På FREMO-treffet i mars 2013 fremsto Arendal stasjon i (nesten) full lengde. Det er ikke så ofte det er mulig å få til, så her er noen bilder fra stasjonen og tilliggende herligheter.

 

Det er langt fra enden av havnesporene og opp til lokstallen.

 

I Barbu lå godshuset og lasterampe. Godshuset kommer på murene til venstre.

 

Møllebakken fra Barbu opp til stasjonen kunne være en utfordring for mangt et godstog (også i modell ).

 

Ved stasjonsbygningen var det også en planovergang, til glede og besvær... Idag er her en viadukt med rundkjøring oppå. Barbuelva går i tunnell under fjellet til venstre.

 

Like ved tunnellen ut fra stasjonen lå lokstall, verksted og kullskur. Her var stor aktivitet.

 

I andre enden av tunnellen lå Torbjørnsbu holdeplass, med et stikkspor for gods til Gartnerhallen og Arendal Trelastlager, blant andre. Styrkar Bråthen har bygget denne holdeplassen.

 

Hilsen Halvor

 

Lokstallen og verkstedet er idag blitt til en flott møbel og interiørbutikk som er verd å besøke, av flere grunner .

 

 

Bygningen innholder fortsatt en del minner fra tiden som lokstall, for eksempel smia og sandtank.

I tillegg står også en godt bevart "MJ-hemmelighet" her, nemlig anlegget som AMJK bygget for NSB tilbake på begynnelsen av 90-tallet.

 

 

Anlegget er fortsatt kjørbart, og står i glassmonteren som NSB's møbelverksted laget for 20 år siden (derav også noen reflekser i disse bildene ).

 

 

Anlegget ble i sin tid bygget som et fellesprosjekt av medlemmene i AMJK, hvor alle bidro på forskjellig måte. Togene er Märklin, med M-skinner begravet i sand. Dette har fungert nesten problemfritt i 20 år, med noen utskiftinger av materiell, og forenklinger av teknikken. Sporplanen er relativt komplisert for et anlegg på godt 2 kvadratmeter, og med 6 tunellåpninger er det ikke enkelt å finne ut hvor toget dukker opp neste gang. hemmeligheten er en modifisert engelskmann inne i tunellen som gjør at toget ikke går dit man logisk ville trodd .

 

 

Mange av detaljene på anlegget er signert Arnulf Pedersen og vel verd et studium.

 

Hilsen Halvor

Personalet som jobber i og ved lokstallen i Arendal har beklaget seg over arbeidslyset, men nå ser det ut som problemene er løst. Slik har situasjonen vært frem til nå:

 

 

Etter at lokstall og verksted nå har fått innlagt lys ser det slik ut:

 

 

På samme tid har det også blitt lys i lampene i kullskuret hvor det har vært en heller mørk tilværelse frem til nå:

 

 

Belysningen i lokstallen er laget med lysdioder fra en juledekorasjon som hadde tatt kvelden. Nå i januar er det tiden for å samle inn utelys og sjekke om de har et liv neste jul, eller kanskje de kan brukes på alternativ måte .

Vi hadde et nett med 64 varmhvite lysdioder som var begynt å løsne i loddingene. Nettet ble klippet opp og lysdiodene reddet. Dermed var det enkelt å bruke et antall slike oppunder taket i lokstallen:

 

 

De ble loddet på "print-sviller" beregnet til å bygge veksler med, dvs. striper med kopperbelagt glassfiber. Dermed får man enkelt både oppheng og strømtilkopling.

 

Og personalet ser ut til å være fornøyd .

 

Hilsen Halvor

 

 

Så langt har jeg ikke hatt problemer med dette skummet, og det er heller ikke noe særlig gassing å snakke om. Det største "problemet" er at det bruker rimelig lang tid på å tørke helt igjennom dersom det blir litt store volumer. Da jeg begynte å skjære i fjellet på bildene ovenfor begynte innmaten å ekspandere igjen slik at jeg må gå over flere ganger før det er stabilt.

 

Hilsen Halvor

 

 

Området ved lokstall og verksted med svingskive og kullskur. Det gjenstår mye bygging før alt dette er ferdig, men det begynner å ta form.

 

 

Et oversiktsbilde fra heia ovenfor lokstallen viser at sporene nå er lagt helt fram til sjøkanten i Barbu.

 

 

 

Sett fra Barbu-enden kan vi se sporene rundt godshuset og lasterampa. Et lite tilpasningsstykke ut til Barbubukta er ikke med på disse bildene.

 

 

Slik ser det ut fra lasterampa opp mot lokstallen.

 

 

Det er en liten bakke opp fra Barbu til stasjonsområdet i Barbudalen, nok til at det ikke går an å la vogner stå der under skifting. De to nærmeste sporene til venstre og høyre skal gå til hver sin side av Barbubukta. 

 

 

Barbuelva snor seg langsmed stasjonsområdet, og under godshuset, ut til Barbubukta.

 

Disse bildene ble tatt for en tid siden, men det har ikke skjedd så mye etter det siden oppgradering av Nelaug tok mye tid. Men nå er jeg så smått igang igjen med landskapsarbeid i heiene rundt Barbudalen.

 

Hilsen Halvor