Fremotreffet på Gardermoen gjorde at noen av oss gjorde oss noen tanker om hvordan konstruere en forgreningsstasjon med god nok kapasitet til å ta unna trafikken uten å bli banens flaskehals.
Jeg har skisset litt på dette, og her er et utkast til diskusjon:



Sort er togspor, grønt er skiftespor for gods primært, rødt er sidespor til gods og ilgods. Det som er viktig er å ordne togsporene slik at det kan skje utkjøring til alle tre baner samtidig, og teknisk også innkjøring fra samme tre samtidig (om det er sikkerhetmessig prototyp, er en annen sak). De to uttrekkssporene i grønt er viktige for å kunne drive skifting av godstog og ut til godssporene uten at det påvirker toggangen ellers. Slik sett kan man si at stasjonen er delt i tre atskilte deler, to atskitle baner fra venstre har hver sine to togspor, og skifteområdet er for seg.
Denne skissen forutsetter at det ikke er behov for skifting av persontogstammer eller at det er lokstall, men er altså først og fremst ren forgreningsstasjon der det er behov for å stokke om på godstogenes vogner, evt. sette ut og ta inn vogner.
Ilgodshuset lå normalt ved personstasjonssiden, og må derfor ligge på motsatt side av sporene, hvilket er en ulempe fordi man da må trekke ut i hovedspor for å komme til det sporet. Man kan gjøre noe med dette rent spormessig, men det må vurderes i forhold til hvor ofte ilgossporet betjenes.

Det ble litt fristende å legge ut denne gamle skissen som jeg har modifisert så den passer til fargene på din skisse Svein.

Ad Sandnes, så ser man at prinsippene er temmelig like på Sandnes og min versjon 2. Poenget her er å tydeliggjøre en den prinsipper som man så må finne ut hvordan skal implementeres i et konkret stasjonsanlegg. Jeg vil tro at syv spor for en slik stasjon nesten er et minimum. Men det viktigste er mulighet for samtidig utkjør mot de to avgrenende banene.

Ok, jeg ventet for lenge

Ad. versjon 3:
Å brue spor 8 som uttrekk er lite optimalt. Dersom du har et helt tog der ute så er du avhengig av et helt ledig skiftespor for ikke å blokkere utkjøring mot venstre lengre enn nødvendig.
Jeg foreslår å bytte om på lokstallspor og spor 8 slik at uttrekk til spor 8 kan gå "ned" dobbelsløyfa, inn på området du har tegnet svingskiva og deretter ut moy spor 4-7

En slanket variant av forrige kan se slik ut. Her er antall togspor redusert med ett, og sporarrangementet noe forenklet. Sidespor til bedrifter o.l. kan føyes til etter smak.

ses wrote: En slanket variant av forrige kan se slik ut. Her er antall togspor redusert med ett, og sporarrangementet noe forenklet. Sidespor til bedrifter o.l. kan føyes til etter smak.

Denne er ikke optimal siden du få å kunne trykke fra spor 9 og inn 4-5-6 må blokkere utkjøring fra spor 3. det er riktignok ikke noe krise. Men du har ikke mulighet for å trekke direkte ut fra spor 1 og 2

Her har jeg ryddet litt i sporene så sporene blir maksimalt lange. Jeg har også antydet to sporsløyfer for å mulliggjøre mottak/avgang av særskilt lange godstog som ikke får plass innenfor det ordinære togsporene. Men hvordan det forholder seg sikkerhetsmessig til slikt, er jeg usikker på.

Dombås er en rolig stasjon med få daglige hendelser og har ikke uttrekksspor. Ved trafikksspill skjer alt så mye fortere enn vanlig pga hurtigklokke som er mest tilpasset toggangen og i mindre grad skiftebevegelser på stasjoner. Derfor trenges uttrekk slik at man kan skifte uaktet om det går tog ut og inn av stasjonen.

Det handler også om hvor nært opp til forbildet man skal legge trafikkspillet. I hvert fall hvis forbilledtidspunktet legges til noen ti-år tilbake i tid, slik tilfellet var på Gardermoen nå (1959), så foretok man oppdeling av godstog på forgreningsstasjonene.
Det var Bjørnlia som fungerte som forgreningsstasjon på dette treffet, men den har etter mitt syn en stor ulempe som forgreningsstasjon, og det er at forgreningen skjer utenfor ytterste veksel som fordeler til de ulike stasjonssporene, og dermed umuliggjøres samtidig innkjør/utkjør.

Hva er egentlig budskapet ditt i denne tråden? Jeg startet en diskusjon om hvordan en optimal sporplan burde være for en forgreningsstasjon på et trafikkspill og samtidig ha en rimelig god forankring i 1:1. Slik jeg oppfatter dine to innlegg så virker det som om slike tanker er helt bortkastet, fordi det hele kan og skal løses på andre måter.

eika wrote: Et eksempel på hva det innebærer i praksis kunne sees på treffet i Kristiansand hvor tilbakemeldingene jeg har fått hevder at det var "første treffet hvor Nelaug fungerte så godt som optimalt". Hvorfor? Jo, fordi stasjonen ble brukt til å fordele tog til forskjellige strekninger, ikke til å utveksle vogner.

Jo, til å fordele den til tider sinnsyke mengden passasjertog og heltog som ble pøst gjennom fungerte Nelaug helt topp i Kristiansand Men gleden ved å operere den skikkelig med utveksling av litt vogner forsvant helt. Rene forgreiningsstasjoner som ikke har andre oppgaver mister fort sin interesse synes jeg. Det at mye skifting skal flyttes til skyggestasjoner er en bra tanke i teorien, men i virkeligheten liker vi jo å bruke skiftemaskiner til denne jobben og ikke hendene. Dette viser også som regel når Txp-jobber på skyggestasjonene skal utdeles...

Sveins forslag ser i så måte meget spennede ut. Her får man både i pose og sekk. Men antallet kryssveksler er problematisk synes jeg. Foreløpig er ikke disse veldig driftssikre dessverre.

Mr Bridger wrote: Jo, til å fordele den til tider sinnsyke mengden passasjertog og heltog som ble pøst gjennom fungerte Nelaug helt topp i Kristiansand Men gleden ved å operere den skikkelig med utveksling av litt vogner forsvant helt. Rene forgreiningsstasjoner som ikke har andre oppgaver mister fort sin interesse synes jeg. Det at mye skifting skal flyttes til skyggestasjoner er en bra tanke i teorien, men i virkeligheten liker vi jo å bruke skiftemaskiner til denne jobben og ikke hendene. Dette viser også som regel når Txp-jobber på skyggestasjonene skal utdeles...

eika wrote: Slik jeg oppfattet deg startet du tråden fordi det tydeligvis ble vurdert på Gardermoen i helgen at dårlig designede forgreningsstasjoner kunne være ødeleggende for trafikkspillet. Det blir da nærliggende å tro at dette var et problemområde i helgen siden diskusjonen dukket opp? Jeg forsøker derfor som en motvekt til det å kaste seg over sporplan som den store synderen å sette tingene litt mer i perspektiv ved å påpeke at det  finnes mange andre faktorer enn selve stasjonens sporplan som er med på å avgjøre bruksvennligheten på et treff.

Her trengs det visst litt oppklaring.

For det første vil jeg si at jeg hadde en fantastisk helg på Gardermoen. All ære til de som arrangerte treffet og de som bidro med sitt av moduler og rullende materiell.

For det andre gjør man seg likevel refleksjoner om hvordan man kunne gjort ting annerledes. Det er ikke ødeleggende for trafikkspillet at ting hoper seg litt opp og det oppstår forsinkeler. Det er realistisk. Ingen har heller snakket om den store synderen. Bjørnlia er en utmerket stasjon men har altså en strukturell svakhet når brukt som forgreningsstasjon som det var umulig å ikke legge merke til. Nettopp fordi man ved selvsyn og erfaring ser hva som forsinker ting, og sammenlignet med sporplaner i 1:1 (forankringen i forbildet) kom jeg på at de fleste forgreningsstasjoner i Norge er bygget med mulighet for samtidig utkjør i forgreningsretningen. De eneste jeg i farten kommer på som ikke har denne muligheten er Sarspborg/Hafslund (=Bånn Points) og Leangen.



Man kan derfor heller si at det konkrete Fremo-treffet var det som utløste en tankerekke og noen samtaler om hvordan konstruere en optimal stasjon som både har forankring i 1:1 og som fungerer ok i et trafikkspill. Både og!

Poenget er heller ikke å lage en gigantstasjon, men å bli klar over hvilke prinsipper som ligger til grunn for god flyt av tog og samtidig kunne foretas skifting på stasjonen med forankring i 1:1. Dag Cato kom med nyttige innspill i så måte ved å påpeke svakheter. Jeg synes også stasjonen ble vel komplisert og stor etterhvert, og reduserte derfor antallet spor i de siste utkastene.

At det også er andre forhold å ta hensyn til for å få til togflyten, er selvsagt, men nå prøvde jeg altså å fokusere på dette elementet, i tilfelle noen sysler med tanker om å bygge en forgreningsstasjon. Det kan være lurt og nyttig å drøfte seg gjennom en sporplan før man gyver løs å bygger ting. I TMJK har noen av oss brukt atskillige timer på å kna sporplaner før de spikres endelig, og selv da ser en svakheter først i det man bygger stasjonen og ser ting i full MJ-størrelse. 



På Undredal st fant vi ut at vi trengte en sporsløyfe til for å gjøre skiftebevegelsene på stasjonen mer uavhengig av om det gikk tog på linjen og stasjonen ellers eller ikke.

ses wrote: Det er mulig du legger noe mer i "forankring" enn det jeg gjør, men jeg mener med det uttrykket ikke at man kopierer slavisk en sporplan i virkeligheten, men at man bygger ting på en måte som er troverdig og som kunne ha skjedd i 1:1 innenfor den epoken man modellerer.

Svein,

Hva med Eina stasjon?
Kan den danne et utgangspunkt for en slik forgreningsstasjon?
Man kan jo eventuelt lage et uttrekkspor slik du har skissert med Hougsand.