Ingen kommentar...

Jaja, det måtte kanskje ende på denne måten... falt utfor kanten, hehehe.

The Flat Earth News, at least back then, had a regular column, "One Hundred Proofs Earth is Not a Globe." Number 34, in that issue, "If the Earth were a globe, there certainly would be -- if we could imagine the thing, to be peopled all around-"antipodes:" "people who," says the dictionary, "living exactly on the opposite side of the globe to ourselves, having their fee [sic] opposite to ours" - people who are HANGING DOWN, HEAD DOWNWARDS while we are standing head up? But since the theory allows to travel to those parts of the earth where the people are said to hand head downward, and still to fancy ourselves to be heads upwards, and our friends whom we have left behind us to be heads downwards, it follows that the WHOLE THING IS A MYTH - A DREAM - A DELUSION - and a snare, and, instead of there being any evidence at all in this direction to substantiate this popular theory, it is plain proof that the Earth is Not A Globe."

Funnet her...


Edited by greffern

greffern wrote: Hei Kjetil, har du hørt om "Flat Earth Society"?

Øhhh. Er det de som alltid er engstelige for å falle utenfor kanten....?

halvors wrote: Spennende stasjon, dette . Det som er viktig å tenke på når man planlegger å bygge en stasjon som er tenkt brukt i FREMO"s trafikkspill er blant annet: At lengden og utformingen gjør at den kan passe inn i et middels stort lokale, sammen med andre stasjoner av tilsvarende størrelse. At sporgeometri kan fungere med mye trafikk. FREMO-trafikk er mye mer intens enn virkelighetens. At det finnes spor med muligheter for frakt til og fra, industrier eller lignende som kan generere trafikk på anlegget. Derfor kan det være nødvendig å tilpasse virkeligheten slik at en stasjon (eller en hvilken som helst annen modul) fungerer i praksis. Noen eksempler på praktiske forhold som bør tas hensyn til: Avvikende spor helt ute i enden av en lang stasjon bør unngås, fordi man da må legge to kurver ved siden av hverandre før man "møter veggen". På kortere stasjoner er ikke dette noe problem. Dersom en større stasjon ligger i en kurve bør man ikke ha avvik som går ut på utsiden av kurven, for da låser man plasseringen av stasjonen i et lokale. Avvikende spor bør heller "gå inn i kurven". Dersom stasjoner har en ukurant vinkel så bør man ha tilgang på kurvemoduler som kan rette opp vinkelen tilbake en rett modul, eventuelt komplettere til en vinkel som går opp i 15 grader. Dette forenkler anleggsplanleggingen vesentlig. Når alt dette er sagt så er det selvsagt flott med stasjoner som er bygget etter et virkelig forbilde, og det gjør byggingen mer utfordrende. Hilsen Halvor

Halvor har listet opp mange viktige punkter.
Hvorvidt modulen ender opp med en ukurant vinkel er ikke det viktigste.
Derimot bør du tenke på hvordan du har tenkt å transportere stasjonen før du begynner å bygge. Dette vil ha innvirkning på hvor mange og hvor store seksjoner du trenger. Seksjonene bør bygges like store. Dette vil gjøre stabling mulig. Stabling av seksjonene har to hensikter. Delvis for at du får plass til flere på samme golvareal, men også like viktig. Stablede seksjoner vil beskytte detaljene under transport.
Altså:
Begynn med å tenke på hvordan du har tenkt å transportere modulen.
Mål opp golvarealet og se hvor store seksjoner du får plass til (Ikke glem høyden). Ta med utvendige beskyttelsesplater.
Nå kan du tegne opp seksjonene og spre dem utover for å se hvor mange du trenger for å få plass til stasjonen.

Løsningen er enkel, gi blaffen i høydeforskjellen. Fremo er på dette tidspunkt flatt!

Marnadal-Sira ble ble elektrifisert 18.02.44.

Marnadal hadde lokstall og svingskive , men står ikke noe i banedata når dette ble fjernet. Stasjonsbygningen ble bygget i 1942 og ble ubemannet fra 13.06.88.

SveinR wrote: Det som ikke kommer med på denne stasjonstegningen og som gjør den int. er "avkjøringen" til omformer- og elektroavdelingsområdet. Sporvekselen til dette er ikke med på denne tegningen, men skal være rett etter broa, motsatt side av "avkjøringen" til fl.fjord. Se bilde tidligere i denne tråden

På den andre tegningen du fikk, er i sporvekselen til E-avd. tegnet inn:

http://home.lyse.net/vistad/bilder/sira.jpg

Den er datert 1946, og Sira ble elektrifisert i 1944.

Åk og KL-master er også markert på denne tegningen.

Det forøvrig var lokbytte på Sira fra 1944 til 1950, da Sørlandsbanen ble elektrifisert fram til Egersund.

Edited by jevistad

Spennende stasjon, dette .

Det som er viktig å tenke på når man planlegger å bygge en stasjon som er tenkt brukt i FREMO"s trafikkspill er blant annet:

• At lengden og utformingen gjør at den kan passe inn i et middels stort lokale, sammen med andre stasjoner av tilsvarende størrelse.
• At sporgeometri kan fungere med mye trafikk. FREMO-trafikk er mye mer intens enn virkelighetens.
• At det finnes spor med muligheter for frakt til og fra, industrier eller lignende som kan generere trafikk på anlegget.

Derfor kan det være nødvendig å tilpasse virkeligheten slik at en stasjon (eller en hvilken som helst annen modul) fungerer i praksis. Noen eksempler på praktiske forhold som bør tas hensyn til:

• Avvikende spor helt ute i enden av en lang stasjon bør unngås, fordi man da må legge to kurver ved siden av hverandre før man "møter veggen". På kortere stasjoner er ikke dette noe problem.
• Dersom en større stasjon ligger i en kurve bør man ikke ha avvik som går ut på utsiden av kurven, for da låser man plasseringen av stasjonen i et lokale. Avvikende spor bør heller "gå inn i kurven".
• Dersom stasjoner har en ukurant vinkel så bør man ha tilgang på kurvemoduler som kan rette opp vinkelen tilbake en rett modul, eventuelt komplettere til en vinkel som går opp i 15 grader. Dette forenkler anleggsplanleggingen vesentlig.

Når alt dette er sagt så er det selvsagt flott med stasjoner som er bygget etter et virkelig forbilde, og det gjør byggingen mer utfordrende.

Hilsen Halvor

terje-o wrote: Første steg i retning av en mer håndterlig lengde kan være å lette på kravene til sporvekslene. Det kan være endel å spare på å gå fra "helt riktige" til f.eks Peco sine lange.

Det var jo nye takter fra den kanten

Men jeg er helt enig, på en stasjon med såpass mange spor vil det nok bli litt voldsomt med 1:9 veksler.

Det går jo an å selvbygge vekslene allikevel om de er 1:5 eller 1:6

Ja nok Flekkefjord

I følge sikkre kilder må Sira stasjon være 9m i 1:87 for å få korrekt lengde, hvor mye kan en jukse med dette før en blir kastet på dør av Fremogjengen?

Spiller dum jeg

Eller prøve muset på Hamar. De har et flott bibilotek som anbefalles et besøkt.

 

Har aldri sett passasjervogner av tre i Flekkefjord i "min tid".-)  Husker imidlertid godt turene med "donnerbusche" da det av og til var problemer med lyset og det ble ganske mørkt i alle tunnellene. Dette var en temmelig nifs opplevelse for en liten gutt!

Dersom du er på jakt etter gode bilder fra drift på banen, så må du kanskje oppsøke etterkommere av en del jernbanepersonell i Flekkefjord? Her er noen navn som jeg kommer på i farten:
Barth (bodde på Uenes)
Johnsen (bodde i nærheten av Kristiansandsboden)
Stømer (bodde på Uenes)
Kristensen (var fra Drammen og flyttet tilbake dit, bodde i Fjellgaten - datteren var forøvrig trillepike for meg på bleiestadiet)
Du kan også prøve Ousdal som jeg tror ennå lever og bor på Uenes (Ja - det er onkelen til skuespilleren)
Dette var alle lokførere.

Mener at en av stasjonsmesterene fra den tiden het Djuphagen og banevokteren på Flikkeid - het det samme som stasjonen (der han forøvrig bodde).

Lykke til med fotojakten - og om du finner noen gode bilder så hadde det vært hyggelig om du ville dele med oss andre?

At den gamlestajonsbygningen blir satt opp igjen tror jeg aldri kommer til å skje desverre. Folk PÅ Flekkefjord kommune ser vel helst at alt med jernbane forsvinner.  Og tror kjørestrømmen må ha sånn T-bane strømopptak langs bakken, fordi luftledning er det dårlig med plass til.

Men hva kan en ikke få til i Fremo verden?

Her kunne man ha forlenget lokaltoget fra Egersund( går 1 pr time til stavanger) til Flekkefjord og kjørt flere avganger om dagen, underforutsetning at de hadde diesel, eller satte opp kjøreledning.

Kjell H. wrote: Hei Svein! Jeg var en tur på Flekkefjord Kommune like etter nedleggelsen og før rivearbeidene og Spor 2 ble bygget for å få kopi av kartskissene på oppmålingsavdelingen. Dersom Sira skulle være aktuelt, så må epoken frem til før 1955 være en gullalder. Sira var da endestasjon for dampdrift på Jærbanen og Flekkefjordsbanen hadde ennå et Type 20 i daglig drift. Husker som guttunge å ha reist med dette (til langt inn på 60-tallet). Man kjørte da Type 20 med ex. tysk donnerbusche og godsvogner i minst et togpar alle hverdager.

PÅ Flekkefjord Kommune??? det heter I Flekkefjord Kommune

Tar jeg ikke helt feil så har jeg tegninger over sporplanen til Flekkefjordstasjon. Tegning over lokstallen og vognstallen har jeg, men ikke over hovedbygningen. Var/er ikke så interessert i den, da den ble revet før jeg kom til verden.

Men om et par år vist jeg ikke blir lurt bort til en anne del av norge, så kan vi i Fremo verden knytte sammen Ålgårdsbanen med Helleland og kjøre "expresstog"(bm89) Ålgård-Flekkefjord

Edited by SveinR