Norske damplok H0
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=1977
Printed Date: 22 november 2024 at 16:56
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Norske damplok H0
Posted By: Bjørnar Berge
Subject: Norske damplok H0
Date Posted: 12 november 2006 at 12:50
|
Hei! Veit nokon om ein kan få kjøpt norske damplok til ein rimelig penge( prisklasse 2000-4000)? Om ingen veit det kan nokon anbefale nokre gode ombyggingsprosjekt? Mvh Bjørnar Berge |
Replies:
Posted By: Mr Bridger
Date Posted: 12 november 2006 at 18:45
Steinar Jeppestøl og Steinar Snøtun har et byggesett av type 18c. De kommer også med type 20 og 21 om ikke så lenge. Her er vel den totale prisen litt over 4000 med alle delene som trengs, men da får du også et utrolig flott lokomotiv med litt tålmodighet  ------------- Tore Hjellset, Tønsberg http://grimstadline.blogspot.com" rel="nofollow - Grimstadbanen 
|
Posted By: Bjørnar Berge
Date Posted: 12 november 2006 at 20:48
| Kor kan eg få tak i dette? |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 12 november 2006 at 21:19
|
Hva med Type 63 - Stortyskeren - som har vært levert fra: Liliput (2 ganger), Gützold (flere varianter) og Märklin. Det bør være enkelt å få tak på en i bruktmarkedet. Meget aktuell modell av et lokomotiv i over 70 eksemplarer ved NSB. Roco har levert Type 61 - Lilletyskeren - i 2 varianter. Disse er kanskje vanskeligere å få tak på, og er i tillegg en modell av et lok som er veldig unorsk. Dette var lokomotiver som tyskerene hadde med seg (i likhet med Stortyskeren), men som fungerte dårlig her i landet og ble forholdsvis raskt hugget opp etter krigen. Av skiftelok bør det være enklest å få tak på Liliputs Tigerli, som har vært levert i 2 varianter. Første gang ble den presentert som Type 25e, og Type 43 ved siste leveranse. Begge er omtrent like riktige/feil i forhold til modellen, men den gir vel et best inntrykk av en Type 43.
------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: Roger
Date Posted: 13 november 2006 at 00:13
|
Hei! Type 17, eller "Stor sekstia", er ett damplokomotiv det finnes en modell på markedet som kan la seg "fornorskes". Dette lokomotivet ble anskaffet i en periode da Statsbanene kjøpte mange damplokomotiv fra U.S.A. og således finnes i modell på det amerikanske mj-markedet. http://www.walthers.com/exec/productinfo/490-6558 - Model Power og http://www.frateschi.com.br/produtos/consolidation.php - Frateschi Trens har denne i modell. Med tanke på "fornorsking" av damplokomotiver kan man jo vurdere Br.89/T3-modellen som er produsert av http://213.239.212.34/?viewproduct=94&pid=17&trackgauge=1&label=1&equipment=&epoch=&query=&onlynew= - Fleischmann , http://www.maerklin.de/produkte/pdb/index.php?page=detail&detail&sCountryCode=de&bSetNew=1&bShowLogo=1&start=70&nr=37140&stichwort=&baureihe=&spur=2&gruppe=1&untergruppe=1&epoche=all&merkmale=all&show=detail&iNeuheitenKatalogID=&katalog=all&sNeuheitenSpur=&bNeuheitenSearch=&fromSLIMSITE=&wishednumber= - Märklin og http://www.trix.de/produkte/frontend/image.php?bezeichnung=Tenderlokomotive.&nr=22121&picname=22121.jpg - Trix . Ett eller to slike damplokomotiv måtte den tyske okkupasjonsmakten avstå til Norge etter krigen. Ett skal visstnok ha endt sine dager som skiftelok i Kirkenes, mens det andre ble stående en periode på Marienborg i påvente av en revisjon det tydligvis aldri fikk, før NSB solgte lokomotivet (til Tyskland?). Slik som "Gammelstyskeren" fikk typebetegnelse 61 og "Stortyskeren" 63, skal visstnok Br.89 lokomotivet vært tiltenkt type 62. For en stund tilbake produserte også DJH model loco ett lite byersk damplokomotiv, som var av samme type som ble benyttet på Bruksbanen Askim-Solbergfoss. Er det noen av forumbrukerne som husker prod. nr. på denne modell, da den ikke lenger er i produksjon? Ved å legge på "ett par lapper" til, kan man jo få seg en ferdigbygget og velkjørende messingmodell av Type 31b fra http://www.brimalm.com/index2.php?subaction=showfull&id=1146834503&archive=&start_from=&ucat=2& - Brimalm Engineering . ------------- Med vennlig hilsen R  GER“Det finnes ett forbilde for alt” |
Posted By: Roger
Date Posted: 13 november 2006 at 21:58
|
Hei! Med en "god porsjon" Modeller"s Licence, kan man jo benytte modeller av de "norske" damplokomotivene som aldri kom i bruk. Etter den andre verdenskrig kjøpte NSB 4 utrangerte lokomotiver av United States Army Transportation Corps (USATC). Det var tre ALCO-damplokomotiver, samt én Catepillar diesel skiftetraktor. Skiftetraktoren var det eneste lokomotivet som havnet i tjeneste, og fikk navnet "Pillarguri", da de tre ALCO-damplokomotivene fra USATC hadde ett akseltrykk som var for tungt for våre baner. 69 tonn uten tender, fordelt på 3 aksler(!). ALCO-lokomotivene kom derfor aldri i trafikk og ble gjemt unna (under pressening) i påvente på opphugging. Én av kjelene skal visstnok ha blitt demontert og benyttet i industrien. De tre ALCO-lokomotivene hadde følgende littra:
http://en.wikipedia.org/wiki/USRA_0-6-0 - Denne linken viser bildet av lokomotivtypen. I H0 lages ett tilsvarende lokomotiv av http://www.bachmanntrains.com/home-usa/catalog/?function=detail&id=493 - Bachmann (tenderen er ikke helt av samme type som de "norske" hadde). ------------- Med vennlig hilsen R GER“Det finnes ett forbilde for alt” |
Posted By: Per Einar Orebe
Date Posted: 14 november 2006 at 08:54
Finnes det noe bilde av Pillarguri? Hvilken type lok var dette? (Er litt tynn når det gjelder US lok!) Hvor ble det brukt, og hvor lenge? Hvilken litra fikk det?
|
Roger wrote:Posted By: RaA
Date Posted: 14 november 2006 at 11:38
|
Her er link til Pillarguri Skde 216 nr 106 på NJKs materielldatabase. http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?eid=3383&aut - http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?eid=3383&aut =
------------- mvh Ragnar |
Posted By: Per Einar Orebe
Date Posted: 14 november 2006 at 12:58
Hva var utgangspunktet for dette loket? Hvilken amerikansk modell? |
Posted By: eika
Date Posted: 14 november 2006 at 15:01
|
Er du sikker på den var amerikansk?? informasjonen i stasjonsdatabasen står jo som usikret, altså er det vel ikke sikkert loket var en caterpillar. Kan jo hende den bare hadde tilnavnet fordi motoren var en caterpillar? Egentlig syns jeg loket på bildene ser ut som et lite industrilok som har fått påbygget større ramme og førerhytte for å kunne brukes på normalspor. Eirik |
Posted By: ses
Date Posted: 14 november 2006 at 15:33
At det står som usikret i MDB (Materielldatabasen) betyr ikke mer enn at vi tar et lite forbehold. Men et eller annet sted i bakhodet mitt surrer det noe med at denne dieselelektriske traktoren kommer fra Filipinene. Men USA hadde vel tunge interesser inne der rett etter Krigen, hadde de ikke? |
Posted By: eika
Date Posted: 14 november 2006 at 15:44
|
Historie er ikke min sterke side Eirik |
Posted By: ses
Date Posted: 14 november 2006 at 18:36
| Det er byggeår 1942 det skal være. |
Posted By: Roger
Date Posted: 14 november 2006 at 22:11
|
Hei!
Det stemmer. Dette lokomotivet gikk i USATC-tjeneste på Filipinene før det ble solgt til Norge. Hytta har tilkommet i ettertid mens lokomotivet var i norsk tjeneste. ------------- Med vennlig hilsen R GER“Det finnes ett forbilde for alt” |
Posted By: _marius
Date Posted: 02 april 2013 at 15:46
|
Jeg blåser liv i denne tråden igjen. Er det noe nytt om norske damplok som er til salgs hos produsentene nå i 2013? Ser at nmj har en http://shop.nmj.no/product_info.php?cPath=29_75_78_379&products_id=6761&osCsid=17a3e50df6fe95229187ef304a5d72f7" rel="nofollow - stortysker som kan bestilles. Lurer på noen mindre damplok også uten at jeg kjenner til noen typebetegnelse eller epoke. ------------- Marius |
Posted By: ses
Date Posted: 02 april 2013 at 16:35
|
NMJ har fortsatt lok av type 32 til salg, vises http://shop.nmj.no/product_info.php?cPath=23_230_33&products_id=3106&osCsid=17a3e50df6fe95229187ef304a5d72f7" rel="nofollow - nettsidene deres . Dette er et mindre lok enn stortysker, tanklok akselrekkefølge 1'C1'. De som har disse modellene er visstnok veldig fornøyd med dem. De har vært på flere Fremo-treff jeg har vært, og de har gått upåklagelig der.
------------- Svein S |
Posted By: _marius
Date Posted: 02 april 2013 at 17:11
|
så den, men superline serien blir for dyrt. ------------- Marius |
Posted By: Tog
Date Posted: 02 april 2013 at 18:51
Da har du etter det jeg vet kun Rocos gammeltysker - tysk BR57, norsk litra 61A. Samt Liliputs lille Tigerli som kan likne norsk Type 25e/43a. Steinar & Steinar har vel annonsert at de kommer mede Type 20/21 i byggesett, og de har laget Type 18 som NMJ har i Superline. Fra før har jo Scantrain hatt et byggesett av Type 21.(Og 18??) Av halvdyre dampere er Brimalms Type 31 og Type 24. Ellers blir det Superline med Type 15, 18, 26, 29, 30, 31, 32, 39 og 49. For mange år siden kom det en lokserie i smalspor fra Urskog Hølandsbanen. Men disse er veldig vanskelig å få tak i nå. Thats it tror jeg, om ikke noen andre kommer på noen jeg har glemt. Håper NMJ kommer med Type 21 neste Nürnberg. Ellers er det å si at stortyskeren Type 63 a i tillegg til Märklin/Trix også kom fra Gützold med stivrammetender. Det var mulig å få en badekartender attåt i tysk versjon, men den måtte fornorskes. Ellers kom Liliput også med stortyskeren med badekartender, men den var litt grov i detaljene i motsetning til Gützolds, som til gjengjeld ikke var så solid som Liliputs. Det bør jo for ordens skyld nevnes at minidamperen Glaskasten gikk i Kirkenes på Hafenbahn der under krigen. Trix-versjonen er nyydelig å se på. |
Posted By: Skjalg
Date Posted: 02 april 2013 at 20:33
|
Amundsen Hobby har http://www.amundsenhobby.no/webshop/produkt.php?selected_id=21251" rel="nofollow - stortyskeren i Trix utgave på tilbud til 2 950 kroner. For de som kjører Märklin finnes det selvsagt også en http://www.amundsenhobby.no/webshop/produkt.php?selected_id=18284" rel="nofollow - stortysker , men denne er ikke på tilbud. ------------- _Skjalg |
Posted By: hamoell
Date Posted: 02 april 2013 at 20:53
Gudmestad Leker og modeller har Märklin utgave til 2600.-
|
Posted By: Roger
Date Posted: 03 april 2013 at 16:19
Hei!
Dette er jo en gammel tråd, og etter at jeg postet meldingen over har jo Fleischmann satt http://www.fleischmann.de/de/product/80339-0-0-10-1-0-0-002001/products.html" rel="nofollow - dette lokomotivet i produksjon, tilsvarende DJH-modellen som omtalt over.
------------- Med vennlig hilsen R GER“Det finnes ett forbilde for alt” |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 04 april 2013 at 14:15
|
NMJ har også levert Type 30a som byggesett og ferdigmodell i Topline. Er å finne på bruktmarkedet iblandt. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: SveinR
Date Posted: 04 april 2013 at 14:29
|
Det evige spørsmålet er jo. Finnes det damplok sim lar seg fornorske eller som har korrekt understell til en norsk overdel? ------------- Mvh -SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
Posted By: ses
Date Posted: 04 april 2013 at 14:47
|
Evit, og evig. Vi vet vel svaret på det første, og de aktuelle kandidatene er vel allerede navnt i denne tråden:
Utover dette er det lite (intet?). Damplok i Norge ble for en stor del produsert for akkurat det selskapet (95 % NSB) og det formålet loket skulle brukes til, slik at de er på en måte særnorske. Selv Baldwinlokene som for en del er satt sammen av hyllevarer (en kjel her, en sylinderblokk der...), framstår som unike og ikke særlig likt noe man finner på amerikanske baner ellers. Det er i vår nyeste tid at man ser et visst europeisk fellesmarked for lokomotiver. Og selv i dag leveres Flirt o.l. med særnorske tilpassinger. ------------- Svein S |
Posted By: Roger
Date Posted: 04 april 2013 at 15:05
|
Hei!
http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=2871" rel="nofollow - Denne gamle tråden kan kanskje være av interesse i denne tråden også?
Den genererte i sin tid en annen diskusjon om å få støpt Type 25-overdeler hos Tikøb Hobby, men prosjektet ble aldri realisert. Siden den gang har jo 3D-printing blitt vanligere, og tiden er kanskje atter moden for å diskutere hvorhvidt man kan få laget CAD-tegninger til lokene nevnt i den første linken i denne tråd, og fått 'printet' dem tilpasset chassiene??
------------- Med vennlig hilsen R GER“Det finnes ett forbilde for alt” |
Posted By: SveinR
Date Posted: 04 april 2013 at 16:13
|
Jeg har vært inne på tanken selv. Men problemet er at Liliput ikke har Tigerli på programmet lengre. Så er ikke noe poeng å lage en ny overdel om man ikkefår tak i underdelen. Og er det til privat bruk er Tigelien såpass lik at den kan bygges om for en modell. ------------- Mvh -SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
Posted By: SveinR
Date Posted: 04 april 2013 at 16:42
Tenkte kanskje på en mer omfattende ombygging en det du antok. Om vi omformulere det litt, finnes det lok som har samme hjulavstand, hjuldiamter og gangtøy som noen norske? ------------- Mvh -SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
Posted By: Roger
Date Posted: 04 april 2013 at 16:53
|
Hei!
Det finnes jo noe informasjon om dette i linken i mitt forrige innlegg:
Denne informasjonen er basert på opplysninger innhentet gjennom historikken i flere forskjellige norske mj-forum. Fordelen med denne form for produksjon er jo at "kåpa er universell" og at det sikkert finnes egnede understell som også passer for "Märklin og 3R" for de som kjører det, foruten at at dette blir rimeligere damploksmodeller enn tilsvarende i 'SuperLine'.------------- Med vennlig hilsen R GER“Det finnes ett forbilde for alt” |
Posted By: ses
Date Posted: 04 april 2013 at 17:20
|
Stusser litt ved BR24 for type 27. Akselrekkefølgen passer ikke (1'C vs. 2'C) men det er kanskje drivhjulavstander og hjulstørrelse som er rimelig likt? Selv brukte jeg i sin tid (40 år siden) en Fleischmann BR24 som understell for en NSB type 32. Da tok jeg en tenderaksel og bygde bakre boggi av:
------------- Svein S |
Posted By: Roger
Date Posted: 04 april 2013 at 17:30
|
Hei!
Dette var en fin og troverdig modell, Svein!!
 Dersom noen får "printet" eller støpt overdeler til tilsvarende lokomotiv, stiller jeg meg først i køen for å kjøpe!
Jeg vet ikke hvor mye arbeid og tid det tar å lage tegning for ett slikt lokomotiv i CAD? ------------- Med vennlig hilsen R GER“Det finnes ett forbilde for alt” |
Posted By: trulss
Date Posted: 04 april 2013 at 17:58
Et ganske umulig spørsmål å svare på vil jeg tro. Avhenger av erfaringen til den som skal tegne og hvor detaljert resultatet skal bli. Det tar uansett lenger tid enn de fleste synes å tro at det gjør. Ikke er det helt enkelt heller. ------------- Truls Slevigen |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 04 april 2013 at 21:24
|
Om alt dette skulle stemme sånn noenlunde, har hjulene gjerne feil antall eiker. |
Posted By: Roger
Date Posted: 04 april 2013 at 22:49
Hei!
Ja, det er sikkert verdt en studie i seg selv, og ettergår man tidligere 'fornorskede' modeller som godsvogner og tilsvarende finner man helt sikkert avvik fra forbildet slik det ble benyttet hos NSB. Bare antallet nagler stemmer, har ikke 'nagletellerne' noe å sette fingeren på. Eller skal eiketellingen forstås dithen at det er ett nytt begrep for nagletelling? Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv, men dersom jeg kan få en rimelig norsk damploksmodell så troverdig at jeg kan se hvilken type som var forbildet, bryr det meg mindre om det måtte være noen hjuleiker for mange eller for få. Hadde jeg kjøpt en dyr SuperLine modell derimot, hadde jeg nok forventet mer med tanke på forbildetrohet. Ser du hvor mange eiker som mangler på Sveins egenbygde lokmodell over? Jeg ser primært en type 32. ------------- Med vennlig hilsen R GER“Det finnes ett forbilde for alt” |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 05 april 2013 at 00:20
|
Liliput Tigerli har dessverre forskjellig akselavstand mellom de 3 akselene. Dette er ikke lett å gjøre noe med, så utgangspunktet blir bare "sånn halveis" - selv med ny kåpe. Alle andre små lok jeg har målt, har for lang samlet akselavstand. - Kanskje Märklin/Trix sin T3 kunne passe bedre - men da må det delvis ny styring til? Fleischmanns utgave av T3 er av en annen - og lengre/større type. Det kan være at et "Glaskasten"-understell kunne være et utgangspunkt for små norske 2-akslede lok? - Vet da ikke hvordan motoren sitter mht. å få plass i kjele/hytte?- Ellers er det faktisk bedre fatt i G-skala "Live Steam" Her var det 2 "norske" smalsporlok i salg fra Accucraft, nemlig Type XVI og IV. - Ikke alle detaljer stemmer - men de kan gjøres noe med. Man kan også beholde dem som de er. - Kun et par håndfull folk i Norge kan si hva som er feil.
De kjører forøvrig på Krokstadmessen til helgen!
|
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 05 april 2013 at 03:48
|
Bildet (eller skjermen min) har ikke tilstrekkelig kontrast til at jeg kan se eikene tydelig på det bildet. Men siden den er basert på en Fleischmann 1350, med løpehjul fra tenderen, går jeg ut fra at det er 15 eiker på hvert drivhjul og 8 på hvert løpehjul. På type 32 er det henholdsvis 16 og 10, som vi ser tydelig på dette bildet: http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=88290" rel="nofollow - http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=88290 På hjul med et partall antall eiker, legger man gjerne merke til at hver eike har en annen eike rett ovenfor, slik at de to danner en rett linje. Sånn sett tror jeg man merker mindre forskjell mellom f.eks. 15 og 17 eiker enn mellom 15 og 16. Med 8, 12 eller 16 eiker vil i tillegg hver eike ha to andre som står vinkelrett på. Så man kan merke forskjellen selv om man ikke går inn for å telle eikene. At eikene på norske lok på slutten av dampalderen var sorte, i motsetning til f.eks. røde som i Tyskland, gjør dem imidlertid mindre påfallende. Såvidt jeg kan se, var det ganske mange norske damplok som hadde 10 eiker på hvert løpehjul. Et tips i den forbindelse er at enkelte av Pikos gamle godsvogner (som ofte egner seg til fornorsking) hadde eikehjul med 10 eiker. Såvidt jeg husker, avviker ikke diameteren så veldig mye. Tror jeg har nevnt dette i et tidligere innlegg, men kan ikke finne det igjen; mulig det forsvant i det store server-havariet. Siden flensene på modeller vanligvis er mye grovere enn på forbildet (kompensert for skalaen), burde det ikke gjøre så mye om man bruker et understell med litt for liten hjuldiameter. Om hjulene står tett, kan dette bli nødvendig om man vil oppnå korrekt akselavstand. |
Posted By: ses
Date Posted: 05 april 2013 at 08:48
|
Hvis man først synes det er ok å bruke et understell som ikke er 100 % korrekt i målene, hvilket jeg tror er henimot umulig å finne et eksempel på, virker for det på meg litt pussig å drive med eiketelling. Men hver sin lyst, selvfølgelig. Og dermed har jeg vel avslørt meg som ingen ekte nagleteller heller. Derimot er jeg mer opptatt av at helhetsinntrykket skal være troverdig nok. Hvis man vil ha en rimelig skalatro modell er man faktisk nødt til å bygge hele modellen selv, dersom den ikke finnes som handelsvare med norsk forbilde (og selv der varierer det på kvaliteten i forbildetrohet). Her er et par bilder av 32a-loket. Det første viser fra byggingen. Materialene var enkle: kosteskaft til kjele, tynn finér, balsa, papp og papir.
Et bilde til fra Hammersborganlegget til NJK der loket "bodde". John A Dahl stilte Fleischmannloket BR24 til disposisjon for at jeg kunne herje med det. Dette var noe av det første jeg prøvde meg på med selvbygging, i min ungdom. Poenget var også å prøve ut om det gikk an å få til noe med enkle og billig materialer. Loket ble dessverre stjålet på en åpen kveld på anlegget ikke lenge etter at disse bildene ble tatt, så hvor den befinner seg nå og i hvilken tilstand, aner jeg ikke.
------------- Svein S |
En ny versjon av bildet vist tidligere (håper den er bedre):
Posted By: ses
Date Posted: 05 april 2013 at 09:45
|
Et annet prosjekt fra omtrent 40 år siden var type 21 på understell av enda en Fleischmann-modell. Det viste seg at hjulmål og akselavstander på en modell av KPEV G8 (idag http://www.fleischmann.de/de/product/178656-0-0-9-1-0-0-002001/products.html" rel="nofollow - Fleishmann 415401 , men den gang en grovere modell) med akselrekkefølge D-3 passet ganske bra til NSB type 21. Jeg prøvde meg først med å beholde motoren i tenderen slik som på Fleischmann-modellen men bygge om overdelen (begge har 3-asklet tender), fjerne en drivaksel, lage ny løpeaksel foran, og overdel på maskinen i selvbygget messing, samt også selvbygget nytt sylinderparti og styring. Dvs. det var bare rammene og hjulene som ble brukt fra Fleischmann-utgangspunktet. Her er en tidlig versjon av prosjektet:
Som man ser måtte kullhaugen gjøres temmelig stor for å få plass til originalmotoren i tenderen. (Bak skimtes et tidlig forsøk på å bygge et 68b-sett - i finér. Ble aldri fullført...) Tenderen plaget meg mer og mer, og jeg var vel på vei inn i et forstadium av nagletellersyndromet, så jeg bestemte meg for å ombygge tenderen fullstendig med det nyeste på markedet: kannemotor. Med en kardanoverføring ble driften også flyttet til der den hørte hjemme: på drivhjulene. Flensene ble også kraftig redusert. Her er modellen tatt fra hverandre:
OG her blir den forbikjørt i Brynsbakken av en annen 21-maskin.
Og slik ser den ut i dag. Litt medtatt når det gjelder skjøre detaljer som har falt av etter mange flyttinger.
------------- Svein S |
Ferdig modell:
Posted By: Bhal
Date Posted: 05 april 2013 at 10:41
|
Svein Er ikke meningen å gjøre dette til en 1:1 tråd, men som fyrbøter'n på 21b 252 i åpningstoget til jernbanedagene på Hamar i 1977 var det artig å se igjen bildet fra Brynsbakkene. Artig å se igjen 21-maskinen din også, lever og funker den fremdeles eller er den satt på hylla som mimre og verdigjenstand? mvh Bjørn i mimremodus ------------- mvh Bjørn |
Posted By: ses
Date Posted: 05 april 2013 at 11:07
Jeg har ikke testet loket på lenge, som om den går vet jeg ikke. Men jeg tenkte at det må jo gå an å fikse den opp igjen både eksteriørmessig og mekanisk, og få satt inn en dekoder i den. Jeg mener å huske at den er ganske ok på trekkraft størrelsen tatt i betraktning, for kjelen, som er laget av et messingrør, er fylt med bly. Jeg mener den ble brukt på Rørosbaneanlegget mitt med 6 etasjers helix, og at den trakk en tre boggier opp den stigningen. Det tror jeg tilsvarer omtrent det type 21 klarer i 1:1 i tilsvarende stigning. ------------- Svein S |
Posted By: ses
Date Posted: 05 april 2013 at 12:22
|
Min største innvending idag mot BR24 for type 32, er at drivhjulene er for små. Type 32 er en "høybeinet" maskin med 1600 mm drivhjuldiameter, slik som type 30. I HO blir det 18,4 mm. Endring kl. 1215: Dette innlegget ble postet ETTER Torsteins, så hvorfor det havner FORAN hans innlegg blir dermed misvisende, for innlegget er et svar på noe av det Torstein tar opp. Endring kl. 1217: Det er noe med klokka på forumet som endrer seg akkurat nå. Det står at mitt innlegg ble skrevet 1222 og Torsteins enda seinere, men i skrivende stund er klokka 1217, så det er kanskje dette som forklarer den påpekte rare plasseringen i kronologien. ------------- Svein S |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 05 april 2013 at 12:25
|
For de som er interessert i å bygge type 32 etter Sveins oppskrift, så laget han en tegning som ble publisert i NJKs H0-fortegnelse. Jeg er usikker på om denne fortsatt er i salg, og om man fortsatt kan kjøpe enkeltark. Tegningen er tilpasset Fleischmanns understell, som er noe for stort. Det var en beskrivelse av ombyggingen i På Sporet nr. 6 (juni 1971), med en nedskalert tegning. Dette var den gamle Fleischann-modellen 1350, som også var overdimensjonert i forhold til forbildet BR24 i 1:87. Muligens kan understellet til en nyere modell av BR24 passe bedre dimensjonsmessig, men da det risiko for at motoren sitter i tenderen, som man ikke bruker. Det er lenge siden 1350 ble produsert, men den dukker av og til opp på bruktmarkedet til kurante priser, så den fingerferdige som ikke er nagle- eller eiketeller  kan få et norsk tanklok til en brøkdel av prisen av en Supeline-modell.Gützolds gamle modell av BR24 har kortere hjulstand (ca. 39,5mm mellom bakre og fremre drivhjul), og har også motoren i førerhuset, men drivhjulene er antagelig i minste laget med 16mm i diameter. I tillegg tviler jeg på at kvaliteten til motoren var noe særlig. Jeg fant et eksempar uten tender og med dårlig motor veldig billig i en tysk MJ-butikk for en tid siden.
|
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 05 april 2013 at 17:28
|
Da blir i hvert fall Gützold-hjulene på 16mm i minste laget. Disse er også en del mindre enn forbildets 1500mm (17,24mm i H0) skulle tilsi. På Fleischmanns 1350 tror jeg drivhjulene er ca. 17,5mm, og med de digre flensene er det ikke umulig at diameteren over flensene kan stemme ganske bra eller til og med være for stor, slik at det visuelle inntrykket ikke nødvendigvis blir noe verre. Vi skal også huske at 1600mm er ved nye hjul, og at hjulringene dreies en del ned før de byttes. Så om man kan leve med en eike for lite, burde ikke ca. 1mm for små drivhjul spille så stor rolle heller.
Klokkeslettet oppe på forumets forside stemmer heller ikke. I øyeblikket ser klokka ut til å gå 8-9 minutter for fort, for rundt 15 minutter siden gikk den ca. 10 minutter for fort, og for noen timer siden ca. 14 minutter for fort. Feil på serveren? |
Posted By: Stig80
Date Posted: 12 november 2013 at 19:51
|
Jeg har lest med stor interesse over det som er blitt skrevet om fornorsking av lok. Men da må man vel frem med pensel og male hjul og slikt i riktige farger. Men hva med dekalene? Hvordan lage eller få tak i noe slikt? Er det sjablong for å male på de riktige merkene og hva gjør man med de merkene som f.eks er fra produsenten. Jeg ønsker meg gjerne en norsk utgave av de mindre damplokene i H0. Jeg har sett meg ut DB Br 57.10 som en mulighet. Jeg vet hva jeg får til jul av kona, det er 3 stk vogner med tønnetak som er etterkrigsmateriell fra krigen. NSB malte de røde med gul stripe, men opprinnelig grønne. Husker ikke i farten nummer osv. Er ikke så inn i dette, men jeg lærer. Evt. tips om noe annet som måtte passe. Men helst forbilde i norske lok. |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 12 november 2013 at 22:20
|
Nå er det ikke sikkert du trenger noe mer merking enn loknummer, jfr. dette bildet av en type 61 (opprinnelig tysk BR 57): http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=120921" rel="nofollow - http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=120921 Dekaler med noen loknummer til type 61, samt enkelte andre dekaler til norske lokmodeller, føres av Electrade: http://www.electrade.no/index.html?dekal.htm" rel="nofollow - http://www.electrade.no/index.html?dekal.htm Muligens kan det også finnes Letraset-siffer som passer sånn noenlunde. Roco lagde tidligere en norsk utgave av type 61 / BR 57, som dukker opp på bruktmarkedet av og til: http://mjwiki.no/wiki/NSB_type_61" rel="nofollow - http://mjwiki.no/wiki/NSB_type_61 Riktignok hadde NSB flere større lok, men jeg vil ikke karakterisere dette som "et av de mindre damplokene". |
Posted By: Stig80
Date Posted: 13 november 2013 at 22:07
| Tusen takk for svar Torstein. Det er ganske mye å se på forskjellige nettsteder. Og det er noe forskjeller som skiller seg ut som man ikke finner på norske lok. Det som er litt synd er at om man vil ha noe norskt så er man nesten litt sent ute siden de fleste modellene aldri vil se en støpeform igjen. Markedet i Norge kan vel ikke være så snevert at man bare skal lage noe en gang. Eller er det kanskje det at noen er redd for evt. prisfall på lokene? Skulle gjerne bla opp for en "Dovregubbe", men 12-17000 kroner er litt drøyt for en modell. Så man kan jo spørre seg om at det er pengene som skal styre og ikke lysten til å drive med en spennende og interessant hobby som modelltog er. |
Posted By: olaimset
Date Posted: 27 november 2013 at 10:59
|
Sjekk på QXL, er en gammeltysker til salg nu! ------------- OlaImset Tog er topp! |
Posted By: Stig80
Date Posted: 27 november 2013 at 19:36
|
Ser det. Men jeg har et slikt lok i eie. Eller kona har det og jeg får lov å kjøre det. ;-) |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 28 november 2013 at 20:30
|
Byggesett av Type 30, norges vanligste damplok, ligger på QXL også ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: Tog
Date Posted: 28 november 2013 at 22:35
Ja, det vanligste FØR 2. verdenskrig med sine 45 produserte eksemplarer bygget på Thune og ved NMI. Men tar du med tyskbyggede dampere fra krigen og frem til den siste utrangeringen var det stortyskeren - Type 63 - som var i overveldende flertall med sine over sytti eksemplarer på norsk jord. Av Type 21 var det 42 eksemplarer, Type 31 27 eksemplarer og Type 24 15 eksemplarer i følge NJK Materielldatabasen. NMJ's byggesett av 30-damperen er fantastisk flott. MEN det krever virkelig sin mann/bygger dersom en skal ha det til å gå med pen gange. Ikke akkurat noe startsett for novisen. Men tar man utfordringen og har litt erfaring så er det verd strevet. |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 28 november 2013 at 22:47
|
Type 30 var ikke Norges vanligste damplok. Den var det i følge Wikipedia 45 stykker av, når en tar med både 30a, 30b og 30c. Type 63, "Stortyskeren", hadde NSB hele 74 stk. av. http://no.wikipedia.org/wiki/NSB_type_30" rel="nofollow - http://no.wikipedia.org/wiki/NSB_type_30 http://no.wikipedia.org/wiki/NSB_type_63" rel="nofollow - http://no.wikipedia.org/wiki/NSB_type_63 http://snl.no/Damplok_hos_NSB" rel="nofollow - http://snl.no/Damplok_hos_NSB |
Posted By: ses
Date Posted: 28 november 2013 at 23:09
|
Jeg vil støtte Asgeir i hans påstand dersom man ser på bruken. Jeg tror han har rett hvis vi ser på antall kilometer lokene av type 30 vs type 63 gikk gjennom deres driftstid. Type 63 fikk drøye 20 års driftstid, mens type 30 fikk omtrent 40-50 års driftstid. Driftstiden for type 30 var altså omtrent dobbelt så lenge som type 63, og siden 45x2 > 74, så var nok type 30 mer å se i bruk, dersom de ble brukt like mye hvert år. Vi vet at type 30 var et god loktype som ble mye brukt, og holdt stand like lenge som type 63. ------------- Svein S |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 29 november 2013 at 01:24
|
Jeg synes det blir litt søkt å tolke "vanligste" som samlet kilometerløp, særlig når man skriver det uten å presisere nærmere. Nå tror jeg egentlig ikke det var det Asgeir mente, heller. Om man tar utgangspunkt i loktypens driftstid multiplisert med antall lok, spørs det om ikke type 30 blir slått av type 21 eller 25, som var nesten like tallrike, men eldre og i drift helt til slutten av damptiden i Norge. Type 61, som har vært nevnt tidligere i tråden, kommer for øvrig et godt stykke ned på listen om en skal bruke en av disse regnemåtene, selv om den var en av de mest tallrike. Disse lokene var gamle da de kom hit og lite egnet for krappe norske kurver, så de fikk ikke noe langt liv her i landet. |
Posted By: ses
Date Posted: 29 november 2013 at 09:34
|
Det kan godt hende at type 21 kan være type 30 rangen stridig om mest brukte damploktype i Norge hva angår tilbakelagte kilomoter. Det må i tilfelle en mer presis granskning av kilometerløp for det enkelte lok avgjøre. Det som i tilfelle taler til type 30s fordel i så måte, er at dette var raske maskiner som ble brukt på hovedstrekningene,, så sannsynligheten er stor for at de rakk flere kilometer i døgnet, enn type 21. At den type betraktninger er søkt, synes jeg nå ikke. Men det er mer komplisert enn bare å telle opp antall lok, og derfor vanskeligere å finne presise svar på. Hvis man spør etter betydning et driftsmiddel har hatt for en virksomhet, så vil man måtte presisere nærmere hva man mener, men antall enheter tror jeg kommer et stykke ned på lista i så måte. Heller er det disse kriteriene man vil etterspør:
Betraktningene om type 61 er jeg helt enig i. Loktypen var lite egnet for norske forhold. Ikke bare fikk de kort levetid, men ble også svært lite brukt etter 1945 i forhold til antallet. De fleste ble hensatt ganske tidlig. De ble vel brukt bare i den grad man ikke hadde alternativer. De finnes få driftsbilder av typen, og de fleste er fra de første årene etter 1945. Over halvparten av disse lokene ble utrangert før 1950. Noen lok ble brukt på den nettopp omsporede Vestfoldbanen etter 1949 noen få år. Med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1951 og Lillestrøm-Hamar i 1953 ble mange norske damplok frigjort for bruk andres steder i landet, og behovet for disse stive lokene ble enda mindre. De tre godstoglokene til Hovedbanens type 47 blir alle overført til Drammen distrikt nettopp i årene 1952-54, og settes inn i godstrafikken på Vestfoldbanen. Tilsvarende ble alle Drammens 61-lok er utrangert eller hensatt innen 1954. Alle lokene av type 47 var eldre enn type 61-lokene.
61a 3236 i Trondheim senest 1948.
Til slutt et bilde av type 30, tilfelle noen lurer på hva vi egentlig diskuterer her. Bildet viser den første av typen, 30a 256, slik den ble levert fra Thune i 1914. 30a var høyttrykkere (4 sylindre) og egentlig ganske råe på kullforbruket. Typene 30b (levert fra 1920) og 30c var compundere og mer økonomiske i bruk. Alle variantene var imidlertid i bruk helt til damptidens slutt, og den bevarte 271 er av type 30a. Toppfarten var nominelt 90 km/t som det raskeste blant norske damplok, sammen med type 49. Men de er visstnok kjørt raskere enn det. ------------- Svein S |
Type 47. Nr. 96 Borsig 1911.
Posted By: Asgeir
Date Posted: 29 november 2013 at 10:03
|
Nå ble det mye definering på hva jeg mente, så da får jeg vel presisere min korte beskjed: Type 30 var uten tvil det vanligste damplokomotivet å se over hele landet i nesten 50 år, med kjent tjeneste på absolutt alle hovedlinjer i hele landet med unntak av Ofotbanen. Lokomotivtypen var derimot ikke vanlig på mindre sidebaner, men bilder i tjeneste på bla. Kragerøbanen og Skreiabanen bekrefter typens anvendelighet også her. Sammen med Type 21 (vesentlig mindre maskin som gikk på de små sidebanene), 26 (lettvint sagt; godslokomotiv versjonen av Type 30) og 25 (det tallrikeste dampskiftelokomotivet som var stasjonert på de litt større stasjonene), er disse maskinene de typiske moderne norske damplokomotivene ved NSB frem dampdriftenes slutt. Vedr. Type 63 - Stortyskeren var denne mest tallrik, men disse maskinene var hverken typiske norske (siden tyskerne var så vennlig å gi oss så mange under en kort og hektisk periode, slapp NSB å bygge flere norske damplokomotiver etter krigen) og kunne bare benyttes på de best utbygde banene. De fleste maskinene var dessuten stasjonert i Trondheim distrikt, og dermed vesentlig sjeldnere å se på baner som ikke var tilknyttet dette distriktet. Stortyskeren ble f.eks lite benyttet i Bergen og Stavanger distrikt, og var alt for tung for samtlige sidebaner i hele Norge. Beklager min lite presiserte tips, men jeg står fortsatt ved at Type 30 var NSBs vanligste damplokomotiv. Ang. byggingen av Type 30 byggesettet, kan jeg ikke se at det finnes noe enklere norsk damplokomotivbyggesett tilgjengelig. Rammen er ferdig CNC-frest i messing, styringern er ferdig sammensatt og hjul er ferdig kvartert, men det er selvfølgelig mange deler i et slikt byggesett. Derfor er det ikke et nybegynnersett, men jeg vil da hevde at dette er velegnet som det første damplokomtiv byggesettet som man kan gi seg i kast med. Den som vil ha en nærmest umulig utfordring kan prøve seg f.eks på ScanTrain Type 20/21 (rett ut av boksen uten ombygging = umulig) ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: Tog
Date Posted: 29 november 2013 at 10:18
Skal man først hevde at en damplokomotivtype i Norge var mest vanlig så må man vel benytte parametere som er målbare i ettertid. Og da er antallet lok i aktiv tjeneste gjerne det første de fleste tenker på. Desom man for eksempel vil operere med begrepet ”mest vanlige” i betydningen den loktypen flest folk legger merke til og opplever i hverdagen kan det jo for noen være naturlig at det må være det loket som stoppet flest steder og som hadde størst anvendelse langs kortere strekninger i lokalsamfunn - ikke lok som går over lange, øde strekninger uten beboelse og uten stans. Og da er jeg enig med TorsteinS i at Type 21 trolig vil trone suverent på toppen av listen. Dette loket startet vel også sin karriere på de lengre strekningene? Var det ikke nettopp denne typen som representerte det siste damploket i Norge som ble utrangert ved Numedalsbanen? Uten at dette er noen stor sak, men snarere interessant for oss dampelskere, er det fortsatt ikke kommet frem argumenter som tilsier at ”Norges vanligste lokomotiv” var Type 30. A) Det er ikke usannsynlig at Type 21 gikk flest kilometer. B) Kanskje var Type 21 det loket som folk flest hadde et lokalt forhold til og derfor oppfattet som ”mest vanlig”. C) Stortyskeren Type 63 var suverent mest representert i antall langs norske skinner. Dette er det eneste parameteret fremkommet til nå som er målbart og som derfor kan hefte ved en påstand. Når det gjelder byggesettet av Type 30, er det vel kjent at dette slett ikke er lett å få til å gå pent. Flere har slitt med dette prosjektet og gitt opp, men noen har også fått det til. En ting er å lodde "lokkåpen", men å sette sammen drivverket til et funksjonabelt nivå er vanskelig og krever erfaring. |
Posted By: ses
Date Posted: 29 november 2013 at 10:45
|
"Tog" skrev: "Skal man først hevde at en damplokomotivtype i Norge var mest vanlig så må man vel benytte parametere som er målbare i ettertid. Og da er antallet lok i aktiv tjeneste gjerne det første de fleste tenker på." Det er helt sikkert det folk flest tenker på, men det blir jo ikke det eneste riktige av den grunn. At noe er vanskelig å måle, kan da ikke diskvalifisere synspunktet som uviktig eller ikke riktig. Til din påstand C. Det er akkurat spørsmålet om målbarhet som rir næringslivet som en mare i ledelse og spørsmålet om kvalitet. Se denne artikkelen til dette: http://www.bi.no/bizreview/artikler/fire-tegn-pa-malesyke/" rel="nofollow - Fire tegn på målesyke . og symptom 3: "Man måler det som er lett å måle, ikke det som er viktig." ------------- Svein S |
Posted By: Tog
Date Posted: 29 november 2013 at 14:53
Joda, det er tilsynelatende greit å "føle på seg" at en påstand er riktig. Det er blitt en trend i tiden. Og når jeg som gutt lekte på Rådhusplassen i Oslo var det lett å konkludere med at Di2 var det mest vanlige loket i Norge. Når det gjelder din påstand om "målesyke", så er min erfaring det motsatte. Mangel på nøyaktighet og omtrentlighet og følelsesladet påståelighet gir i alle fall meg et bedre snittbilde av vår tid enn at det måles for mye. Mange slynger ut påstander og fossror i ettertid. Manglende nøyaktighet øker iblant proporsjonalt med en tilslørende ordflom. Man shopper seg en passende "sannhet" som skjuler uvitenheten og eliminerer ubehaget over å ha tatt feil. |
Posted By: ses
Date Posted: 29 november 2013 at 17:11
|
Målesyken er ikke min påstand, men kommer fra fagfolk på BI. Men det passer godt med egne og næres erfaringer fra undervisning og helse i det offentlige Norge. Den artikkelen jeg henviste til berører forøvrig det du henviser til om om omtrentlig nøyaktighet, ved å si at målesykens 4. symptom er at måling ikke utføres av de som kan måle. Det er nemlig et eget fag. Jeg har heller ikke prediket at man skal bruke løs synsing for å vite hva som er den mest brukte damploktypen i Norge. Tvertt i mot mener jeg at man må finne data som sier noe om årlig bruk, for å kunne si noe med hold i. Jeg vet det finnes statistikk og data på dette fra langt tilbake, men er usikker på om det finnes for alle driftsår helt fram til 1970. Likefult holder jeg på at å bare telle antall lok som har vært i en type, gir en for grunn informasjon om hvor vanlig en loktype har vært, blant annet fordi "vanlig" må bestemmes nærmere, eller altså at "vanlig" kan forstås på flere måter. ------------- Svein S |
Posted By: hsa77
Date Posted: 29 november 2013 at 19:43
|
Jeg tør påstå at vi ikke bare har "målesyke" men også "dokumentasjonssyke" - dette er selvfølgelig bare løse påstander fra min side! Men alvorlig talt, det må vel være lov å synse og komme med heller udokumenterte påstander på et diskusjonsforum for en hobby? Man bør selvfølgelig prøve å skille mellom synsing og fakta man kan dokumentere. ------------- Håkon N-skala, 32mm hagejernbane, Roco Multizentrale Pro |
Posted By: TeVe
Date Posted: 29 november 2013 at 21:20
|
Nå skal ikke jeg gå inn i diskusjonen om hvilke målemetode som skal brukes for Norges vansligste lok. Det er minst tre kriterier som kan anvendes. Men en kort oppsummering fra Damplokomotiver i Norge viser at jeg ikke ville betegne type 63 som det mest vanlige lok i Norge historisk sett. Okke som, her er tallene for loktypene som har vært nevnt i diskusjonen og gjenværende lok pr 1.1 for hvert femår. Tar forbehold om feil i opptellingen. Terje  ------------- Terje V. |
Posted By: Tog
Date Posted: 29 november 2013 at 21:34
Det er en annen debatt. Vi snakker om en ren annonse for et lokomotiv på QXL. Det er min mening at påstander som skal bidra til økt pris på en auksjon bør være dokumenterbare. http://www.qxl.no/pris/hobby/modelljernbane/lokomotiver-og-vogner/lokomotiver-nmj/nmj-byggesett-av-nsb-type-30a/v/an802938440/" rel="nofollow - QXL |
Posted By: ses
Date Posted: 29 november 2013 at 22:57
|
Av alle de påstander man finner i slike annonser, synes jeg denne holder vann så det holder, sjangeren tatt i betraktning. Vitenskapelig er den ikke bekreftet, men det er en god hypotese som framsettes, nettopp fordi ordet "vanlig" ikke er et så presis begrep at det er bare en måte å beregne vanlighet på. Flere vinklinger av hva som bør telle som "vanlig" er framsatt, og selv om et par av dere tviholder på at man bare kan måle det som er lett å telle opp, så får det være deres mening om saken. Andre ser mer nyansert på det. ------------- Svein S |
Posted By: Tog
Date Posted: 29 november 2013 at 23:16
Det er blitt en slik utvikling innen salg ja... |
Posted By: TeVe
Date Posted: 29 november 2013 at 23:34
|
Jeg la inn antall distrikt i tabellen på forrige side ------------- Terje V. |
Posted By: jhv
Date Posted: 29 november 2013 at 23:41
|
Håper dette ikke er starten på "flisespikkerdiskusjoner" på dette forum også. For meg er type 21 det mest vanlige damplok. Som har vært å se på de aller fleste jernbanestrekninger i Norge. Og var de siste i drift. --------------------- OT - Liker å kalle en spade for en spade - sier min mening, og er ferdig med det. "Kvasivitenskapelige" diskusjoner får andre drive med. |
Posted By: Stig80
Date Posted: 30 november 2013 at 23:41
| Om jeg ikke tar feil så er vel dette etter Augbos samling? Jeg har sett vedkommende ha flere lignende annonser. |
Posted By: TeVe
Date Posted: 30 november 2013 at 23:58
Og legg til de 10 av loktype 15c, som utseendemessig var så likt type 21 at vanlige dødelige (ikke vi på dette forum selvfølgelig ) ikke så forskjell på lokene, så har du en loktype som gikk i 70 år på norske spor i et antall av 52 stykk i alle typer tog og i alle distrikter.Terje ------------- Terje V. |
Posted By: Tog
Date Posted: 01 desember 2013 at 11:01
Spennende tabell du har sanket sammen TeVe. Dette er ferrovial knask for oss norsk-tog-frelste.Jeg ville også som jhv ha tippet Type 21 som Norges vanligste damper dersom jeg skulle følge gefühlen. Men det ville kanskje være korrekt å dele landet i to - nord og sør. Da ville stortyskeren ubetinget trone toppen i nord og kanskje Midt-Norge. Skulle alle nyanser av ordet "vanlig" tillegges vekt ville det for min del være Type 21 som var den store "folketraveren" i Sør-Norge. Dette som svar til de som mener at man ikke bare kan telle antall eksemplarer. Den kom på banen mange år før Type 30, og holdt også ut lengst. Den stoppet på alle melkeramper i de fleste dalfører og ble derfor trolig sett og opplevd av flest mennesker. I starten gikk den vel dessuten også på de lange høyfjellstrekningene. Så alt i alt etter min mening - Type 63 Stortyskeren i Nord/Midt-Norge og Type 21 i Sør-Norge. Så får andre gjerne være uenig med meg. PS! Og til Finn og Knut Moe. Nå må dere komme på banen med en Type 21 i Superline. Den kommer til å forsvinne fra salgshyllene på et blunk. Scan-Trains 21-byggesett er etter Asgeirs mening umulig å bygge rett ut av esken, og Steinar og Steinar har etter det jeg vet ennå ikke kommet med sitt byggesett av dampdronningen. Vi setter derfor vår lit til NMJ! |
Posted By: Bonden
Date Posted: 01 desember 2013 at 11:35
....Og en sydbaneracer i H0 hadde ikke heller vært feil 
|
Posted By: TeVe
Date Posted: 01 desember 2013 at 14:36
Mitt byggesett av type 21 gjenspeiler sin tid og produksjonssted og krever sin mann for å bygge, noe som ikke var uvanlig for byggesett fra England. I dag ville jeg ha frest ramme/drivdelen. Terje ------------- Terje V. |
Posted By: Tog
Date Posted: 01 desember 2013 at 15:25
Fant en tidligere tråd om din Type 21. http://www.norskmjforum.no/forum/topic.asp?ARCHIVE=true&TOPIC_ID=818" rel="nofollow - Type 21 http://www.norskmjforum.no/forum/topic.asp?TOPIC_ID=2216" rel="nofollow - ...og her: Litt off topic, men mange lurer på om hvordan ståa er med din BM 68 som du "arvet" fra Fratzke i Halden. Nærmer den seg fullførelse, eller har du lagt den på hyllen? En ganske annen sak - også ot - er den store frontplogen som du overtok produksjonen av etter Modellkompagniet og Stein Ragnar Pünther. Du burde kanskje sette den i produksjon igjen for nå tar den helt av i pris på QXL. Er visst oppe i 1350 kroner for en stk.(!) http://www.qxl.no/pris/hobby/modelljernbane/lokomotiver-og-vogner/lokomotiver-oevrig/nsb-hoeyfjells-frontplog/v/an802955748/" rel="nofollow - Frontplog QXL Klokken 17.33: Plogen gikk for 1550 kroner! Glad jeg kjøpte noen av disse mens de fremdeles kostet en bagatell. |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 09 desember 2014 at 21:28
Medlemmer av NJK kan nå lese de aller eldste utgavene av På Sporet på nett, inkl. den nevnte ombyggings-artikkelen. (Velg "Medlemssider" på startsiden, og logg inn.)
|
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 10 desember 2014 at 12:45
|
Type 21 fra ScanTrain ble levert i 2 utgaver. Du kunne enten få de "grove" Romford-hjulene eller Kean_Maygib-hjul i RP25. Videre er det også forskjell på drivverk - om det er "standard" enkeltsnekke (det finnes 2 forskjellige utvekslinger) eller Escap-Minimotor gearkasse med klokkeankermotor. Det er vesensforskjell på hvor lett det er å bygge lokene med de forskjellige utgavene. Aller enklest, er det å bygge med Romford-hjul. Byggesettet er beregnet for dette. Bygger du med Kean-Maygib, så leveres de ferdig kvartert. Derfor må du åpne lagerskålene på undersiden for å sette komplette hjul inn. Det er ikke umulig - men vanskelig. Mener at Romford-hul har en eike for lite - og Kean-Maygib en for mye i forhold til originalen? Løpehjul er også noe lite. Har en modell som stadig dukker opp som halvferdig (stort sett "bare" litt detaljering og maling som gjenstår. Denne er med Kean-Maygib og Escap-Minimotor. |