Selve kvaliteten og kjøreegenskapene på modellen bør vel de som har kjøpt modellen og faktisk kjører med den gi tilbakemelding om. DET vil jeg også gjerne høre mer om siden jeg også vurderer å kjøpe en 31b fra Brimalm.

 

Roger

 

 

 

Brimalm lager utmerkede modeller, som kan kjøres med. Men forvent ikke like flotte kjøreegenskaper som f.eks et Roco lok". De er jo laget for å brukes. Jeg har selv et par lok" fra Brimalm. Reiste til Sverige og kjøpte.

 

Har prøvekjørt på et anlegg jeg hadde, og det gikk greit. Og husk at det går an å modifisere/forbedre. Asgeir her på forumet er en mester på sånt. Han deler villig sine erfaringer.

 

Løp og kjøp

 

MJ-Hilsen Tom Lynga

 

De er som andre såkalte super-modeller kresne på skinnegang og sporveksler. Spesielt svingradier. Mange går ikke på svingradius mindre enn 60 cm.

 

MJ-Hilsen Tom Lynga

 

Jeg eier ingen messingmodeller selv, men jeg har hatt gleden av å kjøre Brimalms Type 31b på en MJF-stand under en hel messehelg på Eik for noen år tilbake. Jeg brukte den samme modellen hele helgen, og den gikk silkemykt og helt uten problemer. Den krypkjørte også meget godt. Hva der angår kurveradiusen jeg kjørte på, så hadde jeg laget en rundbane av noen av Trix C-kinnene til sønnen min. Raduisen på denne var "bare" 579.3mm, noe som ikke medførte problemer for lokomotivet i det hele tatt.

 

Etter den helgen fikk jeg skikkelig lyst på en Brimalm Type 31b selv, men den har "feil" pris for at jeg skal kjøpe noe utenfor min foretukne epoke dessverre....

Hei!

 

Skal du ha en Brimalm 31b så bør du kontakte Brimalm raskt. De har svært få modeller igjen. 447 og den seneste versjonen av 448 tror jeg.

 

Har hørt at mange har slitt med løpeboggiene på Brimalm sin 31b. Den har tatt tak i ramma og fått avsporinger. Tilpassningen er så fin at dette nok stiller strenge krav til sporkvalitet (ikke bare kurveradius). Den liker ikke, i likhet med andre lok i denne klassen, ugjevnheter i sporet. Sporveksler må man også være nøye med valget av.

Har en 31b fra Brimalm selv, men denne har jeg aldri kjørt av mangel på eget anlegg.

 

VA

 

Heisann.

 

Jeg har ingen praktisk erfaring med Brimalm"s Type 31, men derimot med deres Type 24 og SJ-lok litra B. Begge disse modellene forbedret jeg strømopptaket, endret på opphenget av frontboggien og satte på mykere fjærer på drivhjulene (som er fjærende opp/ned i ramma). Jeg mener å huske at Type 31 har et bedre strømopptak enn disse, mens de 2 andre tingene vet jeg ikke hvordan de har løst. Det finnees en god test av Type 31 i På Sporet nr. 125, med kommentar fra Brimalm i nr. 126.

 

En gjenganger på Brimalms lok med løpehjul er at disse er kritiske på skinnegangen. Dette er fordi selve boggien konstrueres slik den er opplagret i rammen i virkeligheten. Da får man en modell som utseendemessig er veldig korrekt, men som tåler tilnærmet like små toleranser som forbildet. TomL har en glimrende signatur i forhold til dette:  "Det enkle er ofte det beste... "

Imidlertid løser de fleste problemer mht. til dette å ikke kjøre modellene under 60 cm. kurveradius, noe som de er konstruert for. For de som synes dette er urimelig, kan jeg nevne at MicroMetakit"s tilsvarende lokomotiv modeller ikke er konstruert for under 1 meter"s kurveradie. Hvem har plass til det anlegget hjemme?

 

Vedr. NMJ Type 26 nr. 399 er dette den utseendemessige eldste versjonen, med et forbilde fra slutten av 50-tallet. 

 

Når det gjelder lister/oversikter over hvordan bestemte lokomotiver så ut i løpet av driftstiden, er dette et endeløst puslespill basert på de bildene som kan letes opp og revisjonsprotokoller (hvis de finnes). Ser ikke for meg at dette vil bli tilgjengelig med det første.

 

Kjipt, men sånn er det for tiden. Heldigvis har ingen som driver med MJ fritidsproblemer

 

 

Jeg vet om en jobb som kunne være av interesse, hvor finanskrisen er et "ikketema" og det stadig søkes etter folk

 

Gjett hva!

 

 

 

Tja det har vel noe med tog å gjøre

 

Jeg har allerede søkt jobb i Jernbaneverket. Med den finansieringspakken som de har fått/er i ferd med å få, samt en pågående omorganisering og modernisering av organisasjonen, tror jeg det er veldig interesange muligheter der.

 

J-I-Hansen er vel mer på driftssiden

 

UPS: dette ble en avsporing fra trådtoppen, men det får finanskrisen ta skylden for

 

Hei Svein!

 

Jeg har bare gode erfaringer med Brimalm. Har hatt en dialog nå nettopp, for vi er 4 kompiser som skal hvert vårt eksemplar av nr. 147 med høyfjellstender. Har bare fått raske tilbakemeldinger. Brimalm er seriøs, fikk beskjed at han skulle sjekke alle modellene først, før han leverer dem. Blir snart en Harrytur på oss

 

MJ-Hilsen Tom Lynga

 

Kjøpte nylig nok et lok fra Brimalm av Type 31b. Dette var det siste han hadde i denne utgave og jeg fikk derfor et demolok.

Som regel bruker slike "demolok" å være "særlig utvalgt" mht. strømopptak, kjøreegenskaper og øvrige detaljer, så slike lok kjøper jeg gjerne.

Ved innjustering av dekoder begymte jeg å stusse over at loket trengte relativt høy verdi på startspenning og at det syntes å gå ujamt. Dette loket hadde også den nye, modifiserte drivakslingen som Brimalm har kommet med. Dette løsning er langt å foretrekke ut fra de gamle drivknutene/akslene som har levert opp til i dag, da de nye akslene har bedre presisjon (og derved mindre kast/ubalanse). Dette fikk jeg ikke til å stemme!

Loket (tenderen) ble åpnet og årsaken funnet ganske raskt:

I Non-Drive-End (NDE) på motoren var det montert noe som kunne minne om et loddeøre? Dette lå an mot enden av motorakselen som var kuttet med avbiter og derved hadde noen grader. En forsiktig bøying av "loddeøret" slik at det gikk klar av akselen, løste problemet med ujamn gange og høy startspenning.

Kanskje det er flere lok med tilsvarende problem?

 

Jeg har også oppdaget at ikke alle lysdioder er korrekt montert på disse lokene. Jeg har lok som har hatt polaritetsfeil (dioden snudd feil vei) og "jordslutning" til gods. Som regel kan det siste utbedres med litt klar neglelakk på endene av dioden inne i lykta. Man må da pirke løs glasset og skyve ut dioden etter ledningene fra baksiden for å komme til.

 

Ellers kan det lønne seg å sjekke skruen som kobler loket mot draget til tenderen. Er loket sendt i posten (eller ikke håndtert forsiktig i esken), kan denne skruen ha blitt slått skjev.

 

Når det gjelder det ekstra lukkede kullkasse for høyfjellstender, så bør man være klar over at denne ikke passer like bra på alle tenderutgaver.

De utgaver som har utvendige spant/avstivinger på kullkassen passer dårlig.  Årsaken til dette er at disse spantene går gjennom respektive huller i topplaten på tenderen og dekkes ikke til av høyfjellstender-kullkassen. Det blir således åpne hull der.

 

Håper dette kan være til nytte for noen?

Hadde kontakt med Christer på mail for noen dager siden ettersom jeg hadde bestillt noen nye drivakslinger som måtte purres opp.

Han leser sporadisk mail.

 

Ellers greit at det ordnet seg for deg jobbmessig!

 

Jeg tror at det kun er 2 av utgavene som ikke er sluttsolgt nå - og det er ikke mange eksemplarer tilbake. Det var status i mai.

Etter halvannet år i hhv eske og vitrine er det på tide å sette disse maskinene i drift. 31"n har gått pent og pyntelig på test-bukken i dag og er klar for inngrep.

Så da lurer jeg på, hvilken lyd-dekoder kan man sette i type 24 og 31 fra Brimalm? 31 har jo ferdig plugg, 24 har det ikke - og hvordan er det med plass? Noen som har bygget om og kan tipse meg litt før jeg gyver løs og skrur?

Enkleste løsning er derfor å montere en Digitrax-dekoder av serie DH**. Da er det bare "P&P" (forhåpentligvis- om det ikke er feil på loket).

 

Mht. lyddekodere er det vel bare ESU som er å anbefale?

Har ikke prøvd de nye fra Zimo men Uhlenbrock (som sitter i Heljan´s SJ Litt.F / DSB Litt.E) er ikke noe tess - etter min mening.

 

Jeg liker ikke å montere lyddekodere i damplok uten at jeg samtidig kan bygge inn vinkelsynkron lyd. Dette er enklere på NMJ´s modell enn på Brimalm pga. gearboksen er så stor at det ikke blir plass ved bakerste drivaksel (under fyrkassen).

På NMJ´s utgave kan et SMD-hallelement "gjemmes" under fyrkassen og små neodym-magneter limes på bakerste drivaksel da denne modellen har bedre plass her. Denne løsning er knapt synlig.

 

Type 24 har jeg nærmest gitt opp da den kun har strømopptak på tender. Den er utrolig "kresen" på sporkvalitet.

Denne har ikke Digitrax-plugg.

 

Jeg har mine 2 31b fra Brimalm, og er overbevist om at Brimalm er seriøs og ikke sender ut noe som ikke virker tilfredsstillende. Vi var 3 stk som hentet hvert vårt eks i Sverige nå i høst. Ett av de er bygget om til en type 31a. Våre ble også sett over og justert før han sendte dem. Dette ble jeg fortalt før vi kjøpte.

 

MJ-Hilsen Tom Lynga

- Fikk akkurat 10 stk. i posten.

Jeg vil anbefale å bytte ut de gamle med den nye modifiserte. Lokene går absolutt mye jamnere og mer stille da. Dette kan også være et tips for noen av NMJ´s modeller som BM86/91 og BM67. - Kanskje dette også er noe for Agder BM69 også?

 

Type 31 har fått lyddekoder og fikk seg noen prøvekjøringsrunder på DMJKs anlegg forrige helg, den går fint og blir en skikkelig flott maskin å ha med på kjørekveldene. Foto: B.R. Larsen:

 

Den siste Type 31b som kom fra Brimalm, hadde denne kardanakselen og det gikk meget bra!

 

2 mm. passer på BM67 og 1,5 mm. på BM 86/91.

De er mer enn lange nok, så de må tilpasses indiviuelt.

 

 

Hva er det for lyddekoder du har brukt og hvilket lyd?

 

ESU Loksound - foreløbig sitter det en liten høyttaler i, den skal byttes til en større og så skal det skiftes lydfil. Jeg har fått gjort dette på HobbyTrain i Drammen - i hurten og sturten før vår åpne dag den 12., bare for å få prøvekjørt og "vist den frem". Ettersom jeg forstår skal det være plass til en bra størrelse høyttaler oppunder kullasten. Butikken besitter mye lyd til ESU-dekoderne, så jeg regner med å få hjelp til å programmere inn en fin melodi der. Detaljer på dette følger...

 

Jeg har fått satt i lyddekoder i 3 dampere, NMJ/Brimalm alle tre, så jeg har foretrukket å få noen som kan til å gjøre det. Jeg har liksom litt vegring mot å frese og drille på egenhånd på disse...

Enklest er å montere små neodym-mangneter i tannhlulet på drivaksel eller en annen aksel som har denne mulighet. Hallelementet kan da gjemmes under fyrkasse eller mellom rammevanger der det måtte være plass. Man kan også montere dette inne i sylinderpartiet, spesielt på større lok.

Et attet alternativ er å benytte optisk sensor og male et merke på svinghjulet til motoren (eller et annet passende tannhjul) . Da må man kjenne utvekslingsforholdet. De fleste dekodere har muligheten til å endre en parameter som styrer et delingsforhold slik at et visst antall pulser gir et dampslag. Lyden blir da vinkelsynkron, men det er ikke sikkert at den kommer på "rett sted"?

På Brimalm Type 24 og 31, tror jeg at jeg først vil prøve å motere dette under fyrkassen.

 

En slik giver er lett å forberede fra fabrikk til liten ekstra kostnad (noen tiere). Jeg har før Type 31 ble levert fra NMJ (og Brimalm) forsøkt å få disse til å forberede damplokene sine for vinkelsynkron lyd. Dette vil etter min mening, være like så naturlig som å montere NEM 652-plugg i loket for digitalisering. Jeg har ikke lykkes i dette - til nå.

 

Det er liten vits i "å rote med CVene" før etter en eller annen form for tilbakemelding er montert på dekoderen.

Dersom du er fornøyd med "bare" turtallsavhengig og ikke vinkelsynkron lyd, så tror jeg at jeg ville montert en optisk detektor på svinghjulet i tenderen. Da blir det minimum med kabling?

Du setter CV 52 til 255 (som sier til dekoderen at du bruker ekstern turtallsensor) og setter CV 53 til det antall motoromdreininger som skal til for 1/4 hjulomdreining (på LS 2 som jeg kjenner best).

Har ikke funnet det samme parametersett på andre lyddekodere (som Uhlenbrock) så det betinger at dette er mulig for den dekoderen du har.

Det har jeg diskutert på et annet forum.

 

Ekstern sensor kommer i tillegg til dette for å angi turtall/posisjon helt nøyaktig og har nok mest virkning for damplok? Med en ekstern sensor så starter den lille lydsnutten av et dampslag hver gang sensoren gir beskjed om det - selv om filen ellers ikke skulle være ferdigspillt. Derfor kan man vurdere om 2 dampslag pr. omdreiing er nok (compound)? Små lok som kjøres fort lyder ellers ikke pent. Det blir lett bare et stort "sus" fra loket istedet for dampslag, selv ved beskjeden hastighet.

 

- Var for mange år siden på en messe (men husker ikke hvor i farten) og kjørte en LGB-Mogul  og en Forney med vinkelsynkron lyd. - Med stor høyttaler blir det masse herlig lyd!

 

 

Hilsen  Kjetil

Med fare for å spore av tråden....

Dessverre Svein, så må du ha en puls pr. dampslag - eller flere.

Det lar seg ikke gjøre å interpolere mellom 2 pulser pr. omdreining - men det er heller ingen stor sak å få til 1 puls pr, dampslag når man ellers har 1 puls pr. omdreining. Det er kun snakk om optiske merker eller magneter.

Ellers interesant det du skriver om forbildene.

Jeg trodde at 4-sylindrede compounddamplok hadde kun 4 dampslag - unntatt i starten da man fører litt høytrykksdamp til lavtrykksylindrene. Det er vel så at disse må være i fase med høytrykksylinderene for at loket skal virke. Således vil de 2 sylinderpar være i fase og det blir 4 hørbare dampslag pr. omdreiing - også ved igangsetting.

 

Merkostnaden med å forberede ellers kostbare småsereiemodeller fra fabrikk med enkel mulighet for vinkelsynkron lyd er liten. Når jeg kjøper delene i smått, koster de rundt NOK 25. Montering er enkel og gir ikke særlig merarbeid når man allikevel har loket i biter og skal sette det sammen. det som ofte er utfordringen ved ettermontasje, er å få plassert magnet- eller optisk giver på en egnet plass, samt risiko for å skade loket ved montering. - Derfor hadde det vært fint med en P&P-løsning!

Folk som investerer i en finskalamodell har ofte høyere krav til realisme og er villige til å betale for "nogot attåt"?

 

 

Et supplement: Alle de norske firecylindrede ( så nær som type 49) har felles sleide for en utvendig og en invendig cylinder. Så høyre siden utvendig og invendig løper 180 grader og dermed sammen. Så det blir bare 4 slag i blastrøret når 271 trekker selvom det i en firecylindret høytrykker er 8 arbeidskammere. Fellessleidens dekningsringer mot eksosporten er de eneste dekningsringene som bidrar til lyden i skorstenen.

Kanalsleidene (Hocwald m fl.) har dobble sett med dekningsringer, men de er timet mekanisk en gang for alle for å nettopp å doble innstrømningstversnittet og utstrømningstversnittet. 

 

Cylinderkraners vesing skal komme på arbeidslaget og kommer naturlig nok 180 grader foran eksosporten. Så ved en kald oppstart skal det komme to cylinderkranves før det første eksosportsmellet.

 

Når loket ruller derimot skal det være 0 slag i blastrøret men en slags plystring/klapring av luftsugeventilene.

Det er her mange damploklyddekoderinstallasjoner feiler etter mitt syn siden lokene trekker i utforbakke på modelbanen.

 

Så enda er det langt igjen til lyden i det virkelige damplok når en drar for fullt opp en 14 promille med lang skrue eller ligger i 70 bortover sletta med 30% fylling.

 

Mvh Ragnar

Man kan derimot ha flere pulser som telles opp før et dampslag løses ut i dekoder. Det gir mulighet for å plassere sensor et eller annet sted i drivlinjen.

Med bare 1 puls pr. hjulomdreining måtte man interpolere mellom 2 slike pulser for å få flere dampslag, forutsatt at loket fortsatte med samme hastighet som mellom de 2 siste pulser/ hjulomdreiinger.

Da må man interpolere i intervallet for å finne "rett tid" for mellomliggende dampslag.

Akademisk? --- Tja?

Det er dette som ikke er mulig på dagens dekodere.

Det er å ha 2 hallelement 90 ¤ forskjøvet til hverandre.

Har man 2 magneter som givere (på et tosylindret compoundlok) vil man kunne få 4 støt under igangsetting (når man slipper høytrykksdamp til lavtrykksylinderen) Det ene hallelementet er forsynt med spenning fra en funksjonsutgang og derved "innkoblingsbart" fra håndkontrolleren.

Det er ingenting i veien for at slike funksjoner kan bli automatiske og koblet til innstillbart kjøretrinn - om produsentene vil.

 

Ellers er det bare å bruke svinghjulet på motoren dersom man trenger flere pulser?

Da har man nesten samme teknologi som dagens common-rail-dieselmotorer.

der er det en sensor som sier når Syl#1 er på topp og en annen som teller pulser rundt omdreiningen. Deved vet man til en hver tid, nøyaktig hvor man er.

Dekodere som kan ta 2 slike givere, finnes ikke etter det jeg vet.

 

Hvordan kan igangsettingsventilen gi noen forskjell i blåstrøret når det fortsatt bare er lavtrykkens sleides dekningsringer/flanke som "tømmer" brukt damp mot blåstrøret? Høytrykkcylinderen tømmer seg mot recieverrøret og det høres ikke uansett.  Igangsettingsventilene på de firecylindreder lokene har forøvrig så lite tversnitt at de knapt nok virker - enda reguleringsstempelt er tatt ut.

 

Jeg ser nevnt 8 arbeidsslag i blåstrøret? Slik er det ikke mange firecylindrede konstruksjoner som er laget. Stenger og veivaksel skal jo utbalanseres også. Det blir enklest når en maskinside med utvendig og innvendig går 180 grader etter hverandre. Da bruker man enten fellessleide eller ruggeaksel for å overføre bevegelsen for invendig cylinders sleide. Således er det bare et exenter og bueslag til hver maskinside og de to maskinsidene går såklart 90 grader på en annen - 4 slag i blåstrøret som ved et tocylindret lok. 

 

Mvh Ragnar

 

Det finnes firecylindrede høytrykkere med invendige cylindre ( og sleider)  på første drivaksel og utvendige drivverk tilkoblet andre drivaksel. ( husker jeg rett så er det Castle eller King class som er satt opp slik) Allikevel har de sk. rocker arms for å få overført bevegelse til sleidene så det er kun to bueslag der også. Eksoskanalene/rørene møtes innunder der før de går opp i blåstrøret så her høres nok bare fire slag pr tørn selv om det er fysisk mulig at loket er regulert slik at det kommer to avdekninger i eksosporter. Men om det kan høres? Ikke godt å si når det er blastpipedyse og røykskap m. skorstens-venturi i mellom som egentlig lager i stand lyden.

 

Noen trecylindrede ( Br 58?) har eget bueslag for den invendige cylinderne men der er det et eller annet merkelig opplegg for å få tak i exenterbevegelsen. De må nødvendgvis få 6 slag i blåstrøret pr omdreining.

 

Mvh Ragnar

 

Forøvrig, takk for masse god informasjon!!

 

Men boosteren - tror den hadde utrolig lange eksosdamprør frem til cylinderblokka eller en forbindelse til en evt. samlerør for exhaustdampinjektor av Davies & Metcalfe class H. Men lyden - den vil jo ligge som en jevn dur oppå den ordinære lavtrykkens 4 bass-slag i skorstenen. Den var jo gearet slik at selve maskinen gikk utrolig fort - det var vel utvekslingen som ga den såpass moment at dette skulle bære seg i teorien. Såvidt jeg har forstått så ble boosteren demontert etter prøvekjøringene - den var aldrig i ordinær drift. 

 

Om damplokets lyd: hastighet og hjuldiameter gir jo turtallet og dermed taktingen på lyden ved skorstenens topp.

5 omdreininger i sekundet var ikke helt uvanlig "max-turtall" for den konstruerte topphastighet. 30a er opprinnelig konstruert for 100 km/t. Det turtall som høres ved 90 km/t bortover sletta med kort skrue minner nesten om en større motor med dårlig eksosanlegg - det snattrer med ganske hurtig takting. Og når sletta er slutt og toget går inn i en 10 -11 promille så legger vi skruen en tre fire hakk frem og mater etter med regulatoren så vi "stormer" bakken uten å miste fart - det skulle dere ha hørt.

 

Denne lydgjengivelsen synes jeg ikke lyddekoderen gjengir så godt. Jeg har en Roco Br 18, (s3/6) med lyd og det låter såvidt akseptabelt ved kjøring i synlig motbakke og ikke så veldig høy hastighet - men ellers tommelen ned.

Det hjelper på intrykket å skru av lyden fra kjørekontrolleren i utforbakke og så legge den inn igjen når togets siste vogn akkurat kommer ut på flata.

Men så kresen er det kanskje bare jeg som kjører slikt i skala 12 tommer til foten som er?

 

Mvh Ragnar

 

 

Takk for svar, Ragnar!

I og med NMJ har laget Type 49a i leveranseutførelse og med veiver på booster, er det vel noen som har syslet med tanken på lyd i dette loket? Derfor er det greit å vite.

Jeg antok at exhaustdampen etter booster hadde så lite trykk at den ikke var anvendbar for ejektor, dessuten var den som du sier , kun i bruk ved lav hastighet og høy last? - Derfor antok jeg event. forvarmer da det ellers må være komplisert å regulere exhaustdampinjektor ved så varierende mengder over tid?

 

Tilbake til loksound.

Mulighetene i dagens utgave er 3 forskjellige lydbilder for et damplok. Et ved lav last/tomgang, et ved normalt pådrag og et ved høy last/aksellerasjon. Det er også mulig å legge inn opp til 4 lydbilder for hvert dampslag i de 3 bildene. Således kan man få frem et litt dårlig justert maskineri.

I tillegg til disse 3 lydbildene, så er det 4 lydsnutter for overgangene fra "normalt" pådrag til de andre bildene.

- I alt blir dette ganske mange lydfiler å holde styr på (i alt rundt 20 filer). I tillegg kommer så start og bakgrunnstøy.

Ikke alle produsenter tar seg den umake å tilpasse så mange lyder - noen har faktisk kun 1 damplyd. Jeg nevner dette for å anskueliggjøre de muligheter som finnes - men ikke alltid blir utnyttet. Valg av hvilket lydbilde som skal spilles av, gjør dekoderen ut fra 3 parameter - last (strømforbruk), målt hastighet og ønsket hastighet. Det er således fullt mulig å benytte alle funsjonaliteter i lydbildet uten bruk av ekstern tilbakemeldingssensor, basert på den turtallstilbakemelding som dekoderen får fra motorens EMF. (Dette skulle kanskje også vise hvor "håpløst" Märklins SoftDriveSinus-motorkonsept er - uten ekstern tilbakemelding i damplok?) Ekstern sensor er kun for å synkronisere lyd med gangtøy men når den er innkoblet, så overtar den oppgaven fra EMF-tilbakemeldingen på motoren da den er mer nøyaktig.

En anne ting som påvirker lydbildet på slike dekodere, er hvordan CVene for aksellerasjon og retardasjon er stillt. Så lenge et lok er under innflytelse av disse 2 parameter, så spilles lydbildet for aksellerasjon/høy belastning hhv. retardasjon/"idle" av. Derfor kan det for damp- og diesellok være greit å sette disse tider så lange som praktisk mulig, for å få frem variasjoner i lydbilde som er mest mulig forbildetro.

Kona til Stellan er en "mesterlodder"!!!!

Vi så henne i aksjon på en messe i Oslo da Type 24 var ny. Det var en så fantastisk "stuntlodding" at vi ennå snakker om det, her nede i Kristiansand!

Redskapen var grov - men resultatet ble utmerket. Det hele gikk så fort at malingen ikke fikk tid til å flasse!

Lynlim (cyanoacrylat) blir aldri like sterkt på en slik utsatt del.

 

Lynlim er vel omtrent det verste å bruke på dette! Skal du bruke lim: bruk 2 komponent epoxi f.eks Aralditt.

 

Jeg anbefaler: 

Skrap av malingen på rekkverket, pensle på loddevann på enden og varm opp med en loddebolt med litt tinn på spissen. Nå skal tinnet på rekkverket legge seg som en tynn hinne/kappe rundt enden = den er fortinnet.

Pensle på loddevann på hullet i fotbrettet som rekkverket skal sitte i og sett det på plass. Varm opp med loddebolten, mens du holder rekkverket i posisjon og trykker den lett på plass med en treflis etc. Voila den sitter som støpt!

 

Vask bort rester av loddevann med en brukt tannbørste og varmt vann. Rekkverket males sort med en passende oljemaling (f.eks Humbrol), og det er ingen som ser repperasjonen.

- Ellers er dette et meget pent lok! :-)

 

Utrolig at man har greid å få motoren usynlig plassert i kjelen med den relativt store avstand det er mellom ramme og kjele!

 

En liten "skjønnhetsfeil" til slutt.

Når modellen skal digitaliseres går den feil vei. Dvs. loket går bakover når det skulle ha gått forover. Feilen er dessuten "gjennomført" da frontlykt er koblet til gul dekoderledning som er lys bakover. Man kan selvfølgelig endre dette - men enklest er å legge til 1 til verdien i CV29.

 

MJ-hilsen Tom Lynga