MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  New Posts New Posts RSS Feed - Skd 215.104
  FAQ FAQ  Forum Search   Events   Register Register  Login Login

Skd 215.104

 Post Reply Post Reply Page  <1 2345>
Author
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 29 desember 2016 at 18:46
Det ser veldig bra ut.
Noe annet som er veldig synlig, men som ikke er korrekt på modellen, er radiatoråpningen i fronten av motorkassen. Nettingristen og den kraftige rammen rundt åpningen er ikke der nå. I stedet er det et innsenket flappesjalusi og ingen ytre ramme, bare boltehoder.
Jeg vet ikke om de norske traktorene noen gang har vært slik som byggesettet. Det eldste bildet jeg har sett av 215.104 er fra 1967, og da var den slik som den er i dag. Hvis de ble bygget om skjedde det i så fall før 1967.
 
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 29 desember 2016 at 18:08
Heh, ble ikke lange tenkepausa gitt. 3-4 timer med fila i dag og fotbrettet ble 0,6mm tykt. Da ser det faktisk greit ut. Det var mye som måtte files, bla der fotbrettet ligger an mot understellet.

Fotbrettet har samtidig fått norsk fasong med innsving som egentlig er et påbygg for å få plass til bredere hytte.

Jeg har ombestemt meg og skal ikke smalne inn motorkassa. Jeg er redd jeg ikke får det pent og at proporsjonene blir litt rare. I stedet smalner jeg inn varmeapparatet med 1mm og verkrøykassa med 1,5mm.


Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 28 desember 2016 at 08:46
Jo mer jeg ser på hvitmetalldelene, jo mer forekommer det meg at jeg bør lage et nytt tynt fotbrett i messing. Slik som på bildet tatt av Morten Haaland. Hvis jeg lodder små vinkeljern langs kanten, vil det begynne å ligne på originalen.

Edit: Det blir en pause i prosjektet mens jeg tenker på fotbrettet Shocked




Edited by steinel - 28 desember 2016 at 10:24
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 27 desember 2016 at 19:35
Alle buffere, bremseslanger og koblinger er på plass. Koblingsmalen fra H0fine var helt gull. 
Så hektet jeg på en dekoder og har kjørt litt fram og tilbake på bygge/skrivebordet i dag. Det er noe ujevn friksjon, får sette opp en rundbane og la SKDen gå et pr timer. Kanskje det går seg til.

Nå starter arbeidet med å lage fotbrettet norsk, Tenker også å smalne inn motorkassa. Har kjøpt 70 grader loddetinn og så vidt testet å lodde hvitmatall. Det er rimelig kurant. 


Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 desember 2016 at 23:35
Originally posted by steinel steinel wrote:

Noen som vet hvilken traktor Mesna Kartongfabrikk kjøpte i 1956?
 
Det kan godt være at noen her vet det, men generelt er det større sannsynlighet for å få svar på slike spørsmål hvis de stilles på NJK-forumet.
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 desember 2016 at 22:42
Noen som vet hvilken traktor Mesna Kartongfabrikk kjøpte i 1956?
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 desember 2016 at 20:53
Takk. Begge flate ville fungert dårlig. Men hvorfor den ene er flat? Ikke vet jeg.

Edit: Så ikke HL's flotte svar. Takk.

Her er understellet for det meste ferdig. Mangler bremseslanger og kobling i akterenden. I morgen skal jeg montere en dekoder og kjøre litt Smile




Edited by steinel - 26 desember 2016 at 20:55
Back to Top
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 desember 2016 at 18:45
Originally posted by H. Lindholm H. Lindholm wrote:

Originally posted by Svein_H Svein_H wrote:

Litt off topic dette her, men hvorfor er det slik at den ene bufferen er buet og den andre flat?
Under kjøring, særlig i skarpe kurver og på ujevnt spor, vil bufferskivenes senterpunkter forskyve seg relativt mye i forhold til hverandre. Slik forskyving øker ytterligere hvis to vogner med forskjellig lengde kobles sammen (eksempelvis en lang boggivogn og en kort toakslet vogn), og/eller hvis vognene er veldig forskjellig lastet. Regelverket sier at ved sammenkobling av vogner skal senteret på den ene vogns bufferskiver alltid dekkes av kanten på den annen vogns bufferskive, så det tillates faktisk en ulikhet tilsvarende radien på den minste bufferskiven (det kan være ganske stor forskjell på bufferskivenes størrelse).
To helt flate buffere mot hverandre ville blitt problematisk i kurver når bufferne trykkes mot hverandre og det samtidig oppstår en vinkel mellom bufferskivene, da ville bufferskivenes ytterkanter ligge an mot hverandre med stor belastning og fare for brudd.
Man skulle tro at det ville vært best om begge bufferne var buet, men da ville senterpunktet (som jo er det ytterste punktet) på hver buffer gli ut og "nedover" på bueflaten på den andre bufferen når de forskyves mot hverandre under kjøringen. I kurver øker dessuten trykket mot bufferne på innsiden i kurven. Det vil da bli veldig store brytningskrefter når bufferne skal gli mot senterpunktene igjen, fordi de da må "oppover" igjen på bueflaten og samtidig arbeide mot presset fra bufferfjærene.
Hvis derimot den ene bufferen er flat vil den motstående buede bufferen ha en plan flate å bevege seg mot. Den må dermed ikke overvinne noen "oppoverbakke" for å komme til senter igjen, samtidig som kontaktflaten mellom bufferne alltid vil være relativt liten og alltid så nær buffersenterne som mulig.
 
 

Takker hjerteligst for grundig og utfyllende svar! Jeg hadde faktisk et par oppfølgingsspørsmål klare, men de fikk jeg ikke bruk for nå!Smile
H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 desember 2016 at 17:43
Originally posted by Svein_H Svein_H wrote:

Litt off topic dette her, men hvorfor er det slik at den ene bufferen er buet og den andre flat?
Under kjøring, særlig i skarpe kurver og på ujevnt spor, vil bufferskivenes senterpunkter forskyve seg relativt mye i forhold til hverandre. Slik forskyving øker ytterligere hvis to vogner med forskjellig lengde kobles sammen (eksempelvis en lang boggivogn og en kort toakslet vogn), og/eller hvis vognene er veldig forskjellig lastet. Regelverket sier at ved sammenkobling av vogner skal senteret på den ene vogns bufferskiver alltid dekkes av kanten på den annen vogns bufferskive, så det tillates faktisk en ulikhet tilsvarende radien på den minste bufferskiven (det kan være ganske stor forskjell på bufferskivenes størrelse).
To helt flate buffere mot hverandre ville blitt problematisk i kurver når bufferne trykkes mot hverandre og det samtidig oppstår en vinkel mellom bufferskivene, da ville bufferskivenes ytterkanter ligge an mot hverandre med stor belastning og fare for brudd.
Man skulle tro at det ville vært best om begge bufferne var buet, men da ville senterpunktet (som jo er det ytterste punktet) på hver buffer gli ut og "nedover" på bueflaten på den andre bufferen når de forskyves mot hverandre under kjøringen. I kurver øker dessuten trykket mot bufferne på innsiden i kurven. Det vil da bli veldig store brytningskrefter når bufferne skal gli mot senterpunktene igjen, fordi de da må "oppover" igjen på bueflaten og samtidig arbeide mot presset fra bufferfjærene.
Hvis derimot den ene bufferen er flat vil den motstående buede bufferen ha en plan flate å bevege seg mot. Den må dermed ikke overvinne noen "oppoverbakke" for å komme til senter igjen, samtidig som kontaktflaten mellom bufferne alltid vil være relativt liten og alltid så nær buffersenterne som mulig.
 
 


Edited by H. Lindholm - 26 desember 2016 at 17:59
Back to Top
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 desember 2016 at 16:08
Originally posted by H. Lindholm H. Lindholm wrote:

Originally posted by steinel steinel wrote:

Stemmer det at den høyre skal være buet?
Ja.

Litt off topic dette her, men hvorfor er det slik at den ene bufferen er buet og den andre flat?

For øvrig en fryd å følge byggetrådene dine!Thumbs Up
H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 desember 2016 at 15:22
Mange timers jobb, små framskritt Smile Og god trening til jeg skal igang med en 30A


Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (1) Thanks(1)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 25 desember 2016 at 16:54
Originally posted by steinel steinel wrote:

Stemmer det at den høyre skal være buet?
Ja.
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 25 desember 2016 at 15:32
1. juledag. Masse tid til pusling med MJ. Pirkarbeid Smile
Bufferene er ikke limt enda. Stemmer det at den høyre skal være buet?

Neste her blir å montere kobling og bremseslanger. 


Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 23 desember 2016 at 23:13
Da er jeg tilbake til SKDen. Har puslet litt med understellet i dag og fikk svartlakkert det. Neste blir røde bufferplater og gule striper på håndtakene under bufferne.


Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 16 november 2016 at 19:09
Jepp, med alle bilder jeg har fått link til, bilder jeg har funnet, ut fra delene i settet og råd her på forumet, er nok dette noe i nærheten av hva som er riktig.

1:1
Opprinnelig var fotbrettet rett på begge sider og bufferplatene hadde samme fasong foran og bak.
Da hytta ble breddet, ble også fotbrettet breddet der hytta står med et sexy utsving rett foran hytta. Der stigtrinnene er, er det ikke full bredde på fotbrettet. Bufferplata bak fikk samtidig de lekre vingene for å passe til det bredere fotbrettet.

1:87 (1:76,2)
Det følger med en del messingdeler for å gjøre loket norsk. Det er først og fremst fram og bakvegg på hytta og bufferplater foran og bak. Disse er nærmest i 1:87 så vidt jeg kan skjønne. Hytta passer med disse delene akkurat på fotbrettet. Det samme gjør bufferplata med vinger bak. 
Siden fotbrettet er 1:76,2 og bufferplata foran er 1:87, må fotbrettet smalnes forover. Det er genialt tenkt av ScanTrain, fordi brettet da får norsk fasong. Det som ikke er så enkelt, er at motorkassa må smalnes inn til 1:87 for å få plass til verktøykassa og varmeapparatet. Når jeg kommer så langt i bygginga har jeg sikker lært litt mer om lodding av hvitmetall (har bestilt 70grader loddetinn). Ellers kan man jukse og la innsmalninga komme først foran verktøykassa og varmeapparatet.

Så da har jeg en konklusjon på karosseriet og kan forsette med understellet.
Kommer til å kjøpe koblinger fra Skala Design og buffere og bremseslanger fra Togbutikken. Samtidig bestiller jeg metallgrunning og svart og grønn Tamiya spraylakk. 

Men aller først blir det en drøy uke i Hellas for å seile en båt fra Athen til Korfu Cool

Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 16 november 2016 at 09:52
Originally posted by H. Lindholm H. Lindholm wrote:

 
bufferplanken bak er ca 3,5 cm tykk, mens bufferplanken foran er ca 11 cm tykk.
 

Supert. Da ble den foran riktig, 1,25mm. Den bak skulle vært 0,4mm. Men det er ei rå med den pølsa som er for lang Wink
Back to Top
AtleB View Drop Down
Viderekommen
Viderekommen
Avatar

Joined: 29 desember 2010
Location: Norge
Status: Offline
Points: 19
Post Options Post Options   Thanks (1) Thanks(1)   Quote AtleB Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 16 november 2016 at 09:40
På det ene bildet som Laurenz linket til fra digitalt museum er det ikke vanskelig å se at førerhuset er originalt og smalt da. Bare se på gangbrettet og vindusplasseringen :) Det ser ut som stigtrinnet har original plassering selv om førerhuset er gjort bredere.
 
Årsak til at buffertplata er tykkere foran er vektbalansering av lokomotivet. Bak sitter det en tung veksel som må utbalanseres. Det samme er gjort på DI8 der den bakre plata er 10 cm tykk, mot den fremre som er bare 2 cm.


Edited by AtleB - 16 november 2016 at 09:59
Mvh Atle
Back to Top
Pelle View Drop Down
Nettgruppen
Nettgruppen
Avatar

Joined: 08 april 2005
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2136
Post Options Post Options   Thanks (1) Thanks(1)   Quote Pelle Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 16 november 2016 at 09:29
Artig at du tar fatt på slike messingbyggesett
Kjører hagejernbane i G-skala, N-skala og bygger H0 i messing.
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 november 2016 at 21:22
Tusen takk gutter
Back to Top
Laurenz View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 636
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Laurenz Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 november 2016 at 21:11
Vakuumbremser ja. Det er noe fra jernbanens barndom. Men brittene klarte liksom ikke gi slipp på det slik som de fleste andre gjorde. Slangen sitter på et rør som peker opp fra bufferbjelken. Caroline og karettoget har slike bremser slik du kan se på bildet her: http://digitaltmuseum.no/011023073894

Ved trykkluftbremser henger slangene ned omtrent rett fra bufferbjelken. Det er normalt å ha 2 stykk i hver ende. Også på Skd 215. http://digitaltmuseum.no/011013104164?query=Skd%20215&pos=7

Bøylen under bufferten er håndtak til skiftepersonalet ja.

(Edit: Helge var raskere og litt mer detaljert LOL )


Edited by Laurenz - 15 november 2016 at 21:13
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 november 2016 at 21:04
Jeg gikk forbi 215.104 i dag. Den er for tiden pakket inn i presenninger og dermed ikke så enkel å studere i sin helhet, men bufferplankene var lett tilgjengelige.
Jeg hadde ikke skyvelære eller målebånd med meg, men ved å ta mål med en passende gjenstand viser det seg at bufferplanken bak er ca 3,5 cm tykk, mens bufferplanken foran er ca 11 cm tykk.
 
Bremseslangene som følger med modellen er vakuumslanger. Siden disse holder lavere trykk enn atmosfæretrykket er de riflet, de har innlagt en tett ståltrådspiral for ikke å bli flattrykt av lufttrykket utenfor.
Vakuumslanger monteres "omvendt" av trykkluftslanger. Det rette røret skal stå oppover fra bufferplanken, og så henger slangen ned fra dette røret. Finn bilder av jernbanemuseets karéttog, det har vakuumbremser.
Trykkluftslanger er tynnere enn vakuumslanger, og er alltid glatte (eller tilnærmet glatte) i overflaten.
Og ja - på 215.104 skal det være to trykkluftslanger i hver ende. For øyeblikket er de demontert på 1:1-modellen.
Normalt er det to trykkluftslanger i hver ende av alt materiell, unntatt mange gamle godsvogner og enkelte gamle personvogner. De som bare har én trykkluftslange er vanligvis vogner som ikke har egen trykkluftbremse, bare gjennomgående ledning. På vogner som bare har én slange i hver ende er dessuten slangene plassert mye nærmere koblingen (midten av bufferplanken) slik at de kan krysse diagonalt under koblingen for å møte slangen på motstående vogn.
 
Det horisontale håndtaket under bufferne kalles "sikkerhetshåndtak" og skal være montert på alt materiell. Det brukes av skiftepersonalet til å holde seg i når man bøyer seg ned for å gå under bufferne i forbindelse med til- og frakobling.


Edited by H. Lindholm - 15 november 2016 at 21:04
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 november 2016 at 20:19
I dag har jeg fått "feitet" opp bufferplata foran og montert bremsesko/klosser.


Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 november 2016 at 20:06
Hei Laurentz. Takk for link til masse fine bilder. Nyttig.
Bremseslanger bare til engelske modeller? Betyr det at det skal være en annen type slanger på norske traktorer? Skal det være 2 i hver ende?

Artig å lese artikkelen i på sporet. Han var ikke veldig fornøyd med settet Tongue Interessant det med å smalne inn motorkassa for å få mer H0-look. Skal se på det når jeg kommer til karosseriet.

Et spørsmål til alle: Under bufferne er det en horisontal bøyle som på meg kan se ut til å ha en annen funksjon enn å være et håndtak? Embarrassed Er jeg inne på noe?


Back to Top
Laurenz View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 03 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 636
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Laurenz Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 november 2016 at 14:42
De bremseslangene er til vakuumbremser, så også det er bare til engelske modeller. Trykktanken har du fått svar på ser jeg, jeg fant noen bilder her: link

De to rørene ser mer ut som påfylling for diesel. Rør til sand er ganske tynne rør.

Ellers finnes det en fin artikkel i På Sporet 43, side 23 og 24 om bygging av dette settet med noen bra tips for å gjøre den så norsk som mulig. 
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 november 2016 at 14:37
Her er et bilde som jeg har sakset fra mw-modellbau.de.
Det er slike koblinger og buffere jeg har lyst til å ha på min modell.
Skala Design har slike koblinger fra H0fine.de, usikker på om de har buffere.


Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 november 2016 at 14:32
Da har jeg fått svar på de 2 trykktankene. De er for engelsk versjon, mens jeg skal montere 2 andre som er kortere og tjukkere helt framme under stigtrinnene.
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 november 2016 at 13:10
Her er noen av delene som fulgte med settet. Fra venstre: 
1. Det er bare 2 bremseslanger, skal vel være 2 i hver ende på loket?
2. Så lurer jeg litt på hva de 2 rørene med festevinkel er? Tror det er rør fra strøsandbeholderne og ned på skinnene, men er ikke sikker.
3. Det står i byggebeskrivelsen at det skal være en pose med et sett fjærende buffere. Stemmer ikke helt, det er et sett hvitmetallbuffere som vi ser 2 av på bildet. Hadde vært kult med fjærende.
4. Hva er de 2 beholderne/tankene til høyre på bildet?


Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 14 november 2016 at 22:14
Settet jeg hadde lå i en annen type eske så det er ikke det samme. Mitt var av den første produksjonsserien, og jeg tror at ScanTrain forbedret det noe etter hvert. Det var enkelte detaljer som fikk en del kritikk av de som bygget den første utgaven, men jeg husker ikke alt lenger. Lurer på om muligens ett av ankepunktene gjaldt størrelse og/eller utseende på førerhuset.
 
Nøyaktig hva som ble endret på 215-traktorene fra den britiske utgaven er jeg som sagt litt usikker på.
Siden modellen er en modifisert britisk 00-modell vil det jo uansett bli en del mål som ikke er 100% korrekte. Da er det nok viktigere at de synlige proporsjonene ser riktige ut, så selv om kanskje er slik at førerhuset egentlig skulle vært noen millimeter bredere, så gjør det jo ikke noe hvis innsvinget ser riktig ut.
Når man ser nærmere på fotbrettet på 215.104 (i 1:1) ser man dessuten at det har vært gjort noe rart der en gang i tiden.
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 823
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 14 november 2016 at 20:28
Hallo H. Takk for info. Må få tatt meg en tur til Krøderbanen til sommeren. Da må vi treffes. Kanskje det er settet du hadde som jeg har fått tak i?
Hadde det vært like enkelt som på Facebook å legge ut bilder nå, så hadde det kommet noen her. Jo, hytta med norsk fram og bakvegg passer på fotplata. Bufferplanken foran er 4,2 mm smalere enn fotplata. Så det blir nok riktig her å gjøre den smalere framover.
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 14 november 2016 at 19:57
Her går det unna!
Jeg hadde et slikt byggesett liggende i mange år (helt fra 80-tallet...), men kom aldri i gang med å bygge det, så det ble solgt for noen år siden.
 
Er du sikker på at fotbrettet egentlig er for bredt ved motorkassen (foran førerhuset)? Kan det tenkes at det egentlig skal være bredere ved førehuset?
Hvis jeg ikke husker helt feil fikk de to 215-traktorene bygget ut førerhuset litt i bredden en gang etter at de kom til Norge. Dette ble gjort for å bedre sikten under skifting, siden det britiske profilet er smalere enn det norske.
 
Når det gjelder bufferplatene (som vanligvis kalles "bufferplanker", men på akkurat dette loket passer nok "plater" bedre), så stemmer det at den i lokets forende er veldig tykk, mye tykkere enn vanlig på andre lok.. I  bakenden er den imidlertid nokså tynn, ut fra bilder vil jeg anslå den til 2-2,5 cm.
 
215.104 står for øvrig på Kløftefoss på Krøderbanen, så der er det mulig å studere den og ta mål hvis man vil at mest mulig skal være korrekt.
 
Back to Top
 Post Reply Post Reply Page  <1 2345>

Forum Jump Forum Permissions View Drop Down

Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.

This page was generated in 0,063 seconds.