På byggebordet Del 7 |
Post Reply | Page <123> |
Author | |
Mr Bridger
Fremo og MjF medlem Joined: 05 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1185 |
Post Options
Thanks(0)
|
Nydelig Halvor! Her var det liv og røre ja
|
|
halvors
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
|
Trafikken på Fyresdalsbanen er i ferd med å ta seg opp (igjen).
Motorvogna er på vei inn på Gaukaas, samtidig med at et kort malmtog er på vei sydover fra Treungen. Damploket tar kull ved det gamle kullskuret.
Det er stille ved omlastingsrampa i bakgrunnen...
Ha en fortsatt god jul!
Hilsen Halvor
|
|
Oar"n
Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 188 |
Post Options
Thanks(0)
|
Fram til sent på 1800-tallet var nok jernverkene (i Norge var det i alt 17) den store forbrukeren av trekull. Disse var plassert i nærheten av malmfeltene, større skogområder samt tilgang til fossekraft (til blåsebelger og hammere). Etter hvert ble det svært arbeidskrevende trekullet erstattet av steinkull og på slutten av århundret var nesten alle jernverk enten lagt ned eller flyttet ut til kysten. (Nes Jernverk i Aust-Agder er eneste gjenværende).
Men jeg vil tro at smier, noen mindre støperier og annen industri kanskje var brukere lenge etter det. Trekull har god brennverdi og renere avgasser enn steinkull. Noe milebrenning pågikk helt fram til 1940-tallet.
Det kan også framstilles industrielt ved tørrdestillasjon (ved som ved høy varme og nesten uten oksygen "forkulles"). Kanskje slikt trekull ble fraktet på jernbanen?
|
|
Hilsen
Roar Børte |
|
kness
Medlem i MJF Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 719 |
Post Options
Thanks(0)
|
Trekull har jo blitt fraktet til Elkem i Meråker frem til langt ut på 2000-tallet. Da i Taoos og Hbbiks vogner. Disse vognene er vel ikke laget spesiellt for trekulltransport, men at jernbanen har fraktet trekull i store mengder stemmer. Hilsen Kjetil
|
|
ses
Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3920 |
Post Options
Thanks(0)
|
Sorry, om trekullvogner vet jeg intet.
|
|
Svein S
|
|
Asgeir
Fremo og MjF medlem Joined: 12 april 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 755 |
Post Options
Thanks(0)
|
Hei Kjell, vi følger ikke helt tråden her siden jeg ikke har dem på byggebordet, men for å avslutte............
Jeg er ikke sikker hvor trekullvognene ble brukt, men kullvognene tror jeg gikk fast til Meråker.
Jeg mener også at litt inn på 60-tallet var de fleste borte. Muligens kan Svein Sando ha mer å bidra med? |
|
Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
|
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
Hei Asgeir!
Var ikke klar over at NSB hadde hatt egne vogner for trekull.
Da er spørsmålet? - Hvor lå kullmilen(e) og hvem var forbrukere?
Vet at kobberverket på Røros var storforbruker av trekull, men det trodde jeg var mest i tiden før jernbanen kom og ikke på 50-tallet? Ellers ble vel trekull brukt som brensel i jernverk men de fleste norske lå vel et stykke fra jernbanen?
|
|
jevistad
FREMO-forummedlem Joined: 02 november 2004 Location: Norge Status: Offline Points: 1286 |
Post Options
Thanks(0)
|
Helt enig Roar, slik transport har jeg vært med på mange ganger bortsett fra at traktoren var en VolvoBM Buster 320.
Tilhengeren er nesten tro kopi.
Flott laget Roar! Edited by jevistad - 20 desember 2008 at 12:54 |
|
Asgeir
Fremo og MjF medlem Joined: 12 april 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 755 |
Post Options
Thanks(0)
|
Må arrestere Kjell litt her
NSB hadde egne vogner for transport av trekull. Disse hadde litra: Lt2 type 1, 2 og 3 og Lt 4 type 1 (totalt ca. 160 stk på slutten av 50-tallet).
Enkelt sagt kan det sies at dette er standard L3 (levert i modell av ScanTrain og NMJ) og L4-vogner (levert av Scandinavian Miniatures), som fikk montert høye lemmer oppe på veggene.
Til kulltransport hadde NSB Øo4 type 1 og 2 (totalt 4 stykker), samt at de brukte standard L3 og L4 vogner til dette. Det finnes noen bilder fra Åndalsnes stasjon med vogner for kulltransport på tomta. Her la NSB eget kullskip til, de hadde et ganske stort kullopplag og dette skulle sendes ut til de forskjellige stasjonene.
Imidlertid tror jeg mesteparten av kulltransporten på NSB var til eget bruk. Damplokomotivene brukte mye kull.
|
|
Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
|
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
Jeg tror ikke hverken koks- eller kulltransport var særlig utbredt på norske jernbaner? De vognene som Perl leverer er for trekull og kokstransport og disse varer var heller ikke vanlig å frakte store volum av på tog.
Årsaken er at de større norske byer ligger alle ved sjøen. Massetransport er da lettest sjøveien. NSB hadde også egen båt til kulltransport "Bruse", som anløp de større byene som hadde kulldepot. Noe transport fra disse byer og til større stasjoner inn i landet forekom (f.eks. Hamar).
Ved å varme opp kull får man gass + koks. Denne koksen ble for en stor del solgt lokalt i nærområdet til gassverket og i liten utstrekning transortert med jernbane.
Annen industri i Norge som var avhengig av kull som brensel, lå også oftest ved sjøen (f.eks. smelteverk og sementfabrikker). Har selv for en del år siden jobbet i rederi som hadde faste anløp i Brevik med kull. - Oftest tok vi ca. 20.000 tonn med i slengen.
|
|
Snikkaren
Medlem i MJF Joined: 11 april 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 716 |
Post Options
Thanks(0)
|
Art No 024 + 125 = SEK 760,- , 064 + 125 = SEK 460,- 125 er basis-sett , undervogn...
|
|
Ove
No problem is so big or so complicated that it can't be run away from! - Charles M. Schulz |
|
Stian
Medlem i MJF Joined: 04 januar 2007 Location: Bergen Status: Offline Points: 1451 |
Post Options
Thanks(0)
|
Du kan jo si at nsb kjøpte/leide de inn da vet du hva prisen er?
|
|
Norsk matriell en gang på 60-70tallet
Mvh stian |
|
Snikkaren
Medlem i MJF Joined: 11 april 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 716 |
Post Options
Thanks(0)
|
Ove
No problem is so big or so complicated that it can't be run away from! - Charles M. Schulz |
|
Oar"n
Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 188 |
Post Options
Thanks(0)
|
Mye mer trivelig med denne slags vedtransport da: Ole Aabel har scratchbygget traktorhenger og jeg har satt på ekstra karmer og lastet den med ved. |
|
Hilsen
Roar Børte |
|
Stian
Medlem i MJF Joined: 04 januar 2007 Location: Bergen Status: Offline Points: 1451 |
Post Options
Thanks(0)
|
driver og stusser med teak vogner jeg og så kan noen gi meg råd? |
|
Norsk matriell en gang på 60-70tallet
Mvh stian |
|
Oar"n
Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 188 |
Post Options
Thanks(0)
|
Meget interessant info dette her, Kjell. Man får late som at dette fortsatte også fram mot 60-tallet enkelte steder, det var jo knapphet på så mye rart etter krigen. Men årsbehov på 50000 vogner? Det er jo om lag 1000 i uka, eller om man vil 200 på virkedager! Det hadde i alle fall blitt en utfordring på fremo-treff, om man hadde valgt krigsårene som epoke! Kjekt at det i stor grad ble brukt tyske O-vogner da, siden disse er så lett tilgjengelige i modell: |
|
Hilsen
Roar Børte |
|
TomL
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 505 |
Post Options
Thanks(0)
|
På byggebordet står det så mangt...Men kan nevne at jeg driver med litt "forskning" på teakvogner. Humbrol-malingen er som alle vet borte hos de fleste forhandlere, så da må jeg finne på noe nytt. Godt å ha noen vrak i delekassa Blir resultatene brukbare, så har jeg planer om en artikkel i MJ-Bladet.
20b maskinen nærmer seg ferdigstillelse. Mangler kun noen detaljer under gangbordet, og strømopptak.
Kom over noen teakvogner fra Roco, siste leveranse. Der var det feil på boggiene. Akslene sto ikke i senter i akselboksen. Nye hull måtte lages. Me n det er vanskelig å sparkle og få sparkel til å sitte på myk plast. Nå i disse baketider, fant jeg løsningen: Superlim og bakepulver. Det blir steinhardt, og det sitter. Kittet i vei, og pusset jevnt tilslutt. Deretter ble nye hull borret.
MJ-Hilsen Tom Lynga
|
|
Det enkle er ofte det beste...
|
|
jevistad
FREMO-forummedlem Joined: 02 november 2004 Location: Norge Status: Offline Points: 1286 |
Post Options
Thanks(0)
|
Det er nok ingen transport av ved på jernbane i dag, men transporteres gjør den i allefall.
Selv om denne veden ikke kom på jernbane, så er den fryktelig nærme der den står lagret på godsrampen på Sandnes:
Dette er antagelig ved fra Baltikum, og noen hevder at den fløtes over østersjøen etter tørrheten å bedømme
|
|
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
Nå har jeg funnet mer om vedtransport med jernbane.
Det var vel korrekt det jeg påstod om at vedtransport var meget utbredt under krigen. I Nordisk Jernbanetidskrift av 1945 nr. 10 side 291, står det noe å lese om dette. Da ikke alle har, eller kan få tak i dette, tillater jeg meg å sitere fra "Erfarenheter från krigsåren och planer för den närmaste framtiden. Norsk rapport." av Kontorsjef A. Bech:
"Et av de mange problemer man hadde å kjempe med under krigen var brensleforsyningen til de store byer, og da første rekke Oslo. Det var forbudt å bruke kull og olje til oppvarming av hus for sivile, så man var henvist til selvforsyning på oppvarmingens område. Ved til oppvarming var hittil lite brukt, så vedhugst måtte organiseres. Av foranstående oppgave vil man se hvor mange vogner med ved er opplesset. Oslo hadde et behov av ca. 400.000 favner pr. år eller ca. 50.000 vogner som et minimum. For å klare dette måtte kjøres ekstra vedtog hver dag fra Kongsvingertraktene til Oslo. Ved siden herav ble det naturligvis også transportert en del ved pr. bil til Oslo men det var bare en brøkdel av det jernbanen måte ta. I disse ekstratog anvendtes tidligere utrangerte vogner som ble satt i stand, så de kunne brukes for øyemedet. Behovet for rullende materiell steg jo under krigen, så alt som kunne rulle måtte tas i bruk. Heldigvis fikk man beholde en god del av de tyske vogner som kom heropp, så disse vogner ble et bra tilskudd til den tidligere knappe vognpark. Situasjonen dette år ser derimot hittil ikke så lys ut for vedforsyningen, men dette skyldes ikke jernbanens manglende transportevne, men derimot mangel på hugget ved og fremkjøring av samme til stasjon."
Jeg håper dette lille utdraget av en ellers meget interessant oppsummering av "NSB under krigen" kan tjene enkelte til inspirasjon?
Som man kan slutte av artikkelen var det lite vedtransport før krigen og det synes å ligge an til det samme etter krigen. Edited by Kjell H. - 18 desember 2008 at 11:43 |
|
Oar"n
Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 188 |
Post Options
Thanks(0)
|
På Tremetsrud er det stor aktivitet for tiden:
Det er jo mye rart man kan tenke seg rundt dette med frakt av ved. |
|
Hilsen
Roar Børte |
|
Andreas
Veteran Joined: 07 mai 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1169 |
Post Options
Thanks(0)
|
Litt fra mitt byggebord.
For et par uker siden fant jeg frem et gammelt prosjekt som jeg skrinla for 1 år siden. Stasjonbyggning bygd i styren etter mål fra Artitechs modell av Vegglitypen med noen små forandringer på vinduplasseringer. Greit å ha noen enkle mål å forholde seg til siden det er mitt første hus i styrenplast.
Elelrs holder jeg på med en losjivogn. Litt jobb å fjerne vinduer i fra Roco trevogner og erstatte det med teakpanel, men det går. Har også laget noe av sideborene i styrenlister som skal se ut som vanlig panel som er lagt over gammel og utslitt teakpanel. Får se hvordan det blir til slutt, men tanken er en utslitt gammel vogn som står hensatt på et eget sidespor og brukes til overnatting for banearbeidere nå og da... Og som ikke akkurat står øverst på lista når det gjelder vedlikehold |
|
Hilsen Andreas.
|
|
Bjørn R Larsen
Fremo og MjF medlem Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 864 |
Post Options
Thanks(0)
|
På byggebordet er det -som alltid- fullt av rot. Men i går ryddet jeg en liten plass til "prosjekt tømmer".
Mine tømmerstokker er laget i tre forskjellige tykkelser,: 2.0, 2.5 og 3 mm. Dette tilsvarer i 1:1 tømmerstokker med diameter mellom drøyt 17 cm og 26 cm. Materialet er Biltemas runde tannpirkere og to forskjellige sorter grillpinner. Først ble alle pinnene malt, med en mikstur av brune, grå og sorte Humbrolfarger, uttynnet med terpentin. Når malingen var tørr, ble pinnene kappet opp i lengder mellom ca. 4,5 og 6 cm. Vognene ble dekket innvendig med plastfolie før pinnene ble limt på plass (med trelim). Det gikk med utrolig mange pinner til å fylle opp to vogner... Når limet var tørt, ble lasten løftet opp og limrestene fjernet med en skalpell. Er det forresten noen som vet hvordan man festet tømmeret i stakevogner på 60-tallet? |
|
carlf
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 692 |
Post Options
Thanks(0)
|
DeLillos ble oppdaget for lenge siden Jeg har vel og full samling, samt noen duplikater på LP... Nei, Off topic, sett deg ned, nå reiser vi! |
|
Hilsen Carl-Frederic
(Stavangerbasert frilans fotograf, -kunstner og -student. Ellers interesser i alt med tog) |
|
morten.h
Medlem i MJF Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1363 |
Post Options
Thanks(0)
|
ser med misunnelse på alle som driver med "eget",for min del er det bare omlakkeringer og bygging av lok (som allerede er vel dokumentert i blogg og byggebordet vol. 1).....blir modul bygging etter forbildet på meg over nyttår....kommer sterkt tilbake (gidder ikke blogge samme skiten om igjen )....Morten i DC format.....erre mulig
EDIT : følger med på Carlf sin oppdagelse av Delillos på Tryneboka,dog.....flink gutt..har komplett samling selv.. Edited by morten.h - 27 november 2008 at 00:28 |
|
"tog skal gå på skinner, ikke stå på hylla"
"the items falling off my car,are of genuine british craftmanship" (Lord Fauntleroy Esq.) Morten Hagen |
|
Pelle
Nettgruppen Joined: 08 april 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 2136 |
Post Options
Thanks(0)
|
170 gå og sjå om det er klart...
|
|
Kjører hagejernbane i G-skala, N-skala og bygger H0 i messing.
|
|
Brede
Viderekommen Joined: 04 januar 2008 Location: Norway Status: Offline Points: 42 |
Post Options
Thanks(0)
|
Utrolig stilig rampe du har laget!
170 er vel en av de beste Kaizers har laget! |
|
carlf
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 692 |
Post Options
Thanks(0)
|
Trøste og Bære er vel slagordet til Forsvarets Sanitet? (Takk Gud for Sanitetens personal, som syr sammen rekrutt og general! - En Kaizers til kaffen gjør ingen ondt ) |
|
Hilsen Carl-Frederic
(Stavangerbasert frilans fotograf, -kunstner og -student. Ellers interesser i alt med tog) |
|
MY1201
FREMO-forummedlem Joined: 08 september 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 806 |
Post Options
Thanks(0)
|
Transportfimaet heter vel Trøste og Bære?!
|
|
Magne H.L.
Norsk, dansk og det som er artig. |
|
Oar"n
Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 188 |
Post Options
Thanks(0)
|
Stemmer nok sikkert at ved i hovedsak var kortreist vare. Det var nok mer bruk av kull/koks i større norske byer. Det er jo en mer konsentrert energibærer og de fleste byene hadde havn med mulighet for import av slikt. ( F.eks Reinhardsen i Kr.sand, Aass i Drammen)
Dog har jeg lest at man transporterte nærmest alt mulig på jernbanen før/etter krigen inntil veiforholdene ble bedre.
Nå nøyer forsåvidt jeg meg med bare et par eksempler for å legitimere denne vedtransporten. For å slippe å vippe over på det kontrafaktiske.
Godt at Langlia, der det er en vedforhandler, ligger i et nærmest vei- og skogløst område da.
|
|
Hilsen
Roar Børte |
|
halvors
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 787 |
Post Options
Thanks(0)
|
Som Kjell sier var nok ved en vare som ikke ble fraktet langt.
Men jeg har sett et bilde fra Flaten hvor det var store vedlag langs med rampesporet, sannsynligvis for opplasting på vogner.
Tilsvarende var det et vedutsalg i Barbu (Arendal havn) like ved sporene der, så det er vel ikke usannsynlig at den mottok ved som vognlast. Men det kan jo ikke ha vært det store volumet, en vogn med ved holder for en del husstander .
Hilsen Halvor
|
|
Post Reply | Page <123> |
Tweet |
Forum Jump | Forum Permissions You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |