Hei.

Jeg kjøpe for litt siden et gammelt byggesett av Skd 215 skiftetraktor på en auksjon på Facebook. Denne traktoren (104) gikk på Mesna Kartongfabrikk på Lillehammer, mens broren (105) sto der som delelok.

Det er litt på siden av prosjektet mitt Lillehammer stasjon anno 1960 ettersom denne traktoren gikk her på begynnelsen av 70-tallet. Men jeg har hørt en del historier og lest litt og vet at mange vil nikke gjenkjennende, så hvorfor ikke kanskje lage et lite diarama med riktige vogner og med bilde av kartongfabrikken i bakgrunnen. Vi får se.

Jeg har i hvert fall startet byggingen og tenkte å dele litt av arbeidet her. Det kommer nok som vanlig mange spørsmål. Ha tålmodighet, dette prosjektet vil også ta lang tid.

Traktoren er i skala 00, så den er litt stor, men det får gå.

Delene passer veldig bra sammen. Hjul, lager og akslinger virker å være av høy kvalitet.

 

Det fulgte med 2 sett bufferplater, et i hvitmetall for 00 og et etset sett for H0 i tynn messing. Det står ikke noe om hva og hvordan de skal monteres, men jeg valgte messingplatene. Kommer litt tilbake til de senere.  

Nesten midt under er det loddet fast en plate i et spor med mutte på. Kommer tilbake til den senere også.

Vi ser også de 3 akslene for bremseskoene som er loddet og går tvers gjennom ramma.

Etter det jeg husker, er loket 1/72 (skala OO) og ikke H0.

Loket har andre vinduer enn det norske og jeg husker jeg lette etter "noe" å støpe dem igjen med og så file opp. Valget falt på Belzona "flytende metall".

Loket har ganske høy utveksling og "farer av sted som en rakett", derfor byttet jeg snekke og tannhjul med et som hadde langt lavere stigning.

Så er det dags for masse prøvekjøring. Det er ikke montert noe dekoder enda, så jeg kjører med et nøyaktig justerbart laboratoriepower. Her kan jeg følge med på strømforbruket og ser om det er dårlig kontakt eller kortslutning hvis loket fusker eller stopper.

Siden dette er et DC-lok, har det 3 isolert hjul. Jeg får altså ikke uten videre strømopptak på mer enn 3 hjul og prøver ulike ordninger, 2 til høyre og 1 til venstre osv. Det viser seg at loket bare går 100% når jeg har alle ledende hjul på samme side og de ikke ruller ikke over hjertestykket på pensen.

Så derfor må jeg enten kjøpe 3 nye ikkeisolerte hjul eller kortslutte de 3 som er isolerte som jeg har. Jeg velger det siste siden det er en enkel sak å kortslutte de.

Her er et bilde som viser hvordan jeg gjorde det. I midten sees et hull boret midt i den isolerende ringen. Til høyre har jeg satt inn en skrue og til venstre er skruen kuttet og pusset ned. Nå går loket strålende over alt.

  

Det følger med riktige norske deler til førerhytta med dette settet. De er etset i messing og har små vinduer med vinduspussere.

Jeg bestemte meg for å feite de opp litt med noen messingstenger jeg hadde liggende. Her synes så vidt resultatet på bufferplata bak.

 

Hvis jeg ikke husker helt feil fikk de to 215-traktorene bygget ut førerhuset litt i bredden en gang etter at de kom til Norge. Dette ble gjort for å bedre sikten under skifting, siden det britiske profilet er smalere enn det norske.

 

Når det gjelder bufferplatene (som vanligvis kalles "bufferplanker", men på akkurat dette loket passer nok "plater" bedre), så stemmer det at den i lokets forende er veldig tykk, mye tykkere enn vanlig på andre lok.. I  bakenden er den imidlertid nokså tynn, ut fra bilder vil jeg anslå den til 2-2,5 cm.

 

215.104 står for øvrig på Kløftefoss på Krøderbanen, så der er det mulig å studere den og ta mål hvis man vil at mest mulig skal være korrekt.

 

http://www.njk.no/kroderbanen-rullende-materiell/lokomotiver/59-rullende-materiell/materiellpresentasjon-lokomotiver/4443-215-104" rel="nofollow - http://www.njk.no/kroderbanen-rullende-materiell/lokomotiver/59-rullende-materiell/materiellpresentasjon-lokomotiver/4443-215-104

 

Nøyaktig hva som ble endret på 215-traktorene fra den britiske utgaven er jeg som sagt litt usikker på.

Siden modellen er en modifisert britisk 00-modell vil det jo uansett bli en del mål som ikke er 100% korrekte. Da er det nok viktigere at de synlige proporsjonene ser riktige ut, så selv om kanskje er slik at førerhuset egentlig skulle vært noen millimeter bredere, så gjør det jo ikke noe hvis innsvinget ser riktig ut.

Når man ser nærmere på fotbrettet på 215.104 (i 1:1) ser man dessuten at det har vært gjort noe rart der en gang i tiden.

1. Det er bare 2 bremseslanger, skal vel være 2 i hver ende på loket?

3. Det står i byggebeskrivelsen at det skal være en pose med et sett fjærende buffere. Stemmer ikke helt, det er et sett hvitmetallbuffere som vi ser 2 av på bildet. Hadde vært kult med fjærende.

4. Hva er de 2 beholderne/tankene til høyre på bildet?

Det er slike koblinger og buffere jeg har lyst til å ha på min modell.

Skala Design har slike koblinger fra H0fine.de, usikker på om de har buffere.

Bremseslanger bare til engelske modeller? Betyr det at det skal være en annen type slanger på norske traktorer? Skal det være 2 i hver ende?

Artig å lese artikkelen i på sporet. Han var ikke veldig fornøyd med settet  Interessant det med å smalne inn motorkassa for å få mer H0-look. Skal se på det når jeg kommer til karosseriet.

Et spørsmål til alle: Under bufferne er det en horisontal bøyle som på meg kan se ut til å ha en annen funksjon enn å være et håndtak?  Er jeg inne på noe?

 

Bremseslangene som følger med modellen er vakuumslanger. Siden disse holder lavere trykk enn atmosfæretrykket er de riflet, de har innlagt en tett ståltrådspiral for ikke å bli flattrykt av lufttrykket utenfor.

Vakuumslanger monteres "omvendt" av trykkluftslanger. Det rette røret skal stå oppover fra bufferplanken, og så henger slangen ned fra dette røret. Finn bilder av jernbanemuseets karéttog, det har vakuumbremser.

Trykkluftslanger er tynnere enn vakuumslanger, og er alltid glatte (eller tilnærmet glatte) i overflaten.

Og ja - på 215.104 skal det være to trykkluftslanger i hver ende. For øyeblikket er de demontert på 1:1-modellen.

Normalt er det to trykkluftslanger i hver ende av alt materiell, unntatt mange gamle godsvogner og enkelte gamle personvogner. De som bare har én trykkluftslange er vanligvis vogner som ikke har egen trykkluftbremse, bare gjennomgående ledning. På vogner som bare har én slange i hver ende er dessuten slangene plassert mye nærmere koblingen (midten av bufferplanken) slik at de kan krysse diagonalt under koblingen for å møte slangen på motstående vogn.

 

Det horisontale håndtaket under bufferne kalles "sikkerhetshåndtak" og skal være montert på alt materiell. Det brukes av skiftepersonalet til å holde seg i når man bøyer seg ned for å gå under bufferne i forbindelse med til- og frakobling.

Ved trykkluftbremser henger slangene ned omtrent rett fra bufferbjelken. Det er normalt å ha 2 stykk i hver ende. Også på Skd 215.  http://digitaltmuseum.no/011013104164?query=Skd%20215&pos=7" rel="nofollow - http://digitaltmuseum.no/011013104164?query=Skd%20215&pos=7

Bøylen under bufferten er håndtak til skiftepersonalet ja.

(Edit: Helge var raskere og litt mer detaljert  )

 

Årsak til at buffertplata er tykkere foran er vektbalansering av lokomotivet. Bak sitter det en tung veksel som må utbalanseres. Det samme er gjort på DI8 der den bakre plata er 10 cm tykk, mot den fremre som er bare 2 cm.

Supert. Da ble den foran riktig, 1,25mm. Den bak skulle vært 0,4mm. Men det er ei rå med den pølsa som er for lang 

1:1

Opprinnelig var fotbrettet rett på begge sider og bufferplatene hadde samme fasong foran og bak.

Da hytta ble breddet, ble også fotbrettet breddet der hytta står med et sexy utsving rett foran hytta. Der stigtrinnene er, er det ikke full bredde på fotbrettet. Bufferplata bak fikk samtidig de lekre vingene for å passe til det bredere fotbrettet.

1:87 (1:76,2)

Det følger med en del messingdeler for å gjøre loket norsk. Det er først og fremst fram og bakvegg på hytta og bufferplater foran og bak. Disse er nærmest i 1:87 så vidt jeg kan skjønne. Hytta passer med disse delene akkurat på fotbrettet. Det samme gjør bufferplata med vinger bak. 

Siden fotbrettet er 1:76,2 og bufferplata foran er 1:87, må fotbrettet smalnes forover. Det er genialt tenkt av ScanTrain, fordi brettet da får norsk fasong. Det som ikke er så enkelt, er at motorkassa må smalnes inn til 1:87 for å få plass til verktøykassa og varmeapparatet. Når jeg kommer så langt i bygginga har jeg sikker lært litt mer om lodding av hvitmetall (har bestilt 70grader loddetinn). Ellers kan man jukse og la innsmalninga komme først foran verktøykassa og varmeapparatet.

Så da har jeg en konklusjon på karosseriet og kan forsette med understellet.

Kommer til å kjøpe koblinger fra Skala Design og buffere og bremseslanger fra Togbutikken. Samtidig bestiller jeg metallgrunning og svart og grønn Tamiya spraylakk. 

Men aller først blir det en drøy uke i Hellas for å seile en båt fra Athen til Korfu 

Bufferene er ikke limt enda. Stemmer det at den høyre skal være buet?

Ja.

Litt off topic dette her, men hvorfor er det slik at den ene bufferen er buet og den andre flat?

For øvrig en fryd å følge byggetrådene dine!

 

 

Takker hjerteligst for grundig og utfyllende svar! Jeg hadde faktisk et par oppfølgingsspørsmål klare, men de fikk jeg ikke bruk for nå!

Edit: Så ikke HL's flotte svar. Takk.

 

Så hektet jeg på en dekoder og har kjørt litt fram og tilbake på bygge/skrivebordet i dag. Det er noe ujevn friksjon, får sette opp en rundbane og la SKDen gå et pr timer. Kanskje det går seg til.

Edit: Det blir en pause i prosjektet mens jeg tenker på fotbrettet 

Fotbrettet har samtidig fått norsk fasong med innsving som egentlig er et påbygg for å få plass til bredere hytte.

Jeg har ombestemt meg og skal ikke smalne inn motorkassa. Jeg er redd jeg ikke får det pent og at proporsjonene blir litt rare. I stedet smalner jeg inn varmeapparatet med 1mm og verkrøykassa med 1,5mm.

Noe annet som er veldig synlig, men som ikke er korrekt på modellen, er radiatoråpningen i fronten av motorkassen. Nettingristen og den kraftige rammen rundt åpningen er ikke der nå. I stedet er det et innsenket flappesjalusi og ingen ytre ramme, bare boltehoder.

Jeg vet ikke om de norske traktorene noen gang har vært slik som byggesettet. Det eldste bildet jeg har sett av 215.104 er fra 1967, og da var den slik som den er i dag. Hvis de ble bygget om skjedde det i så fall før 1967.

 

Eller som på første bilde i tråden, med en finerplate låst med 2 kiler for å holde tempen oppe på vinteren.

På 105 er det et hull under sjalusien, på 104 ser det ut som det er en liten kasse akkurat på samme sted. Lurer på hva det er?

Edit: Ser nå at det bare er et blankt lokk på 104 foran hullet. Hva som skjuler seg bak lokket kunne vært morsomt å vite.

Har også begynt å montere håndtak på motordekslene. Disse håndtakene ser vi på tidlige bilder av 104, også etter fornorskningen, men de forsvant etterhvert. Mulig det ble satt hengsler på motordekslene for lettere tilgang. Hvitmetalldelene har markering der håndtakene skal være, så jeg har valgt å ta de med. Jeg synes heller ikke at det gjør noe med masse små detaljer. Det blir totalt 19 slike håndtak.

Jeg kjøpte 10 stk 0,3 mm bor. Det gikk med 4 stk til å få boret opp disse hullene. Når det går bra en stund, blir jeg litt ivrig og legger på for mye kraft.  0,3mm blir litt snaut til 0,3mm tråd, så jeg tenkte å bore opp til 0,4. Hadde ett 0,4 bor, men det spratt avgårde da jeg skulle ta det ut av esken med en pinsett. Umulig å finne igjen. Får kjøpe et lass av alle dimensjoner  

Jeg har bestilt håndtaksholdere til alle sikringhåndtakene fra togbutikken. Det går med 42 (tror jeg) slike holdere. Blir ikke arbeidslaus med et slik prosjekt. Men, god trening til enda vanskeligere oppgaver   

Jeg lærte et par ting da jeg loddet hytta.

Prøvde først å hekte sammen veggene med superlim. Det ble bare tull. Umulig å lodde etterpå. Sprayet også på litt aktivator. Det er noe skikkelig dritt som jeg ikke skal bruke mer. Lager en fet overflate og klin overalt.

Prøvde også å lodde messingdelene med vanlig loddetinn. Ikke lurt hvis du må justere senere etter bruk av 70 grader tinn. Da smelter det også når du varmer normaltinnet.

Så etter noen håpløse forsøk, plukket jeg hytta fra hverandre og begynte på nytt.

Børst eller puss alt for å få friske overflater.

Vask alle delene i feks blåsprit.

Tape sammen delen skikkelig nøyaktig med maskeringstape.

Bruk loddevann der det skal loddes (jeg kjøpte en flaske på Sidespor).

Sett loddebolten på 180 grader og lodd med 70 grader tinn (kjøpte på eBay).

Når delene er skikkelig varme, flyter loddetinnet vakkert i sammenføyningene. 

Så et spørsmål: Det er 3 lyskastere foran og bak på traktoren, noen som har peiling på hvor det går an å få tak i noe slik? Med eller uten lys. 

 

De to nedre lampene er signallamper ("markeringslys") av samme type som ble brukt på de aller fleste norske damplok. Disse har ikke noen egentlig reflektor, bare en buet, hvitmalt flate bak en alminnelig matt 25-watts lyspære, og gir følgelig svært lite lys fremover. De har fester for blikkskjermer med henholdsvis rødt eller grønt glass for å kunne vise forskjellige signaler. Disse skjermene oppbevares i et lite rom på baksiden av lampen, det er derfor de er avsluttet med et smalt, vannrett lite lokk på toppen. Disse signallampene står løse i spesielle holdere og er tilsluttet med stikkontakter, i motsetning til lyskasteren som er fastmontert.

NMJ jo slike signallamper på sine damplokmodeller. Kanskje de kan hjelpe?

Dette er ikke lett  CV2 og CV 51 til 56 skal stilles riktig. Default settings på ESU dekoderen jeg har montert, passet overhode ikke til SKDen min. Den gikk veldig ujevnt. Jeg har lest og hørt at dette er enkelt å løse ved å sette CV 54 til 0 og trykke på F1. Da farer loket avgårde og dekoderen finner selv ut av settingene. Nei, det funker ikke. Har prøvd på SKDen og en Di3 og de ble bare verre. Det er en liste over hvordan CVene skal settes på forskjellige motorer, men jeg vet ikke hva slags motor det er i SKDen. Derfor tok jeg på måfå og dro i alle motorstyringsparameter, til sånn mellom 50 og 60. SKDen ble utrolig mye bedre, men det er en during i motoren. Altså helt sikkert ikke optimalt.

Jeg drev i flere år med droner med kameragimbal og der skulle parametrene på gimbalmotorstyringene sette på en bestemt måte etter et bestemt rituale. Er det noen som har et greit rituale for å sette motorstyringsparametrene på ESU-dekoderen?

Under er settingene som jeg satte på måfå.

 

Dessuten er det originale snekkedrevet for grovt mht. tanning. Med 12VDC farer denne traktoren av sted som en TGV!

Jeg byttet drev da jeg bygde min - men jeg har aldri brydd meg om å digitalisere den da den går for dårlig.

Nå har jeg valgt Fleischmann round motor fra "preset motor types" og satt ned regulation influence fra 255 til 80. Den går da helt nyyyyydelig selv med sine litt grove snekkedrev, kun overføring mellom akslene med støtstenger og med moderne decoder. Bra sakte også, som på videoen lenger oppe.

Slenger ut et blide av undersiden på SKDen. Heldigvis ikke meningen at alle skal kikke under her. Mye klin med lodding og maling. Nå har jeg aldri sett et bygget byggesett, så jeg vet egentlig ikke hvordan det skal se ut. Noe mikk må de bli i og med at hvitmetalldelene ikke var akkurat slik de skulle være til 215.104. Viktigste er vel at understellet fungerer 100% og at traktoren kjører som en drøm. Nå blir det en liten pause mens jeg venter på 0,4 bor fra Kina. Bestilte 100 stk 0,3 og 100 stk 0,4. Håper de er brukbare. Jeg har funnet fram igjen den gamle printbormaskinen min. Den funker 1000 ganger bedre enn en hånddrill.

Taket stikker ikke utenfor hytta slik som på originalen. Derfor har jeg limt på noen smale striper fra en 0,2mm plastfolie som utstikk. Håper det blir bra.

Nå mangler døra på andre siden og 3 håndtak. Etter det blir det lakking. Hytta skal være beige innvendig og grønn utvendig. Grått tak og grå vindusrammer.

Jeg har kjøpt maskeringstape i alle bredde, men jeg trenger tips om hvilken rekkefølge jeg skal lakke. 

Det jeg har gjort, er å børste godt med glassfiberpenn. Vasket i blåsprit. Grunnet med Tamiya metal primer. Sprayet med en passende farge, den som jeg skal ha innvendig i hytta. Biltema. 

Sånn, da er hytta lakkert. Heldigvis er den gamle mannen ganske stø på hånda, så det gikk rimelig greit å håndmale vinduskarmer og håndtak med Tamiya Titanium Silver. Taket fikk også samme farge. Fikk prøvd meg litt på pulversmussing, svart på taket og hvitt på veggene så grønnfargen skulle bli litt falmet. Veggene ble ikke særlig vellykket og håndtakene mistet sin fine glans. Men det var kanskje mest pga den matte klarlakken. Mulig jeg maler over håndtakene en gang til.

Er rimelig fornøyd, men klarte ikke å ta noen bra bilder med mobilen. Nå mangler hytta glass i vinduene. Regner med å lime fast noe plastfolie på innsiden.

 

Du gjør vel ferdig svingskiva først? Ellers vil vi jo gjerne se flere flott produkter fra din hånd, så vi håper det blir veldig lenge til du monterer lykter....

Akkurat nå føler jeg det slik:

           |

           |

       50 år

           |

           |

           |

           |

       50 år

           |

           |

 

Og når man blir ferdig kan det jo bli ganske fint!

Hehe, har tittet litt i tråden din, lekkert  

Det med 50 år var også litt symbolsk med tanke på den enorme avstanden i kompleksitet og vanskelighetgrad det er mellom den enkle skiftetraktoren jeg holder på med og 30Aen.

Hullet er skåret ut med vinkelsliper, og er åpenbart laget for å komme til tappepluggen for radiatoren. Det sitter ikke noe annet skrubart innenfor hullet, men jeg kan tenke meg at det å skru ut denne pluggen nedenfra før hullet ble lager var nokså krøkkete. Det som rant ut måtte nødvendigvis renne ned i ansiktet på den som tok ut pluggen (noe mange sikkert vil påstå er "typisk engelsk"...).

Å sette inn pluggen igjen og få det tett var nok heller ikke så lett.

Med andre ord - en modifikasjon med praktisk tilnærming.

Når dette ble gjort aner jeg ikke. Platen som dekket hullet er ikke der nå, så hvordan den var festet vet jeg ikke, men det var nok noe "hjemmesnekret".

 

I går kom det 200 bor i posten fra Kina. 0,3 og 0,4mm. Nå har jeg boret opp hullene til de 19 håndtakene til 0,4mm. Borene synes å ha helt OK kvalitet og med tipset jeg fikk om å bruke olje, går boringen lett som bare det.

Takk Helge for å ha påførte meg 30 ekstra arbeidstimer på prosjektet, hehe 

Sjalusien er klar for lakkering. Dette ser veldig bra ut med de blotte øye, men når det blir blåst opp slik som dette, ser jeg godt at jeg har mye å gå på.

Består av en stump kulepennrefill, tynn plastplate, bit av en kontaktpinne, 0402 LED, 0,15mm lakkisolert tråd, superlim og mattsvart lakk.

Tror dette skal bli bra nok. Kommer til å endre monteringsrekkefølgen. Lime røret på plate, lime kontakbiten på plata og mot røret, pusse, pusse, pusse, bore hull til ledninger, lodde og motere LEDen og fylle med superlim.

 

 

Det hadde vært kult. Men det er veldig smått. Røret er 2,5mm med ca 0,5mm veggtykkelse. Plata bak 0,2-0,3mm. Jeg kan godt lage en kjapp håndskisse med mål i løpet av dagen. Ta en titt på bilder av SKD215 og på bildene til Helge.

 

Det ville vært fint om dere kunne fått til å lage slike lamper i H0, særlig hvis det er mulig å få lys i dem. Siden disse lampene i utgangspunktet var standardisert, så ble de brukt på de aller fleste norske damplok som fikk elektrisk belysning, og på enkelte andre loktyper (bl.a. Skd 215). Jeg er derfor sikker på at det sitter nokså mange rundt omkring som kunne tenke seg å utstyre sine selvbyggings- eller ombyggingsprosjekter med slike.

 

Det var riktignok to hovedvarianter av denne lampetypen. Den jeg viste bilder av er den nyeste, hvor selve lampehuset med "reflektoren" er sylindrisk. Den eldste typen har et skålformet lampehus hvor rommet for signalskivene fremstår tydeligere. En del av disse hadde også messingring rundt lampeglasset.

De ytre hovedmålene på disse lampene var imidlertid praktisk talt like. Siden lampene var løse ble brukt om hverandre på lokene, dermed var det mange lok som hadde blanding av nye og gamle lamper.

mvh Bjørn

De små variasjonene som jeg har observert er:

- lampeholderen kan være montert på skrå fra enten høyre eller venstre (det er to utsparinger i "reflektoren"),

- låseskruen som holder lokket med lampeglasset igjen kan være enten en kort skrue (med variasjoner i hodeform) eller en lang skrue med vinger som kan skrus med fingrene,

- den ytre nippelen for kabelgjennomføringen til lampeholderen varierer i størrelse,

- "reflektoren" er normalt hvitmalt, men kan også være sølvfarget.

Lyspæren er vanligvis en alminnelig matt 25-watts pære, det er med andre ord langt fra noen lyskaster.

De fleste av disse variasjonene vil jo ikke være synlige i 1:87.

Skal se om jeg etter hvert kan få lagt ut noen bilder av den eldre lampetypen også.

 

 

 

 

Selve den firkantede holderen som lampen står nedi er vanligvis laget av ca 3 mm tykk stålplate, noen ganger tynnere, noen ganger tykkere, og noen kan være støpt. Hvis du legger på ca 5-6 mm på tykkelsen på lampesokkelen er du innafor. Det blir uansett marginalt i H0.

Lampesokkelen er 115 mm høy, så høyden på selve holderen vil jeg anslå til ca 90-100 mm.

Lampesokkelen og holderen er koniske, både for at lampene alltid skal stå støtt i holderne (hvilket de allikevel ikke alltid gjør...), og for at de alltid skal passe selv om målene på sokkel og holder kan variere noe.

De to bildene av samme lampe på lok 236 er tatt henholdsvis i 2006 (forfra) og 1980 (bakfra). Når man ser nøyere etter ser man at den er byttet ut en eller annen gang, for lampene har pæreholderen satt inn på motsatte sider og lampen på 2006-bildet står dypere i holderen enn i 1980. Dette vil vel neppe bli synlig i H0.

Brakettene er som det sees forskjellige på 215.104 og på 236. De er tilpasset plasseringen på de enkelte lokene.

På bildet av fronten på 215.104 sees også stikkontakten for tilkobling av lampen, rett bak lampeholderen. På noen lok var det imidlertid ikke stikkontakt, men fast tilkobling i en koblingsboks.

 

 

  

 

Her er bilder av den eldste varianten av denne lampetypen. Det må jo presiseres at det i tidligere tider fantes noen andre lampevarianter, men få eksemplarer av disse var i bruk til slutten av 60-tallet.

 

Nedenstående lampetype fantes med noen mindre variasjoner. De fantes med topphengslet eller sidehengslet lampeglass, festeklørne for signalglassene kunne variere, og noen lamper hadde messingring rundt lampeglasset.

Selve lampehuset er skålformet, slik at oppbevaringsrommet for signalglassene står mer fritt, og dette følger heller ikke ytterdiameteren på lampehuset. Selv om det er noen avvik er målene i all hovedsak de samme som på den nyere varianten.

Det er gjort plass for med forsenking i "reflektoren" og festepunkt for pæreholder bare på den ene siden. Jeg kan ikke huske om disse lampene også finnes i speilvendt utgave.

 

 

 

 

Inntil 1970 fantes også "Ekstratogsignaler", som ble brukt for å varsle linjepersonalet om kjøring av ekstratog som de ikke var blitt underrettet om på annen måte. Til dette ble det om dagen brukt spesielle signalskiver bak på siste vogn (eller lokomotiv, hvis dette gikk bakerst) på det siste toget som gikk over strekningen før det aktuelle ekstratoget. I mørke ble det brukt signallampe med rødt eller grønt lys i tillegg til de ordinære sluttsignalene på toget.

 

På denne typen signallamper ble det da satt en skive med rødt eller grønt glass foran lampen. Disse skivene var av messingblikk, senere av malt jernblikk, med innsatt glass. De ble oppbevart i det flate rommet på baksiden av signallampene, derfor det smale lokket på toppen.

Det grønne glasset ser nærmest blått ut, men sammen med det gulaktige lyset fra glødelamper blir resultatet grønt.

 

 

Det fargede glasset er ordentlig, gammeldags glass. I damploktiden var det ikke noe sånt som "farget film" e.l. 

Ekstratogsignallampene - hvis loket var utstyrt med slike - var en ekstra, 3die lampe i hver ende. Det v ar bare disse som hadde utplassert både skive med grønt og med rødt glass (det er plass til to skiver i rommet for slike). I de vanlige signallampene var det bare en rød skive.

Det var ikke alle skinnetraktorer som hadde fastmonterte ekstratogsignallamper, Skd 215 hadde ikke slike. Hvis det unntaksvis var behov for det måtte det da sette på ekstra lampe, men det var nok svært sjelden.

 

Ledningen til slike lamper skal være alminnelig "gummikabel". På de lampene jeg har liggende her er kabelen 9 mm tykk, men jeg har sett dem med tykkere kabel også.

 

Husk bare på at dette ikke er vanlige lyskastere, egentlig skal det være "appelsinlys" i slike lamper (omtrent som på gamle folkevogner med 6-voltsanlegg). På noen lok med sliten turbogenerator var lyset noen ganger knapt synlig når det ikke var helt mørkt, særlig hvis kjeltrykket også var lavt.