Jeg skal hente min 26 til mandag med nr. 433 med lyddekoder

Dersom man løsner skruen som holder koblingen mellom lok og tender, så vil man se at det er 2 hull i denne koblingen. Der er valgfritt hvilket hull man vil bruke avhengig av kurveradius loket skal kjøre. Står dessverre ikke noe i bruksanvisningen om dette.

Edited by Kjell H. - 05 desember 2009 at 18:37

Skal det være så stor avstand mellom maskin og tender?

Takk for klar og tydelig beskrivelse Asgeir!

Jeg er rimelig grønn i lodding, det var derfor jeg tenkte kanskje jeg kunne bruke lim for å slippe å ødelegge modellen enda mer (Araldit og armering som Dagfinn foreslo), men den fremgangsmåten du nevner høres ut til å være overkommelig selv for meg.

Svein

Stian wrote: superlim eller lignende. men ta på veldig lite da.

Med en så liten limyta brukar jag ha problem att få lim att fästa. Lödning är nog nödvändigt för att få den att sitta kvar.

Edited by Jan Frelin - 19 oktober 2009 at 21:21

... og så glemte jeg å gratulere med nyanskaffelsen, en flott maskin!!

superlim eller lignende. men ta på veldig lite da.

Edited by Kjell H. - 09 oktober 2009 at 09:43

 nå MÅ dere gi dere!!! Ellers må jeg be om en redegjørelse for hvilket CV-nummer potetkjelen til husholdersken til stasjonsmester"n på Gystad ligger på!

Konklusjonen på dette må være at for norske damplok er det 2 eller 4 damputblåsninger gjennom skorsteinen som er aktuelt. I så fall vil en pulsgiver med 4 per omdreining være tilstrekkelig for dagens dekodere for å håndtere både 2-sylindret compund (som gir 2 "poff") (sjelden) og resten av typene (nesten alle).

RaA wrote:   Jeg ser nevnt 8 arbeidsslag i blåstrøret? Slik er det ikke mange firecylindrede konstruksjoner som er laget. Stenger og veivaksel skal jo utbalanseres også. Det blir enklest når en maskinside med utvendig og innvendig går 180 grader etter hverandre. Da bruker man enten fellessleide eller ruggeaksel for å overføre bevegelsen for invendig cylinders sleide.   Mvh Ragnar

Takk for oppklaringen. Jeg hadde mistanke (håp) om at det var noe slikt, men du skrev at fellessleide ikke gjaldt for type 49 ("gubbene"), synes jeg at jeg måtte ha muligheten åpen for en slik teoretisk løsning. Fire veiver plassert 90 grader i forhold til hverandre virker jo å være det nærmeste man rent praktisk kan komme fullstendig utbalansering.

En mulighet som jeg har tenkt å forsøke en gang jeg får tid, er å doble antall dampstøt på en enkel måte - og som er realiserbar med dagens teknologi.

Edited by Kjell H. - 07 oktober 2009 at 13:54

Om jeg har forstått deg rett, så ønsket du å ha 1 puls pr. hjulomdreiing og få flere dampslag (2/4/8 - alt etter type lok) som er trigget av denne pulsen. Det er dette jeg mener ikke går.

Heisann.

Nå aner jeg ingen ting om den teknologien for dekoder/lydgiveren bruker, men sett utenfra med Petter-smart blikk så burde det holde med noe som gav én puls per omdreining. Ved å sample 2 slike får man frekvensen, dog litt forsinket men i praksis betyr det ingen ting siden rotasjonen normalt ikke endrer seg sååå fort. Kjenner man frekvensen og en i dekoderen innprogramert verdi som angir antall dampslag per omdreining ut fra hva slags damplok dette er, så vet man når disse simulerte dampslaglydene skal sendes til høyttaleren. Da har man laget en teknologi som ikke krever ulike type aksler for hva slags dampteknologi som modelleres/simuleres, mens den informasjon legges inn som soft informasjon.

Så litt damplokteknikk: Antall dampslag per omdreining avhenger av antall sylindre, veivenes innbyrdes plassering og om det er en høyttrykker eller compound.
I et vanlig tosylindret damplok uten compound sendes brukt damp til blastrøret som er det vi hører som "poff" opp gjennom skorsteinen. Siden en dampmaskin er dobbeltvirkende blir det to poff per sylinder per omdreining. På et to-slyndret lok er veivene vridd 90 grader i forhold til hverandre, slik at man på én omdreining får trekk- og skyvkraft jevnt fordelt (4 x 90 = 360).

På et firesylindret lok som ikke er compound (slik som NJKs 30a 271) vil det være 8 poff i løpet av én omdreining dersom innerveivene er vridd (et helt antall) 45 grader i forhold til ytterveivene. Nå er jeg usikker i farten på om det faktisk er slik, eller om de er sammenfallende slik at man får to utblåsninger samtidig. I så fall vil det lydmessig opptre som én poff, men da kraftigere. Typene 26a, 26b, 30a og 31a var firesylindrede høyttrykere ved NSB.

Et compoundlok benytter dampen to ganger før den slippes ut gjennom skorsteinen. Et fire sylindret compoundlok vil derfor ha like mange utblåsninger som et to sylindret lok uten compound. De fleste norske firesylindrede damplok var compoundlok, typene 26c, 30b, 30c, 31b, 49.

Det fantes to-sylindrede compoundlok også. De hadde dermed bare to utblåsninger per omdreining. Dette var ved NSB brukt på endel lok bygget i perioden ca 1892-1908. Mange av de ble senere ombygget til vanlige høyttrykkere (med med overheter, da denne viste seg mer økonomisk enn compound-systemet som også var innført for å spare kull.), så dette er egentlig sjeldne loktyper, som jeg knapt har sett i modell. NJKs H0-fortegnelser har imidlertid tegninger av noen slike, tegnet av Steinar Jeppestøl. Så kanskje Steinar har en modell av en to-sylindret compound?

Hvis vi går til utlandet så finnes det tre-sylindrede lok, som hvis høyttrykker da får 6 utblåsninger per omdreining.