Nr 271 påsketog på Ringebu stasjon 22.mars 1964 tatt av William E. Danckert-Jensen.

Akkurat slik jeg håper min 30a kan bli en gang. Kanskje den blir ferdig til jul? Tror det kan være en passende målsetting denne gangen også.

Jeg fikk altså tak i et slik byggesett for fryktelig mye penger på Facebookgruppa "Modelljernbane kjøp og salg". Den har ligget i skuffen noen måneder, men i det siste har jeg tatt den fram et par ganger. Klør i fingrene etter å begynne. Den er påbegynt av en annen, noe som kan gi noen utfordringer. Men det kommer jeg tilbake til etterhvert.

Synes det er moro å lage en slik tråd, og håper som vanlig på masse god hjelp slik jeg har fått i de andre trådene mine. Og kanskje den til og med kan være til inspirasjon for noen.

Mitt første bygg, en SKD215 er snart ferdig, men dette damploket er nok en helt annen utfordring. Jeg har sett inne her at noen dyktige modellbyggere har skrevet litt om sine 30A. Så det er sikkert en del tips å få. (Plastikktannhjulene blir første utfordring Kjell H.) 

Han skriver, sitat:

Hm...liker ikke  Synes alle tannhjulene går dårlig i inngrep. Det gjelder også snekkedrevet på motoren.

Dessuten har jeg merket at de sorte plasthjulene har noen toleranser. Har oppdaget at noen kan knipe på akslingen. - Har derfor utstyrt noen av disse med metallforinger. Har da varmet opp plasttannhjulet og presset det på en metallbøssing.

 

Glemte å si...

Snekkedrevet er ikke noe problem å få godt/riktig inngrep på. Da filer man opp hullene til skruene som holder motoren i rammen, slik at de blir ovale og tillater justering av selve motoren.

Da er du i gang!

Ser at forre drivaksel har noe radialt kast, så du kan sikkert legge en liten klatt loddetinn på bunnplaten og file slik at du får minimalt spill.

Ellers ser det ut til at drivverket går jamnt!

 

Fikk noen nye tannhjul fra NMJ da jeg bygget modellene, så jeg valgte ut de beste av dem til byggesettene.

Da det er mer spenn i plasthjulene med messingrør som lager - kan det være at de sprekker over tid?

Jeg mener at jeg brukte tynnvegget kobberniter til dette (niter som er beregnet for å terminere mangetrådet ledning) men det går sikkert også med messingrør som er mer tykkvegget?

Jeg spør fordi jeg har det samme byggesettet liggende - så langt uten å ha forsøkt meg på å bygge det.

 

 

Da er det forhåpentligvis lettere å unngå binding i drivakslingene og mindre belastning på tannhjul og drivstenger. En drift på 2 akslinger krever da mindre presisjon enn om bare en av akslingene har drift. Drivstengene er dessuten stive og uten ledd.

Forhåpentligvis er dette en måte å få jamnere drift på?

Man må uansett ha en del tannhjul mellom kjelen der motoren sitter og siste drivaksling.

 

Tror dette er en erfaring som DJH har gjort på tidligere lok med mindre drivhjulsdiameter og flere akslinger enn Type 30? Da har de vel videreført dette?

- Etter det jeg husker, er det ganske mye klaring i hullene på drivstengene.

Type 30 har ganske store drivhjul, så man hadde sikkert klart seg med drift på en aksling?

 

Hvis du med dette tenker at det er bedre med store drivhjul enn små når man har tannhjulsdrift bare på én aksel og drift av de andre hjulene gjennom koblestengene, så antar jeg at det har liten betydning. Sylinderlaglengden er stort sett innenfor ganske begrensede mål på de fleste loktyper (i hvert fall lok av noe størrelse), vanligvis mellom 600 og 660 mm. Da blir jo dreiesirkelen for stangtappene innenfor samme begrensede mål.

 

Slaglengder for noen vanlige norske loktyper med relativt store forskjeller i hjuldiameter:

Du får det til å høres ut som om det er feil med såpass mye nedveksling. Men nedvekslingen bør være såpass at det også går an å kjøre loket analogt uten dekoder installert, dvs. at det ikke går langt over maks. skalariktig hastighet ved 12V (ved DC).

Jeg har inntrykk av at det var mer vanlig med alt for høy giring tidligere, muligens fordi MJ før var utbredt som leketøy for den yngre garde, som syntes det var tøft at modellene kunne kjøre fort og ikke brød seg noe særlig med saktekjøring.

Det var det aller morsomste jeg visste da jeg var liten, å få lokene til å kjøre så fort som mulig 

Neida, det er ikke feil med mye nedgiring, men det er ikke så nødvendig nå med dekodere med god lastkompensasjon. Når det går ut over funksjonen, slik som på dette loket, med en haug med små tannhjul der nøyaktigheten ikke er god nok, vil jeg lang foretrekke store drev og liten nedgiring.

Det viste seg seint i natt at tannhjulene låste seg allikevel når jeg kjørte motoren andre vegen. Litt frustrert akkurat nå Får legge inn noen timer med søk på nettet etter andre tannhjul.

Men såvidt jeg kan se av bildet, skjer det ikke noen nedgiring via de små tannhjulene som synes på bildet. Nedgiringen skjer i overgangen fra snekkedrev til det første tannhjulet, og muligens en gang til på innsiden av girboksen (i så fall ikke synlig på bildet). De mange tannhjulene skyldes antagelig at det er et stykke fra snekkedrevet til første drivhjul. Man kunne "løst" det med færre, større tannhjul, men det vil ikke se bra ut, jfr. f.eks. Märklins 3029:

http://www.flickr.com/photos/nicokaiser/6408652069" rel="nofollow - https://www.flickr.com/photos/nicokaiser/6408652069

Problemet med modellen av type 30a er hverken nedgiringen eller antall tannhjul, men at delene til drivverket er produsert med alt for dårlig presisjon.

Har filt ned slissene med 0,1-0,15mm for å få akseltannhjulene bedre i inngrep meg plasttannhjulene. Så lodder jeg på 0,25mm messingbiter (shims) på bunnplata for å løfte opp akslingen. Det er passe mye til at det blir litt slakk og ikke kniper. Gir også bedre langtidsstabilitet enn å shimse med loddetinn.

Det fungerer bra på denne akslingen, nå skal jeg prøve på den neste 

Det må testes. Har veldig lyst på bare metalldrev 

 

Hvorfor det?

De støyer bare unødvendig mye og belastningene i drivverket når det ikke skal gires ned eller opp er ubetydelige. Greit nok med nye drev, men hadde gått for tannhjul i f.eks nylon eller delrin som er mer enn sterke nok og støysvake.

Jeg brydde meg ikke om å lodde inn messingshims men la en klatt loddetinn som jeg deretter filte.

- Enkelt fordi det ikke tok mye tid - og jeg var usikker på resultatet.

Loddetinn likner lagermetall i legering - og lageret er ikke belastet på undersiden.

 

 

Hører fra meg etterhvert.

Så jeg gjorde noen dramatiske endringer, basert på andre bygge prosjekter.

Kappet av øvre del av rammen, hvor motor og de øvre tannhjulene skulle være. Monterte en Faulhaber motor. Denne sitter nå vesentlig lavere enn originalt og stikker nå inn i hytten istedenfor inn i kjelen.
Med denne ombyggingen kjører modellen veldig bra!

 

Veldig lovende 

Jeg har jo lovet dere som har drevet med dette før noen spørsmål:

1. Etterat jeg nå evt blir fornøyd med prøvekjøring, er det da normalt å plukke drivverket fra hverandre igjen og lakke chassiset for seg? Blir jo nærmest umulig å få malt innenfor hjulene.

2. Hvordan får man satt hjulene i nøyaktig 90 grader og også få hjulene på de 2 drivakslene til å matche hverandre nøyaktig slik at kobbelet ikke kniper? Bare å prøve seg fram. eller?

3. Noen hjul sitter ganske løst på akslene og kommer lett ut av posisjon. Hvordan festes de? Loctite? 

De limes til hjulet. Jeg bruker å først feste dem i riktig posisjon med lynlim og deretter legge litt epoxylim bakom motvektsplaten og rundt eikene. Det får de tynne messingplatene til å se litt mer massive ut - og de brekker ikke så lett av.

I dette tilfellet er det 16 eiker pr. hjul, og det burde gjøre den jobben enklere. Eikene på de to hjulene på samme aksel skal derfor være på linje, slik at det burde være mulig å treffe rimelig bra ved å sikte seg inn. (Det samme gjelder for hjul med 12 eller 8 eiker.)

På denne modellen er det dessuten tannhjul mellom to aksler, og så vidt jeg kan se er det noe slakk i "lagrene" i koblestengene. Da vil den også tåle litt mer ulikhet i tappvinklene enn om alle hjulene hadde blitt trukket gjennom koblestengene (men bare litt).

Der har både akslinger og hjul "firkant-tilpasning" slik at når hjulet raster inn på akslingen blir det vridd i hele 90 graders-vinkler. Kvartering skal i så måte være uproblematisk!

 

Prøvemonter hjulene og fest motvektene først. Deretter demonteres de og limes med epoxy på innsiden av motvektene. Se etter at hjulene monteres rett (for likestrøm) De er bare isolert på en side (ved hjulringen). - Etter det jeg husker skal de isolerte hjulene stå på høyre side?

 

Men hvorfor stilles da dette spørsmålet om hjulene? Jeg har da absolutt inntrykk av at han som bygger er så oppegående at han ville oppdaget dette selv? Kan det tenkes at modellen er blitt levert med forskjellige typer hjul?

På de 3 spørsmålene mine har jeg fått et ja på å plukke fra hverandre drivverket før lakking. Et ja på å prøve seg fram med posisjonene på hjula og å bruke eikene og sikte for å få 90 grader. Et ja på å bruke Loctite (evt superlim) for å låse hjulene til akslene. I og med at jeg må prøve meg fram, er det vel bedre med Loctite ettersom det ikke setter seg med en gang.

Selv om jeg har montert høykvalitets metalldrev og løftet drivakslene 0,1-0,2mm, er det fortsatt mye slakk mellom drivhjulene. Det blir aldri mulig å få kobbelstengene til å gå 100%, de må ha mye slakk for å fungere både forover og bakover. Mye slakk i kobbelstengene og slakk mellom drivakslene gjør at den tredje akslingen sliter med å gå pent.

På SKDen jeg bygger er det drift bare på en aksel, tighte kobbelstenger, ordentlige hjullager og Romford-hjul. Den snurrer mye bedre, også blindakselen som er lengst unna drivakselen.

De isolerte hjulene på 30Aen har jeg kortsluttet ved å skjærer er lite spor på langs i isolasjonsringen. I det sporet har jeg lagt en 3mm lang bit av 0,3mm messing. 

Jeg fikk spørsmål om tannhjulene jeg kjøpte på PM som jeg svarte på. Legger svaret her også. Kanskje det er noen andre som kunne tenke seg litt mer info.

Så klart jeg deler den informasjonen, jeg valgte messing, men de har også 2 type plastmaterialer. Så var jeg veldig i tvil om hulldiameteren. Gikk for 2mm ettersom jeg målte akslingene til 1,95. Det er veldig tight, måtte ta litt 800 slipepapir og slipe litt i hullet på det ene tannhjulet.

Her er link. Du får valg mellom hvit, svart eller messing. Bredde, jeg valgte 3mm. Hull, jeg valgte 2mm.

http://shop.kkpmo.com/product_info.php?info=p614_gearwheel-pinion-m0-4---20teeth.html" rel="nofollow - http://shop.kkpmo.com/product_info.php?info=p614_gearwheel-pinion-m0-4---20teeth.html

Under er utskrift av ordrebekreftelsen.

Tok noen bilder.

Her er plastbiten mellom bunnplata og slepeskoen. Den må økes i tykkelse for å få litt press mot sentertappene. Jeg har tenkt å prøve med 1,5 eller kanskje 2mm.

Hullet gjennom bunnplata. 2mm og filt litt større. Det er boret akkurat der det er et hull et lite gjennom chassiset fra før. 

2mm messingmutter loddet på oversiden av bunnplata.

Forsenkning og oppboring av hullet i chassiset for å gå plass til mutter, loddetinn og skrue.

Programmeringssporet mitt er 135cm. Det ble tilbakelagt på 40 minutter og 49 sekunder. 

I 1:1 er det helt umulig å få et damplok til å gå så sakte. Man skal slite for å få det til å gå så sakte som 2-3 km/t jevnt over mer enn noen få meter.

Hehe, ikke akkurat skalafart nei, men veldig morsomt. Tipper at jeg kommer velge minstefart omtrent som på videoen lenger oppe i tråden. http://forum.mjf.no/nsb-damplok-type-30a-271_topic10279_post17072962.html#17072962" rel="nofollow - Video . Ser det noenlunde vettugt ut?

Det oppstår selvfølgelig av og til unntak, men generelt kjører man aldri et lokomotiv noe særlig saktere enn vanlig gangfart over lengre strekninger enn noe få meter, og da er det gjerne når man skal kjøre inntil vogner for tilkobling, innkjøring i lokstall e.l.

Å kjøre ekstremt sakte over lengre strekninger har vanligvis ingen praktisk hensikt, og det tar jo veldig lang tid å komme fra ett sted til et annet. Måten man regulerer trekkraften på damplok og eldre ellok er dessuten slik at man sjelden har mulighet til å holde jevnt pådrag på en slik måte at hastigheten blir jevn ved veldig lave hastigheter. Man må i så fall regulere hele tiden, da blir hastigheten ujevn, og det har jo heller ingen hensikt.

 

Rakler det, er det høy tannhjulslyd eller relativt stille???

 

 

Her er drivverket i full utfoldelse. Mesteparten av lyden er nok romling i glassplata. Når drivverket står i skrustikke rett på plata bråker det mye. Hvis jeg løfter opp skrustikka eller setter den på litt skumgummi blir det ganske stille.

Edit: Her var ikke drivverket smurt.

I dag har jeg bygget sylinderpartiet. Alle hvitmetalldelene ble limt først. Så bores 0,6mm hull til linjalene og 1mm hull i sylinderlokkene foran til stempelstengene. Det må også bores 6x0,6mm hull i selve sylinderpartiet for 4 messingetsedeler. Alt ble limt med superlim.

Ser ut til å fungere bra 

 

- Ellers takk for det polske firma du tipset om! De leverer tannhjul i de dimensjonene som trengs for å lage en kjørbar modell (uten låsing). Ser at plasttannhjulene er 0,3 mm for liten på diameter i forhold til messingtannhjul. Metalltannhjulene er 3,5% større - og produsenten mistenkes sterkt for ikke å ha tatt hensyn til krympefaktor på plasten når de har laget tannhjulene?

Skal finne og bestille tynne ledninger i alle farger. kanskje 0,06 mm2. Det er vel 30AWG. De på bildet er 0,22 mm2 og det er rimelig håpløst.

 

Dropp bakdelen til kjelen som bare er i veien og har ingen praktisk nytte eller sees utenfra førerhytta (en stor klump i hvitmetall som heller ikke stemmer med forbildet).

 

Jeg fylte deretter hele gulvet i førerhytta med en blyklump opp til undersiden av vinduene - da fikk jeg perfekt vektbalanse på drivhjulene og dermed maks trekkraft (dvs lik vekttrykk på første og siste drivhjul = balansepunktet på lokomotivet uten tender er midt på midterste drivhjul ved 3 drivhjul). Det var fortsatt god plass til en vanlig dekoder oppe på blyklumpen og god tilgang for ledninger siden bakdelen til kjelen var fjernet. Eventuell høyttaler ville jeg montert i tenderen - da blir det minimalt med ledninger mellom lok og tender. 

 

Stemmer ikke med forbildet? Interessant. Er det noen som kan vise et nærbilde av denne delen så jeg kan få se hvordan den ser ut?

Det følger med 2 bufferbjelker. Skal man velge en av de eller? De er merket 70A og 70B. Hvilket er evt riktig til 271?

Nedre gangbrett (det heter sikkert noe annet, men jeg regner med at dere skjønner hva jeg mener) består av en hvitmatalldel og en messingdel. Fronten av den synes så vidt under messingdelen. Regner med å lime de sammen. Også lime bufferbjelken på hvitmetalldelen. Hvilket lim vil fungere best? Super eller epoxy, eller noe annet?

Her er bilde av alle delene

Og så vet jeg jo godt at lim er noe dritt når noe større skal monteres, så jeg gikk for lodding.

Loddet sammen de 2 messingdelen først med vanlig loddetinn. Deretter loddet jeg sammen messing og hvitmetall med 70 grader tinn. Ble fornøyd med resultatet.

 

De to store skråbrakettene som ligger helt til venstre på bildet av alle delene er feste for stor frontplog. De er laget av to vinkeljern som er klinket sammen med et lite mellomlegg. I virkeligheten er disse festet til bufferplanken med to rekker á 3 pinneskruer. Det er derfor det er 6 hull på samme sted i den bufferplanken du valgte bort, der skal det nok settes inn noe for å illudere pinneskruer hvis du ikke skal ha brakettene.

 

Det varierte om lokene var utstyrt med disse store brakettene. I de senere årene i driftstiden hadde 271 disse brakettene, men i forbindelse med istandsettelsen på slutten av 1980-tallet ble de tatt av. Nå gjenstår bar de 12 pinneskruene (vel - egentlig bare 11, for én av dem er borte...).

 

Sjekk NJKs materielldatabase. Der er det bilder av både 271 og andre 30-maskiner med og uten  disse brakettene. Noen lok vises med og uten til forskjellige tider.

Der kan du også se plasseringen av de to små vinkelbrakettene som ser ut som hylleknekter, og som skal stå utenfor bufferne på hver side.

Jeg skal ha 1960 +/-. Her er et bilde fra Ringebu stasjon i 1965. Det er slik jeg ønsker å ha den. Da stemmer det bra med den bufferplaten jeg valgte. Holder på å montere plogfestene, buffere osv nå. Moro  

Settet mangler også noen deler, men det kommer jeg tilbake til.

Lage en snapp eller en skrueanordning så toppen er lett å ta av.

Det trengs uansett ledninger mellom lok og tender. 4 eller 6 spiller ingen rolle. God og lett tilgjengelig plass er viktigst.

1. Chassis lok <-> tender for sikkert strømopptak.

2. Slepesko

3. Motor "+"

4. Motor "-"

5. Hovedlyskaster

6. Markeringslys

Jeg har testet å koble anoden på lysdioder til chassis i stedet for til den blå plusslederen fra dekoderen. Det fungerer helt strålende i og med at frekvensen på DCC (eller hva det måtte være) er langt over den frekvensen øyet oppfatter. Så den blå trenger jeg ikke ta med over til loket. 

 

Ny dag, nye muligheter. Jeg får styrte hjem etter jobben og gå på med nye krefter 

Her er bilde av fremre delen av hytta montert loddet på fotbrettet. De små platene bak sidevinduene synes. Jeg vet ikke hva de er til, en form for skjerming for vind og røyk kanskje?

Vi ser også de feilmonterte platen på innsiden av sideveggene på hytta.

Platene ved sidevinduene er vindskjermer.

Vindskjermene har glass, og ofte (men ikke alltid) er det satt inn et speil i den øverste delen. De er svingbare, vanligvis har man bare den forreste i kjøreretningen utslått. Ved skifting eller kjøring i lave hastigheter har man ofte begge innslått. Den nedre holderen har et hakk som gjør at vindskjermen kan stå i en passende skråstilling slik at man ser bakover i speilet når man sitter på fører-/fyrbøterplassen.

Det finnes flere varianter av slike vindskjermer. På mange lok er den forreste skrå og den bakerste rett nederst.

Jeg har inntrykk av at det er ganske mange som sitter på en ubygget 271.

Noen som husker/vet hva settet kostet og omtrent når settene ble produsert og solgt?

 

Som sagt tidligere: denne delen ligner ikke på forbildet hos Type 30, og ja det er en standarddel fabrikken (DHJ) hadde liggende fra et annet byggesett.

 

Dessverre oppdaget ikke folkene i NMJ at de hadde "jukset" litt før lenge etter at det var for sent å gjøre om. Interiøret i Type 30a 271 var vel dokumentert i form av bilder og tegninger som var oversendt sammen med øvrig. På en annen side er det helt umulig å se at denne delen er feil på utsiden av førerhytta pga den er lukket og har ganske små vinduer.  

En annen sak er at kjelbrystet så vidt jeg kan se ut fra bildet er skrått, slik det bl.a er på type 26. På type 30 er det helt vertikalt, som det for øvrig er på de fleste norske damplok. Ser jeg riktig på bildet, eller er det bare bildevinkelen som får det til å se slik ut? Og hvis det er skrått - er dette synlig utenfra?

Se bildet, Helge.

Noen som har lyst til å høre om siste oppdagelse på "byggesettet".

Sikkert 

Boggisidene (eller hva de heter) på tenderen er montert opp ned......................

Der denne løsningen ble valgt ble det gjort for å få større ristflate uten å øke kjelvolumet og kjelens lengde nevneverdig. Dermed fikk man større effekt med samme ristanstrengelse og minimal vektøkning. Det var også en av flere faktorer som bestemmer hvor lokomotivets tyngdepunkt havner, noe som er svært viktig når man skal snu på svingskiver som bare er litt lenger enn lokomotivet. Når tenderen er full med vann og kull bør tyngdepunktet være noenlunde midt på.

 

Boggisidene montert opp-ned?? Byggeanvisningen kan da umulig være SÅ vanskelig å forstå?

Messingdelene ble loddet sammen med vanlig loddetinn og bolt på 400 grader. Hvitmetalldelene ble loddet sammen med 70 grader tinn og bolt på 200 grader. Til slutt ble messing og hvitmetall loddet sammen med 70 grader tinn.

Det er utrolig kult å lodde hvitmetall. Tinnet flyter veldig lett og fint.

Den ferdige enheten på bildet blir lokk over elektronikken og skal festes med en skrue fra undersiden.

Ellers en dårlig dag med mye loddetinnsøl. Da er min gode venn, tinnlissa, uunnværlig. 

Jeg satte på en H0fine kobling. Absolutt alt er loddet. Deilig å slippe lim. Nå står det igjen å montere litt småtteri rundt omkring på tenderen, så er den ferdig.

Jeg gjorde forresten en feil på toppen av tenderen som er avbildet lenger opp. Noen som ser feilen?

På kullkassens høyre side skal det ikke være noen håndtak i det hele tatt, heller ikke langs toppen av kullkassen. Koblingsboksen skal som du sier sitte på det øvre, forreste hjørnet av vanntanken.

 

På både 271 og de øvrige lokene jeg har sett med denne tendertypen er det bare to sett med kroker ("knaggrekker") for slaggverktøyet på høyre side. Den bakerste ser det ut som du har satt omtrent på rett plass, den forreste skal stå litt lavere. De skal egentlig stikke så langt ut at slaggverktøyet kan henge der utenpå det bakre avstivingsjernet som går helt opp på den vertikale sideplaten. Eller omvendt - avstivingsjernet skal ikke stikke så langt ut at det hindrer opphenging av slaggverktøy. Det skal ikke være noen form for håndtak eller bøyler som sikrer slaggverktøyet, det henger godt på plass uansett. En bøyle utenpå ville bare være til hinder når verktøyet må tas ned eller henges opp i fart.

 

På kullkassens venstre side skal det være et vertikalt håndtak nesten helt foran, og et langsgående håndtak langs toppen av kullkassen. På begge sider skal det også være en liten forsterkingsvinkel på den nedre, skrå delen av kullkassen, omtrent midt på.

 

Legg også merke til at det er to stigtrinn foran på tenderens venstre side, mens det bare er ett på høyre side. Det er ikke meningen at man skal gå opp på tenderen fra høyre side, trinnet der er for støtte når man skal ta ned og henge opp slaggverktøy.

 

Strengt tatt skal det også være åpninger i de to små rektangulære utsparingene på hver side rett under den øvre kanten på vanntanken. Dette er for å drenere unna vann som har det med å samle seg oppå tenderen. De fører imidlertid til at det etterhvert blir to stygge, skitne striper ned lang tendersidene.

 

Denne tendertypen er en ombygget originaltender som har fått helt ny vanntank og kullkasse. Dermed har den også fått noe annerledes form på toppen av vanntanken, som jo også er bunnen av kullkassen, slik at man unngår de utilgjengelige lave hjørnene foran som man ikke når med kullskuffen. Man gikk også vekk fra den elegante svungne kanten øverst på vanntanken som ikke hadde noen praktisk funksjon.

På de gamle, vanlige tenderne ligger slaggverktøyet bare på toppen av vanntanken ved siden av kullkassen, normalt på venstre side. På de gamle tenderne som fikk buede kullkasseoppbygg (eksempelvis lok 411) forsvant denne plasseringsmuligheten, der ble det satt opp to enkle kroker for oppheng på venstre side.

På disse ombyggede tenderne, som ble brukt på både type 26 og 30, Tenkte man tydeligvis  litt mer igjennom at tenderen ikke utelukkende er en lagringsplass for kull og vann, men at den også skal fylle enkelte andre funksjoner. Det ble laget bedre oppheng for slaggverktøyet så man kunne ta ned akkurat det verktøyet man vil uten å måtte flytte på noe annet, og selv om slaggverktøyet primært brukes av fyrbøteren som jo holder til på venstre side, så er det også han som har mest behov for å klatre opp på tenderen. Derfor er slaggverktøyet plassert på høyre side og stigtrinn og håndtak på venstre side.

 

 

 

Det eneste som frustrerer meg nå, er at jeg klarte å miste den ene verktøyholdere . Den bare fløy ut av pinsetten. Har prøvd å lage en av 0,3mm messingtråd, men det ble ganske mislykket. Jeg har et sted til å lete før jeg tar en vurdering på hva jeg skal gjøre.

Forresten kom håndtaksholderne til SKD 215.104 som jeg har ventet en tid på, dumpende ned i postkassa i dag. Spørs om jeg skal jobbe litt på den igjen framover.

 

Lurer på om ikke det også skal være en koblingsboks på innsiden av tenderveggen helt foran på høyre side (på innsiden av den du helt korrekt har satt på utsiden) for tilkobling av gummikabelen mellom lok og tender, men må tilstå at jeg ikke husker helt nøyaktig hvordan denne kabelen er festet.

 

To tips hvis man mister små deler på gulvet eller andre steder:

 

1. Hvis man er noenlunde sikker på at den har landet på gulvet og det enten er hardt gulvbelegg eller glatt teppe: skru ned belysningen så det bare er svakt lys i rommet, legg en lommelykt helt nede på gulvet og la lysstrålen sveipe over gulvet. Selv ganske små deler vil da ofte kaste en ganske tydelig skygge.

 

2. Sett inn en helt ny støvpose i støvsugeren og støvsug grundig både gulvet og alle andre gjenstander (stoler m.v.) i hele det området hvor det er fysisk mulig at delen kan ha landet. Tøm deretter støvposen på et stort papir e.l. og gjennomsøk innholdet. Dette er særlig aktuelt hvis man har teppegulv eller delen kan ha havnet andre steder enn på gulvet.

 

I begge tilfeller er det veldig viktig å gjøre dette umiddelbart etter forsvinningsnummeret. Sjekk også eventuell buksebrett nederst på bukseben. Det er et sted hvor små deler kan finne på å stikke seg bort.

 

De tre små tappene på koblingsboksen kan du file bort.

 

Ser at du har satt på det store røret for jordingsstengene under vanntanken på venstre side. Det er jo korrekt for 60-tallsutgaven, men da loket ble satt i stand igjen på slutten av 80-tallet ble dette demontert og ikke satt på igjen.

Hva er funksjonen til jordingsstengene?

Bak styreventilen er det et rør rangs ramma. Der har jeg gjort en feil ved å montere 0,7mm i stedet for 0,5mm. Men når jeg ser på bildet til Helge av høyre side, er dette røret veldig tynt og knapt synlig. Spørs om jeg skal bytte til 0,3mm.

Fra styreventilen går det et rør. Skal det inn på røret som går utenpå ramma, eller skal det gjennom et hull i ramma?  

 

Røret som går langs rammen bak styreventilen er hovedledningen for trykkluftbremsen. Røret fra styreventilen er lufttilførsel til denne, og skal kobles til hovedledningen. Ved tilkoblingen skal det være en liten klump som inneholder et luftfilter. Den stikker nedover og rekker så vidt litt under rammen, men er bare så vidt synlig på mitt bilde (som er et utsnitt av et bilde tatt under dårlige lysforhold).

Jeg har ikke noe bedre bilde som viser den, men hvis du zoomer inn på dette bildet vil du se den:

http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=25934&aut=0&eng=" rel="nofollow - http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=25934&aut=0&eng=

 

Når vi først er i det ekstreme detaljpirkehjørnet, så står det venstre håndtaket på styreventilen feil. Det står loddrett ned, men det skal egentlig stå vannrett mot høyre.

Det høyre håndtaket står på skrå nedover mot høyre, det er riktig stilling for bremsegruppe P.

 

Da bytter jeg det lange røret til 0,3mm og lodder røret fra regulatoren innpå det igjen.

Filterboksen?, kanskje en liten stump 0,7mm? 

Har også lagd ny verktøyholder.

Når alt blir svart og smusset, tenker jeg at det blir bra 

Delen er da belemret med feil kjelebryst, men sånn ble det.

Edit: Ser at jeg har glemt å montere en diger spak. Tenkte jeg skulle google litt for å se hvor og hvordan den skal plasseres, men "kjelebryst" er ikke akkurat noe google er glad i 

Under denne koblingsboksen skal det henge en gummikabel som går over til innsiden av tenderveggen. Det er på innsiden der jeg ikke husker om det også sitter en koblingsboks, eller om det bare er en rørstuss gjennom platen som fører gummikabelen til koblingsboksen (litt flaut egentlig, siden det er jeg som har lagt opp disse kablene i sin tid...).

 

Den "digre spaken" skal vel være regulatorhåndtaket. Siden kjelbrystet er feil er sannsynligvis også regulatorhåndtaket feil.

Jeg har dessverre ikke noe interiørbilder fra 271 (hvorfor har jeg ikke det, tro?).

Her er i hvert fall et bilde av kjelbrystet på lok 256 av samme type. Bildet er nok fra 30-tallet siden loket har både vakuum- og trykkluftbremse, og elektrisk belysning.

http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=88284&org=1&edit=&aut=0" rel="nofollow - http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=88284&org=1&edit=&aut=0

Dessverre har belysningen gjort at området ved regulatorhåndtaket er vanskelig å se ordentlig.

Stort sett ser 271 ut slik innvendig nå, men vakuumejektoren er selvfølgelig borte og noe av armaturen er noe endret. Manometrene er også plassert annerledes.

 

Jeg har imidlertid et bilde av lok 236, hvor regulatorhåndtaket er omtrent likt arrangert som på 271.

Akselen som går gjennom kjelen og frem til regulatoren i domen er på norske lok vanligvis plassert i kjelenes senterlinje (men ikke alltid). På mindre lokomotiver er regulatorhåndtaket satt rett på akselen. På større kjeler blir avstanden til førerplassen for stor, derfor er det laget en overføring slik at håndtaket kan plasseres nærmere førerplassen. Både 236 og 271 har slik overføring.

Tilsvarende gjelder håndtaket for fyrdøren, men der har 271 overføring mens 236 har håndtaket rett på fyrdørakselen.

 

 

Da blir det ganske tydelig hvor grove ting er. Både loddinger og støpedeler. Sannelig godt øyet har sine begrensninger 

Bremseslanger har jeg heller ikke noe greie på. Regner med at de var hengt opp på den vertikale stanga når de ikke var i bruk. Etterat bildet er hatt, har jeg krummet slangene litt mer slik at jeg kunne lodde toppen av holderen til ramma.

 

Bremseslangene dine er forsåvidt korrekt montert, i hvert fall når du får festet de vertikale jernene oppunder bufferplanken. Disse vertikale jernene er blindkoblinger, og der skal slangene alltid være festet når de ikke er i bruk for å hindre forurensning i å komme inn i bremsesystemet.

Generelt slangene være montert slik at håndtakene på avstengingskranene (håndtaket som står på skrå oppover øverst ved bufferplanken) vender utover (hver sin vei), vekk fra lokets midtlinje. Det finnes dog unntak.

Det er imidlertid en annen merksnodighet med disse slangene - koblingshodene i enden av slangene (den nederste enden) er speilvendt i forhold til hva de skal være. Det får du ikke gjort noe med. Slike speilvendte slanger brukes egentlig bare til høytrykksledninger og annet spesielt utstyr for at de ikke skal forveksles med de vanlige bremseslangene.

 

Skinnerydderne (de to loddrette jernene som stikker ned rett under bufferne og som har en dobbelt vinkel nederst) tror jeg at du muligens har montert litt for langt ut mot sidene. Den nederste enden av disse skal peke rett ned mot toppen av skinnene når tenderen står på sporet. Mellom de nederste endene av disse skal det dessuten stå en rund jernstang.

 

At det er to deler som er nummerert henholdsvis 109A og 109B er ikke uvanlig. Som oftest skyldes sånt at den som har tegnet bruksanvisningen og laget deleliste har tabbet seg ut, og da er det enklere å slenge på en bokstav for å skille dem.

 

Del 109A er en såkalt pendelplate. Det er en avstivning som er festet på undersiden av rundkjelen og går ned til en tverrplate i rammen. Det kan se ut som den bærer kjelen, men egentlig er  det omvendt. Dampkjelen er den stiveste delen på hele loket, rammen er mye mykere og mer fleksibel, så egentlig er dette en avstivning av rammen. Det samme gjelder de to runde skråstagene som skal stå under røykskapet og går ned til like bak bufferplanken helt foran. Disse er ikke der for å bære kjelen, men for å støtte ned den forreste delen av rammen slik at den ikke blir presset opp ved støt og trykkbelastning.

Pendelplaten skal stå nokså langt bak på rundkjelen, under den kjelringen som er mellom den avlange, avrundede domen og den kantede sandkassen. Det skal bli nesten nøyaktig midt mellom 1. og 2. drivaksel. Der skal det også egentlig være en vertikal tverrplate inne i rammen, men på modellen er det vel tannhjul der.....

På bildet som jeg lenker til her er den knapt synlig fordi bildet er tatt rett fra siden, og i restaurert utgave har ikke loket lenger den kantede sandkassen, men platen skal stå omtrent rett ned for turbogeneratoren.

http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=17185&org=1&edit=&aut=1" rel="nofollow - http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=17185&org=1&edit=&aut=1

 

Flott info om delen jeg lurte på. Har plassert den midt mellom drivakslene. Den hjelper bra på å stive opp gangbrettet. Sammen med en del som er skrudd på chassiset og ligger under brettet.

Regner med å få montert alt på kjelen i løpet av helga. Da må jeg ta en pause og gjøre en nøye vurdering av lakkering. Kan risikere å ødelegge alt hvis jeg driter meg ut der.