve hovedstasjonen må du tenke gjennom hvordan du tenker deg bruken av de. Du trenger jo ikke kryssingsspor på en dobbeltsporet bane, men kanskje et spor for et tog som skal ha lenger opphold der og forbikjøres. Jeg har laget en prinsippskisse her for en dobbeltsporet (rød) stasjon med forbikjøringsspor (blått) i midten og spor til godsbehandling, lokstall o.l. (grønn) utenfor der igjen. Det krever altså plass til fire spor i bredden pluss plattformer (oransje) og stasjonsbygning (grå). Dette krever to kryssveksler og seks veksler (evt. 10 veksler).

Du har mange gode ord Svein. De fleste starter jo gjerne med blanke ark. Ikke så lett å lese seg til fasit når det gjeldr MJ. Når jeg begynte "burde" jeg blitt annbefalt å starte med N skala pga areal begrensningen jeg hadde da. Dersom jeg hadde insistert på å velge H0 burde noen skissert litt mer rundt forskjellene. Det tror jeg faktisk er det viktigste for de som skal starte!.

b e pedersen wrote: Med et såpass stort rom (i forhold til de fleste av oss ), ville jeg tenkt mer i retning av R4 og R5. Og i tillegg sett på muligheten til å benytte slanke veksler, først og fremst i forbindelse med hovedsporene. Ikke så nødvendig ved sidespor til industrier og på banegårder etc.

Helt enig. Men hvis du sitter med mange kurver av små radier allerede, kan du jo legge de i tunneler og slikt der krappheten ikke vises.

Hei Vigulf

Jeg bygger riktignok med Märklin K-skinner, men har ingen problemer med R2-kurvene (42,5 cm radius). Både Lima B5-vogner og NMJ B3-serie går greit. Jeg bruker Märklin originale kortkoblinger.

Uansett lønner det seg å unngå S-kurver i forbindelse med sporvekselgater, spesielt i skyggestasjonene.

Kanskje du får plass til slanke sporveksler på hele anlegget siden du har relativt god plass. Bygg heller et litt enklere anlegg med slanke sporveksler og noen færre meter med spor. Da får du også plass til mer landskap, noe som gjør seg bedre. "Less is more". 

Får du for mye R1-skinner til overs, er det jo mulig å selge dette til andre.