Denne skal stå på modulen Tremetsrud hvor jeg tenker meg at det under/etter krigen var en vedforhandler  ved navn   A & V Johansen  som lastet ved over på godsvogner.   (A & V står naturligvis for Akk og ved)

Rampen skal være løs slik at den tas vekk når modulen brukes på treff med "moderne epoke". Da brukes sidesporet kun til tømmeropplasting.

 

Hvis de får til et samarbeid med "Ved og Sånn" i Froland så greier kanskje "A & V Johansen"  å levere nok til et heltog på et moderne treff også

 

Uansett er det vel kapasitet til en vognlast i ny og ne.

http://imageshack.us">

 

 

Godsrampa har jeg snekret selv, uten noe spesielt forbilde.  Den er tilpasset så den smetter inn mellom godhuset og sporet på Tremetsrud.

Laster kun 1 vogn ad gangen, så her er det snakk om kvalitetsved.

 

Jeg har absolutt sansen for heltog på et moderne treff, men jeg ser vel egentlig ikke for meg f.eks Hectorrail med de vognene jeg gjerne kunne tenke meg til slikt:

 

Dette med vedtransport synes jeg kunne være et artig lite tema innen Fremomiljøet. Men jeg kjenner egentlig ikke så mange konkrete forbilder.

Det må jo ha vært betydelige mengder,  siden de aller fleste også i byene fyrte med ved eller koks.  Og mye brukt i industrien f.eks jernverk, brennerier, glassverk, trekullproduksjon.

Noen som kan hjelpe her? 

 

De største byene hadde jo gassverk og kull/koks var nok mer vanlig der enn ved? Derfor var de fleste vedtransporter i nærområdet.

 

Under krigen var dette anderledes da det oppsto knapphet på olje og kull/koks som var mer "strategiske varer". Denne korte tidsperioden og noe år etter før hjulene kom igang igjen, var nok vedtransport med jernbane mer vanlig. Denne korte periode på < 10 år spilte de kommunale forsyningsnemdene en stor rolle som organisator i denne transporten.

Det samme var også tilfelle under 1. verdenskrig men denne tidlige epoke er vel uaktuell i Fremo-sammenheng?

 

På Sørlandsbanen med sidebaner var det derimot en annen "vedtransport" som var mere vanlig - nemlig stavtransport.

Dette var en mer foredlet vare enn ved og lønte seg bedre å transportere over avstander. Der kom jernbanen inn.

På Sørlandet er småbruk vanlig og bøndene brukte derfor vinteren ved siden av vedhogst til å hugge furutømmer og transportere det til en av de mange gårdssager. Her ble tømmeret kuttet opp til tønnestav og tørket for videretransport til en av de mange tønnefabrikkene som lå i byene langs kysten.

I Kristiansand hadde vi Jernæs tønnefabrikk og i Flekkefjord lå O.C.Axelsen (som forøvrig er siste store tønnefabrikk som ble nedlagt på slutten av 70-tallet). Stav og ferdige tomtønner var derfor hyppig forekommende last på Sørlandsbanen - men ikke ved.

Ellers er jeg enig at vedtransport med jernbane er en fint tema - om ikke så vanlig i virkeligheten.

Men jeg har sett et bilde fra Flaten hvor det var store vedlag langs med rampesporet, sannsynligvis for opplasting på vogner.

Tilsvarende var det et vedutsalg i Barbu (Arendal havn) like ved sporene der, så det er vel ikke usannsynlig at den mottok ved som vognlast. Men det kan jo ikke ha vært det store volumet, en vogn med ved holder for en del husstander .

 

Hilsen Halvor

Dog har jeg lest at man transporterte nærmest alt mulig på jernbanen før/etter krigen inntil veiforholdene ble bedre.

 

 Nå nøyer forsåvidt jeg meg med bare et par eksempler for å legitimere denne vedtransporten.  For å slippe å vippe over på det kontrafaktiske.    

Godt at Langlia, der det er en vedforhandler,  ligger i et nærmest vei- og skogløst område da.

 

 

Transportfimaet heter vel Trøste og Bære?!

 

EDIT : følger med på Carlf sin oppdagelse av Delillos på Tryneboka,dog.....flink gutt..har komplett samling selv..

 

Litt fra mitt byggebord.

 

For et par uker siden fant jeg frem et gammelt prosjekt som jeg skrinla for 1 år siden. Stasjonbyggning bygd i styren etter mål fra Artitechs modell av Vegglitypen med noen små forandringer på vinduplasseringer. Greit å ha noen enkle mål å forholde seg til siden det er mitt første hus i styrenplast.

 

http://imageshack.us">

 

Elelrs holder jeg på med en losjivogn. Litt jobb å fjerne vinduer i fra Roco trevogner og erstatte det med teakpanel, men det går. Har også laget noe av sideborene i styrenlister som skal se ut som vanlig panel som er lagt over gammel og utslitt teakpanel. Får se hvordan det blir til slutt, men tanken er en utslitt gammel vogn som står hensatt på et eget sidespor og brukes til overnatting for banearbeidere nå og da... Og som ikke akkurat står øverst på lista når det gjelder vedlikehold

 

http://imageshack.us">

 

 

 

 

Det var vel korrekt det jeg påstod om at vedtransport var meget utbredt under krigen. I Nordisk Jernbanetidskrift av 1945 nr. 10 side 291, står det noe å lese om dette. Da ikke alle har, eller kan få tak i dette, tillater jeg meg å sitere fra "Erfarenheter från krigsåren och planer för den närmaste framtiden. Norsk rapport." av Kontorsjef A. Bech:

 

"Et av de mange problemer man hadde å kjempe med under krigen var brensleforsyningen til de store byer, og da første rekke Oslo. Det var forbudt å bruke kull og olje til oppvarming av hus for sivile, så man var henvist til selvforsyning på oppvarmingens område. Ved til oppvarming var hittil lite brukt, så vedhugst måtte organiseres. Av foranstående oppgave vil man se hvor mange vogner med ved er opplesset. Oslo hadde et behov av ca. 400.000 favner pr. år eller ca. 50.000 vogner som et minimum. For å klare dette måtte kjøres ekstra vedtog hver dag fra Kongsvingertraktene til Oslo. Ved siden herav ble det naturligvis også transportert en del ved pr. bil til Oslo men det var bare en brøkdel av det jernbanen måte ta. I disse ekstratog anvendtes tidligere utrangerte vogner som ble satt i stand, så de kunne brukes for øyemedet. Behovet for rullende materiell steg jo under krigen, så alt som kunne rulle måtte tas i bruk. Heldigvis fikk man beholde en god del av de tyske vogner som kom heropp, så disse vogner ble et bra tilskudd til den tidligere knappe vognpark. Situasjonen dette år ser derimot hittil ikke så lys ut for vedforsyningen, men dette skyldes ikke jernbanens manglende transportevne, men derimot mangel på hugget ved og fremkjøring av samme til stasjon."

 

Jeg håper dette lille utdraget av en ellers meget interessant oppsummering av "NSB under krigen" kan tjene enkelte til inspirasjon?

Som man kan slutte av artikkelen var det lite vedtransport før krigen og det synes å ligge an til det samme etter krigen.

Selv om denne veden ikke kom på jernbane, så er den fryktelig nærme der den står lagret på godsrampen på Sandnes:

Dette er antagelig ved fra Baltikum, og noen hevder at den fløtes over østersjøen etter tørrheten å bedømme

 

På byggebordet står det så mangt...Men kan nevne at jeg driver med litt "forskning" på teakvogner. Humbrol-malingen er som alle vet borte hos de fleste forhandlere, så da må jeg finne på noe nytt. Godt å ha noen vrak i delekassa  Blir resultatene brukbare, så har jeg planer om en artikkel i MJ-Bladet.

 

20b maskinen nærmer seg ferdigstillelse. Mangler kun noen detaljer under gangbordet, og strømopptak.

 

Kom over noen teakvogner fra Roco, siste leveranse. Der var det feil på boggiene. Akslene sto ikke i senter i akselboksen. Nye hull måtte lages. Me n det er vanskelig å sparkle og få sparkel til å sitte på myk plast. Nå i disse baketider, fant jeg løsningen:  Superlim og bakepulver. Det blir steinhardt, og det sitter. Kittet i vei, og pusset jevnt tilslutt. Deretter ble nye hull borret.

 

MJ-Hilsen Tom Lynga

Var innom Perlmodell sine sider og myste litt, der fant disse to vognene som ble brukt i Sverige. http://perlmodell.se/best064.htm - 064  og http://perlmodell.se/best024.htm - 024 . Kan NSB ha brukt noe lignende disse?

 

Ove

125 er basis-sett , undervogn...

 

http://perlmodell.se - http://perlmodell.se

 

 

 

 

Årsaken er at de større norske byer ligger alle ved sjøen. Massetransport er da lettest sjøveien. NSB hadde også egen båt til kulltransport "Bruse", som anløp de større byene som hadde kulldepot. Noe transport fra disse byer og til større stasjoner inn i landet forekom (f.eks. Hamar).

 

Ved å varme opp kull får man gass + koks. Denne koksen ble for en stor del solgt lokalt i nærområdet til gassverket og i liten utstrekning transortert med jernbane.

Annen industri i Norge som var avhengig av kull som brensel, lå også oftest ved sjøen (f.eks. smelteverk og sementfabrikker). Har selv for en del år siden jobbet i rederi som hadde faste anløp i Brevik med kull. - Oftest tok vi ca. 20.000 tonn med i slengen.

 

Må arrestere Kjell litt her

 

NSB hadde egne vogner for transport av trekull. Disse hadde litra: Lt2 type 1, 2 og 3 og Lt 4 type 1 (totalt ca. 160 stk på slutten av 50-tallet).

Enkelt sagt kan det sies at dette er standard L3 (levert i modell av ScanTrain og NMJ) og L4-vogner (levert av Scandinavian Miniatures), som fikk montert høye lemmer oppe på veggene.

 

Til kulltransport hadde NSB Øo4 type 1 og 2 (totalt 4 stykker), samt at de brukte standard L3 og L4 vogner til dette. Det finnes noen bilder fra Åndalsnes stasjon med vogner for kulltransport på tomta. Her la NSB eget kullskip til, de hadde et ganske stort kullopplag og dette skulle sendes ut til de forskjellige stasjonene.

 

Imidlertid tror jeg mesteparten av kulltransporten på NSB var til eget bruk. Damplokomotivene brukte mye kull.

 

Helt enig Roar, slik transport har jeg vært med på mange ganger bortsett fra at traktoren var en VolvoBM Buster 320.

Tilhengeren er nesten tro kopi.

 

Flott laget Roar!

Var ikke klar over at NSB hadde hatt egne vogner for trekull.

 

Da er spørsmålet? - Hvor lå kullmilen(e) og hvem var forbrukere?

Vet at kobberverket på Røros var storforbruker av trekull, men det trodde jeg var mest i tiden før jernbanen kom og ikke på 50-tallet? Ellers ble vel trekull brukt som brensel i jernverk men de fleste norske lå vel et stykke fra jernbanen?

 

Hei Kjell, vi følger ikke helt tråden her siden jeg ikke har dem på byggebordet, men for å avslutte............

 

Hilsen  Kjetil

Fram til sent på 1800-tallet var nok jernverkene (i Norge var det i alt 17) den store forbrukeren av trekull.  Disse var plassert i nærheten av malmfeltene, større skogområder samt tilgang til fossekraft (til blåsebelger og hammere).  Etter hvert ble det svært arbeidskrevende trekullet erstattet av steinkull og på slutten av århundret var nesten alle jernverk enten lagt ned eller flyttet ut til kysten. (Nes Jernverk i Aust-Agder er eneste gjenværende).

Men jeg vil tro at smier, noen mindre støperier og annen industri kanskje var brukere lenge etter det. Trekull har god brennverdi og renere avgasser enn steinkull.  Noe milebrenning pågikk helt fram til 1940-tallet. 

 Det kan også framstilles industrielt ved tørrdestillasjon (ved som ved høy varme og nesten uten oksygen "forkulles").  Kanskje slikt trekull ble fraktet på jernbanen?

 

 

 

 

Motorvogna er på vei inn på Gaukaas, samtidig med at et kort malmtog er på vei sydover fra Treungen. Damploket tar kull ved det gamle kullskuret.

 

Det er stille ved omlastingsrampa i bakgrunnen...

 

Ha en fortsatt god jul!

 

Hilsen Halvor 

 

 

Mye flott jernbane på Sørlandet Flott inspirasjon, både Fyresdalbanen og Grimstadbanen

 

Svein

 

Det er nok ikke så vel Tom . Det bare ligner... Min 20 befinner seg fortsatt på "halvbyggetstadiet".

 

Hilsen Halvor

På mitt byggebord holder jeg fortiden på med å lage litt detaljer til en modul som er under planlegging.

 

Det siste jeg har holdt på med er skytematter eller dekkningsmatter i H0.

 

De er laget av felgbånd av gummi fra Biltema, som er grov kuttet i lengder på 4 cm og deretter kuttet opp i strimler på 3 mm.

 

Strimlene blir lagt med overlapp over hverandre og deretter sydd sammen med blank sytråd.

 

Det ferdige resultat.

 

 

Det er detaljene som teller..., mangler bare boreriggen nå...

 

 

Takk folkens!

 

Mr Bridger wrote: Knallbra!  Men hvorfor ikke rødbrun sytråd? Pleier ikke disse være ganske rustne?

 

Rødbrun kunne vært brukt uten problem.

Det er egentlig ingen fasit på fargen på vaierene, den varierer alt etter mattens alder, bruk og vaierens stålkvalitet.

På mange gamle matter er vaierene ofte veldig rustene, mens på nyere er ofte vaierene av rustfrittstål, og disse holder seg mer eller mindre rustfri ganske lenge, men de vil nok selfølgelig bli innhentet av rusten til slutt.

 

Tenkte jeg skulle smusse tråden slik at den ble en mellomting mellom blank og brun.
Skal totalt lage 4-5 stk, så det blir nok en blanding mellom nyere matter, og noen gammle slitte rustene som er klare for utskifting.  

http://medlem.njk.no/forum75/forum.php?aut=0&modul=innlegg&innl=81200&rom=24 - Varsko her!

http://www.nrk.no/contentfile/file/1.2902411!img2902392.jpg - http://www.nrk.no/contentfile/file/1.2902411!img2902392.jpg  

 

MJ-hilsen Tom Lynga

 

Men da kan vel modellen ta en tur via Larvik/Stavern på hjemturen.