NSB Damplok type 30a 271 |
Post Reply | Page <1 34567> |
Author | |
RaA
Viderekommen Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 43 |
Post Options
Thanks(0)
|
Intet batteri for belysningen på damplok. Ledningene går i rør til sikringene på panelet i førerhuset. Så går det ledninger frem i samme rør og forbi boksen og inn i et nytt rør osv. frem til lamper og annet. Så det kan gå mange ledninger i samme rør.Utrolig nok så virket login-greia. Noen år siden jeg prøvde sist.
|
|
mvh Ragnar
|
|
Asgeir
Fremo og MjF medlem Joined: 12 april 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 755 |
Post Options
Thanks(0)
|
Dvs at turbogeneratoren faktisk må gå hele tiden hvis man vil ha elektrisk lys - takk for svar
|
|
Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
|
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
|
Som Ragnar sier, ikke noe batteri. Man må også huske på at den gang damplok var i vanlig bruk var det ikke noe krav om lys i frontlamper om dagen. Da skrudde man heller ikke på turbogeneratoren, kanskje bortsett fra i lange tunneler. I kortere tunneler klarte man seg fint uten lys.
Det elektriske anlegget er oppbygget omtrent som et svært enkelt bilelektrisk anlegg, bortsett fra at det er separat returledning (man bruker ikke chassis). Her et bilde som viser koblings- og bryterbrettet på lok 236. De fleste norske normalspordamplok hadde et brett som så omtrent slik ut. Brettet står alltid i taket over førerplassen, men nøyaktig plassering kan variere fra lok til lok avhengig av takets utforming. På 271 står det lenger frem (foran taksperren). Ledningene er tilkoblet på koblingsskruer som enten stikker ut på undersiden av brettet (mot veggen, ikke synlig), eller innvendig i brettet. Plasseringen av utstyret på brettet kan variere noe. Det som er spesielt med brettet på 236 er at det mangler knivbryter for hovedlampene, det skyldes at knivbryteren var ødelagt og ny ikke var tilgjengelig på det tidspunktet dette brette ble rekonstruert. Øvre bryterrekke, fra venstre: signallamper foran, signallamper bak, ekstratogsignallampe, manometerlamper (instrumentbelysning), taklampe. Nedre bryterrekke, fra venstre: maskinlamper (under fotbrettet) vendebryter hovedlampe foran/bak, hovedlampe på/av, hovedlampe fullt lys/dempet lys. I stedet for de tre sistnevnte bryterne (nederst til høyre) er det vanligvis én eller to knivbrytere for hovedlampene. Om det er én eller to avhenger av hvordan de er laget og koblet. Til venstre for bryterne er det to alminnelige 16A sikringer for to kurser (hovedlampene på den ene og alt annet på den andre kursen). Det er bare den ene polen som er sikret. Den sorte klumpen til venstre for sikringene er en trådviklet motstand på 3,16 ohm for demping av hovedlampene. |
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(0)
|
Fant bilde av en turbogenerator på en dansk lokomotiv.
|
|
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
|
Den ovenstående er en AEG-turbogenerator. De er svært vanlige i Tyskland (DB's standardtype) og en del andre land, blant annet Danmark. Jeg tror de også har vært brukt på noen norske lok, men de har ikke vært vanlige her. AEG-turbogeneratorene er praktisk talt alltid montert parallellt med kjelen, og da vanligvis litt nede på siden av kjelen eller røykskapet. Enkelte tyske loktyper hadde den imidlertid plassert på fotbrettet. NSB brukte stort sett bare Sunbeam-turbogeneratorer, i hvert fall i de senere år. Sunbeam-turbogeneratorene monteres normalt på tvers på toppen av kjelen. Det finnes noen varianter av dem, men det er bare små detaljer. Her er noen bilder av denne typen. De fire første bildene viser samme turbogenerator, det siste en annen variant. Generatorsiden (høyre side). Tilkoblingspunktene sees på undersiden. Normalt går ledningene i et rør nesten helt oppunder turbogeneratoren, men da bildet ble tatt var de bare midlertidig tilkoblet på dette loket. Generatorsiden. Turbinsiden (venstre side). Det korte røret som står rett opp er avløpsdamprøret. Turbinsiden. Det største røret er damptilførselen, det tynne er kondensavløp. En annen turbogenerator sett fra turbinsiden. Avløpsdamprøret kommer ut lenger nede, og denne er utstyrt med lyddemper.
Edited by H. Lindholm - 29 mars 2017 at 13:46 |
|
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
|
Det var lite bilder av denne typen Sunbeam-turbogeneratorer å finne ved nettsøk, men her er en side med salgsannonse og noen bilder (et stykke nede på siden).
|
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(0)
|
Kom i gang med høyresida i dag. Jeg fikk også på plass røret over kjelen til koblingsboksene på venstre side.
|
|
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(1)
|
Blir jo riktig fint dette her.
Lite grann mer pirk: Det flate "røret" som går på skrå nedover langs kjelen er et deksel over to tynne rør. Det ene røret går fra sleidskapet til sleidskapsmanometereret, og skal bare forsvinne ned under fotbrettet og gå inn et sted bak på den øvre del av sylinderblokken (husker ikke akkurat hvor). Dette manometeret viser hvor stort damptrykk som tilføres sylindrene. Det andre røret er damprør for oppvarming av smørepumpene (den lille klumpen som sitter på fotbrettet mellom der hvor disse to tynne rørene går ned, og en tilsvarende på den andre siden). Sylinderoljen blir så tyktflytende i kulde at det er helt nødvendig med oppvarming. Hvis jeg ikke husker aldeles feil er oppvarmingen av disse smørepumpene seriekoblet, dvs. røret går inn på den høyre pumpen, videre fra dampavløpet på denne til dampinnløpet på den venstre, og fra dampavløpet på denne bare et rør ned og ut i friluft nede i rammen. Jeg husker ikke nøyaktig hvor varmerørtilkoblingene er på denne pumpetypen, men jeg tror både inn- og utløp er på undersiden. Det flate dekselet som dekker de to nevnte rørene ligger (eller rettere lå, for 271 har ikke dette lenger...) flatt inntil kjelkledningen hele veien. Strengt tatt skal derfor kabelrøret som går ned langs kjelen nedenfor turbogeneratoren ligge utenpå dette dekselet, ikke under det.
|
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(0)
|
På "fordekket" er det 2 hull gjennom messingen. De skal kanskje være gjennomgående? Da borer jeg i så fall gjennom hvitmetallet som ligger under også.
|
|
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
|
Ja, de hullene skal være gjennomgående. De går ned i det "rommet" som er rett bak bufferplanken, utenfor rammevangene.
Hullene brukes for å feste lokomotivjekker når loket er utstyr med slike. 271 hadde ikke slike jekker i de siste driftsårene, men det hadde tydeligvis jekker før kjelbyttet i 1964. På dette bildet sees den ene jekken helt til venstre akkurat i bildekanten: http://pix.njk.no/140/o140981-30a271-w.jpg Her et bilde av 30b 355 med jekker: http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=135996&aut=1&eng Her sees hullene tydelig:
Edited by H. Lindholm - 31 mars 2017 at 10:04 |
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(0)
|
Takk.
Jeg skvatt skikkelig da jeg så det siste bildet du linker til. Det loket ser da ut til å ha bytte om bufferne?
|
|
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
|
Ja, høyre og venstre buffer er forbyttet. Dette loket ble hensatt så tidlig som i 1958, men utrangert og opphugget først i 1970. Da er nok bufferne av en eller annen grunn blitt demontert og senere satt på igjen feil.
|
|
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
Når man brukte signallampene på damplok, var det da vanlig å slå dem på i begge ender, som på el-lok og diesellok? Eller nøyde man seg med å slå dem på bare i fartsretningen når man kjørte foran i tog? Her er jo alle bryterne samlet på ett sted, mens man f.eks. i et el-lok kanskje måtte over i motsatt førerrom for å slå på lysene i motsatt ende.
|
|
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(1)
|
Det har nok vært individuell praksis.
Hvis man skal følge regelverket strengt, så skal det aldri vises signal "inni" et tog, dog med ett bestemt unntak. Det vil si at det alltid bare skal vises signal i endene, altså forlamper foran og sluttsignal eller baklamper bak på den enden av toget som er bakerst, enten det er en vogn eller et lokomotiv. Noen signaler kan vises på siden av siste vogn (sluttsignaler), men det representerer fortsatt i bakerste ende av toget. Unntaket er når tog har hjelpelokomotiv, da skal det vises baklamper/sluttsignal bak på hjelpelokomotivet, men det skal da også vises sluttsignal på bakerste vogn. Det betyr at lokomotiv som går i tog strengt tatt aldri skal vise noe signal i den enden som er koblet mot vognene. Hva som var praksis er dog noe annet. Under skifting skal lokomotiv imidlertid alltid vise signal "Forlamper" i begge ender. Med unntak av de lokene som bare hadde stor frontlampe (det var svært få etter at elektrisk belysning ble innført) var det i praksis tente signallamper. Som nevnt lenger opp blir det bare lys når turbogeneratoren er i gang. I og med at det ikke var noe krav om å ha lys på om dagen ble den vanligvis bare startet når man måtte - så slapp man i hvert fall den ulende støyen når det var lyst ute. Mitt inntrykk er at bryterne for signallampene vanligvis stod på hele tiden, og at det var få lokførere (men helt sikkert noen!) som tente og slukket disse ettersom man hadde tilkoblet vogner eller ikke. I praksis hadde det liten betydning, og under skifting skulle de jo være på i begge ender allikevel. På bilder er det ofte litt vanskelig å se sikkert om signallampene er tent, for de fleste bilder fra damploktiden er tatt om dagen og forfra, og lyset i signallampene er ofte såpass svakt at det er vanskelig å se på sort/hvitt-bilder. At lyset ikke var på i det hele tatt sees gjerne på at det ikke kommer damp fra turbogeneratoren. Hvis man relaterer dette til MJ, så er nok det mest forbildetro at lyset i signallampene er på i begge ender hele tiden. Lys som skifter med kjøreretningen under skifting er i alle fall helt feil, det samme med rødt lys bak på lokomotiv som trekker tog. Hvordan dette er ordnet på ellok (om det er brytere i bare det ene eller begge førerrom osv.) tror jeg varierer mye fra loktype til loktype, det må nesten noen som har mer greie på ellokdetaljer enn meg svare på.
Edited by H. Lindholm - 03 april 2017 at 14:40 |
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(0)
|
Store framskritt på høyresida i går og i dag
|
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(0)
|
En milepæl i arbeidet. Alt er på plass, men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Ladyen skal nå få hvile i blanke messingen på utstilling en lengre periode mens jeg blir ferdig med SKDen og en teak/messingvogn.
Kanskje jeg finner noen som kan ta noen bedre bilder, for jeg synes denne tilstanden er vakker. Edited by steinel - 04 april 2017 at 21:17 |
|
Asgeir
Fremo og MjF medlem Joined: 12 april 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 755 |
Post Options
Thanks(1)
|
Ser du har fått mekket til styrestangen på høyre side, og den ble finere og mer korrekt enn den som er med i byggesettet (som er alt for flat). Veldig bra jobbet! |
|
Asgeir
Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(1)
|
Tok noen bilder i dag. Kan være moro å ha og titte tilbake på. Kanskje noen kan dra nytte av de også som innspill ved bygging av samme maskin.
|
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(1)
|
|
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(2)
|
|
|
Laurenz
Medlem i MJF Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 636 |
Post Options
Thanks(0)
|
Det er ser utrolig lekkert ut!
|
|
Claes Lislerud
Redaksjon MJ-bladet Joined: 08 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 786 |
Post Options
Thanks(0)
|
Det er bare å bøye seg i hatten!
|
|
Modellhilsen
Claes |
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(0)
|
Hei. Før jeg begynner demontering før lakking, har jeg tenkt å få løpehjulsboggien riktig montert. Det skal gå et rør utenpå skruen gjennom boggien, så en skive og til slutt mutteren. Utenpå røret er det en fjær for å presse løpehjulene mot skinnene. Jeg har klart å rote bort røret og må tilpasse et nytt. Jeg har hatt alt montert med røret og da observerte jeg at løpehjulene kom noe lavere en hovedhjulene. Men ikke akkurat hvor mye. Er det noen som vet hvor mye lavere løpehjulene bør kunne være for å oppta ujevnheter i skinnegangen? Spørsmål 2, hvor stor kraft bør løpehjulene presse mot skinnegangen med slik at de er sikre på å ikke spore av. Slik jeg monterte først var fjæra for stri slik at 4 av hovedhjulene svevde over skinnene. Dette var ikke så lett å forklare, håper noen skjønner hva jeg mener |
|
CKT-1
Medlem i MJF Joined: 25 februar 2009 Location: Norway Status: Offline Points: 13 |
Post Options
Thanks(0)
|
Jeg forstår hva du mener. Løpehjulet må vel "flyte" så fritt at kan være både høyere og lavere enn hovedhjulene og kunne vippe litt fra side til side. Jeg vil anta, ut fra erfaring med utstyr i 1:1, at det kan bli en utfordring med trykket mot skinnene for den forreste akselen i noen tilfeller.
|
|
CKT
|
|
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
|
Det vanlige på damplok i 1:1 er at løpeakslene har rundt 75 til 80 % av aksellasten på de koblede akslene, men det kan variere en del utover dette. Det finnes eksempler på loktyper hvor en løpeaksel hadde større aksellast enn noen av de koblede akslene, det ble ikke særlig bra...
I 1:87 varierer det veldig mye, men vanligvis er aksellasten på løpeakslene betydelig lavere enn i 1:1. Det er i alle fall viktig at ikke løpeboggien bærer for mye vekt, da blir trekkraften dårlig. Hvis løpeboggien har god bevegelighet og de koblede akslene styrer godt er det normalt ikke noe problem med lav aksellast og liten eller ingen tilbakestillingskraft på løpeboggien. På 1:1 utgaven av denne loktypen er boggisenteret (og bolsterne som bærer vekten) plassert midt på boggien i lengderetningen (hvis jeg ikke husker feil er boggien også symmetrisk slik at den kan snus bak-frem). På modellen er imidlertid festet plassert så langt bak midtpunktet at aksellasten på den forreste løpeakselen blir omtrent halvparten av den bakerste. Hvis fjærtrykket blir veldig lavt blir dermed aksellasten på den forreste løpeakselen nesten ingenting, og det er jo ikke heldig.
|
|
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
Er det ikke da en fare for at løpeakselen kan ta feil vei i sidekryssene (de midterste skinnekryssene) på en kryssveksel eller et sporkryss? I 1:1 har kryssveksler gjerne noen vertikale plater ("høy ledeskinne") på innsiden av sidekryssene som bygger noe høyere enn skinnetoppene. Jeg formoder at disse skal forhindre avsporing. På de modellvekslene jeg har sett, bygger de derimot ikke noe høyere. Om løpeakselen drar til siden, er det da, såvidt jeg kan se, en viss fare for at den tar feil vei i midt i kryssvekselen når loket egentlig skal rett frem. Terminologien er hentet herfra: |
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(0)
|
Hei. Takk for kommentarer og info.
Dagfinn på facebook målte røret på sin modell, slik at jeg fikk laget et som var tilnærmet likt. Han foreslo også en metode for å finne tyngdepunktet på loket ved å sette det midt på en passende skinnelengde og sjekke hvor det balanserer med å putte en rørstump under skinna. Men det er kanskje ikke så enkelt i og med fjæra over løpehjulsboggien. For å oppveie at fjæra som presser løpehjulene ned løfter loket, kan jeg legge bly framme i kjelen og slik sett på samme vekt på alle de 3 koblede akslingene. Lurer på om det kanskje blir det mest riktige. Dagfinn tipset også om Bullfrog Snot. Det har jeg så vidt lest om og nå sett noen Youtube videoer om. For meg som er "oppvokst" med hefteringer har dårlig traction aldri vært noe tema. Får kjøpe meg en flaske med Bullfrog og ha i bakhånd. |
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(0)
|
Har sjekket hvor mye boggien trykker mot skinnegangen pga fjæra. Kom til ca 65 gram. Synes det høres fornuftig ut. Legger 50 gram bly framme i kjelen, da blir det litt mer last på bakerste aksling som da får Bullfrog på hjulene.
Edited by steinel - 28 april 2017 at 15:32 |
|
DagfinRognstad
Medlem i MJF Joined: 12 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 130 |
Post Options
Thanks(0)
|
Det blir vel ikke mer last på bakerste aksling dersom du legger vekt fremme? Modellen er fra før fremtung,så hvis du har noenlunde balanse med det trykket du har på løpeakselen, ville jeg sløyfet ekstra vekt.
|
|
Dagfinn Rognstad
|
|
steinel
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2016 Location: Norge Status: Offline Points: 821 |
Post Options
Thanks(0)
|
Uten ekstra vekt foran løftes de 4 fremre hjulene fordi loket er for lett. Det tror jeg må oppveies med vekt foran. Når det er gjort tenkte jeg å balansere hele ekvipasjen med bly i hytta.
|
|
Post Reply | Page <1 34567> |
Tweet |
Forum Jump | Forum Permissions You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |