Det kan godt hende at type 21 kan være type 30 rangen stridig om mest brukte damploktype i Norge hva angår tilbakelagte kilomoter. Det må i tilfelle en mer presis granskning av kilometerløp for det enkelte lok avgjøre. Det som i tilfelle taler til type 30s fordel i så måte, er at dette var raske maskiner som ble brukt på hovedstrekningene,, så sannsynligheten er stor for at de rakk flere kilometer i døgnet, enn type 21.

At den type betraktninger er søkt, synes jeg nå ikke. Men det er mer komplisert enn bare å telle opp antall lok, og derfor vanskeligere å finne presise svar på. Hvis man spør etter betydning et driftsmiddel har hatt for en virksomhet, så vil man måtte presisere nærmere hva man mener, men antall enheter tror jeg kommer et stykke ned på lista i så måte. Heller er det disse kriteriene man vil etterspør:

• Bruksmengde i form av timer i bruk.
• Bruksmengde i form av tilbakelagte kilometer.
• Betydning i utviklingsmessig forstand, dvs. i hvilken grad driftsmiddelet er banebrytende for konstruksjon og bruk av tidsmessig etterfølgende driftsmidler. (Dette kriteriet kan tenkes snudd rundt også: en viktig negativ erfaring som viste hva man ikke bør gjøre.)

Betraktningene om type 61 er jeg helt enig i. Loktypen var lite egnet for norske forhold. Ikke bare fikk de kort levetid, men ble også svært lite brukt etter 1945 i forhold til antallet. De fleste ble hensatt ganske tidlig. De ble vel brukt bare i den grad man ikke hadde alternativer. De finnes få driftsbilder av typen, og de fleste er fra de første årene etter 1945. Over halvparten av disse lokene ble utrangert før 1950. 

Noen lok ble brukt på den nettopp omsporede Vestfoldbanen etter 1949 noen få år. Med elektrifiseringen av  Kongsvingerbanen i 1951 og Lillestrøm-Hamar i 1953 ble mange norske damplok frigjort for bruk andres steder i landet, og behovet for disse stive lokene ble enda mindre. De tre godstoglokene til Hovedbanens type 47 blir alle overført til Drammen distrikt nettopp i årene 1952-54, og settes inn i godstrafikken på Vestfoldbanen. Tilsvarende ble alle Drammens 61-lok er utrangert eller hensatt innen 1954. Alle lokene av type 47 var eldre enn type 61-lokene.

Type 47. Nr. 96 Borsig 1911.

61a 3236 i Trondheim senest 1948.

Til slutt et bilde av type 30, tilfelle noen lurer på hva vi egentlig diskuterer her. Bildet viser den første av typen, 30a 256, slik den ble levert fra Thune i 1914. 30a var høyttrykkere (4 sylindre) og egentlig ganske råe på kullforbruket. Typene 30b (levert fra 1920) og 30c var compundere og mer økonomiske i bruk. Alle variantene var imidlertid i bruk helt til damptidens slutt, og den bevarte 271 er av type 30a. Toppfarten var nominelt 90 km/t som det raskeste blant norske damplok, sammen med type 49. Men de er visstnok kjørt raskere enn det.